Kanskje vi også var de første til å slutte å produsere vinylplater. Det betyr at vi ledet an i etableringen av CDer som lydmedium.
Jojo, det var drøssevis av andre land hvor CDer ble solgt i hundrevis av millioner. Og vinyl er jo noe annet enn CD, de lever hver sine liv. Så det blir noe helt annet enn for DAB som finnes i drøssevis av andre land og det er solgt DAB-radioer i hundrevis av millioner. Og FM og DAB er jo to sider av samme sak; ikke to uavhengige teknologier som vinyl og CD, ikke sant?
Vel... Som sagt: I en del land går man rett fra MB til DAB - I Tyskland gikk en stasjon direkte fra langbølge til DAB. Hovedpoenget er likevel at i de fleste land i Europa har du en blandet miks av ulike eiere, distribusjonsnett og teknologier, og du vil uansett få en svært flytende overgang. Hvis én stor stasjon med mange kanaler går over til DAB er det bare én av flere. Selv om en teknisk distributør avslutter sitt tjenestetilbud på FM, og en sto og to mellomstore kringkastere derfor skifter over til ny teknologi, er det ingen radiorevolusjon f.eks. i Frankrike, eller i Tyskland. En rekke stasjoner har skiftet tidligere, en rekke vil skifte senere.
Det er det som skjer i Norge også: Én av flere tekniske formidlere legger ned et FM-tilbud, og tre av kundene tar imot et DAB-distribusjons-tilbud. Andre formidlere legger ikke ned sitt FM-tilbud, 200 lokalradioer stopper ikke sine sendinger. Det som skiller Norge litt ut er at de tre kringkasterne som nå slutter å sende på FM utgjør en dominerende del av kringkastingen i landet. Men absolutt ikke hele. Vi er langt fra de første som stenger AM- eller FM-sendinger, men de fleste andre steder har det vær stasjoner som har vært langt mindre dominerende i medieblidet enn NRK pluss de riksdekkende kommersielle kanalene. I de fleste land er det langt mindre dramatisk når en kringkaster legger ned et tilbud, enten det er på langbølge, mellombølge eller FM. Vi lager et stort drama av det; i andre land trekker man på skulderne: Når de vil gjøre seg nytte av 4G-tilbudet må de kjøpe seg ny mobil, når de vil gjøre seg nytte av DAB-tilbudet må de kjøpe seg en ny radio. Hvorfor 4G er noe vi nordmenn selvsagt må ha, uten noe spørsmål om kostnader, verken til sendernett eller konsumentapparater, mens det reiser seg tusenvis av drama queens for en liten radio til noen få hundrelapper, det er vanskelig å forklare for folk fra resten av Europa.
Etter tjue års DAB-sendinger (og ti-femten år i mange andre land) er det lite interessant å diskutere førstemann. Det er lite interessant å diskutere hvem som er først til å legge ned de fleste FM-senderne, ikke allle, men de fleste.
Norge var først med MPEG4 digital-TV. Vi var først (sammen med Sverige, Danmark og Finnland) med et celle-basert, helautomatisk mobiltelefon-system. Vi var ikke aller først, men helt framme i tet-laget, for innføring av GSM, og vi er først eller blant de aller første til å innføre nye mobilteknologier som standard kundetilbud, som f.eks. VoLTE. Vi var først med et 100% digitalisert telefonnett. Var vi først med å legge ned Telex-tjenesten? Legge ned telegram-tjenesten? Personsøker-tjenesten? Det er jeg ikke sikker på. Men vi er ikke de første til å slukke FM-sendere. Og vi slukker bare de fleste, så vi er ikke først ute med å slukke alle.
Kanskje staten burde pålagt samtlige kringkastingsstasjoner å tilby sine sendinger både på mellombølge, FM, DAB og Internett, uanset om krinkasteren ønsket det eller ikke, i ubegrenset tid. Kanskje det burde rettes krav om at hermetisk musikk må tilbys på vinyl, kompaktkassett og CD, også. Da måtte vi hatt et helt annet styresett enn hva vi har i dag, en som ligger et drøyt hakk til venstre for noen regjering vi har hatt i moderne tid. Det er ikke politisk mote å tvinge noen til å levere noe de ikke ønsker å levere, og som de ikke ønsker å bruke ressurser på.
Her er det mye å ta tak i. Vinyl - CD er en avsporing siden begge standarder lever side om side. Når det gjelder 4G lever det side om side med GSM enn så lenge. Dvs. at du ikke trenge å bytte håndsett før du ønsker nye tjenester. Det har jeg allerede skrevet. På sikt vil nok VoLTE overta for GSM, men det vil ta tid. De fleste har jo allerede smarttelefoner. Digitalisering av telenettet medførte ikke utskifting av terminalene. Telex ble avsluttet i 1990 når teknologien var utdødd. Kundene hadde da stort sett funnet andre kommunikasjonsformer. Det gjaldt jo kun næringslivet med noen tusen abonnenter og ikke 5 mill. innbyggere. Nedleggelsen av telegram-tjenesten påla ikke folk kostnader. Det var kun et tilbud som forsvant. At det vil eksistere noen lokalradioer på FM er bare flisespikkeri. Det er det nasjonale sendernettet vi snakker om, ikke noe lokale tilbud. Mener du jeg skal lytte til diverse lokalradioer når jeg kjører gjennom flere kommuner eller fylker? Som jeg skrev. Det er greit at vi er uenige, men du argumenterer ikke overbevisende med dine eksempler.
Dog minner jeg om spørsmålet som jeg stilte i går: Hvorfor er det så mye skepsis mot DAB-radio?
Vi nordmenn elsker å tale Roma midt imot. Ikke minst innne (halv-)tekniske felter. Ofte er det snakk om ungdommelige bevegelser, gjerne med taleføre agitatorer med bare måtelig peiling på teknologien, men som har plukkket opp noen nøkkelord og referanser som kan brukes som argumenter i en heroisk kamp mot autoritetene, selv uten at de som framfører dem reelt skjønner hva de betyr.
Mange slike protestbevegelser har vakgt seg et super-smalsporet som de dømmer nord og ned, uten at det blir sett i noen sammenheng. For 8-9 år siden gikk nyhetene verden rundt om at i Oslo gikk et fakkeltog i gatene, med bannere og plakater, appeller fra lederene og taktfaste kamprop mot et dataformat: "OOXML - Go to hell!" En protestmarsj mot at folk skulle få lagre dokumentene på PC-en i et bestemt format! (OOXML er formatet i .docx, .xlsx og .pptx-filer.) Selvsagt hadde protesten minimalt med dataformatet å gjøre: Et visst miljø ønsket å angripe Den Store Ulven Microsoft, som har definert formatet.
MDG er beslektet: Unge idealister som reiser seg til kamp mot den fæle, miljø-ødeleggende industrien. Igjen har mange av dem mær null faglig peiling, men har lært seg en serie argumenter for den gode sak: Å få stoppet industriens skadevirkninger.
Enda mer romantisk er kampen mot de store gigantene innen musikk- og film-verdenen: Hippie-kulturen med kollektiver og "We shall not be moved", vi skal stå sammen, fikk en ny oppblomstring for "Fred, frihet og alt gratis" (ihertfall innen musikk og film) gjennom en bred og diffust definert bevegelse med fildelingsnettverk og torents og Piratpartiet og null økonomisk peiling.
Vi nordmenn elsker å ha noen stor stygg fiende å kjempe mot, elsker å leke David(*) mot Goliat. Man må ha noe å kjempe mot, en fiende, et troll å nedkjempe. Vi har en lang rekke slike bevegelser i Norge (og delvis i Sverige - der er anti-DAB-lobbyen betydelig sterkere enn her). I mange andre land trekker man på skuldrene.
Mine eldste bevarte notater om DAB-kampen er fra 2004; da var allerede en viss aktivist-gruppe godt etablert. En god del argumenter for bruk i den heroiske kampen hadde begynt å feste seg. At DAB-trollet var tohodet, Norking og NRK, var bare bra for kampånden; da det tredje hodet, de kommersielle kanalene, kom til da ble det virkelig til noe! I mange andre land ender man opp med avanserte konspirasjonsteorier; vi er ikke så gode med det og strekker oss sjelden lenger enn til korrupsjons-beskyldninger. (Det har vi sett mange av: Jeg har selv mange ganger blit stemplet som løgner når jeg ikke har villet 'innrømme' at jeg er ansatt av NRK eller Norkring, som jeg aldri har vært, med antatte 'egeninteresser' i å være positiv til den teknologiske utviklingen. Mange har fått mye hardere medfart enn meg!)
De første årene hadde motstanderne enorm hjelp i at DAB knapt var tilgjengelig - verken mottakere eller dekning - og man kunne fortelle nær sagt hva som helst om DABs elendighet uten å bli motsagt. Det var et hell for motstanderne at i England hadde interessen for å bli med på DAB-toget tidlig vært så stor at det var tre ganger så mange interessenter som rell kapasitet tilsa. Istedetfor å avvise to tredeler av dem fikk istedet hver kanal tredelen av den kapasiteten den burde hatt. Musikksendinger på 64 og 48 kbps (og i verste fall 32 kbps) i MP2-koding, 'klassisk' DAB, holder rett og slett ikke! Da kunne anti-DAB-folk vise til drøssevis av utskjelling av lydkvaliteten, og det har hengt ved opp til denne dag. Graver du deg ned til bunnen av kilden for 'DAB har elendig lyd' er den i 95% av tilfellene fra England for 12-15 år siden. Det førte til at man kunne presentere den mest utrolige svada om DAB-lyd, og folk stolte på at det var slik. Prof. Sverre Holm ved UiO publiserte i 2007 "Forskningsrapport 350 (ISBN 82-7368-307-9)" der han re-digitaliser det som kommer ut på øreplugg-utgangen fra "den billigste bærbare mottakeren som fantes på markedet", ifølge NRK, og analyserer seg fram til at diskantinnholdet i musikken mottatt via DAB er dårligere enn diskantinnholdet målt fra en CD ... med helt annen musikk! 'Studien' inneholder en lang rekke andre grove metodiske blundere (f.eks. ble det overhodet ikke lyttet, alle konklusjoner om dårlig lyd er avlest visuelt, på et oscilloskop). Det er helt absurd at dette ble sluppet ut med UiOs logo på forsiden! Men like fullt finnes det drøssevis av referanser til denne rapporten på nettet som "bevis" på at DAB-lyden er elendig.
Motstanderne klarte å få med seg en ikke uvesentlig del av befolkningen til å tro at lydkvaliteten var elendig og at dekningen var elendig. Det slo ganske sterkt tilbake da etterhvert folk nølende begynte å kjøpe DAB-radioer og lyste opp: Det stemmer jo ikke! Lyden er den beste jeg har hørt i radio, og i bilen er det ikke forvrenging og skurr lenger, og det er ingen sus. Og det stemmer jo slett ikke at dekningen er dårlig, ikke der jeg kjører! Og så kan jeg ta inn mer enn tjue ulike kanaler!
Motstanderne har hatt god tid på å bygge opp et rikholdig lager med nye argumenter som de har presset fram: At FM-lyden er dårlig sammenlignet med DAB skyldes at Norkring har redusert sendestyrken på FM og lagt på støy for å sette FM i dårlig lys! ...Det er vel det nærmeste man kommer konspirasjonsteorier i DAB-sammenheng, men jeg har hørt det hevdet dusinvis av ganger, over en periode på fire-fem år. Det hevdes også at hensikten med digitaliseringen er å kunne innføre betalings-radio (DAB har ingen mekanisme for det!). Store utbyggingskostnader blir stadig trukket fram - selv om hele DAB-nettet har totalt kostet mindre enn det som investeres på to måneder i mobilnettene. Det siste året har det store argumentet vært beredskap - og det er konstruert opp de mest fantasifulle problemstillinger som FM liksom er en perfekt løsning på, men der DAB er en katastrofe. Det blir litt parodisk når Turistforeningen henger seg på i krigen mot DAB fordi de ikke kan høre værmeldingene på DAB på turisthyttene - de må bruke nettradio på mobilen. For de har ikke FM-dekning der heller! Like fullt bukes det som et argument mot DAB. Rekka med "beredsakaps"-argumenter er plukket fra hverandre, ett etter ett, men selv i Stortinget har det vært nødvendig å gjenta de samme forklaringene, gang etter gang.
Grupper med sterke egeninteresser (vel, jeg kan si det rett ut: Lokaradioforbundet, NLR) har ført en ihuga kamp mot DAB i lengre tid, og kommet med stadig nye påfunn der de prøver å bruke ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som løpegutt / brekkstang for å gi skjær av at det er noen andre, internasjonale organer som reagerer mot DAB. Reelt er hele henvendelsen, hele klagen, ikke utformet av ESA, men av den som bringer saken inn for ESA, her: NLR. ESA sender klageteksten fra NLR til rette departement (som regel kulturdept), og svaret blir videreformidlet til klageren, NLR. Og så ... Hva skjer når klagen plukkes i fillebiter, som fullstendig grunnløs? Da stikker NLR den stille under teppet og håper at folk husker at "ESA hadde en klage", men håper at ingen spør om mer detaljer. Til en viss grad har de lykkes med det: Ingen av ESA-klagene fra NLR og/eller deres medlemmer har ført fram. Alt har blitt blankt tilbakevist, så har saken vært død. Like fullt har det blitt presset på så sent som i høst at ESA (!) har reist minst fem klager mot den norske DAB-utbyggingen ... uten et ord om at klagene har vært grunnløse.
For å oppsummere: DAB-motstanderne klarte tidlig å bygge opp en etter forholdene bred skepsis i befolkningen, mye fordi DAB ikke var her. Skremslene kunne ikke tilbakevises; de ble stående uimotsagte. Det ga god tid til å bygge opp en rik samling med motargumenter, få dem gradvis spredd ut i befolkningen over en periode på 12-14 år. Det er sjelden man har så god tid på seg til å bygge opp motstand i folket.
Men: Hvorfor? Det grunnleggende, i at "det nye norske samholdet" består i å samle seg til kamp mot Roma, mot Trollet, mot makthaverne, mot NRK / Norkring / kommersielle kanaler, er bare en del av forklaringen. En annen del er at DAB ble til en arena der mange teknologiske interesser så seg truet, eller så en mulighet for å promotere seg og sitt. (En av de mest taleføre anti-DAB-folkene, IKT-Norges P.M. Hoff, var en stund positiv til DAB forutsatt at vi brukte DAB-nettet til å sende lyd som IP-pakker, som i nettradio, selv om dette ville gitt Norge et helt ustandard DAB-system. For ham var alt som ikke var IP-basert en teknologisk trussel.)
Å IPifsere DAB var fint lite aktuelt. Siden dengang P.M.Hoff kjempet for IP innen DAB-rammer har mobilnettene vokst opp, med sin IP-baserte nettradio - som "fungerer" først og fremst fordi nesten ingen bruker den. Men vi har en hel generasjon mobilbrukere med minimal teknisk forståelse som tror at 'Når tusen mennesker kan sende SMSer, må da vel tusen mennesker kunne lytte til radio eller se på video samtidig!' Eh, vel, nei... Mobil er ikke noen konkurrent til DAB. og hvis DAB-kringkastingen som dekker hundrevis eller tusenvis av lyttere ble overlatt til mobilnettene kunne kanksje én bruker ekstra høre på mobil-radio...
Andre ser "problemer" av mer økonomisk / politisk art: Hvis vi velger noe annet enn USA, signalerer det en avstandstagen fra USA. (Og DAB er praktisk talt totalt uaktuelt i USA for all overskuelig framtid).
Selvsagt har du den generelle luddismen: Når noen sår et frø som spirer til en frykt for det nye og ukjente, kan det vokse seg stort og sterkt. Selv om vi ganske blindt godtar nye sosiale media, nye elektroniske betalingsløsinger, nye mobilstandarder: Lobbyen har lyktes i å skape en frykt for beredskapen, for dekningen, for lydkvaliteten, for kostnadene, for batterilevetiden, for betalingsløsninger, for at Norge skal satse på feil hest, for jegvetikkehva. Frykt-bildet rundt DAB er imponerende komplekst. Når folk lufter sin bekymring overfor meg er det nesten så jeg får lyst til å klappe dem beroligende vennlig på skulderen og med snill stemme forsikre at "Det går nok bra, det er ingenting å være redd for". Men helt seriøst: Jeg tror at om fem eller ti år kan emne for en hovedoppgave i sosiologi være å studere hvordan og hvorfor frykten for det nye bygget seg opp akkurat rundt DAB. På hvilken måte arbeidet anti-DAB-lobbyen for å oppnå dette.
En interessant side er den du refererer til første gang du spurte:
Etter suksessen med innføring av digital-TV i Norge - hvorfor er det så mye skepsis mot DAB-radio?
Det passer bra med datoen i dag... Jeg vet ikke om det var bevisst politikk, at man hadde "lært" av en mislykket strategi med å introdusere DAB snilt og varsomt, uten brå, brutale omkalfatringer. At de valgte en annen strategi for digital-TV. Det ble jo holdt ekstremt lavt i terrenget, i forhold til DAB, fram til ganske kort tid (størrelsesorden ett år eller mindre) før den første regionen ble skiftet. Det var ikke nok tid til til å etablere en motstandsbevegelse; skiftet kom som julekvelden på kjerringa. Eventuelle anti-lobbyister ble tatt på senga. Jeg tror aldri at du får noen til å innrømme det som en bevisst strategi, men jeg vil selv alltid være overbevist om at det var et ikke ubetydelig element.
Et element er også at lobbyistene innen kringkastingsfeltet var opptatt på annen kant... De brukte all sin tid på å bekjempe DAB! Du har bare en viss mengde unge, entusiastiske samfunns-krigere i Norge. Å spre seg på mange felter svekker styrken.
På lyd/radio-siden har vi siden 1960-tallet (minst) hatt HiFi-ekstremister - da Øystein Sunde i 1979 parodierte "Byens HiFi-asyl" skjønte hele Norge etter to takter hva han parodierte! TV/billedsiden har ikke hatt noe tilsvarende - det er i ferd med å bygge seg opp nå, med krav om 4K, så 8K, og så ... Da digital-TV kom fantes ikke noe slikt. Uansett var spranget fra VHS til digitalvideo, selv på altfor lav bitrate, en dramatisk forbedring. Joda, vi hadde hatt DVD (i Standard Definition) i noen år, men sant å si er mange DVDer av en kvalitet der selv NRKs semi-HD er er en drøm i forhold. Det var ikke etablert noen tilsvarende "feinschmecker"-kultur rundt bilder, ingen som med tradisjon og autoritet kunne sable ned kvaliteten.
På den teknologiske siden var vi reelt først: Ingen andre land hadde noe digital-TV basert på MPEG-4-koding. Derfor kunne ingen fortelle oss at kvaliteten var elendig, eller noe slikt. Ingeting lignende skrekkhistoriene fra England om elendig lydkvalitet. Dessuten: NTV ømsket slett ikke å pakke så mange kanaler inn i en pakke; de ønsket å beholde kvaliteten. Men det ble et så intenst publikumspress om å få flere kanaler at de ga etter. Hvis folk klaget kunne de enkelt si "Well, you asked for it, you got it". Selvsagt er ikke dette prinsipelt ulikt hva som skjedde med DAB i England, men for NTV var det langt mer offisielt i media, slik at de kunne vise til det.
Dekningen: Folk reiser land og strand rundt med (bil)radioene sine, og har rikelig anledning til å finne steder der de kan klage på dekningen. DAB må fungere overalt der folk kan finne på å ta med seg en vilkårlig radio, gjerne en miniatyr-lommeradio, ned i en mørk underkjeller. Ingen flytter en TV med seg på samme måten. Ingen forventer å kunne se værmeldingen på TV når de er langt ute på vidda og uværet trekker opp - da prøver de seg på radioen. Når bakkenettet dekker der folk bor, dekker det praktisk talt alle steder der noen forventer at en TV finnes. Så er det en og annen hytte, men mange gammeldagse hyttefolk gleder seg over å slippe unna TV på hytta. Mange moderne hyttefolk har fått lagt inn kabel-TV så de kan være sikker på å kunne velge mellom minst like mange kanaler som hjemme. Må du En del hytter finnes i strøk med så mange hytter at det er satt opp sender der; andre 'enkelt-hytter' er så nær bygder med nok fastboende til at bakkenettet har dekning for dem. Må du sette opp en mast på taket er det en engangsjobb. Det som står igjen av hytter der folk ønsker mottak uten å kunne få det er et relativt beskjedent antall.
Likevel, det viktigste er nok hvilket forhold vi har til TV vs. radio. Det er ikke helt ulikt forholdet til mobil vs. radio: At det brukes 8-9 mrd hvert år til utbygging av mobilnettene er noe vi ønsker: det er ikke noe pengesluk - det er mye verre at vi over 20 år har brukt én mrd til DAB-utbygging! DAB har blitt skjødehunden vi kan sparke så mye vi vil, mens vi beskytter og verner om mobilen; den er verdifull! TV-en er også verdifull på en langt mer inderlig måte enn radioen. Det er langt mer essensielt i å formidle det som virkelig betyr noe, som "Skam" og "Grevinnen og hovmesteren". Ingen ønsker å true det. Vi har en helt annen holdning til TV-underholdningen enn til Lønsj og Verdens Rikeste Land (for å ta et par tilfeldige titler) som en essensiell del av livet som ikke må trues.
(*) Ang. David: Hvis du vil fortelle dine barn flere heltehistorier om vår helt David anbefales Første Sameuelsbok, kap 18, vers 25-27. Slik behandler en sann israelitt sine falne fiender! Les den selv først, før du presenterer den for åtteåringen.
Her er det mye å ta tak i. Vinyl - CD er en avsporing siden begge standarder lever side om side.
Så lenge den nye musikken som du er interessert i utgis på begge formater, ja. En dag tar der slutt. Det er fem år siden Stortinget ga beskjed om at det ville ta slutt for NKRs vedkommende, at de ville levere musikk på FM-format. Hvor langt forvarsel fikk du fra ditt vinyl-selskap om at de ville slutte å levere nyutgivelser på vinyl?
Dvs. at du ikke trenge å bytte håndsett før du ønsker nye tjenester.
Naturligvis! Jeg betalte 7000 kr for å kunne benytte meg av netradio på mobilen. Jeg kunne latt være. På samme måte: Hvis du ikke har lyst til å benytte deg av DAB-kringkasting, er det bare å la være å kjøpe DAB-radioer. Case closed.
Nedleggelsen av telegram-tjenesten påla ikke folk kostnader. Det var kun et tilbud som forsvant.
Det er akkurat som da på slutten av 1970-tallet Televerket (som det dengang het) rev mellombølge-mastene på Tyholt, Trondheim. Det ga en leserbrevstorm i Adressa: Tenker dere ikke på de stakkars minstepensjonistene som ikke har penger til å kjøpe seg FM-radio?
Televerket lot detbatten gå noen dager før de kom inn: Jo. vi var litt bekymret for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. På et halvt år har vi ikke mottatt én eneste henvendelse - ikke så mye som et spørsmål om hvor det har blitt av signalene. Da regnet vi med at at det ikke var så mye behov for mastene heller...
Hvordan er det det med digitaliseringen av bakkenettet for TV - det påførte folk kostnader? Klarte minstepensjonistene det utlegget? Klarte du det utlegget? Hvorfor er det slik at at klarte det utlegget, men synes å ha store problemer med kostnadene ved digitalisering av lydkringkastingen?
Det er det nasjonale sendernettet vi snakker om, ikke noe lokale tilbud. Mener du jeg skal lytte til diverse lokalradioer når jeg kjører gjennom flere kommuner eller fylker?
Hvis du insisterer på å kun lytte til stasjoner som holder seg til din foretrukne teknologi, FM, da har du muligheten der, ja. Liksom at hvis du insisterer på å spille vinylplater har du et relativt begrenset utvalg nyutgivelser.
Lokalradioer er på full fart inn i DAB-alderen, og regionene er langt større enn dekningsområdene for de gamle FM-senderne - et lokal-DAB-nett må dekke alle lokalområdene for for samtlige lokalradioer som distribueres over samme lokalnett, så du vil ha langt bedre dekning for en relle lokal-kanaler. Dersom det er lokalradio du er på jakt etter (det høres egentlig ikke slik ut...)
Vil du ha de nyeste plateutgivelsene, kan det hende du må gå over fra vinyl til CD. Vil du ha de radiokanalene du ønsker, kan det hende du må gå over på DAB.
Such is iife. And it is getting sucher and sucher.
Dog minner jeg om spørsmålet som jeg stilte i går: Hvorfor er det så mye skepsis mot DAB-radio?
... (En av de mest taleføre anti-DAB-folkene, IKT-Norges P.M. Hoff, var en stund positiv til DAB forutsatt at vi brukte DAB-nettet til å sende lyd som IP-pakker, som i nettradio, selv om dette ville gitt Norge et helt ustandard DAB-system. For ham var alt som ikke var IP-basert en teknologisk trussel.) ...
Jeg oppfattet Hoff og lobbyorganisasjonen IKT Norge som motstander av all gratis (eller lisensfinansiert eller på annen måte statlig finansiert) kringkasting. Deres medlemsbedrifter tjener ikke så mye penger på det som de ville kunne tjene på at all kringkasting ville erstattes av IP-baserte tjenester, som gjør at vi må kjøpe stadig bredere og dyrere bredbånd, og stadig ny hardware, og ny software, eller abonnementstjenester. Så vidt jeg husker var han ikke positiv til det digitale bakkenettet for TV heller. Trusselen var ikke teknologisk, men kommersiell. Mange av de seiglivede motforestillingene mot DAB ble opprinnelig båret til torgs av en kommersiell lobbyist som slettes ikke var interessert i å spare radiolytterne for kostnader, men å melke oss for mest mulig hver måned.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Her er det mye å ta tak i. Vinyl - CD er en avsporing siden begge standarder lever side om side.
Så lenge den nye musikken som du er interessert i utgis på begge formater, ja. En dag tar der slutt. Det er fem år siden Stortinget ga beskjed om at det ville ta slutt for NKRs vedkommende, at de ville levere musikk på FM-format. Hvor langt forvarsel fikk du fra ditt vinyl-selskap om at de ville slutte å levere nyutgivelser på vinyl?
Dvs. at du ikke trenge å bytte håndsett før du ønsker nye tjenester.
Naturligvis! Jeg betalte 7000 kr for å kunne benytte meg av netradio på mobilen. Jeg kunne latt være. På samme måte: Hvis du ikke har lyst til å benytte deg av DAB-kringkasting, er det bare å la være å kjøpe DAB-radioer. Case closed.
Nedleggelsen av telegram-tjenesten påla ikke folk kostnader. Det var kun et tilbud som forsvant.
Det er akkurat som da på slutten av 1970-tallet Televerket (som det dengang het) rev mellombølge-mastene på Tyholt, Trondheim. Det ga en leserbrevstorm i Adressa: Tenker dere ikke på de stakkars minstepensjonistene som ikke har penger til å kjøpe seg FM-radio?
Televerket lot detbatten gå noen dager før de kom inn: Jo. vi var litt bekymret for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. På et halvt år har vi ikke mottatt én eneste henvendelse - ikke så mye som et spørsmål om hvor det har blitt av signalene. Da regnet vi med at at det ikke var så mye behov for mastene heller...
Hvordan er det det med digitaliseringen av bakkenettet for TV - det påførte folk kostnader? Klarte minstepensjonistene det utlegget? Klarte du det utlegget? Hvorfor er det slik at at klarte det utlegget, men synes å ha store problemer med kostnadene ved digitalisering av lydkringkastingen?
Det er det nasjonale sendernettet vi snakker om, ikke noe lokale tilbud. Mener du jeg skal lytte til diverse lokalradioer når jeg kjører gjennom flere kommuner eller fylker?
Hvis du insisterer på å kun lytte til stasjoner som holder seg til din foretrukne teknologi, FM, da har du muligheten der, ja. Liksom at hvis du insisterer på å spille vinylplater har du et relativt begrenset utvalg nyutgivelser.
Lokalradioer er på full fart inn i DAB-alderen, og regionene er langt større enn dekningsområdene for de gamle FM-senderne - et lokal-DAB-nett må dekke alle lokalområdene for for samtlige lokalradioer som distribueres over samme lokalnett, så du vil ha langt bedre dekning for en relle lokal-kanaler. Dersom det er lokalradio du er på jakt etter (det høres egentlig ikke slik ut...)
Vil du ha de nyeste plateutgivelsene, kan det hende du må gå over fra vinyl til CD. Vil du ha de radiokanalene du ønsker, kan det hende du må gå over på DAB.
Such is iife. And it is getting sucher and sucher.
Med fare for å gjenta meg selv. Vinylplatene mine blir ikke ubrukelige selv om de slutter å selge nye plater. Nå er det faktisk vekst i salg av vinyl. Det samme kan man ikke si om CDer. Det er forskjell på at du kjøpte ny mobil for å høre nettradio. Det er en ny tjeneste. Hele poenget er jo at FM forsvinner når DAB overtar. Trodde du skjønte at det er det folk reagerer på. Digitalisering av TV-sendingene kostet meg minimalt da jeg er tilsluttet kabel-TV. At en migrering kostet folk penger betyr ikke at en annen skal foregå uten diskusjon.
Nedleggelsen av MB ble gjort mange år etter at de fleste hadde kjøpt FM-radio. Her var begge tilbud tilgjengelige parallelt i lang tid. Det er nettopp det folk etterspør. Det siste argumentet rundt lokalradio er så rotete og selvmotsigende at jeg ikke ønsker å kommentere det.
Vinylplatene mine blir ikke ubrukelige selv om de slutter å selge nye plater.
Dette er standard-anti-DAB-argument #43 (eller var det #34) - det har vært brukt av dusinvis av agitatorer ved utallige anledninger. Og hver eneste gang er det en forvrenging av det reelle spørsmålet.
Ingen har noensinne antydet at vinylplatene dine slutter å virke. Ute på en åpen slette får du ikke en gang slått inn åpne dører - huset finnes ikke. Spørsmålet du svarer på er aldri stilt. Poenget var et helt annet: Tilbudet blir redusert, men du kan ikke kreve at andre skal fortsette leveransene, begrunnet i at du stadig kan spille vinylplater.
Det er det du agiterer for: At du har krav på nye leveranser, selv om leverandrøren er uinteressert. Leveransene av vinylplater forsvant aldri 100%. FM forsvinner slett ikke 100% - bare gå inn på NLRs nettsted så får du tutet øynene fulle med at FM har en stor framtid. Forleden: "Tror FM-slukking blir helt konge for lokalradio". Nettstedets banner forkynner fast "Lokalradio fortsetter på FM til 2022". For fem dager siden: "FM-nettet slukkes ikke i Nordland".
Antallet ulike tilbud på FM vil være ganske stort i minst fem år framover. "Men det er ikke bygderadio jeg er interessert i!" sier antagelig du. Neivel, men akkurat det samme gjaldt vinyltilbudet: Masse-markedet, og kanskje i enda sterkere grad de aller fleste nisjer, fant ikke det de ønsket på vinyl. For deg er bygderadio uinteressant, selv om det tilbys på FM. For meg er black metal uinteressant, selv om det tilbys på vinyl (tror jeg...).
FM-radioen din fungerer helt fint. Lokalradioene fungerer. I Sverige MÅ du ha FM-radio, og enn så lenge har du et rimelig utvalg av FM-kanaler om du drar på Europa-ferie. Spenn opp en vaier over husmønet ditt, fra gavl til gavl, og plugg inn i antennekontakten til AM-radioen, og du har faktisk et betydelig utvalg av mellombølge-stasjoner - selv AM-radioen fungerer! Det du krever er at en spesiell leverandør (evt. tre) skal fortsette med sitt tilbud, uansett hvilke andre tilbud som finnes. Det blir som om du stilte krav om at Phillips (stor plateprodusent da CD kom, og dominerende i utvikling av CD-teknologien) måtte fortsette å levere nye innspillinger på vinyl, fordi du har utstyr for det.
Igrunnen var det ikke nødvendig å kjøpe FM-mottaker før 1995. Hele Østlandet hadde NRK-sendinger fra Klæfta-senderen fram til 1995. Så hvorfor kjøpe FM-radio? Andre kanaler, javel (...som DAB). Bedre lyd, javel (...som DAB). Men når man har en langbølge som virker utmerket, hvorfor skulle man egentlig bry seg om noe annet?
Du argumenterer som om ingen egentlig er interessert i å kjøpe DAB-radioer. Hvorfor gjør da folk det? For et år siden, 4Q2015, hadde to av tre hjem allerede skaffet seg minst én DAB-mottaker, uten tvang, mer enn halvannet år før Oslo-området får redusert FM-tilbud. På 1970- og 80-tallet kjøpte folk FM-radioer fordi de ønsket bedre lyd og andre kanaler. I dag kjøper folk DAB-radioer fordi de ønsker bedre lyd og andre kanaler. Folk har oppdaget at de får nettopp det, og bare en relativt liten aktivistgruppe er igjen som tilsynelatende tror at de fortsatt kan holde almuen borte fra DAB. DAB glir inn og tar over, slik FM gled inn og tok over for LB/MB.
Et lite deja-vu (tror jeg nevnte dette ganske nylig, men en gjentagelse er på sin plass): I 1979 rev Televerket mellombølgemastene på Tyholt, Trondheim. I leserspalten til Adressa skrek idealistiske aktivister opp: Tenk på de stakkars minstepensjonistene som ikke har råd til å bytte ut den gamle AM-radioen med en FM-radio! Etter en rekke "be for sin syke mor"-innlegg kom det et innlegg fra Televerket: Ja, vi var redd for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. Siden vi ikke har fått én eneste henvendelse, ingen har etterlyst signalene, besluttet vi å ta ned mastene også...
Jeg mistenker at hvis Norkring "ved en feiltagelse" slår av de siste NRK P1, P2 og P3-senderne den 6. istedetfor 13. desember, blir antallet klager håndterbart (og de vil sikkert være villig til, med et glis om munnen, å slå på senderne igjen for de siste seks dagene). Folk flest har allerede skiftet over til flere kanaler og bedre lyd. Slår de av i Oslo-området 13. istedetfor 20. september blir trolig antallet klager større, men neppe i forhold til folketallet. Kulturinteresserte P2-lyttere gikk over på DAB for lenge siden. P3-lytterne bruker helst mobilen, uansett. Oslogryta har et stort antall populære nisje-radioer som fortsetter på FM. Hvem vil skrike opp? Anti-DAB-aktivistene, så klart.
Om du i dag forkynner at "For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges", gjør du deg selv til latter - Kartago ble ødelagt i 146 f.kr. Du er for sent ute. Kommer du en uke før slukkedato og klager "Dere SA at vi skulle få beholde FM fram til neste onsdag!" da er du formelt sett ikke for sent ute, men folk vil likevel flire av deg.
Du etterlyser parallellsendinger. Vi er nå inne i det tjueførste året med parallellsendinger - er det for kort tid? Hvor mange års overlapping krever du? Det er elleve år siden utredningen "Digitalradio i Norge" slo fast at NRK burde slukke sine FM-sendinger i 2014, pr. dags dato skulle de vært slukket i tre år. For fem år siden gjorde Stortinget det endelige, aboslutte vedtaket om at NRK skal skifte til DAB. Er fem år for kort varsel?
Kanalutvalget på DAB var dårligere i 2005, men alle de NRK-kanalene du mister i 2017 var vel etalberte. Hadde du i 2005 akseptert Digitalradio-rapportens anbefalinger og konklusjon, og fra den dag kun kjøpte radioer med DAB, ville du hatt 12 år med parallellsendinger. (Du kunne startet enda tidligere!) Sant nok: Den 12 år gamle radioen mister NRK P1, P2 og P3 utpå høsten 2017, men de du har kjøpt etter 2009 (da DAB+ kom) for sju år siden, bør fungere også etter 2017. (For P4 / Radio Norge vet jeg ikke - de er enda ikke DAB+, heller ikke Nea Radio, på lokal-DAB.) Åtte år parallelsendinger. Hvor mange år krever du?
I perioden 2005-2011 var det i teorien, prinsipielt, mulig at vi ikke ville skifte til DAB, men bare ihuga aktivister trodde reelt på noe annet. (Og "det andre" var sjelden å beholde FM - det var andre teknologier, med alle DABs ulemper pluss noen til.) I dag har vi igjen en bevegelse som avviser DAB fordi "andre teknologier vil ta over": De fleste viser til mobilnettene, noen til WLAN. Teknisk forståelse bak argumentene er som regel svært beskjeden. Nå vil verken det ene eller det andre av dem neppe bli realitet, særlig langs landeveien og f.eks. i fjellheimen og skjærgården, men uansett ville det ta så lang tid at jeg sier: OK, men la oss bruke DAB mens vi venter på det, da!
Jeg kasserer ikke min gamle reserve-mobil fordi FM-mottakeren i den får redusert verdi. Jeg kjøper ikke ny hjemmekino-receiver selv om den gamle har FM-tuner. Klokkeradioen klarer ikke vekke meg med radiolyd; den må bruke alarmen, jeg kaster ikke ut den, heller. Minnepinnen med FM-radio sluttet jeg å bruke da kapasiteten ble for liten, ikke fordi det blir færre FM-sendinger. En gang hadde jeg en kulepenn med FM-radio; den ble kassert da det var slutt på blekket. Nede i kjelleren ligger minst 2-3 Walkman (for CC) med FM-tuner som ikke har vært brukt på 20+ år; jeg graver dem ikke opp bare fordi FM-signalene blir færre. Selv om en opptelling kan vise at jeg og de fleste andre har "n" FM-radioer: Skrekkhistoriene om at den typiske trebarns-familien må investere i 20-30 nye DAB-radioer til fem tusen kroner stykket blir bare litt for fantastiske.
Når jeg bruker 7000 kr for teste ut radio over mobilnettet, lytte til NRK-kanaler, da sier du at "Det er en ny tjeneste". Når jeg bruker 700 kr for å teste ut radio over DAB-nettet, lytte til NRK-kanaler, da er det visst ikke en ny tjeneste - er det sånn å forstå? Det er bare overføringsteknologien som er ulik; innholdet og bruken er den samme. Hva er forskjellen, som gjør det ene til en ny tjeneste, den andre ikke? Hvis vi hadde gjort som mange agitatorer ber om: Lagt ned DAB, og istedet henvist folk til nettradio på mobilen, da ville jeg ikke hatt noe alternativ og måtte ha kjøpt en 4G-mobil. Ville det da ikke vært noen ny tjeneste? Eller tenker du på at jeg på mobilen får andre ting på kjøpet - slik jeg med min nye DAB-radio i bilen får nytt fancy navigasjons-system, mulighet for ryggekamera, jeg kan spille musikk fra minnekort og minnepinner, og spille DVD-skiver. Er ikke dette "nye tjenester" på bilradioen like mye som de nye tingene jeg kan bruke mobilen til (men som jeg har minimal interesse av...)?
Du sier at nedleggelsen av analog TV kostet deg minimalt fordi du hadde et annet alternativ. Hvordan skiller det seg fra DAB? Du har et antall andre alternativer: Mye av radiolyttingen min går via Internett-fiberen. Hadde jeg hatt TV, kunne jeg brukt den for samtlige NRK-kanaler. Nå som jeg har en 4G-mobil, kan jeg høre på både NRK-kanaler og andre kanaler gjennom den. Hva er egentlig forskjellen fra stenging av analog-TV?
Jeg kan prøve å forklare poenget mitt rundt lokalradio: Et argument mot FM-lokalradio er at på langtur kan du ta inn hver bygderadio i noen få kilometer. Så snart du har passert bygda, blir det taust, og når du nærmer deg neste bygd må du søke opp neste bygderadio. Det gidder du ikke; du vil høre en kontinuerlig sending, også på veien mellom bygdene. Det får du med DAB: F.eks her rundt Trondheim blir alle DAB-lokalradioer tilgjengelig i alle bygder med lokalradio i hele Sør-Trøndelag utenom Fosen, og i praksis på veien mellom dem. (Nea Radio, som står for utbyggingen, har gode tradisjoner med å tilby kontinuerlig dekning fra FM-tiden!). DAB lokalradioer på Fosen blir tilgjengelig overalt der én av FM-stasjonene hadde dekning. DAB gir et langt bedre lokalradio-tilbud enn FM kunne gi. (Dessuten blir terskelen for å starte en ny lokalradio langt lavere, siden det ikke er nødvendig å investere i eget senderustyr og kompetanse på radio-teknologi.)
Uansett: Å kjempe for FM i 2016 er en av de mest outrerte eksemplene på "å gi havre til en døende hest" som jeg har vært borti. FM hører hjemme Norsk Radiohistorisk Forening. 2017 er for FM er som 1995 var for AM-radio (LB og MB), da den siste NRK-senderen ble nedlagt.http://www.nrhf.no/index.php
Du skriver lange innlegg som stort sett er gjentagelse av dine tidligere innlegg. Den runddansen orker ikke jeg å være med på. Vi får konkludere med at vi er uenige.
Fattern fikk nettopp pris på å oppdatere radioen i bilen til dab+. 12000,- for billigste og 18000,- for dyreste alternativ. Bilen er 9 mnd gammel og fra tyskland. Har allerede premium sound høyt. I bilen.
Signatur
Mine svar er basert på ukyndig synsing om ting eg ikkje kan.
Fattern fikk nettopp pris på å oppdatere radioen i bilen til dab+. 12000,- for billigste og 18000,- for dyreste alternativ. Bilen er 9 mnd gammel og fra tyskland. Har allerede premium sound høyt. I bilen.
Da gjorde han en dårlig investering for ni måneder siden. Hvis han ved anskaffelsen i mars 2016 ikke tok hensyn til at det fra 2017 er nødvendig å ha en DAB+-radio om du vil høre på riksdekkende kanaler, da må det karakteriseres som "mot bedre vitende". Eller det kommer inn under "visste eller burde ha visst". You asked for it, you got it.
Jojo, det var drøssevis av andre land hvor CDer ble solgt i hundrevis av millioner. Og vinyl er jo noe annet enn CD, de lever hver sine liv. Så det blir noe helt annet enn for DAB som finnes i drøssevis av andre land og det er solgt DAB-radioer i hundrevis av millioner. Og FM og DAB er jo to sider av samme sak; ikke to uavhengige teknologier som vinyl og CD, ikke sant?
Vel... Som sagt: I en del land går man rett fra MB til DAB - I Tyskland gikk en stasjon direkte fra langbølge til DAB. Hovedpoenget er likevel at i de fleste land i Europa har du en blandet miks av ulike eiere, distribusjonsnett og teknologier, og du vil uansett få en svært flytende overgang. Hvis én stor stasjon med mange kanaler går over til DAB er det bare én av flere. Selv om en teknisk distributør avslutter sitt tjenestetilbud på FM, og en sto og to mellomstore kringkastere derfor skifter over til ny teknologi, er det ingen radiorevolusjon f.eks. i Frankrike, eller i Tyskland. En rekke stasjoner har skiftet tidligere, en rekke vil skifte senere.
Det er det som skjer i Norge også: Én av flere tekniske formidlere legger ned et FM-tilbud, og tre av kundene tar imot et DAB-distribusjons-tilbud. Andre formidlere legger ikke ned sitt FM-tilbud, 200 lokalradioer stopper ikke sine sendinger. Det som skiller Norge litt ut er at de tre kringkasterne som nå slutter å sende på FM utgjør en dominerende del av kringkastingen i landet. Men absolutt ikke hele. Vi er langt fra de første som stenger AM- eller FM-sendinger, men de fleste andre steder har det vær stasjoner som har vært langt mindre dominerende i medieblidet enn NRK pluss de riksdekkende kommersielle kanalene. I de fleste land er det langt mindre dramatisk når en kringkaster legger ned et tilbud, enten det er på langbølge, mellombølge eller FM. Vi lager et stort drama av det; i andre land trekker man på skulderne: Når de vil gjøre seg nytte av 4G-tilbudet må de kjøpe seg ny mobil, når de vil gjøre seg nytte av DAB-tilbudet må de kjøpe seg en ny radio. Hvorfor 4G er noe vi nordmenn selvsagt må ha, uten noe spørsmål om kostnader, verken til sendernett eller konsumentapparater, mens det reiser seg tusenvis av drama queens for en liten radio til noen få hundrelapper, det er vanskelig å forklare for folk fra resten av Europa.
Etter tjue års DAB-sendinger (og ti-femten år i mange andre land) er det lite interessant å diskutere førstemann. Det er lite interessant å diskutere hvem som er først til å legge ned de fleste FM-senderne, ikke allle, men de fleste.
Norge var først med MPEG4 digital-TV. Vi var først (sammen med Sverige, Danmark og Finnland) med et celle-basert, helautomatisk mobiltelefon-system. Vi var ikke aller først, men helt framme i tet-laget, for innføring av GSM, og vi er først eller blant de aller første til å innføre nye mobilteknologier som standard kundetilbud, som f.eks. VoLTE. Vi var først med et 100% digitalisert telefonnett. Var vi først med å legge ned Telex-tjenesten? Legge ned telegram-tjenesten? Personsøker-tjenesten? Det er jeg ikke sikker på. Men vi er ikke de første til å slukke FM-sendere. Og vi slukker bare de fleste, så vi er ikke først ute med å slukke alle.
Kanskje staten burde pålagt samtlige kringkastingsstasjoner å tilby sine sendinger både på mellombølge, FM, DAB og Internett, uanset om krinkasteren ønsket det eller ikke, i ubegrenset tid. Kanskje det burde rettes krav om at hermetisk musikk må tilbys på vinyl, kompaktkassett og CD, også. Da måtte vi hatt et helt annet styresett enn hva vi har i dag, en som ligger et drøyt hakk til venstre for noen regjering vi har hatt i moderne tid. Det er ikke politisk mote å tvinge noen til å levere noe de ikke ønsker å levere, og som de ikke ønsker å bruke ressurser på.
Vi nordmenn elsker å tale Roma midt imot. Ikke minst innne (halv-)tekniske felter. Ofte er det snakk om ungdommelige bevegelser, gjerne med taleføre agitatorer med bare måtelig peiling på teknologien, men som har plukkket opp noen nøkkelord og referanser som kan brukes som argumenter i en heroisk kamp mot autoritetene, selv uten at de som framfører dem reelt skjønner hva de betyr.
Mange slike protestbevegelser har vakgt seg et super-smalsporet som de dømmer nord og ned, uten at det blir sett i noen sammenheng. For 8-9 år siden gikk nyhetene verden rundt om at i Oslo gikk et fakkeltog i gatene, med bannere og plakater, appeller fra lederene og taktfaste kamprop mot et dataformat: "OOXML - Go to hell!" En protestmarsj mot at folk skulle få lagre dokumentene på PC-en i et bestemt format! (OOXML er formatet i .docx, .xlsx og .pptx-filer.) Selvsagt hadde protesten minimalt med dataformatet å gjøre: Et visst miljø ønsket å angripe Den Store Ulven Microsoft, som har definert formatet.
MDG er beslektet: Unge idealister som reiser seg til kamp mot den fæle, miljø-ødeleggende industrien. Igjen har mange av dem mær null faglig peiling, men har lært seg en serie argumenter for den gode sak: Å få stoppet industriens skadevirkninger.
Enda mer romantisk er kampen mot de store gigantene innen musikk- og film-verdenen: Hippie-kulturen med kollektiver og "We shall not be moved", vi skal stå sammen, fikk en ny oppblomstring for "Fred, frihet og alt gratis" (ihertfall innen musikk og film) gjennom en bred og diffust definert bevegelse med fildelingsnettverk og torents og Piratpartiet og null økonomisk peiling.
Vi nordmenn elsker å ha noen stor stygg fiende å kjempe mot, elsker å leke David(*) mot Goliat. Man må ha noe å kjempe mot, en fiende, et troll å nedkjempe. Vi har en lang rekke slike bevegelser i Norge (og delvis i Sverige - der er anti-DAB-lobbyen betydelig sterkere enn her). I mange andre land trekker man på skuldrene.
Mine eldste bevarte notater om DAB-kampen er fra 2004; da var allerede en viss aktivist-gruppe godt etablert. En god del argumenter for bruk i den heroiske kampen hadde begynt å feste seg. At DAB-trollet var tohodet, Norking og NRK, var bare bra for kampånden; da det tredje hodet, de kommersielle kanalene, kom til da ble det virkelig til noe! I mange andre land ender man opp med avanserte konspirasjonsteorier; vi er ikke så gode med det og strekker oss sjelden lenger enn til korrupsjons-beskyldninger. (Det har vi sett mange av: Jeg har selv mange ganger blit stemplet som løgner når jeg ikke har villet 'innrømme' at jeg er ansatt av NRK eller Norkring, som jeg aldri har vært, med antatte 'egeninteresser' i å være positiv til den teknologiske utviklingen. Mange har fått mye hardere medfart enn meg!)
De første årene hadde motstanderne enorm hjelp i at DAB knapt var tilgjengelig - verken mottakere eller dekning - og man kunne fortelle nær sagt hva som helst om DABs elendighet uten å bli motsagt. Det var et hell for motstanderne at i England hadde interessen for å bli med på DAB-toget tidlig vært så stor at det var tre ganger så mange interessenter som rell kapasitet tilsa. Istedetfor å avvise to tredeler av dem fikk istedet hver kanal tredelen av den kapasiteten den burde hatt. Musikksendinger på 64 og 48 kbps (og i verste fall 32 kbps) i MP2-koding, 'klassisk' DAB, holder rett og slett ikke! Da kunne anti-DAB-folk vise til drøssevis av utskjelling av lydkvaliteten, og det har hengt ved opp til denne dag. Graver du deg ned til bunnen av kilden for 'DAB har elendig lyd' er den i 95% av tilfellene fra England for 12-15 år siden. Det førte til at man kunne presentere den mest utrolige svada om DAB-lyd, og folk stolte på at det var slik. Prof. Sverre Holm ved UiO publiserte i 2007 "Forskningsrapport 350 (ISBN 82-7368-307-9)" der han re-digitaliser det som kommer ut på øreplugg-utgangen fra "den billigste bærbare mottakeren som fantes på markedet", ifølge NRK, og analyserer seg fram til at diskantinnholdet i musikken mottatt via DAB er dårligere enn diskantinnholdet målt fra en CD ... med helt annen musikk! 'Studien' inneholder en lang rekke andre grove metodiske blundere (f.eks. ble det overhodet ikke lyttet, alle konklusjoner om dårlig lyd er avlest visuelt, på et oscilloskop). Det er helt absurd at dette ble sluppet ut med UiOs logo på forsiden! Men like fullt finnes det drøssevis av referanser til denne rapporten på nettet som "bevis" på at DAB-lyden er elendig.
Motstanderne klarte å få med seg en ikke uvesentlig del av befolkningen til å tro at lydkvaliteten var elendig og at dekningen var elendig. Det slo ganske sterkt tilbake da etterhvert folk nølende begynte å kjøpe DAB-radioer og lyste opp: Det stemmer jo ikke! Lyden er den beste jeg har hørt i radio, og i bilen er det ikke forvrenging og skurr lenger, og det er ingen sus. Og det stemmer jo slett ikke at dekningen er dårlig, ikke der jeg kjører! Og så kan jeg ta inn mer enn tjue ulike kanaler!
Motstanderne har hatt god tid på å bygge opp et rikholdig lager med nye argumenter som de har presset fram: At FM-lyden er dårlig sammenlignet med DAB skyldes at Norkring har redusert sendestyrken på FM og lagt på støy for å sette FM i dårlig lys! ...Det er vel det nærmeste man kommer konspirasjonsteorier i DAB-sammenheng, men jeg har hørt det hevdet dusinvis av ganger, over en periode på fire-fem år. Det hevdes også at hensikten med digitaliseringen er å kunne innføre betalings-radio (DAB har ingen mekanisme for det!). Store utbyggingskostnader blir stadig trukket fram - selv om hele DAB-nettet har totalt kostet mindre enn det som investeres på to måneder i mobilnettene. Det siste året har det store argumentet vært beredskap - og det er konstruert opp de mest fantasifulle problemstillinger som FM liksom er en perfekt løsning på, men der DAB er en katastrofe. Det blir litt parodisk når Turistforeningen henger seg på i krigen mot DAB fordi de ikke kan høre værmeldingene på DAB på turisthyttene - de må bruke nettradio på mobilen. For de har ikke FM-dekning der heller! Like fullt bukes det som et argument mot DAB. Rekka med "beredsakaps"-argumenter er plukket fra hverandre, ett etter ett, men selv i Stortinget har det vært nødvendig å gjenta de samme forklaringene, gang etter gang.
Grupper med sterke egeninteresser (vel, jeg kan si det rett ut: Lokaradioforbundet, NLR) har ført en ihuga kamp mot DAB i lengre tid, og kommet med stadig nye påfunn der de prøver å bruke ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som løpegutt / brekkstang for å gi skjær av at det er noen andre, internasjonale organer som reagerer mot DAB. Reelt er hele henvendelsen, hele klagen, ikke utformet av ESA, men av den som bringer saken inn for ESA, her: NLR. ESA sender klageteksten fra NLR til rette departement (som regel kulturdept), og svaret blir videreformidlet til klageren, NLR. Og så ... Hva skjer når klagen plukkes i fillebiter, som fullstendig grunnløs? Da stikker NLR den stille under teppet og håper at folk husker at "ESA hadde en klage", men håper at ingen spør om mer detaljer. Til en viss grad har de lykkes med det: Ingen av ESA-klagene fra NLR og/eller deres medlemmer har ført fram. Alt har blitt blankt tilbakevist, så har saken vært død. Like fullt har det blitt presset på så sent som i høst at ESA (!) har reist minst fem klager mot den norske DAB-utbyggingen ... uten et ord om at klagene har vært grunnløse.
For å oppsummere: DAB-motstanderne klarte tidlig å bygge opp en etter forholdene bred skepsis i befolkningen, mye fordi DAB ikke var her. Skremslene kunne ikke tilbakevises; de ble stående uimotsagte. Det ga god tid til å bygge opp en rik samling med motargumenter, få dem gradvis spredd ut i befolkningen over en periode på 12-14 år. Det er sjelden man har så god tid på seg til å bygge opp motstand i folket.
Men: Hvorfor? Det grunnleggende, i at "det nye norske samholdet" består i å samle seg til kamp mot Roma, mot Trollet, mot makthaverne, mot NRK / Norkring / kommersielle kanaler, er bare en del av forklaringen. En annen del er at DAB ble til en arena der mange teknologiske interesser så seg truet, eller så en mulighet for å promotere seg og sitt. (En av de mest taleføre anti-DAB-folkene, IKT-Norges P.M. Hoff, var en stund positiv til DAB forutsatt at vi brukte DAB-nettet til å sende lyd som IP-pakker, som i nettradio, selv om dette ville gitt Norge et helt ustandard DAB-system. For ham var alt som ikke var IP-basert en teknologisk trussel.)
Å IPifsere DAB var fint lite aktuelt. Siden dengang P.M.Hoff kjempet for IP innen DAB-rammer har mobilnettene vokst opp, med sin IP-baserte nettradio - som "fungerer" først og fremst fordi nesten ingen bruker den. Men vi har en hel generasjon mobilbrukere med minimal teknisk forståelse som tror at 'Når tusen mennesker kan sende SMSer, må da vel tusen mennesker kunne lytte til radio eller se på video samtidig!' Eh, vel, nei... Mobil er ikke noen konkurrent til DAB. og hvis DAB-kringkastingen som dekker hundrevis eller tusenvis av lyttere ble overlatt til mobilnettene kunne kanksje én bruker ekstra høre på mobil-radio...
Andre ser "problemer" av mer økonomisk / politisk art: Hvis vi velger noe annet enn USA, signalerer det en avstandstagen fra USA. (Og DAB er praktisk talt totalt uaktuelt i USA for all overskuelig framtid).
Selvsagt har du den generelle luddismen: Når noen sår et frø som spirer til en frykt for det nye og ukjente, kan det vokse seg stort og sterkt. Selv om vi ganske blindt godtar nye sosiale media, nye elektroniske betalingsløsinger, nye mobilstandarder: Lobbyen har lyktes i å skape en frykt for beredskapen, for dekningen, for lydkvaliteten, for kostnadene, for batterilevetiden, for betalingsløsninger, for at Norge skal satse på feil hest, for jegvetikkehva. Frykt-bildet rundt DAB er imponerende komplekst. Når folk lufter sin bekymring overfor meg er det nesten så jeg får lyst til å klappe dem beroligende vennlig på skulderen og med snill stemme forsikre at "Det går nok bra, det er ingenting å være redd for". Men helt seriøst: Jeg tror at om fem eller ti år kan emne for en hovedoppgave i sosiologi være å studere hvordan og hvorfor frykten for det nye bygget seg opp akkurat rundt DAB. På hvilken måte arbeidet anti-DAB-lobbyen for å oppnå dette.
En interessant side er den du refererer til første gang du spurte:
Det passer bra med datoen i dag... Jeg vet ikke om det var bevisst politikk, at man hadde "lært" av en mislykket strategi med å introdusere DAB snilt og varsomt, uten brå, brutale omkalfatringer. At de valgte en annen strategi for digital-TV. Det ble jo holdt ekstremt lavt i terrenget, i forhold til DAB, fram til ganske kort tid (størrelsesorden ett år eller mindre) før den første regionen ble skiftet. Det var ikke nok tid til til å etablere en motstandsbevegelse; skiftet kom som julekvelden på kjerringa. Eventuelle anti-lobbyister ble tatt på senga. Jeg tror aldri at du får noen til å innrømme det som en bevisst strategi, men jeg vil selv alltid være overbevist om at det var et ikke ubetydelig element.
Et element er også at lobbyistene innen kringkastingsfeltet var opptatt på annen kant... De brukte all sin tid på å bekjempe DAB! Du har bare en viss mengde unge, entusiastiske samfunns-krigere i Norge. Å spre seg på mange felter svekker styrken.
På lyd/radio-siden har vi siden 1960-tallet (minst) hatt HiFi-ekstremister - da Øystein Sunde i 1979 parodierte "Byens HiFi-asyl" skjønte hele Norge etter to takter hva han parodierte! TV/billedsiden har ikke hatt noe tilsvarende - det er i ferd med å bygge seg opp nå, med krav om 4K, så 8K, og så ... Da digital-TV kom fantes ikke noe slikt. Uansett var spranget fra VHS til digitalvideo, selv på altfor lav bitrate, en dramatisk forbedring. Joda, vi hadde hatt DVD (i Standard Definition) i noen år, men sant å si er mange DVDer av en kvalitet der selv NRKs semi-HD er er en drøm i forhold. Det var ikke etablert noen tilsvarende "feinschmecker"-kultur rundt bilder, ingen som med tradisjon og autoritet kunne sable ned kvaliteten.
På den teknologiske siden var vi reelt først: Ingen andre land hadde noe digital-TV basert på MPEG-4-koding. Derfor kunne ingen fortelle oss at kvaliteten var elendig, eller noe slikt. Ingeting lignende skrekkhistoriene fra England om elendig lydkvalitet. Dessuten: NTV ømsket slett ikke å pakke så mange kanaler inn i en pakke; de ønsket å beholde kvaliteten. Men det ble et så intenst publikumspress om å få flere kanaler at de ga etter. Hvis folk klaget kunne de enkelt si "Well, you asked for it, you got it". Selvsagt er ikke dette prinsipelt ulikt hva som skjedde med DAB i England, men for NTV var det langt mer offisielt i media, slik at de kunne vise til det.
Dekningen: Folk reiser land og strand rundt med (bil)radioene sine, og har rikelig anledning til å finne steder der de kan klage på dekningen. DAB må fungere overalt der folk kan finne på å ta med seg en vilkårlig radio, gjerne en miniatyr-lommeradio, ned i en mørk underkjeller. Ingen flytter en TV med seg på samme måten. Ingen forventer å kunne se værmeldingen på TV når de er langt ute på vidda og uværet trekker opp - da prøver de seg på radioen. Når bakkenettet dekker der folk bor, dekker det praktisk talt alle steder der noen forventer at en TV finnes. Så er det en og annen hytte, men mange gammeldagse hyttefolk gleder seg over å slippe unna TV på hytta. Mange moderne hyttefolk har fått lagt inn kabel-TV så de kan være sikker på å kunne velge mellom minst like mange kanaler som hjemme. Må du En del hytter finnes i strøk med så mange hytter at det er satt opp sender der; andre 'enkelt-hytter' er så nær bygder med nok fastboende til at bakkenettet har dekning for dem. Må du sette opp en mast på taket er det en engangsjobb. Det som står igjen av hytter der folk ønsker mottak uten å kunne få det er et relativt beskjedent antall.
Likevel, det viktigste er nok hvilket forhold vi har til TV vs. radio. Det er ikke helt ulikt forholdet til mobil vs. radio: At det brukes 8-9 mrd hvert år til utbygging av mobilnettene er noe vi ønsker: det er ikke noe pengesluk - det er mye verre at vi over 20 år har brukt én mrd til DAB-utbygging! DAB har blitt skjødehunden vi kan sparke så mye vi vil, mens vi beskytter og verner om mobilen; den er verdifull! TV-en er også verdifull på en langt mer inderlig måte enn radioen. Det er langt mer essensielt i å formidle det som virkelig betyr noe, som "Skam" og "Grevinnen og hovmesteren". Ingen ønsker å true det. Vi har en helt annen holdning til TV-underholdningen enn til Lønsj og Verdens Rikeste Land (for å ta et par tilfeldige titler) som en essensiell del av livet som ikke må trues.
(*) Ang. David: Hvis du vil fortelle dine barn flere heltehistorier om vår helt David anbefales Første Sameuelsbok, kap 18, vers 25-27. Slik behandler en sann israelitt sine falne fiender! Les den selv først, før du presenterer den for åtteåringen.
Så lenge den nye musikken som du er interessert i utgis på begge formater, ja. En dag tar der slutt. Det er fem år siden Stortinget ga beskjed om at det ville ta slutt for NKRs vedkommende, at de ville levere musikk på FM-format. Hvor langt forvarsel fikk du fra ditt vinyl-selskap om at de ville slutte å levere nyutgivelser på vinyl?
Naturligvis! Jeg betalte 7000 kr for å kunne benytte meg av netradio på mobilen. Jeg kunne latt være.
På samme måte: Hvis du ikke har lyst til å benytte deg av DAB-kringkasting, er det bare å la være å kjøpe DAB-radioer. Case closed.
Det er akkurat som da på slutten av 1970-tallet Televerket (som det dengang het) rev mellombølge-mastene på Tyholt, Trondheim. Det ga en leserbrevstorm i Adressa: Tenker dere ikke på de stakkars minstepensjonistene som ikke har penger til å kjøpe seg FM-radio?
Televerket lot detbatten gå noen dager før de kom inn: Jo. vi var litt bekymret for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. På et halvt år har vi ikke mottatt én eneste henvendelse - ikke så mye som et spørsmål om hvor det har blitt av signalene. Da regnet vi med at at det ikke var så mye behov for mastene heller...
Hvordan er det det med digitaliseringen av bakkenettet for TV - det påførte folk kostnader? Klarte minstepensjonistene det utlegget? Klarte du det utlegget? Hvorfor er det slik at at klarte det utlegget, men synes å ha store problemer med kostnadene ved digitalisering av lydkringkastingen?
Hvis du insisterer på å kun lytte til stasjoner som holder seg til din foretrukne teknologi, FM, da har du muligheten der, ja. Liksom at hvis du insisterer på å spille vinylplater har du et relativt begrenset utvalg nyutgivelser.
Lokalradioer er på full fart inn i DAB-alderen, og regionene er langt større enn dekningsområdene for de gamle FM-senderne - et lokal-DAB-nett må dekke alle lokalområdene for for samtlige lokalradioer som distribueres over samme lokalnett, så du vil ha langt bedre dekning for en relle lokal-kanaler. Dersom det er lokalradio du er på jakt etter (det høres egentlig ikke slik ut...)
Vil du ha de nyeste plateutgivelsene, kan det hende du må gå over fra vinyl til CD.
Vil du ha de radiokanalene du ønsker, kan det hende du må gå over på DAB.
Such is iife. And it is getting sucher and sucher.
Jeg oppfattet Hoff og lobbyorganisasjonen IKT Norge som motstander av all gratis (eller lisensfinansiert eller på annen måte statlig finansiert) kringkasting. Deres medlemsbedrifter tjener ikke så mye penger på det som de ville kunne tjene på at all kringkasting ville erstattes av IP-baserte tjenester, som gjør at vi må kjøpe stadig bredere og dyrere bredbånd, og stadig ny hardware, og ny software, eller abonnementstjenester. Så vidt jeg husker var han ikke positiv til det digitale bakkenettet for TV heller. Trusselen var ikke teknologisk, men kommersiell. Mange av de seiglivede motforestillingene mot DAB ble opprinnelig båret til torgs av en kommersiell lobbyist som slettes ikke var interessert i å spare radiolytterne for kostnader, men å melke oss for mest mulig hver måned.
Med fare for å gjenta meg selv. Vinylplatene mine blir ikke ubrukelige selv om de slutter å selge nye plater. Nå er det faktisk vekst i salg av vinyl. Det samme kan man ikke si om CDer.
Det er forskjell på at du kjøpte ny mobil for å høre nettradio. Det er en ny tjeneste. Hele poenget er jo at FM forsvinner når DAB overtar. Trodde du skjønte at det er det folk reagerer på.
Digitalisering av TV-sendingene kostet meg minimalt da jeg er tilsluttet kabel-TV. At en migrering kostet folk penger betyr ikke at en annen skal foregå uten diskusjon.
Nedleggelsen av MB ble gjort mange år etter at de fleste hadde kjøpt FM-radio. Her var begge tilbud tilgjengelige parallelt i lang tid. Det er nettopp det folk etterspør.
Det siste argumentet rundt lokalradio er så rotete og selvmotsigende at jeg ikke ønsker å kommentere det.
Dette er standard-anti-DAB-argument #43 (eller var det #34) - det har vært brukt av dusinvis av agitatorer ved utallige anledninger. Og hver eneste gang er det en forvrenging av det reelle spørsmålet.
Ingen har noensinne antydet at vinylplatene dine slutter å virke. Ute på en åpen slette får du ikke en gang slått inn åpne dører - huset finnes ikke. Spørsmålet du svarer på er aldri stilt. Poenget var et helt annet: Tilbudet blir redusert, men du kan ikke kreve at andre skal fortsette leveransene, begrunnet i at du stadig kan spille vinylplater.
Det er det du agiterer for: At du har krav på nye leveranser, selv om leverandrøren er uinteressert. Leveransene av vinylplater forsvant aldri 100%. FM forsvinner slett ikke 100% - bare gå inn på NLRs nettsted så får du tutet øynene fulle med at FM har en stor framtid. Forleden: "Tror FM-slukking blir helt konge for lokalradio". Nettstedets banner forkynner fast "Lokalradio fortsetter på FM til 2022". For fem dager siden: "FM-nettet slukkes ikke i Nordland".
Antallet ulike tilbud på FM vil være ganske stort i minst fem år framover. "Men det er ikke bygderadio jeg er interessert i!" sier antagelig du. Neivel, men akkurat det samme gjaldt vinyltilbudet: Masse-markedet, og kanskje i enda sterkere grad de aller fleste nisjer, fant ikke det de ønsket på vinyl. For deg er bygderadio uinteressant, selv om det tilbys på FM. For meg er black metal uinteressant, selv om det tilbys på vinyl (tror jeg...).
FM-radioen din fungerer helt fint. Lokalradioene fungerer. I Sverige MÅ du ha FM-radio, og enn så lenge har du et rimelig utvalg av FM-kanaler om du drar på Europa-ferie. Spenn opp en vaier over husmønet ditt, fra gavl til gavl, og plugg inn i antennekontakten til AM-radioen, og du har faktisk et betydelig utvalg av mellombølge-stasjoner - selv AM-radioen fungerer! Det du krever er at en spesiell leverandør (evt. tre) skal fortsette med sitt tilbud, uansett hvilke andre tilbud som finnes. Det blir som om du stilte krav om at Phillips (stor plateprodusent da CD kom, og dominerende i utvikling av CD-teknologien) måtte fortsette å levere nye innspillinger på vinyl, fordi du har utstyr for det.
Igrunnen var det ikke nødvendig å kjøpe FM-mottaker før 1995. Hele Østlandet hadde NRK-sendinger fra Klæfta-senderen fram til 1995. Så hvorfor kjøpe FM-radio? Andre kanaler, javel (...som DAB). Bedre lyd, javel (...som DAB). Men når man har en langbølge som virker utmerket, hvorfor skulle man egentlig bry seg om noe annet?
Du argumenterer som om ingen egentlig er interessert i å kjøpe DAB-radioer. Hvorfor gjør da folk det? For et år siden, 4Q2015, hadde to av tre hjem allerede skaffet seg minst én DAB-mottaker, uten tvang, mer enn halvannet år før Oslo-området får redusert FM-tilbud. På 1970- og 80-tallet kjøpte folk FM-radioer fordi de ønsket bedre lyd og andre kanaler. I dag kjøper folk DAB-radioer fordi de ønsker bedre lyd og andre kanaler. Folk har oppdaget at de får nettopp det, og bare en relativt liten aktivistgruppe er igjen som tilsynelatende tror at de fortsatt kan holde almuen borte fra DAB. DAB glir inn og tar over, slik FM gled inn og tok over for LB/MB.
Et lite deja-vu (tror jeg nevnte dette ganske nylig, men en gjentagelse er på sin plass): I 1979 rev Televerket mellombølgemastene på Tyholt, Trondheim. I leserspalten til Adressa skrek idealistiske aktivister opp: Tenk på de stakkars minstepensjonistene som ikke har råd til å bytte ut den gamle AM-radioen med en FM-radio! Etter en rekke "be for sin syke mor"-innlegg kom det et innlegg fra Televerket: Ja, vi var redd for det, så for et halvt år siden slo vi av senderen. Siden vi ikke har fått én eneste henvendelse, ingen har etterlyst signalene, besluttet vi å ta ned mastene også...
Jeg mistenker at hvis Norkring "ved en feiltagelse" slår av de siste NRK P1, P2 og P3-senderne den 6. istedetfor 13. desember, blir antallet klager håndterbart (og de vil sikkert være villig til, med et glis om munnen, å slå på senderne igjen for de siste seks dagene). Folk flest har allerede skiftet over til flere kanaler og bedre lyd. Slår de av i Oslo-området 13. istedetfor 20. september blir trolig antallet klager større, men neppe i forhold til folketallet. Kulturinteresserte P2-lyttere gikk over på DAB for lenge siden. P3-lytterne bruker helst mobilen, uansett. Oslogryta har et stort antall populære nisje-radioer som fortsetter på FM. Hvem vil skrike opp? Anti-DAB-aktivistene, så klart.
Om du i dag forkynner at "For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges", gjør du deg selv til latter - Kartago ble ødelagt i 146 f.kr. Du er for sent ute. Kommer du en uke før slukkedato og klager "Dere SA at vi skulle få beholde FM fram til neste onsdag!" da er du formelt sett ikke for sent ute, men folk vil likevel flire av deg.
Du etterlyser parallellsendinger. Vi er nå inne i det tjueførste året med parallellsendinger - er det for kort tid? Hvor mange års overlapping krever du? Det er elleve år siden utredningen "Digitalradio i Norge" slo fast at NRK burde slukke sine FM-sendinger i 2014, pr. dags dato skulle de vært slukket i tre år. For fem år siden gjorde Stortinget det endelige, aboslutte vedtaket om at NRK skal skifte til DAB. Er fem år for kort varsel?
Kanalutvalget på DAB var dårligere i 2005, men alle de NRK-kanalene du mister i 2017 var vel etalberte. Hadde du i 2005 akseptert Digitalradio-rapportens anbefalinger og konklusjon, og fra den dag kun kjøpte radioer med DAB, ville du hatt 12 år med parallellsendinger. (Du kunne startet enda tidligere!) Sant nok: Den 12 år gamle radioen mister NRK P1, P2 og P3 utpå høsten 2017, men de du har kjøpt etter 2009 (da DAB+ kom) for sju år siden, bør fungere også etter 2017. (For P4 / Radio Norge vet jeg ikke - de er enda ikke DAB+, heller ikke Nea Radio, på lokal-DAB.) Åtte år parallelsendinger. Hvor mange år krever du?
I perioden 2005-2011 var det i teorien, prinsipielt, mulig at vi ikke ville skifte til DAB, men bare ihuga aktivister trodde reelt på noe annet. (Og "det andre" var sjelden å beholde FM - det var andre teknologier, med alle DABs ulemper pluss noen til.) I dag har vi igjen en bevegelse som avviser DAB fordi "andre teknologier vil ta over": De fleste viser til mobilnettene, noen til WLAN. Teknisk forståelse bak argumentene er som regel svært beskjeden. Nå vil verken det ene eller det andre av dem neppe bli realitet, særlig langs landeveien og f.eks. i fjellheimen og skjærgården, men uansett ville det ta så lang tid at jeg sier: OK, men la oss bruke DAB mens vi venter på det, da!
Jeg kasserer ikke min gamle reserve-mobil fordi FM-mottakeren i den får redusert verdi. Jeg kjøper ikke ny hjemmekino-receiver selv om den gamle har FM-tuner. Klokkeradioen klarer ikke vekke meg med radiolyd; den må bruke alarmen, jeg kaster ikke ut den, heller. Minnepinnen med FM-radio sluttet jeg å bruke da kapasiteten ble for liten, ikke fordi det blir færre FM-sendinger. En gang hadde jeg en kulepenn med FM-radio; den ble kassert da det var slutt på blekket. Nede i kjelleren ligger minst 2-3 Walkman (for CC) med FM-tuner som ikke har vært brukt på 20+ år; jeg graver dem ikke opp bare fordi FM-signalene blir færre. Selv om en opptelling kan vise at jeg og de fleste andre har "n" FM-radioer: Skrekkhistoriene om at den typiske trebarns-familien må investere i 20-30 nye DAB-radioer til fem tusen kroner stykket blir bare litt for fantastiske.
Når jeg bruker 7000 kr for teste ut radio over mobilnettet, lytte til NRK-kanaler, da sier du at "Det er en ny tjeneste". Når jeg bruker 700 kr for å teste ut radio over DAB-nettet, lytte til NRK-kanaler, da er det visst ikke en ny tjeneste - er det sånn å forstå? Det er bare overføringsteknologien som er ulik; innholdet og bruken er den samme. Hva er forskjellen, som gjør det ene til en ny tjeneste, den andre ikke? Hvis vi hadde gjort som mange agitatorer ber om: Lagt ned DAB, og istedet henvist folk til nettradio på mobilen, da ville jeg ikke hatt noe alternativ og måtte ha kjøpt en 4G-mobil. Ville det da ikke vært noen ny tjeneste? Eller tenker du på at jeg på mobilen får andre ting på kjøpet - slik jeg med min nye DAB-radio i bilen får nytt fancy navigasjons-system, mulighet for ryggekamera, jeg kan spille musikk fra minnekort og minnepinner, og spille DVD-skiver. Er ikke dette "nye tjenester" på bilradioen like mye som de nye tingene jeg kan bruke mobilen til (men som jeg har minimal interesse av...)?
Du sier at nedleggelsen av analog TV kostet deg minimalt fordi du hadde et annet alternativ. Hvordan skiller det seg fra DAB? Du har et antall andre alternativer: Mye av radiolyttingen min går via Internett-fiberen. Hadde jeg hatt TV, kunne jeg brukt den for samtlige NRK-kanaler. Nå som jeg har en 4G-mobil, kan jeg høre på både NRK-kanaler og andre kanaler gjennom den. Hva er egentlig forskjellen fra stenging av analog-TV?
Jeg kan prøve å forklare poenget mitt rundt lokalradio: Et argument mot FM-lokalradio er at på langtur kan du ta inn hver bygderadio i noen få kilometer. Så snart du har passert bygda, blir det taust, og når du nærmer deg neste bygd må du søke opp neste bygderadio. Det gidder du ikke; du vil høre en kontinuerlig sending, også på veien mellom bygdene. Det får du med DAB: F.eks her rundt Trondheim blir alle DAB-lokalradioer tilgjengelig i alle bygder med lokalradio i hele Sør-Trøndelag utenom Fosen, og i praksis på veien mellom dem. (Nea Radio, som står for utbyggingen, har gode tradisjoner med å tilby kontinuerlig dekning fra FM-tiden!). DAB lokalradioer på Fosen blir tilgjengelig overalt der én av FM-stasjonene hadde dekning. DAB gir et langt bedre lokalradio-tilbud enn FM kunne gi. (Dessuten blir terskelen for å starte en ny lokalradio langt lavere, siden det ikke er nødvendig å investere i eget senderustyr og kompetanse på radio-teknologi.)
Uansett: Å kjempe for FM i 2016 er en av de mest outrerte eksemplene på "å gi havre til en døende hest" som jeg har vært borti. FM hører hjemme Norsk Radiohistorisk Forening. 2017 er for FM er som 1995 var for AM-radio (LB og MB), da den siste NRK-senderen ble nedlagt.http://www.nrhf.no/index.php
Da gjorde han en dårlig investering for ni måneder siden. Hvis han ved anskaffelsen i mars 2016 ikke tok hensyn til at det fra 2017 er nødvendig å ha en DAB+-radio om du vil høre på riksdekkende kanaler, da må det karakteriseres som "mot bedre vitende". Eller det kommer inn under "visste eller burde ha visst". You asked for it, you got it.