Tujahekken jeg snakker om er mer enn 20 år gammel, er tett som en betongmur og blir kun klippet rett. Granhekken er litt mindre tett, men er ikke stelt like bra, ogå helt rettklippet. Det der tror jeg er en myte. Hvordan får du mindre lys nede på en hekk? Enten står den i sola, eller så står den ikke i sola. Tujahekken står forresten 90 grader på granhekken og har skygge av denne, er heller ingen forskjell på ene siden som vender mot vest og andre siden som vender mot øst og aldri har direkte sol.
Hva med tradisjonell "norsk tuja" - også kjent som einer? (alternativt: Brisk, brase, ...) Finnes i diverse vekstformer. Er vel ikke av de som vokser raskest, men tåler det meste.
Kan plantes som tett hekk, men selv foretrekker jeg en rad søyleeiener som nesten går i hverandre. Virker mer åpent og vennlig, men skjermer likevel godt mot både innsyn og vind (når de blir store nok).
Personlig smak: Lukten av einer føles mer "hjemlig" enn tuja. Tuja er så "parfymeaktig".
Og så kan dugå rundt en enebærbusk, tidlig hver eneste morgen ...
👍 Har flere, blitt store med årene. Har også en Taxus/barlind, frisk og fin, men vokser ca 3 cm/år. Kinaeier, blåeiner, fjellbrisk. Fjellbjørk/museøre ble det ikke noe skikk på i lavlandet.
Har også én «Andersenfuru" etter T Andersen som krysset dem frem. Den har vokst ca 25 cm på 40 år, rene Bonsai-furu. Tror det er den eneste som finnes. Har mistet tre og huset til Andersen med noen til er forlengst solgt og hagen «opparbeidet". Morplantene er borte, så hvis noen vet hvordan en kloner en liten tass av en buskfuru?
Einere er enda mindre frost og vår sol sikre og er vanskeligere å få til å vokse som hekk er min følelse
For løvfellene hekker har Kjells kommentar om fasong mye å si, hekkene her sliter med ned kanten og jeg ser samme type hekk klipt bedre er betydelig bedre
I min ungdom bodde vi en plass hvor det var en gedigen plommehekk. Den var løvfellende selvsagt, men såpass tett at jeg tror den hadde gjort nytten også om vinteren. Bonus ved slik hekk, er nydelige plommer, som ga det deiligste syltetøyet man kunn få. Rødlilla på farge og avlang i formen, men vet ikke hvor vanlig eller hvor enkelt slikt er å få til.
Nevnte Tuja og granhekk tidligere, var på besøk der i dag. Tuja til høyre og gran til venstre. Andre siden av Granhekken vender mot syd. Granhekken er ørlite glissen i bunnen, men det er knapt mulig å få grankvister til å gro 100% ned til bakken, så dette er nok maksimalt hva man får ut av slikt. Begge deler kan anbefales, men jeg holder en knapp på Tuja.
Kan plantes som tett hekk, men selv foretrekker jeg en rad søyleeiener som nesten går i hverandre. Virker mer åpent og vennlig, men skjermer likevel godt mot både innsyn og vind (når de blir store nok).
Personlig smak: Lukten av einer føles mer "hjemlig" enn tuja. Tuja er så "parfymeaktig".
Og så kan dugå rundt en enebærbusk, tidlig hver eneste morgen ...
Har flere, blitt store med årene. Har også en Taxus/barlind, frisk og fin, men vokser ca 3 cm/år. Kinaeier, blåeiner, fjellbrisk. Fjellbjørk/museøre ble det ikke noe skikk på i lavlandet.
Har også én «Andersenfuru" etter T Andersen som krysset dem frem. Den har vokst ca 25 cm på 40 år, rene Bonsai-furu. Tror det er den eneste som finnes. Har mistet tre og huset til Andersen med noen til er forlengst solgt og hagen «opparbeidet". Morplantene er borte, så hvis noen vet hvordan en kloner en liten tass av en buskfuru?
For løvfellene hekker har Kjells kommentar om fasong mye å si, hekkene her sliter med ned kanten og jeg ser samme type hekk klipt bedre er betydelig bedre
Haha. Den har jeg også hørt på radioen ja.
Finnes en del annet som er mye penere. Selv har jeg liguster, som etter noen år holder bladene gjonnom vinteren. Men er mye annet pent.
Et alternativ er laurbærhegg. Dessverre ikke like hardfør, og adskillig dyrere, og blir ikke like høy, men ofte høy nok.