(Vi snakker om bjelker, horisontale?)

Ville vært mer opptatt av å trekke bjelken noen mm ut slik at endeveden får litt lufting. Det dersom dette er utsatt for regn. Hvis det er overdekket, ville jeg ikke brydd meg.

Er en tråd her som omtaler stolper til terrasse. Disse stod i stolpesko og råtnet etter ikke alt for mange år.

Ja vi snakker om bjelker horisontale:) Har prøvd å lete opp denne tråden du refererer til, men ikke funnet. Ser i en bygge annvisinings film byggern eller var det byggmax (eller noen andre) Der presiserer de at man må løfte bjelkene fra skoene, for å hindre at vann står og trekker inn i bjelken. De mener forøvrig man bør gjøre det samme med søyleskoene.

Jeg ville lagt de helt ned. Er trykkimp så de tåler vann.. Er hysterisk å ikke gjøre det. Men dette er min mening:)

Og søylesko hvor søylen ikke hviler i bunn? Det fungerer dårlig, da kommer all vekten på beslagsskruene, ser ikke helt hvordan man skal beregne laster da.

Enig med "Jan h". Det er jo bjelkeskoen som skal bære, ikke skruene...

Ok?
La ann en 2" 8" på sør veggen min for 3 år siden, med beslag. (skiftet kledning da). Nå 3 år senere fant jeg ut at jeg vil bygge terrasse på øst og nordveggen å. La da opp 2" 8, med beslag på disse veggene å. Den 3 år gammle 2" 8 var 3mm smalere enn de nye jeg la opp, altså tørket 3mm. Poenget mitt er: Uannsett om jeg legger bjelken ned i skoen nå, så vil den være 1-2-3 mm over bunnen av skoen om 3-4-5-6 år. Det spiller heller ingen rolle om den er 1mm fra bunnen eller 3 cm heller da. Den støttende effekten bunnen av skoen har faller bort selv om bjelken er 1mm fra bunnen av skoen. Så forstår ikke helt logikken.

Klasse AB trykkimp tåler vann, men tåler ikke stå i vann. Råte prossesen vil gå mye raskere da. Derfor man bruker en annen klasse trykkimp ved f.eks kai konstruksjoner, klasse M. Og klasse A for bygging på mark, Den tåler vel stå i ferskvann om jeg ikke husker feil.

Denne byggmax vidoen mener også man må løfte skoene. Se ved min 5.20

https://www.youtube.com/watch?v=1KymjxZ2ADw

Det må være spinngalt å ikke å ha anlegg under bjelker/søyler ? Hvor mange skruer har dere og hvilken type ? På en søyle kan det jo være ekstremt stor last, det er med løft pga vind en kanskje får utfordringer med skruene.

Skal ha søyle skoen helt klistret opp i føttene. Men kan godt gjenta det jeg sier over, i forhold til bjelker og bjelkesko: Når det har gått 2-3-4 år så viler ikke lenger bjelkene i bunnen av bjelkeskoen. 2"8 på veggen min har krympet 1mm for hvert år, la den på for 3 år siden.
Er vel ca 4år siden byggmax la ut videoen, går utifra en del mennesker har sett den, deriblant mest sannsynnelig en god del personer som har gode kvalifikasjoner på området. Regner med de hadde fjerna videoen, om de fant ut den var feil/misvisende. Men hvem vet!?
Hadde egentlig samme inntrykk som dere gir meg her i starten, helt til jeg fant ut at skoen ikke bærer bjelken i bunn etter en viss tid. Skal sies at stedet jeg bor på er ved havet, ting tørker fort.

Men hva slags skruer og antall ? 

Det må vel trolig være slik at detter bjelken ned 2mm pga tørking så går det kanskje bra.  Kanskje en grunn for at jeg kjøpte tørre, impregnerte, limtrestolper 115mm kvadrat når jeg satte opp bæresystem for limtredragere i søylesko.

Edit:

En tilfeldig søylesko :

http://pim.simpson.fr/public/download/no/no/product/112

Tåler bare ca 1/4 i løft i forhold til trykk ned.  Er vel trolig beslagskruene som begrenser dette. 

Det betyr at dere må dividere bæreevnen med en faktor ca 4 i forhold til vi som monterer i bunn.  (Vi tørker materialene litt først på hytta og beiser de og så setter de opp når vi har bygd terrasser og trapper). Vil tro at vi da har anlegg.

Kan bare gjenta at jeg skal ha søylene mine klistret ned i søyleskoen, altså søylene mine kommer til å vile i bunnen av søyleskoene.
Det er bjelkene jeg har løftet i bjelkeskoene, altså de viler ikke i bunn av skoen, som sikkert 50% av terrassene i dette land mest sannsynelig heller ikke gjør lenger.
Kan legge til at jeg bor på et ekstremt værhardt sted, hvor vi har orkan styrke og ofte mer, ca 3-5 ganger i snitt i året. Vinden har aldrig tatt noen terasse her, i min levealder, såvidt jeg vet. Heller ikke hørt om noen som har kollapset som følge av trykk ovenifra.
Ikke det at det har noe med tråden min åg gjøre, men bruker beslagspiker og 2 franske treskruer på søylene.
Alt trevirker krymper, bare noen typer gjør det tregere enn andre. Den prossesen stopper heller aldrig. Klima har også mye å si.

Det er endeveden som er svampen og ikke må suge vann. Langsiden på bjelken dytter du så langt ned i bjelkeskoen du kan. Mye trykkimpregnerte 48mm brede bjelker er dog ofte så våte når du kjøper dem at du ikke klarer å trykke dem helt ned da fort er 2-4mm bredere enn skoens åpning på 48.

Ang søylesko har jeg lagt svilleunderlag mellom søyler og bunn i søylesko for å ha et kapillærbrytende lag mellom tre og stål.

Vil påstå at styrken i den ene eller andre løsningen kommer 100% an på montasjen. Dersom man bolter bjelken skikkelig er det ingenting i veien for at den henger fritt. Her jeg bor dimensjonerer man med 200kg/m2 som makslast, men normal dimensjonering de mest snørike plassene i Norge er vel 600kg/m2? Med tre meter fritt spenn og 0,6 bjelkeavstand så er totalt bæreareal på 1,8m2, og dette skal da fordeles på søyler i begge ender, så da er det 540kg per oppheng/stolpesko + vekta av det impregnerte treverket, sannsynligvis maks 700kg per søyle med 600kg snø per m2. Søyler med utstikk over kan ha noe mer. Så ÉN stk gjennomgående og riktig tilstrammet M10-bolt vil holde hele sulamitten, med GOD margin, selv om bjelkene ikke ligger i bunn på bjelke/stolpesko.

Husk at det blir helt forskjellig om en velger å skru inn vanlige treskruer for utebruk rett inn fra hver side, spesielt i U-formet stolpesko. Disse får, avhengig av flere faktorer, fort et bøyemoment, og jeg tviler på at en får samme friksjon som med gjennomgående bolt.

Ellers må jeg si at hele greiene er et problem jeg ikke akkurat har hørt mye om. Har stolper på huset mitt som står i bunn av stolpesko, åpent for vær og vind, og fortsatt er helt fine etter 33 år. De som er bekymret kan jo alltids legge noe mellom for å gi bedre drenering/tørk.

Jeg la grunnmurspapp over bjelker, 1 tomme ut på hver side. Ca 10cm brei. Da blir det 90% mindre vann på bjelker. Har sett det på eldre hus. Pappen henger da gjerne ned3-4mm ned på hver side og vann renner ut fra bjelker. 

Hvis man er redd for at 2x8 suger vann og begynner å råtne når den ligger i bjelkeskoen så blir det like logisk å bekymre ser for at terrassebordene skal suge til seg vann og råtne når de ligger på 2x8.

Konklusjon: Terrassebord bør ligge 2-3mm over 2x8...

Eller kanskje ikke....

Det er jo lettere å skifte terrassebord en bjelker (2x8) og søyler. Etter 10-20 år er terassebord ganske slitne og svarte. Har sett terrasser der bjelker er helte svarte (mygl og mose) og terrasser der de er helthvite (nye) med pappremse over. Det har litt med hvor terrasse står. Spesielt i Rogaland kan det være fuktig. Jæren..

Dotsetsveen Tuesday, July 12, 2016

Hvis man er redd for at 2x8 suger vann og begynner å råtne når den ligger i bjelkeskoen så blir det like logisk å bekymre ser for at terrassebordene skal suge til seg vann og råtne når de ligger på 2x8.

Konklusjon: Terrassebord bør ligge 2-3mm over 2x8...

Eller kanskje ikke....

Støtter denne tankegangen.
Begynner å bli hysterisk å tenke i slike baner.

cozmo Monday, July 11, 2016

Det er endeveden som er svampen og ikke må suge vann. Langsiden på bjelken dytter du så langt ned i bjelkeskoen du kan. Mye trykkimpregnerte 48mm brede bjelker er dog ofte så våte når du kjøper dem at du ikke klarer å trykke dem helt ned da fort er 2-4mm bredere enn skoens åpning på 48.

Ang søylesko har jeg lagt svilleunderlag mellom søyler og bunn i søylesko for å ha et kapillærbrytende lag mellom tre og stål.

Hva hjelper det om treverket står på grunnmurspapp eller stål? I dette tilfellet kommer det like my vann oppå grunnmurspappen som søyleskoen. Søyleskoen trekker ikke vann fra grunnen.

jaf Tuesday, July 12, 2016

Det er jo lettere å skifte terrassebord en bjelker (2x8) og søyler. Etter 10-20 år er terassebord ganske slitne og svarte. Har sett terrasser der bjelker er helte svarte (mygl og mose) og terrasser der de er helthvite (nye) med pappremse over. Det har litt med hvor terrasse står. Spesielt i Rogaland kan det være fuktig. Jæren..

Har du mye annen spennende "fakta" om Jæren?

Det er f.eks. nesten dobbelt så mye nedbør i Bergen som det er på Jæren, så Jæren er garantert mer likt Tromsø enn Bergen.

Såg faktisk papp på på 2x8 på jæren. Og terrassebord oppå. Ja. klart jeg er hysterisk. Men bjelkelaget på terasse her er mye lysere en terrasseborda. Har sikkert tatt pappen 5cm ut på hver side av bjelke. Noen vannmerker er det etter 10år. Men bjelker ser helt nye ut. Har sett terrasser der bjelker er helt svarte av konstant fukt. Bor i tromsø nå, her er det mye mindre luftfuktighet en på jæren. En kan jo å prøve å tørke en fisk på jæren den råtner før den tørker. Det er 10 grader og 100% luft fuktighet på jæren 8-10 måneder i året. Kledning virker å kunne stå i 50 år i tromsø umalt. På jæren råtner den etter 5? Vi måtte skifte kledning på huset der jeg vokste opp fordi det var noen feil med malingen (på jæren). Kledningen råtnet. Hadde ikke skjedd i tromsø. Her er listen rund grunnmur umalt og ikke råtnet etter 50år? Her tørker kledningen opp og ødelegges av opptørkning..Der jeg vokste opp på jæren blåste det fuktig luft fra havet som var kjølig og fuktig.(spesielt om natten).konstant kjøleskap temperatur. Ville hatt papp på 2x8 i bergen også..Selve terrassebordet kan beises med jotun terassebeis (farge strå) for å bli "ny". Bjelken er det vanskeligere å gjøre noe med, om den er synlig fra undersiden og står 3 meter oppe i luften.

Siste redigering: Tuesday, July 12, 2016 1:21:14 PM av jaf

For mitt vekommende er det en konflikt med beslaget som ligger mot hus vegg som gjorde at bjelkene ble løftet. Slik jeg har montert skoene nå ligger øvre del av bjelkeskoen rett under nedre del av beslaget. Ville ikke montere bjelkeskoen over beslaget. Poenget mitt med tråden var bare at jeg ville få bekreftet om det hadde noe å si om bjelken ikke vilte nederst i skoen. Håper da mitt royal impregnerte dekke holder seg råte fritt litt lenger enn mine AB imp 2"6, med normal vedlikehold så klart. Kan legge til at jeg bor nesten ytterst i lofoten, om det er snø her blir den ikke liggende lenge. Sjelden minus grader på vinteren her, oftere regn enn snø. Med andre ord det er aldrig så mye snø at det er fare for at terrasser/tak o.l. kan kolapse.

Kanskje en ide å tette åpning øverst mellom beslag og bjelke med en stripe Tec7 eller lignende, slik at vann ikke kan renne ned direkte?

Nå er det jo ikke akkurat en vanndam det blir liggende i da, vannet som renner ned til søyleskoen vil jo renne videre ned! om folk skal tenke sånn så må man jo bygge tak over terassen da, sånn at ikke det ligger vann oppå terassebordene så de råtner.

Skal treverk råtne må det være sånn at vann ikke forsvinner av seg selv/at det står i vann stort sett hele tiden.