564
8
0
Kjøkkenhage på taket?
5,111
Sørnorge
0
Jeg har lenge vært fascinert av grønne tak, men har ikke lyst til å ha hverken gressklipper eller sau på taket. Sedumtak har derfor vært hva jeg har ønsket meg, og kombinere det med noen bihoteller i håp om at frukttrærne skal få en god behandling.
Nå har en sommer gått hvor vi har hatt færre brunsnegler enn på 15år. Likevel fikk vi bare spist et par av jordbærene før sneglene tok dem. Egentlig alt som snegler liker er umulig å dyrke på bakkenivå. Så hvorfor ikke dyrke slikt på taket?
Det blir en arkitektonisk utfordring å finne en pen og sikker måte å lage adkomst til taket. Hvilke andre utfordringer vil en takkjøkkenhage by på?
Takhelling er 15 grader. Mønet går nord-sør, hvor østsiden er omtrent dobbelt så stor som vestsiden. Det blir nok neppe aktuelt å dyrke mat over hele taket. I alle fall ikke med det første.
Nå har en sommer gått hvor vi har hatt færre brunsnegler enn på 15år. Likevel fikk vi bare spist et par av jordbærene før sneglene tok dem. Egentlig alt som snegler liker er umulig å dyrke på bakkenivå. Så hvorfor ikke dyrke slikt på taket?
Det blir en arkitektonisk utfordring å finne en pen og sikker måte å lage adkomst til taket. Hvilke andre utfordringer vil en takkjøkkenhage by på?
Takhelling er 15 grader. Mønet går nord-sør, hvor østsiden er omtrent dobbelt så stor som vestsiden. Det blir nok neppe aktuelt å dyrke mat over hele taket. I alle fall ikke med det første.
Fordelen er jo plass du ellers ikke får brukt og lettere å holde fritt for snegler og rotugras. Flyvende skadedyr og frøugras vil du nok fortsatt få, og så vil kanskje fuglene forsyne seg av mer jordbær.
Et spennende prosjekt. Jeg håper du holder oss oppdatert om det blir noe av.
Husker jeg rett fra da jeg sist hadde behov for det, må et takkonstruksjon i Norge tåle 300 kg snø pr. kvm. Det kan hende nyere TEK-xy har endret verdien, eller at den er landsdelsavhengig.
10 cm vann = 1/10 kbm pr kvm = 100 kg/kvm. Vannmettet torv er ca like tungt: En torv-øy på en innsjø holder seg bare så vidt over vannskorpa, og med litt grus og sand (som det bør være i plantejord) øker egenvekten. Du kan regne med at vannmettet jord, etter et skikkelig regnskyll, har egenvekt svært nær 1, som vannet.
Det betyr at et 10 cm jordlag bruker 1/3 av den styrken taket ditt skulle ha for å bære snø. Tønsberg (som TS har angitt som lokasjon) har sjelden så ille snøvintre at du har bruk for mer enn 2/3 av takets bæreevne til snø. På f.eks. Haukeli er det nok større grunn til å forberede seg på å måke snøen ned fra taket litt oftere... Kanskje man på Haukeli bygger hus med sterkere takkonstruksjoner enn langs Sørlandskysten (jada, jeg vet at Tønsberg ikke er helt Sørlandet, men klimatisk er det ikke så langt fra!)
Med andre ord: 10 cm jord er trolig ganske trygt - men det begynner å nærme seg å bli slik at det er verd å huske på det, hvis vi får en skikkelig fimbulvinter med tre meter snø. 20 cm jord begynner å bli litt risikabelt i snøtunge strøk.
Jorda er sjelden fullstendig vannmettet når snøen legger seg. Selv om det er mye regn senhøstes, siver mye av vannet ut før frosten, og 10 cm jord veier ikke 100 kg/kvm. Det er likevel verd å ta høyde for at det i verste fall kan være ganske nær, dersom en uke med tungt oktober-regn blir brått avløst av høstens første sprengkulde før vannet har fått tid til å trekke ut
Planter du i kasser med et tykt lag leca i bunnen, slik at du har et 'grunnvannspeil' under jorda som vern mot uttørking, kan du utstyre kassene med en bunnventil som du åpner etter innhøsting for å tappe ut vannet vinterstid. Selvsagt veier også lecaen noe: 10 cm leca har vekt som 3 cm vann/vannmettet jord. Men leca er bra både mot uttørking og vannsyk jord, og med en bunnventil kan du drenere ut mer vekt enn det før vinteren, så du får netto vekt-utbytte.
På sedumstak brukes et plastunderlag som har groper som samler vann opptil et visst nivå før det ledes i kanaler ned takhellingen. Jeg regner med at en slik plast vil gjøre nytten både til å holde på vann, drenere, og stoppe røtter fra å trenge ned i undertaket.