Så veldig bra ut!!

Går selv med tanker om å oppgradere uteområdet ved vårt rekkehus. Mye av det samme som du har gjort.
-grave vekk liten skråning og sette opp støttemur ca 20m lang og 1-1.5m høy,
-planere ut og legge ny plen
-fjerne asfalt og legge belegningstein, ca 40 kvm
-sette opp bod for sykler, redsak og hagemøbler etc.

Så jeg er veldig intr i bilder av prossessen og resultat samt erfaringer du har gjort deg.

Odd Rune

Hyggelig at du likte det, Odd Rune. Legger ut litt flere bilder og info med det første.

Syns det så veldig bra ut. Pøs på med bilder, det er alltid morro å se på andres prosjekter.

Nå ble det endelig tid til å skrive litt og legge ut bilder.

Huset er en endeseksjon av et rekkehus fra 1959. Kjellerstue ble gravd ut ca 1970 og tilbygg satt opp 1979. Huset har utradisjonell planløsning med til sammen 5 halvetasjer. Våre naboer hadde problemer med vannintrengning i sin kjellerstue og vi hadde antydning til fukt i underetasjen til tilbygget. Tilstanden skyldes først og fremst gammel og delvis tett drenering, men ble fremskyndet etter at ny vannledning ble gravd i gjennom hagen. Denne gravingen skadet antakelig den gamle drenering samt førte til at vannet fant andre veier enn tidligere.

Det ble drenert hos oss og nærmeste nabo. I utgangspunktet burde man drenert rundt hele huset, men de to andre naboene mente dreneringen hos dem var sikker og at grunnforholdene var annerledes (mer stein og skråning vekk fra huset). Disse naboene deltok i kostnadene ved drenering. Til gjengjeld har de skrevet under på at vi/våre leiligheter ikke skal betale for deres eventuelle dreneringskostnader i fremtiden og at de avstår fra krav mot oss hvis dreneringsarbeidene hos oss fører til økt vanntilstrømning mot deres hus.

Dreneringsarbeidene gikk bra – når firmaet som utførte jobben først viste seg. De var vanskelige å få tak i, kom ikke til avtalt tid og ga ikke beskjed om endring i tidsplan. Da arbeidet var nesten ferdig forsvant de til andre oppgaver og kom først tilbake en uke senere. Kvaliteten på arbeidet var god, men kommunikasjonen dårlig – rettere sagt elendig. Jeg sa rett til vår kontaktperson at vi var misfornøyde med dette og at han burde skjerpe seg på dette område i fremtiden hvis han ønsket anbefalinger fra tidligere kunder.

Da selve dreneringsarbeidene var ferdige gikk vi sammen med eierne av naboleiligheten om å legge belegningsstein foran huset. Dessverre hadde dreneringsfirmaet forsvunnet fra ”åstedet” uten å gi beskjed og uten at de fikk med seg hvordan vi ville ha området foran huset. Dermed ble det til at vi gravde ut for hånd. Det ble en tung jobb. Underlaget var tett leire som var blitt ennå mer kompakt p.g.a. mye kjøring med gravemaskin og hjuldumper. Vi gravde rundt 40 cm ned, satte på fiberduk, fylte på med pukk som bærelag og hadde siden sand/subbuss på toppen. Det ble mange trillebårlass å kjøre. Først fjerning av jord/leire og siden påfyll med pukk. Bare pukken var 12 tonn (noe ble vinterlagret bak i hagen til senere bruk).

Vi hadde belegningsstein fra før og kjøpte ekstra av samme type (10x20 cm, betong). Ekstra stein ble levert av Norflis. Veldig god service, rimelig transport og gratis lån av steinkutter. Kjøpte også kantstein, elementer til lysgrav og avløpsrenne samme sted. Belegningssteinen ble lagt med fall på 2% mot avløpsrenne og derfra tilsvarende fall motsatt vei mot en gangsti. Avløpsrennen munner ut i et drensrør som er ledet inn i grovt pukk ved huset. Bærelaget, settelaget og den ferdige steinlegningen ble komprimert med hoppetusse. Resultatet ble jevnt og pent og har holdt seg bra gjennom vinteren.

Det siste vi rakk å gjøre før vinteren satte inn var å legge kantstein av granitt inntil belegningssteinen i vår del av hagen. Kantsteinen ble lagt i jordfuktig betong. For å få til en bue ble kantsteinen kuttet med vinkelsliper. Tanken med buen var å trekke hagen rundt hushjørnet og å skape sammenheng mellom hageflekken foran og bak huset.

Det bør føyes til at vi tidligere om høsten hadde engasjert en gartner/hagedesigner til å se på tomten. Han skulle kun gi råd – ikke designe hele hagen. Den timen han var her ble brukt godt og han var vel verdt de kronene han fikk. Han ga råd om planter, kom med ideer og så på de materialer vi hadde. Han anbefalte at vi brukte foreliggende materialer som granittblokker, belegningsstein og brostein og de rådene fulgte vi.

Våren 2010 var på tide å ta fatt igjen. Hagen så ikke ut, men heldigvis hadde snøen dekket det hele gjennom vinteren. Vi hoppet på et godt tilbud fra Fine Design og kjøpte hagemøbler allerede ved påsketider. Riktignok ymtet jeg frempå til hustruen at vi burde ha en hage før vi fikk hagemøbler, men hun ville ha møblene.  De ble for så vidt en inspirasjon til å fortsette. Det første vi gjorde var å ta et hjørne av hagen foran huset til sykkelparkering og kildesortering. Området er belagt med betongheller på 40 x 40 cm; 5 x  8 heller, dvs  2 x 3,20 m. Her var vi ikke veldig nøye med underlagsarbeidet, men komprimerte, la på fiberduk, tynt lag med pukk og deretter sand. Vi kan leve med litt telehiv siden det er lite trafikk her og området er lite synlig. Området gjerdet jeg inn. Slo ned jordspyd fra Biltema og brukte hjørnestolper på 48x48. Dimensjon på de liggende spilene er 36x48. Alt ble beiset i samme farge som huset og fremstår som nøytralt og funksjonelt. Vi skal nå kjøpe inn tre plasttønner (har ikke bestemt oss om disse skal være 140 eller 190 liter) som skal romme hhv papir, plast og glass/metall.  Tønnene skal stå i den ene enden og syklene i den andre. Når syklene parkeres i garasjen til vinteren regner jeg med å kunne bruke denne innhegningen til snøfreseren.

I juni var det på tide å ta fatt på arbeidet med selve hagen. Den fikk hard medfart da det ble drenert. For å være en rekkehushage har den en moderat størrelse. Plassen er likevel ikke stor og ble i vinter brukt til å lagre en stor jordhaug (glad for at vi ba dreneringsfirmaet om ikke å kjøre bort all overflødig jord) og en rest av pukk vi hadde. Planen med hagen var følgende:
- Fjerne ødelagte jernbane sviller som var brukt av tidligere eier som støttemur nederst i hagen
- Lage ny støttemur – delvis av store granittblokker som var blitt brukt som en slags støttemur et annet sted tidligere, og delvis av elementer til ministøttemur fra Asak.
- Heve nivået på nederste del av hagen ved å gjøre den nye støttemuren høyere enn den gamle og ved å fylle på mer jord på toppen.
- Bygge markterrasse
- Fylle på jord på toppen og anlegge plen.
Noen av disse planene ble justert underveis. Hustruen ønsket en stor platting for å få plass til spisebord, sittegruppe og utekjøkken. Vi vurderte å ha den på to nivåer, for å gjøre den mindre dominerende, men vi droppet dette, da det ville ha medført mye gravearbeid. Vi fant senere andre måter å myke opp inntrykket av terrassen.

Det første jeg gjorde i begynnelsen av juni var å leie en minigraver, en Volvo på 2,8 t. Leide den i tre dager og fikk den derfor fritt tilkjørt. Glad for at jeg leide såpass stor maskin som hadde motorkraft og rekkevidde til å få gjort jobben jeg trengte på en effektiv måte. For en som aldri har brukt minigraver før gikk de første par timene med til å bli kjent med maskinen og betjeningen av den.

Gravemaskinen ble brukt til å grave for fundamentet til støttemuren, flytte på jordmasser og for å berede grunnen for markterrassen. Støttemuren er anlagt opp på et fundament av pukk (med markisolasjon under). Opp på pukken la jeg jordfuktig betong som igjen ble et utjevnende underlag for granittblokkene som danner den nederste delen av støttemuren. Granittblokkene er lagt delvis i to høyder (delvis, p.g.a. skrånende terreng). Blokkene ble vatret opp, men med en liten skråning bakover. Siden overflaten på granitten var ru og ujevn brukte jeg betong til å få en jevn overflate og til å danne underlag for ministøttemurens såleblokker.

Ministøttemuren har tre rader med stein.  Hele støttemuren er ca én meter høy på det høyeste. Den er ca 6,50 bred, men dekker ikke hele hagens bredde. Resten av området er nesten i plan med hagen nedenfor. Der la jeg bare tunge granittblokker nederst mot tomtegrensen og fylte jord lett skrånende inn til. Støttemuren er nærmest i tomtegrensen, men dog inne på vår tomt. Den er anlagt av oss, men med velvillig samtykke fra våre gode naboer nedenfor.  En fiberduk skiller ad pukken som er fylt inntil støttemuren og jordmassen som ligger inntil og oppå. Nederst er det satt et drensrør for å få vekk vann.

Da støttemuren var på plass tok vi fatt på å bygge terrasse. Ved konstruksjonen brukte vi en instruktiv video fra Maxbo om markterrasse som utgangspunkt (http://www.maxbo.no/Trinn-for-trinn/Bygge-markterrasse/). Vi gjorde noen modifiseringer – mer om det senere. Underlaget ble godt komprimert med hoppetusse. Siden la vi på fiberduk og opp på den remser med singel med ca 90 cm mellomrom. Oppå singelen la vi terrassebord (21 x 95). På tvers av disse kom bærebjelker på 48 x 98, understøttet av hjelpekloss og bærekloss som siden ble festet til terrassebordene på bakken med vinkler. P.g.a. terrassens yttermål ble avstanden mellom bærebjelkene mindre enn de ”foreskrevne” 60 cm (cc). Avstanden varierer mellom 50 og 55 cm. Hele konstruksjonen kjennes svært stabil og jeg er ikke redd for at den vil bli nevneverdig utsatt for telehiv gjennom vinteren.

Terrassebordene er rillet med dimensjonen 28x120. Alt trevirke ble bestilt og levert av Byggmax. Jeg er rimelig godt fornøyd med kvaliteten og servicen. Noen bord var sprukket, eller hadde mindre skader, men ikke mer enn man kunne forvente (vi hadde tross alt bestilt 500 lengdemeter med terrassebord). Det ble likevel ikke mye avkapp. Jeg kunne valgt hver planke hvis jeg hadde plukket det hele frem selv, men det hadde kostet meg mye jobb og bæring og mangfoldige turer med tilhenger. Jeg betalte derfor heller for at Byggmax plukket frem varene og kjørte dem hit. Godt fornøyd med den avgjørelsen. Jeg prøvde terrasseskruer både fra Byggmax og Biltema, men var misfornøyd med kvaliteten. Kjøpte til slutt skruer hos Byggmakker og disse var svært gode og dessuten atskillig billigere!

For å myke opp formen på terrassen gjorde vi den nederste delen smalere enn den øverste og gjorde overgangen buet. Selve formen på terrassen kan best beskrives som en speilvendt versjon av lokket på et flygel. Vi er godt fornøyd med løsningen og synes den fungerer godt visuelt og praktisk. For å få til buen måtte vi planlegge godt utformingen av den bærende konstruksjonen. Det gikk greit, for den trengte ikke å ha nøyaktig samme form som den endelige terrassen. De 28 mm tykke terrassebordene tåler godt å stikke noen cm utenfor bærebjelkene.  For å se for oss formen på buen brukte vi sprayboks med maling til å tegne opp linjer på bakken. Terrassebordene ble lagt med overlengde og den endelige buen tegnet ved hjelp av hageslange som ble lagt oppå. Buen ble siden sagd med stikksag.

Vi hadde liggende store mengde brostein fra ”den gamle hagen” og bestemte oss for å bruke disse – etter hagedesignerens anbefaling – som en buffer mellom gresset og terrassen. Vi er godt fornøyd med den løsningen rent visuelt. I tillegg er det et praktisk moment; vi slipper å få jord og gress helt inn til treverket. Underlaget til brosteinen er godt komprimert pukk og jordfuktig betong.  Fugene mellom brosteinene er fylt med subbuss blandet med ca 10% sement. Etter vanning er fugene solide og harde. Måtte likevel etterfylle litt, fordi noe rant ut. Brukte da samme blandingsforhold, men blandet først med litt vann og smurte blandingen inn der det trengtes.

Mens vi gjorde terrassen inntil husveggen ferdig, tok vi tak i et lenge planlagt prosjekt; innsetting av rømningsgodkjent vindu i kjellerstuen. Vinduet var allerede innkjøpt, men det måtte sages et større hull i veggen. Veggen er av betong, 25 cm tykk. Det gamle vinduet målte ca 40 x 80, mens det nye er ca 80 x  100.

Jeg fikk tilbud på kr 12.500 for betongsaging og innsetting av vindu. Dette syntes jeg ble for dyrt og nøyde meg med å få det aktuelle firmaet til å stå for betongsagingen. Siden det ikke ble nødvendig med aggregat og jeg stod selv for å fjerne betongen som ble fjernet så slapp jeg unna med drøye kr 4.000. Satte inn vinduet selv på ca en time.

Den tyngste jobben var å fjerne betongen som var blitt saget vekk. Det dreide seg om to tunge blokker som lå nede i lysgraven og var umulige å fjerne for hånd. Løsningen ble å dra de opp ved hjelp av en vinsj. Jeg festet et slepetau rundt steinen, slo et spett på skrå ned i jorden og dro siden betongblokkene opp, hvor for seg, ved hjelp av vinsjen. Laget deretter en slede av gamle restmaterialer og dro med hustruens hjelp betongblokkene ned i hagen og brukte dem som del av oppfyllingen mellom støttemuren og terrassen.

Vi hadde fått skrudd fast ca halvparten av terrassebordene før vi tok ferie i juli og tilbrakte to uker i Island. På flere turistmagneter der (bl.a.  Þingvellir og Gullfoss) hadde man laget stier av trevirke. Vi bestemte oss for å gjøre det samme i vår hage, for å forbinde områdene hhv foran og bak huset.

Vi hadde en del restmaterialer som ble brukt til dette. Riktignok måtte vi ut å kjøpe mer restmaterialer, men det er en annen historie. Trestien har vi laget på tilsvarende måte som selve terrassen, bortsett fra at her er bærebjelkene lagt rett oppå remser av pukk/singel. For at trestien ikke skal flytte på seg, har jeg festet den i bakken ved hjelp av 12 mm armeringsjern. Armeringsjernene  ble klippet i 50-60 cm biter, slått ned inntil bærebjelkene og spikret fast til disse med kramper.  Virker stabilt og solid.

Jeg ønsker å ha en plass i hagen til utendørs massasjebad. Jeg har forberedt et område på ca 2,50 x 2,50 til dette formålet. Gravde ca 40 cm ned, satte ned fiberduk, markisolasjon, pukk og subbuss. Brukte materialer jeg hadde fra før; dvs tråkkheller av skifer og brostein. Har lagt trekkrør under terrassen og frem til badeplassen med tanke på strøm.

Siste del av prosjektet bestod i å fylle på jord og anlegge plen. Jeg fikk en full lastebil med jord. Det var (minst) 10 m3 og jeg antar at det må dreie seg om 10-15 tonn. Siden bilen ble tømt på felles gangsti måtte jorda fjernes og spres utover i hagen ganske raskt. Varslet regnvær dagen etter gjorde også at det måtte handles raskt. Dessverre kom lastebilen fire timer senere enn varslet. (Ellers godt fornøyd med ”Østlandsjord”. Hyggelige folk og god kvalitet på jorda.) Jeg hadde fri fra jobb og satt av første del av dagen til dette.  Fikk jobbet kl 12-16 og siden 22-24, etter et planlagt kveldsmøte. Det ble mange trillebårer. Kom ut av tellinga etter 120 trillebårer, men ble akkurat ferdig før de første regndråpene kom. Slitsom økt.

Det siste som gjenstod var å anlegge plen. Vi bestemte oss for ferdigplen, siden det ikke dreide seg om mer enn 120 m2 og fordi vi hadde lyst til å se prosjektet helt ferdig før høsten satte inn. Vi undersøkte priser og innhentet referanser. Kjøpte til slutt fra Kongsvingertraktene. Det ble rimeligst – også for transport – selv om vi bor på den andre siden av Oslo.

Utfordringen med å legge ferdigplenen var det store regnværet dagene på forhånd. På de våteste stedene i hagen var det ren gjørme og vanskelig å få jorda plan. Etter å ha innhentet beroligende råd, bl.a. fra en gartner i dette forum (takk!), la vi likevel ferdigplenen på den våte jorda. Det gikk bra og resultatet ble fint. Fordelen med det våte jordsmonnet er at vi slapp å vanne så mye i ettertid. Det har nå gått to uker siden vi la plenen og gresset er tett og grønt. Er blitt såpass langt at det må klippes snart.

Dette har vært morsom og lærerik prosess, men også litt slitsom. Morsomt å ha gjort – godt å være ferdig. Jeg har stått for en del av de tyngre oppgavene, men hustruen har jobbet sammen med meg jevnt og trutt. Skrudd, saget, murt og båret. Jeg har lært henne alt jeg kan og mere til. En veldig hyggelig ting å gjøre sammen.

Lekkert!

Takk!

Såg utrolig flott ud Bra jobbaaa

Likte markterassen kjempegodt, noe slik må vi ordne oss også neste vår!

Vi har laget opphøyde bedd to steder i hagen ved hjelp av pallekarmer. Fordelen er at det er lettere å stelle beddet når det står høyt og så er det et klart skille mellom plen og bedd. Dessuten får man mye jord opp i kassene og jorda holder dermed godt på fuktigheten.

Pallekarmer ser ut til å ha blitt populære til dette formål. Noen hagesentere selger disse i dyre dommer, men er man heldig kan man få pallekarmer gratis eller for en symbolsk betaling. Mange får varer på paller med pallekarmer rundt. For demme regnes karmene ofte som søppel.

De siste pallekarmene vi satte opp er fortsatt ikke beiset, men det skal vi gjøre før vinteren.

har en ting å si å det er JÆVLIG LEKKERT

Sånne ganger og store plattinger er utrolig pent, så gratulere med strøken hage :)

Lurte på en liten ting da, ser at du har lagt plankene helt kant i kant med kantsteinene, vil ikke vannet bare bli liggendes oppi sporene på plankene da og ødelegge disse på sikt om de blir ståendes mye fuktig? Hadde det ikke vært greit med noen mm åpning der slik at vannet kunne renne bort og raskere tørke opp treverket?

Har du noe kostnadsoverslag på plattingen og catwalken totalt sett? alltid kjekt med litt priser så en selv kan regne litt på egne hager.

Dette prosjektet er noe av det lekreste jeg har sett her inne av plattinger og omramming! Utrolig tøft og stilig. Enda mer imponert blir jeg av å se bilder og at dette er gjort sjøl Raude!

Keep up the good work!

den hagen hadde du fått premie for tror jeg

twg1976 Sunday, September 12, 2010

[...] ser at du har lagt plankene helt kant i kant med kantsteinene, vil ikke vannet bare bli liggendes oppi sporene på plankene da og ødelegge disse på sikt om de blir ståendes mye fuktig? Hadde det ikke vært greit med noen mm åpning der slik at vannet kunne renne bort og raskere tørke opp treverket?

Har du noe kostnadsoverslag på plattingen og catwalken totalt sett? alltid kjekt med litt priser så en selv kan regne litt på egne hager.

Vannet ser ikke ut til å bli liggende. Fugen er ganske grov og det renner greit i mellom. Det er dessuten ikke like tett som det ser ut for å være på bildene. Faktisk har det overrasket oss hvor fort terrassebordene tørker etter regnskur eller når vi har spylt.

Hvis vi holder dreneringen utenfor har det hele kostet rundt 50.000 inkl. leie av minigraver, støttemur, trematerialer, pukk, tørrbetong, jord, ferdigplen etc.

byggebob Sunday, September 12, 2010

Dette prosjektet er noe av det lekreste jeg har sett her inne av plattinger og omramming! Utrolig tøft og stilig. Enda mer imponert blir jeg av å se bilder og at dette er gjort sjøl Raude!

Keep up the good work!

Takk byggebob! Det har vært mye jobb, men morsomt også. Nå skal vi hvile på våre laurbær. Neste vår skal kledning på en sydvegg byttes + en liten veranda settes opp igjen. Alltid noe å finne på

Hei! Er du frremdeles fornøyd med terrassebordene fra Byggmax m/riller etter å ha brukt dem en stund?
Tenkte mest på flising når man drar møbler osv.....

Veldig godt fornøyd. Ingen problemer med flising. Terrassen har også klart seg godt gjennom vinteren. Tror jeg venter til neste år med å olje.

Hagegangen din gir meg litt idéer. Vi har liggende en del belegningsstein, som er tiltenkt hageganger, men nå kjenner jeg at jeg får lyst til å gjøre ting litt annerledes. Jeg ser for meg å grave ut, legge duk, legge pukk, og så et bjelkelag i pukken, med et slags dekke opp. F.eks. liggende 45/145 som toppdekke.

Dette må da kreve mye mindre forarbeide og presisjon enn om man legger belegningsstein? Problem med ugress bør vel også bli ganske lite, siden det blir langt ned til noe å vokse i. Belegningssteinen kan kanskje brukes som kantstein?

Ble veldig lekkert ja :D 

frodes Thursday, April 21, 2011

Hagegangen din gir meg litt idéer. Vi har liggende en del belegningsstein, som er tiltenkt hageganger, men nå kjenner jeg at jeg får lyst til å gjøre ting litt annerledes. Jeg ser for meg å grave ut, legge duk, legge pukk, og så et bjelkelag i pukken, med et slags dekke opp. F.eks. liggende 45/145 som toppdekke.

Dette må da kreve mye mindre forarbeide og presisjon enn om man legger belegningsstein? Problem med ugress bør vel også bli ganske lite, siden det blir langt ned til noe å vokse i. Belegningssteinen kan kanskje brukes som kantstein?

Det krever nok mindre forarbeid enn når belegningsstein skal legges. Hvis du graver ut tror jeg det er viktig å komprimere jorda under godt, slik at hagegangen ikke synker. Hos oss ble den hevet et par steder etter vinteren, men gikk fort ned når jeg stod/hoppet på den etter at tela hadde gått tilbake. Jeg tror det er viktig å forankre hagagangen i bakken slik at den ikke vipper/beveger seg. Man kan bruke jordspyd, eller som jeg gjorde; slå armeringsjern ned i bakken inn til bjelkelaget og feste disse siden med kramper.

Det er lurt å ha stein mellom treverket og gresset. Det holder fuktighet og ugress unna. Lykke til!

Takk for god inspirasjon. Har nemlig en kjempejobb å gjøre i hagen i sommer. Da er det litt moro å se noen ferdige resultater, som atpåtil blir rålekkert. Inspirerende.  Har nemlig gravd ut halve kjelleren, og skal senke terrenget på den ene side av huset (er bare en diger skråning) Har heldigvis en hyggelig nabo som sier vi kan gjøre hva vi vil mot tomten hans. Akkurat nå er det bare en diger jordhaug  :-\
Men lekkert skal det bli ;D

Dette ble veldig flott.
Skal lage meg markterrasse og tok en titt på videoen det var linket til på Maxbo.

Her er det lagt 8cm med lecakuler oppå grusen under plattingen, men jeg skjønner ikke hvorfor.
Du har iongen lecakuler og det ser jo ut til å fungere utmerket. Hva var det meningen 8 cm med lecakuler oppå grusen skulle gjøre?

Tom Tuesday, April 26, 2011

Hva var det meningen 8 cm med lecakuler oppå grusen skulle gjøre?

Isolere? Eller bare fordi Maxbo har god avanse på lecakuler i sekker? 

Veldig stilig terrasse og ikke minst catwalk. Har telen løftet noe på den i vinter? Skal igang med å bygge en lignende terrasse, men tror jeg blir nødt å isolere fordi jeg har noe dårlig masse på tomta.

papo1 Wednesday, April 27, 2011

Veldig stilig terrasse og ikke minst catwalk. Har telen løftet noe på den i vinter? Skal igang med å bygge en lignende terrasse, men tror jeg blir nødt å isolere fordi jeg har noe dårlig masse på tomta.

Takk! Morsomt å ha gjort - deilig å være ferdig.

Selve terrassen ser ikke ut til å ha beveget seg en millimeter. "Catwalken" ble løftet opp et par steder, men ved å tråkke hardt på de aktuelle stedene etter at det nå ble varmt i været gikk den ned igjen. Der den ligger er det mye leire. Den ble hardpakket etter mye trafikk med gravemaskin så underlaget er greit.

Jeg er redd for at du må grave dypt for å få effekt av isolasjon og siden legge mye pukk oppå. Kan du ikke komprimere ved hjelp av platevibrator? Lykke til med prosjektet.

Fikk skifta ut  0,5 m dypt og 4 meter ut fra huset meddårlig masse med drensgrus i fjor.Vurderer å komprimere det godt med platevibrator, så på med 10 cm singel og komprimere igjen. Det blir neppe like bra som å isolere, men billigere.

papo1 Thursday, April 28, 2011

Fikk skifta ut  0,5 m dypt og 4 meter ut fra huset meddårlig masse med drensgrus i fjor.Vurderer å komprimere det godt med platevibrator, så på med 10 cm singel og komprimere igjen. Det blir neppe like bra som å isolere, men billigere.

Det bør være tilstrekkelig. Lykke til med prosjektet - pøs gjerne på med bilder.

Da er endelig "miljøstasjonen" på plass. Innhegningen som jeg laget sist vår har vært tiltenkt sykler samt beholdere til kildesortering (snøfreser om vinteren). Vi har sett på diverse tønner, men syntes de var dyre i forhold til størrelsen. Vår kommune har ikke plassert ut beholdere til kildesortering hjemme hos brukerne, men papir og plast hentes med 3-4 ukers mellomrom.

Nå fikk vi kjøpt store beholdere (vet ikke hvor store de er - sikkert 250-300 liter) brukt via annonse på finn til en god pris. Vi skal ha papir i en, plast i den neste og glass/metall i den siste. Glass og metall må vi selv kjøre til miljøstasjon, men det ligger flere slike her i nærheten. Skal bli deilig å slippe å mellomlagre disse tingene innendørs.

Skal snart hive meg igang her med bygging av platt, venter bare på at tele skal gå ut av bakken. Siden jeg har ganske kort avstand fra bakke til bordkledning så må jeg bare legge bærebjelkene rett på terrassebordene uten bærekloss og hjelpekloss. Vil dette bli en dårligere løsning slik at jeg heller burde grave meg ned litt?

papo1 Thursday, May 5, 2011

Skal snart hive meg igang her med bygging av platt, venter bare på at tele skal gå ut av bakken. Siden jeg har ganske kort avstand fra bakke til bordkledning så må jeg bare legge bærebjelkene rett på terrassebordene uten bærekloss og hjelpekloss. Vil dette bli en dårligere løsning slik at jeg heller burde grave meg ned litt?

Hei. Jeg vet ikke om jeg helt skjønte spørsmålet ditt. Hvilken bordkledning snakker du om - terrasebordene? Dette kommer litt an på hvilken høyde du ønsker på plattingen/terrassen. Det burde være mulig å legge bærebjelkene rett på bakken (det har naboen min gjort med en mindre platting), men du bør la bjelkene ligge på pukk eller lignende for at de ikke blir liggende i vann eller fuktighet. Kanskje du må støtte dem opp noen steder for at terrassen skal bli i vater. Da kan det hende at du må opp i større dimensjoner, f.eks. 2 x 6 eller 2 x 8. Hos meg som har kort avstand mellom bæreklossene så har 2 x 4 (dvs 48 x 98) vært tilstrekkelig.


Hvis du graver, må du passe på komprimere godt v. hjelp av hoppetusse el. lign.

Lykke til!

Mener bordkledningen på huset. Er ca 20-25cm med mur fra bakke til man treffer på første bord på kledningen. Kan ikke ha høyere terrasse enn det. Tenker likevel å legge terrassebord med ca 90cm avstand på langs for å ha bærebjelkene liggende på. Terrassebordene vil vel funke som god bæring uten bærekloss?

Det burde fungere greit på den måte. Eventuelt å legge bærebjelkene rett på et lag med grus. Men du bør som sagt finne en grei måte å vatre terrassen opp.

Her kommer bilder av justerbare sokler.  Egner seg veldig godt under markterrasse. Vil helt klart øke levetiden for understøttingen. Hver søyle tåler et trykk på 1 tonn.

Her vises Møre Royal med riller. Bilde taler vel for seg. Ved skjult innfesting slipper en fliser ved skruehoder og sprekking i ende skjøter.

Eirik Raude Thursday, May 5, 2011

Det burde fungere greit på den måte. Eventuelt å legge bærebjelkene rett på et lag med grus. Men du bør som sagt finne en grei måte å vatre terrassen opp.

Meget bra

Hva ligger de Bozon understøttingene på? Tenker da på den korteste.

Er de egnet for å legges på et gruslag også?

Det bozo greien skjønte jeg ikke helt. Er tanken at en skal krype under og justere terrassen et par ganger i året (vinter/vår)? En mann på topp og et par som kryper under i noen timer for å vatre en markterrasse et par ganger i året ;D

Da må det jo bare være 100 ganger mer effektivt og lurt å sørge for bedre masser eller isolasjon under støttene med en gang.

Hei,
nå er det noen år siden denne tråden ble opprettet, så trådstarter er perfekt mann å spørre: hvordan har de rillede terassebordene holdt seg?

Jeg tenkte legge rillede bord både på terasse og i trapp ned til båtplass, men ble frarådet det på trelasten. De påstod at de råtnet raskere enn vanlige terassebord, og at vann samlet seg i rillene og frøs om vinteren, og at de dermed ble glattere enn vanlige bord.

Om det er royal-impregnert materiale (Møre Royal, Alvdal...) en mener med rillede terrassebord, så er det mange års garanti mot råte, så det er neppe et problem. Derimot er det noen trelaster (Maxbo?) som selger rillede terrassebord som ikke er royalimpregnert, og de ville jeg vært skeptisk til å ha i/ved jord. Vi har noen lemmer som er laget av/i Møre Royal, som vi har latt ligge rett på jord. Der har de ligget siden 2012. De er blitt full i grønske og skitt, men er like fine etter en vask.
Vi har noen gode m2 med rillede bord, og opplever ikke frost/oppsamling av vann i riller som noe problem. Ja, de kan bli glatte som pokker disse også, men jeg ser ikke helt at det er noe verre enn vanlige glatte. Vi har nemlig noen av våre snudd med glattsiden opp, og de er nokså like glatte som på den rillede siden.

Godt å høre dine ikke blir glattere enn vanlige.

Spent på å høre hvordan Byggmax sine har holdt seg, det er vel de trådstarter kjøpte.

Beklager sent svar; har vært lite aktiv her i det siste.

Byggmax' terrassebord har holdt seg veldig bra. Med skam å melde har vi ikke behandlet dem på nytt før i år. Vi hadde vasket terrassen og gjort den klar for beising for to år siden, men massivt regn hindret det. Vi fikk utnyttet godværet siste uke og har beiset (Butinox terrassebeis). Veldig godt fornøyd med resultatet og hvor godt terrassebordene har holdt seg.