564    8    0  

Kjøkkenhage på taket?

 5,111     Sørnorge     0
Jeg har lenge vært fascinert av grønne tak, men har ikke lyst til å ha hverken gressklipper eller sau på taket. Sedumtak har derfor vært hva jeg har ønsket meg, og kombinere det med noen bihoteller i håp om at frukttrærne skal få en god behandling.

Nå har en sommer gått hvor vi har hatt færre brunsnegler enn på 15år. Likevel fikk vi bare spist et par av jordbærene før sneglene tok dem. Egentlig alt som snegler liker er umulig å dyrke på bakkenivå. Så hvorfor ikke dyrke slikt på taket?

Det blir en arkitektonisk utfordring å finne en pen og sikker måte å lage adkomst til taket. Hvilke andre utfordringer vil en takkjøkkenhage by på?

Takhelling er 15 grader. Mønet går nord-sør, hvor østsiden er omtrent dobbelt så stor som vestsiden. Det blir nok neppe aktuelt å dyrke mat over hele taket. I alle fall ikke med det første.

   #1
 615     Øvre Eiker     0
Du vil jo trenge en gangvei med rekkverk langs nedre del av taket og så må den og plantekassene festes på en måte som ikke skader taket. Med et flatere tak kunne du brukt plantekasser som "gjerde" mellom gangveien og kanten av taket, men med 15 grader blir det upraktisk. Å stelle planter i nedoverbakke er lite ergonomisk. Og så er det jo også vekt å tenke på, så store frukttrær er nok utelukket.

Fordelen er jo plass du ellers ikke får brukt og lettere å holde fritt for snegler og rotugras. Flyvende skadedyr og frøugras vil du nok fortsatt få, og så vil kanskje fuglene forsyne seg av mer jordbær.

Et spennende prosjekt. Jeg håper du holder oss oppdatert om det blir noe av.
  (trådstarter)
   #2
 5,111     Sørnorge     0
Hvor dyp jord vil man trenge? De ferdigsådde sedumsmattene ligger på 50kg/m2 i vannmettet tilstand. Noe særlig tyngre enn det burde jeg nok ikke ha. Blir det for lite for å så noe annet en sedum?
   #3
 615     Øvre Eiker     0
Jordbær, salat osv. har jo ikke så veldig dype røtter og vil klare seg fint med knappe 10cm jord, men jo tynnere jord, jo fortere vil det tørke ut, så du må regne med å vanne mer enn du trenger nede i hagen. 50kg/m2 er jo ingenting. Om du legger deg langflat på taket vil du ha mer marktrykk enn det. Jeg har aldri prøvd å veie våt jord, så hvor mye 10cm jord vil veie per m2 vet jeg ikke. Det vil vel også avhenge av hvor godt drenert jorda er.
   #4
 3,591     0
"Back of envelope calculations":

Husker jeg rett fra da jeg sist hadde behov for det, må et takkonstruksjon i Norge tåle 300 kg snø pr. kvm. Det kan hende nyere TEK-xy har endret verdien, eller at den er landsdelsavhengig.

10 cm vann = 1/10 kbm pr kvm = 100 kg/kvm. Vannmettet torv er ca like tungt: En torv-øy på en innsjø holder seg bare så vidt over vannskorpa, og med litt grus og sand (som det bør være i plantejord) øker egenvekten. Du kan regne med at vannmettet jord, etter et skikkelig regnskyll, har egenvekt svært nær 1, som vannet.

Det betyr at et 10 cm jordlag bruker 1/3 av den styrken taket ditt skulle ha for å bære snø. Tønsberg (som TS har angitt som lokasjon) har sjelden så ille snøvintre at du har bruk for mer enn 2/3 av takets bæreevne til snø. På f.eks. Haukeli er det nok større grunn til å forberede seg på å måke snøen ned fra taket litt oftere... Kanskje man på Haukeli bygger hus med sterkere takkonstruksjoner enn langs Sørlandskysten (jada, jeg vet at Tønsberg ikke er helt Sørlandet, men klimatisk er det ikke langt fra!)

Med andre ord: 10 cm jord er trolig ganske trygt - men det begynner å nærme seg å bli slik at det er verd å huske på det, hvis vi får en skikkelig fimbulvinter med tre meter snø. 20 cm jord begynner å bli litt risikabelt i snøtunge strøk.

Jorda er sjelden fullstendig vannmettet når snøen legger seg. Selv om det er mye regn senhøstes, siver mye av vannet ut før frosten, og 10 cm jord veier ikke 100 kg/kvm. Det er likevel verd å ta høyde for at det i verste fall kan være ganske nær, dersom en uke med tungt oktober-regn blir brått avløst av høstens første sprengkulde før vannet har fått tid til å trekke ut

Planter du i kasser med et tykt lag leca i bunnen, slik at du har et 'grunnvannspeil' under jorda som vern mot uttørking, kan du utstyre kassene med en bunnventil som du åpner etter innhøsting for å tappe ut vannet vinterstid. Selvsagt veier også lecaen noe: 10 cm leca har vekt som 3 cm vann/vannmettet jord. Men leca er bra både mot uttørking og vannsyk jord, og med en bunnventil kan du drenere ut mer vekt enn det før vinteren, så du får netto vekt-utbytte.
  (trådstarter)
   #5
 5,111     Sørnorge     0
Tønsberg er spesifisert for 4kN/m2 (=400kg) snølast. (Snølasttabellen har alle landets kommuner.) I tillegg til snølasten skal egenvekten bæres og man trenger derfor å ta høyde for at jorda er vannmettet før snøen legger seg. Poenget med 50kg/m2 egrnvekt er at dette er vekten av betongsteinen som taket har vist seg å takle.
På sedumstak brukes et plastunderlag som har groper som samler vann opptil et visst nivå før det ledes i kanaler ned takhellingen. Jeg regner med at en slik plast vil gjøre nytten både til å holde på vann, drenere, og stoppe røtter fra å trenge ned i undertaket.
HSt
   #6
 37,207     Lillestrøm kommune     0
En pleier å legge inn ekstra egenvekt i beregningen når en planlegger torv tak, det er det som mangler over her. I tillegg så binder jord dårlig så alt finstoffet vil vel blåse bort.
  (trådstarter)
   #7
 5,111     Sørnorge     0
Det er der de ferdigsådde sedumsmattene har sin fordel; Man får egenvekt tilsvarende vanlig takstein. Jeg vet ikke hvordan jord det er i slike matter, men det kan vel neppe være noen stor magi å lage noe tilsvarende med litt kjøkkenvekster? Eller blir det altfor lite jord for andre vekster?

HSt
   #8
 37,207     Lillestrøm kommune     0
Sedum er valg fordi det vanligvis vokser i stein og sand med litt jord. Du må minst opp i torvtaktykkelse. Et sted de jukset med torvtakene så blåste det bort, det var her brukt jord og torv i blanding.