Grunnarbeid, mur og betong
    4,857    10    2  

Armering av betongdrager
 139     0

hei,

Skal armere en drager på 7,1 m spenn fritt opplagt betongvegger med en punktlast på midten på 120 kN. Klarer imidlertid ikke å finne et byggforsk blad med predefinerte armeringstabeller for slike bjelker eller annen litteratur som dekker. 

Er det noen som kjenner til litteratur som beskriver beregning av nedbøyning og armeringsmengde? 

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å armere en drager på bredde x høyde lik 60x45 cm med 7 x 20 mm kamstål i bunn og armerte 12 mm bøyler c/c200 mm, + noen 20 mm i topp. Dette da basert på en håndregning fra en eks kollega som arbeider med slikt til daglig. Dette skulle være tilstrekkelig ifølge betongingeniøren. 
Men jeg kunne godt tenkt meg å repetert regnestykket selv. Alltid greit å lære noe nytt. Og dobbeltsjekke at nedbøyning og armeringsmengde ER ok...


Drageren blir forreesten innstøpt i et betongdekket med 20 cm underforskaling for å gi litt ekstra høyde. Jeg kan lage en bred drager men i høyden så ville det vært best å være innenfor 45 cm. 
Ovenfor punktlasten skal jeg støpe en oppkant på 33 cm så dette er også høyde jeg kan bruke i drageren, men denne oppkanten er kun 20 cm tykk.

Noen som har tips til en god beskrivelse av dimensjonering av slakkarmerte dragere ? 


  Siter
   #1
 6,427     tromsø     0
For å forstå hvordan drageren virker. Hullrommet mellom jernet er (firkantenne) som er luft blir fylt med betong. Betongen i firkantenne er fylt med betong som tåler mye trykk (og lite strekk). Jernet i drageren skal holde sammen firkantenne og gir motstand mot trykk oppe og motstand mot strekk nede i drager. Skal gulvet støpes samtidig, så er det vel armering i dekket også som vil øke dragerens styrke. Det mange ingj gjør er å velge en løsning og styrke på jernet som har fungert på mange andre bygg, gjerne de siste 30 år. Som regel overdimensjonert 2-3 ganger. Å regne dobbeltsjekke at nedbøyning og armeringsmengde ER ok...blir veldig teoretisk. Siden dekket med armering vil mangedoble strekkstyrke. Ville lagt noen ekstra jern i dekket, ikke gått for minimum armering i dekket. Å dobbelt rekne alt på papir (nedbøying, strekk og skjærkrefter) kan være vanskelig hvis du ikke har gjort det før. Et data program er bedre. Før var overdimensjonering og plassstøpte konstruksjoner vanlig. Nå er det dessverre vanlig med å databeregne kun for å kunne bruke et minimum av armering. Da kan et element rakne hvis det har fått et riss eller heises feil.
  Siter
  (trådstarter)
   #2
 139     0
hei, vet ikke om du misforstod. Er ikke dekket jeg skal dimensjonere eller beregne. Det er gjort. Dobbeltarmert med 10 og 12 mm kamstål i hovedsak. Jeg skulle kun sjekke en enkel fritt opplagt drager med punktlast på 120 kn. Ganske basic sak. men det er jo korrekt som du sier at armeringen fra dekket også vil hjelpe til her. men den overser jeg. ønsker heller å overdimensere en del..koster i praksis nesten ingenting når jeg gjør det selv.
  Siter
   #3
 6,427     tromsø     0
Men du armerer dekket og drager i ett? Støper i ett? Når armering går ned i dekket blir drager 40 cm+ dekketykkelse? Da blir drager mye høyere og det er høyden som avgjør styrken? Når dekket tar strekk krefter blir drager mye sterkere? I overkant på drager er det bare trykkkrefter og det tåler betongen hva som helst av. Men en skisse hjelper.
  Siter
   #4
 299     Oslo     1
Hvis en kollega har beregnet det for deg ville jeg bedt han forklare deg regnestykket,. Litteratur er bøker fra betongkurs på høgskoler/universiteter, statikkbøker og Norsk Standard. Noen ingeniører benytter håndregning, andre programmer. Armeringsmengden avgjøres av statikken, og formler og krav i NS som bl.a er basert på statikk, empiriske forsøk og materialdata. Bortsett fra eldre tyske håndbøker med tabeller for alt er dette mat for en ingeniør og ikke noe som plukkes fra armeringstabeller.
Litteratur:
S.I. Sørensen.: Betongkonstruksjoner - Dimensjonering etter NS-EN 1992-1-1:2004+NA2008 (Eurocode2), Tapir akademisk forlag.
Og da Norsk Standard / Eurocode 2 som skrevet over



Signatur
1   Siter
Annonsørinnhold
Les også:
Slik murer du din drømmevilla
   #6
 6,427     tromsø     1
Her er tabellen på data. Du trenger også å regne ut belastningen. Tipper drageren din er 5 ganger sterkere en belastningen. Siden dekket tar strekk kreftenne og høyden i praksis blir 600mm.  http://www.runet.no/Betongkalkulator.htm
Fra linken http://www.byggebolig.no/trearbeider-konstruksjoner-isolering/kunnskapsbank-nyttige-tabeller-beregningsformler-beskrivelser-og-standarder/10
1   Siter
  (trådstarter)
   #7
 139     0
heisan,
takk til alle for input. Betongkalkulatoren fikk jeg dessverre ikke lastet ned. Virker som det var feil på siden.
Vedlagt har jeg lagt ved en bedre beskrivelse for de som er interessert. Med bilder.

Hva skal jeg med så høy punktlast? Vel... kunne gjerne klart meg foruten, men siden jeg nå har tegnet huset slik som jeg har gjort så blir det altså dette som er input fra konstruktør av trekonstruksjon. Se vedlegg for info.
Vedlegg:

En ekstra sjekk av betongdimensjoeringen drager garasje.docx
  Siter
   #8
 6,427     tromsø     0
Hvis du legger 4jern ekstra nede og 2jern ekstra oppe. Da har du økt jernmengden med nesten 50%. Det er jernet som holder betongen sammen. Den tåler hva som helst av trykk, men er litt svak for strekk, derfor jern nede i drager. Siden drager vil ha problemer med strekk krefter under belastning på undersiden. Kanskje de nye skulle vært 5cm over de jerna som er på tegning for å få nok overdekning. (ikke ligge for tett) (slik at krefter går fra betong til jerna, da må jerna blir skikkelig dekket av betong)
  Siter
   #9
 299     Oslo     0
jaf Wednesday, December 30, 2015
Hvis du legger 4jern ekstra nede og 2jern ekstra oppe. Da har du økt jernmengden med nesten 50%. Det er jernet som holder betongen sammen. Den tåler hva som helst av trykk, men er litt svak for strekk, derfor jern nede i drager. Siden drager vil ha problemer med strekk krefter under belastning på undersiden. Kanskje de nye skulle vært 5cm over de jerna som er på tegning for å få nok overdekning. (ikke ligge for tett) (slik at krefter går fra betong til jerna, da må jerna blir skikkelig dekket av betong)

Hvor du legger armeringen i tverrsnittet er utslagsgivende for kapasiteten, fordi kapasiteten regnes bl.a med momentarmen til armeringen. (strekkarmeringen). Kapasiteten må også sjekkes for skjær, men regner med det er gjort, siden det er en c/c på 175mm på bøylene (ville vurdert et rundere tall mhp utleggingen)
Hva betongen tåler av trykk avhenger av hvilken betong som velges. Det normale i konstrukjsonssammenheng er B35 som har karakteristisk trykkfastet, f[sub]ck[/sub], på 35N/mm2. Dimensjonerende trykk f[sub]cd[/sub] 35*0,8 = 28N/mm2.

Hvis du skal løfte den på plass, så sørg for at du løfter med metode og i punkter den er dimensjonert for. (Ikke helt med på hvorfor den skal støpes på bakken og deretter løftes på plass, men har ikke finlest vedlegget)

Alt er ikke rett frem med denne type konstruksjoner og beregninger, så få en kvalitetssikring av fagkyndig når du har landet på løsning, og en beskrivelse for utførelsen som gir all data mtp omfaringslengder, overdekning, herdetiltak til betong etc.
Signatur
  Siter
   #10
 6,427     tromsø     0
Armering oppe og nede er for å forsterke tverrsnittet der krefter påvirker betongen. Betongen drager/dekke tåler hva som helst av trykk i overkant, men er svak for strekk i underkant. Drager vil til slutt gi etter for strekk krefter, under over overbelastning. Det er billigere å overdimensjonere (det vil si å legge i noen ekstra jern), en å bruke masse penger på at en skal finne ut hvor lite en kan armere, før det raser sammen av egenvekt. På høye store konstruksjoner kan det være så mye jern, at det kan være vanskelig å få betongen til å renne ut i jernet. Angstjern kaller en det, når en ser at det rett og slett så mye armering, at det fysisk ikke er plass til mer. Da har de som rekner på belastning gitt opp å rekne og bare puttet i så mye jern det fysisk er plass til. Det kan være en belastnintopp som på grunn av misforståelse blir grunn til at hele konstruksjonen beregnes ut fra denne belastningen. På elementer som masseproduseres (lavkost), kan det knapt være armering og det er ekkelt å montere. Er en usikker på armering, så kan du se på armeringstegninger av bygg som likner det du skal bygge.
Siste redigering: Saturday, January 2, 2016 11:43:07 AM av jaf
  Siter