Enig i at stål leder godt varme, men av den grunn tenkte jeg og at det holder godt varmen inni. Tenkte det er sikkert ikke uten grunn at varmtvannstanker blir produsert i stål i stedefor plast (holde på varmen). Støper man inn en rørspiral i en betong kloss har man laget et lite varmebatteri. Er vel og litt av grunnen til at man støpte store brannvegger i gamle hus rundt pipen mellom ulike rom og etasjer, for å få store arealer som varmer opp huset. Av den grunn såg jeg for meg at et stålrør forlagt i vegg kan sammenlignes med en termisk isolert vegg, altså at de holder godt på varmen. Men, jeg er ikke noe fysiker, murer eller stål arbeider, så da har vi lært noe nytt i dag. =)
Spørsmålet videre er om det ligger PR kabel eller PN i røret. Antar det ligger PN siden ikke noe annet er nevnt, men siden vi snakker stålrør er jeg i tvil til at røret er terminert i teknisk boks for 25A stikk. Godt mulig røret kommer ut av vegg, med påvegg stikk montert utenpå røret.
Det er kun PN i disse rørene. Det er ikke sløyfeanlegg med baldakiner og påvegg stikk. Men støpte bokser i noe magnesiumlignende materiale. Kan også synes som om anlegget opprinnelig var jordet i rørene. I boksene finnes jordskruer med rester av gammel VK. Men PN G/G ble trukket da anlegget ble renovert på begynnelsen av nittitallet.
Enledere i rør i murvegg 59 blir B1 Kabel i rør i murvegg 60 blir B2
B1 2x1,5 pvc 15,5A B1 2x2,5 pvc 21A
Hvis det er slik Akeleie skriver: PN i rørene og forleggningsmåten er B1 hele veien og ingen reduksjonsfaltor er ledninsevnen for 2,5mm2 21 A på denne 20 A kursen, dvs ingen fare, og innenfor dagens krav på dette punktet.
Selv 1,5 er innen for kravet uten reduksjonsfaktor. Jeg mener at her er det mulihet for redusjonsfaktor.
Det svakeste punktet er nok selve koblingspunktene, noe som er grunnen til at vi ar de minimumsbestemmelsene vi har idag.
Arrester meg om jeg gjør noe feil her nå, har ikke nødvendige bøker tilgjengelig så dette blir ren hoderegning:
Lederens strømføringsevne, skal være større enn vernets nominelle strøm ganget med sikringens karakterstikkurve ut fra tabell.
Tar vi utgangspunkt i at denne kursen er en B-automat, med 20A sikring, blir regnestykket som følger: 20A x 1,13 (B-karakterstikk), som beregner hvor strøm vernet kan lede _uten_ å løse ut innen 1 time. Strømmen blir 22,6A i dette regnestykket.
Lederens strømføringsevne er nødt til å være høyere enn vernets minste utløsestrøm. 2,5mm2 PN forlagt i stålrør i betongvegg kom vi tidligere frem til var forl. B2, hvor strømføringsevnen for denne ble da 20A. Vernet kan lede 22,6A i over 1 time uten å løse ut, og kravet er da ikke oppfyllt.
En 20A automat må belastes med 20x1,45 for å garantere utkobling på en time, da snakker vi om en belastning på 29A. En 2,5mm2 blir svært varm før sikringa går.
En 16A sikring må belastes med 23,2 for å garantere utkobling innen en time.
Det går rykter om at koordinering av vern og kabel blir innskjerpet i nye NEKen som kommer om et par uker. Da skal visstnok Iz være større enn Inx1,45. Det skal bli interessant å se hva som er vedtatt.
En 20A automat må belastes med 20x1,45 for å garantere utkobling på en time, da snakker vi om en belastning på 29A. En 2,5mm2 blir svært varm før sikringa går.
En 16A sikring må belastes med 23,2 for å garantere utkobling innen en time.
Det går rykter om at koordinering av vern og kabel blir innskjerpet i nye NEKen som kommer om et par uker. Da skal visstnok Iz være større enn Inx1,45. Det skal bli interessant å se hva som er vedtatt.
Jeg syntes det var mest interessant å se at vernet IKKE løser ut innen 1 time ved 22,6A, som er godt over hva kabelen tåler. De fleste lederer tåler en større belastning over noe tid, men her snakker vi om en strøm som er godt over hva lederen tåler, og det vil ta over 1 time før vernet løser ut.
Den spennende biten er jo om man i tillegg begynner med korsluttningsberegning av denne kursen.
Vernet kan lede 22,6A i over 1 time uten å løse ut, og kravet er da ikke oppfyllt.
Vernet kan lede flere kA ved kortslutning.
Det er ikke slik dimensjoneringen fungerer. Ledningsevne er gitt ved hvor mye varme ledningen tåler. Det tar en viss tid før ledningen blir varm. Vernene skal være avstemt i forhold til leder. (Ellers må dette også dimensjoneres Iz>1,45)
Kabelen er like varm etter en time med 1,45*nominellstrøm som etter en evighet med nominellstrøm.
Betong, og stål er glimrende varmeledere.
Grunnen til at jeg spurte om forleggningsmåte A er fordi denne i realiteten er det værste du kan komme ut for i en vanlig bolig.
Det er kun PN i disse rørene.
Det er ikke sløyfeanlegg med baldakiner og påvegg stikk. Men støpte bokser i noe magnesiumlignende materiale.
Kan også synes som om anlegget opprinnelig var jordet i rørene. I boksene finnes jordskruer med rester av gammel VK. Men PN G/G ble trukket da anlegget ble renovert på begynnelsen av nittitallet.
Selv 1,5 er innen for kravet uten reduksjonsfaktor. Jeg mener at her er det mulihet for redusjonsfaktor.
Det svakeste punktet er nok selve koblingspunktene, noe som er grunnen til at vi ar de minimumsbestemmelsene vi har idag.
Lederens strømføringsevne, skal være større enn vernets nominelle strøm ganget med sikringens karakterstikkurve ut fra tabell.
Tar vi utgangspunkt i at denne kursen er en B-automat, med 20A sikring, blir regnestykket som følger:
20A x 1,13 (B-karakterstikk), som beregner hvor strøm vernet kan lede _uten_ å løse ut innen 1 time. Strømmen blir 22,6A i dette regnestykket.
Lederens strømføringsevne er nødt til å være høyere enn vernets minste utløsestrøm. 2,5mm2 PN forlagt i stålrør i betongvegg kom vi tidligere frem til var forl. B2, hvor strømføringsevnen for denne ble da 20A. Vernet kan lede 22,6A i over 1 time uten å løse ut, og kravet er da ikke oppfyllt.
En 20A automat må belastes med 20x1,45 for å garantere utkobling på en time, da snakker vi om en belastning på 29A.
En 2,5mm2 blir svært varm før sikringa går.
En 16A sikring må belastes med 23,2 for å garantere utkobling innen en time.
Det går rykter om at koordinering av vern og kabel blir innskjerpet i nye NEKen som kommer om et par uker. Da skal visstnok Iz være større enn Inx1,45.
Det skal bli interessant å se hva som er vedtatt.
Jeg syntes det var mest interessant å se at vernet IKKE løser ut innen 1 time ved 22,6A, som er godt over hva kabelen tåler. De fleste lederer tåler en større belastning over noe tid, men her snakker vi om en strøm som er godt over hva lederen tåler, og det vil ta over 1 time før vernet løser ut.
Den spennende biten er jo om man i tillegg begynner med korsluttningsberegning av denne kursen.
Det er ikke slik dimensjoneringen fungerer. Ledningsevne er gitt ved hvor mye varme ledningen tåler. Det tar en viss tid før ledningen blir varm. Vernene skal være avstemt i forhold til leder. (Ellers må dette også dimensjoneres Iz>1,45)
Kabelen er like varm etter en time med 1,45*nominellstrøm som etter en evighet med nominellstrøm.