Er med på tankegangen. Jeg har aldri hørt om tilfeller, men det sier ikke stort. Gjelder vel også kontaktorer?
Kontaktorer som sammenkleber er ikke et ukjent fenomen. Kontaktorer har dog som regel en funksjon med å koble inn og ut jevnlig, slik at den vil få mer "smøring" enn en ordinær elementautomat. Kontaktorer som er konstant innkoblet derimot er mer utsatt for problemstillingen ved at de kan sammenklebe.
Nå er det ikke sånn at man aldri skal betjene automatsikringer med belastning, men man bør begrense belastningen dersom mulig - for eksempel slå av store belastninger som varmeovner og lignende. Rask betjening av hendelen vil også bidra til et minimalt med påkjenning for elementet ved inn- og utkobling.
Sikringer som skal kunne bryte kortslutningsstrømmer utføres mao med dårligere kontakter enn brytere for ovner? Samme med bimetalltermostater aka ovner og vvb?
Nei. Sikringer tåler mer enn vanlige brytere og termostater. Kortslutningsstrømmer så snakker vi vanligvis om flere hundre ampere.
Det er liten fare for sammenklebing i ordinære brytere og termostater, da de betjenes ofte. Automatsikringer som er konstant innkoblet har større fare for sammenklebing pga de aldri blir koblet inn og ut. En sikring med rene kontaktflater vil ha mindre fare for sammenklebing enn en automat som har skadet / tilsmusset kontaktflater.
"Sikringer tåler mer en brytere og termostater" "..man bør begrense belastningen dersom mulig - for eksempel slå av store belastninger som varmeovner..."
Hvis brytere er dårligere enn sikringer, hvorfor skal jeg bruke en "dårlig" bryter for å redusere belastningen på den "bedre" sikringen før denne slås av?
Du har sikkert lagt merke til at det ofte "gnistrer" når man slår av og på termostaten til en varmeovn. Jeg tenker da særlig på "åpne" varmeovner som panelovner, oljeovner og lignende. Likeens har du sikkert sett at det gnistrer i veggkontakten visst varmeovnen er påslått når du stikker støpselet i veggen.
Det samme skjer internt i sikringen, hvor det oppstår en såkallet "lysbue" (lysbue er det mange kjenner som "gnistring"). For hver gang dette skjer vil det oppstå en liten skade på kontaktflatene, samt tilsmussing med sot og metallsmuss. Denne skaden/tilsmussingen er i de fleste tilfeller mikroskopisk og reduserer normalt ikke strømføringsevnen eller kontaktpunktene.
I så måte er det ikke så veldig kritisk om det oppstår litt "gnistring" på kontaktsettet i bryteren, eller i bimetallstermostaten.
For sikringer/elementautomater derimot er situasjonen noe annerledes. Sikringen blir sjeldent betjent, hvor den er innkoblet over lengre tid, og ofte med høy belastning da strømmen fra alt forbrukerutstyr på samme kurs vil gå gjennom sikringen - naturligvis. Som nevnt lengre oppe vil høy strømgjennomgang gjennom kontaktsettet i sikringen bidra til at metallet nærmest "smelter sammen". Dersom kontaktsettet har noen mikroskopiske skader, eller er tilsmusset med sot eller metallsprut, så vil det bidra til sammenklebing.
For å unngå lysbuer internt i elementet bør man betjene automaten så raskt som mulig. Har man mulighet for å redusere belastningen, så velger man å gjøre det. Et godt eksempel er at man begynner ikke med å slå på alle kurssikringene i et sikringsskap, for så å slå på høvedsikring til slutt, man velger motsatt rekkefølge. Har man mulighet for å redusere belastningen og påkjenningen for kurssikringene, ved å slå av eksempelvis store belastningsgrupper som varmeelementer, så bør man gjøre det.
Brytere og termostater kobles inn og ut jevning, og vil derfor ikke bli utsatt for faren for sammenklebing, slik man kan risikere med elementautomater.
Kontaktorer som sammenkleber er ikke et ukjent fenomen. Kontaktorer har dog som regel en funksjon med å koble inn og ut jevnlig, slik at den vil få mer "smøring" enn en ordinær elementautomat. Kontaktorer som er konstant innkoblet derimot er mer utsatt for problemstillingen ved at de kan sammenklebe.
Sikringer som skal kunne bryte kortslutningsstrømmer utføres mao med dårligere kontakter enn brytere for ovner? Samme med bimetalltermostater aka ovner og vvb?
Det er liten fare for sammenklebing i ordinære brytere og termostater, da de betjenes ofte. Automatsikringer som er konstant innkoblet har større fare for sammenklebing pga de aldri blir koblet inn og ut. En sikring med rene kontaktflater vil ha mindre fare for sammenklebing enn en automat som har skadet / tilsmusset kontaktflater.
"Sikringer tåler mer en brytere og termostater"
"..man bør begrense belastningen dersom mulig - for eksempel slå av store belastninger som varmeovner..."
Hvis brytere er dårligere enn sikringer, hvorfor skal jeg bruke en "dårlig" bryter for å redusere belastningen på den "bedre" sikringen før denne slås av?
Det samme skjer internt i sikringen, hvor det oppstår en såkallet "lysbue" (lysbue er det mange kjenner som "gnistring"). For hver gang dette skjer vil det oppstå en liten skade på kontaktflatene, samt tilsmussing med sot og metallsmuss. Denne skaden/tilsmussingen er i de fleste tilfeller mikroskopisk og reduserer normalt ikke strømføringsevnen eller kontaktpunktene.
I så måte er det ikke så veldig kritisk om det oppstår litt "gnistring" på kontaktsettet i bryteren, eller i bimetallstermostaten.
For sikringer/elementautomater derimot er situasjonen noe annerledes. Sikringen blir sjeldent betjent, hvor den er innkoblet over lengre tid, og ofte med høy belastning da strømmen fra alt forbrukerutstyr på samme kurs vil gå gjennom sikringen - naturligvis. Som nevnt lengre oppe vil høy strømgjennomgang gjennom kontaktsettet i sikringen bidra til at metallet nærmest "smelter sammen". Dersom kontaktsettet har noen mikroskopiske skader, eller er tilsmusset med sot eller metallsprut, så vil det bidra til sammenklebing.
For å unngå lysbuer internt i elementet bør man betjene automaten så raskt som mulig. Har man mulighet for å redusere belastningen, så velger man å gjøre det. Et godt eksempel er at man begynner ikke med å slå på alle kurssikringene i et sikringsskap, for så å slå på høvedsikring til slutt, man velger motsatt rekkefølge. Har man mulighet for å redusere belastningen og påkjenningen for kurssikringene, ved å slå av eksempelvis store belastningsgrupper som varmeelementer, så bør man gjøre det.
Brytere og termostater kobles inn og ut jevning, og vil derfor ikke bli utsatt for faren for sammenklebing, slik man kan risikere med elementautomater.