Du vil tape litt mer pga lutt større overflate men varmen går utvide rommet og nye er normalt bedre isolert enn gamle. 100L kaldt vann koster bortaett fra dette like mye å varme opp i stor eller liten beholder, men bruker du 250L istedenfor 200L i dag så må du jo betale for de siste 50, i dag har du ikke anledning til å bruke opp disse (vannet er kaldt)

Ah...Akkurat..Hørtes logisk ut.

Jeg tenkte kanskje at om en brukte 100l varmt vann. Og det kommer 100l kaldt vann og blander seg med 150 liter (oppvarmet vann i 250l tank) i stedet for 100l(oppvarmet vann i 200l). Om en hver gang da vil bruker mer strøm for å varme opp mer i en større tank da?
Ble kanskje litt kronglete forklart men.

Det er oftere det går 100 liter fra tanken enn 200l i det daglige.

Elruts

Det blir som å koke opp en 1/2 liter vann i en stor og en liten kjele. Energien til vann blir den samme, varmetap litt forskjellig

Strømforbuket pr liter varmtvann blir akkurat det samme, uansett hvor stor tanken er eller hvor kraftig varmeelement den har. Det går med en kilowatt for å varme en kubikkmeter vann én grad (eller å varme opp 200 liter 5 grader, uansett hvordan du gjør det.

Det eneste som kan bety noe for strømforbruket er hvor godt isolert tanken er, og ganske marginalt hvor stor overflate den har - ihvertfall er ikke størrelsen på overflaten til en 250 l så ulik en 200 l at det blir mer enn marginalt. Og selv om det skulle være en ørliten forskjell: Hvis tanken står i et rom som halve året kunne ha god nytte av en liten lunk (det gjelder en betydelig andel beredere i Norge!) gjør du deg nytte av tapsvaren.

Begge to varmer opp like mange liter dusjvann i pr time. Men siden 250-literen har femti liter mer å varme: Har dere tømt den fullstendig, tar det 25% lengre tid å få varmet opp 25% mer vann. Bruker du 200 liter fra en 250 liters tank, slik at det står igjen 50 liter varmtvann, går det like fort å få den på topp igjen som om du bruker 200 liter fra en 200 liters tank, og tømmer den helt.

En annen sak er at når du sier at dere iblant går tomme med 200 liter, da kan det være grunn til å gjennomgå dusj-vaner etc. Det inkluderer f.eks. å erstatte gammeldagse dusjhoder med sparedusj. Hvis du forteller at du faktisk vil ha nytelsen i en "rainfall"-dusj, eller et 200 liters badekar som samtlige familiemedlemmer bruker etter tur, da er det bare å si: You asked for it, you got it!

Hvis du er bekymret for økonomien i f.eks. tenåringer som står en halvtime under dusjen bør du også sjekke opp vannprisene. Her i Trondheim koster vannet deg mer enn enn elektrisiteten til å varme opp vannet til dusj-temperatur, og vi har absolutt ikke landets høyeste vann-priser. Vi betaler kr 1336/år i fastpris pluss kr 28,55/kbm. Har du et forbruk på 200 kbm/år blir totalprisen pr kbm 1336/200 + 28,55 = kr 35,23/kbm. Å varme en kbm vann 30 grader krever 30 kWt, til en kostad som i årevis har vært godt under 1 kr/kWt, dvs. godt under 30 kr/kbm. Skifter du til varmepumpe istedetfor el-bereder for å spare penger, vil prisen på vannet være 3-4 ganger så høy som prisen på oppvarmingen, her i Trondheim.

Hvis det stemmer at du bor i Klepp kommune (Klepp / Kleppe - er det samme sted?) ser det ut til på https://www.klepp.kommune.no/ymse/prisar-pa-tenester/ som at dere har fastpris på vann/avløp på 875 + 1500 = 2373 kr/år, forbruksavgift på 9,05 + 20,34 = kr 29,39/kbm. Med et forbruk på 200 kbm/år blir totalprisen 41,25 kr/kbm - et stykke over prisene i Trondheim.

Så mer økonomisk holdning til vannforbruket reduserer både strømregning og vannregning. Og i så fall kan det hende at du ikke har behov for noen større tank (men det skader ikke, hvis den ikke er vesentlig dyrere).

Elruts84 Monday, March 25, 2019

Jeg tenkte kanskje at om en brukte 100l varmt vann. Og det kommer 100l kaldt vann og blander seg med 150 liter (oppvarmet vann i 250l tank) i stedet for 100l(oppvarmet vann i 200l).

Litt på siden:
Beredere er som regel laget for at det kalde vannet ikke skal blande seg med det varme! Det tappes inn på bunnen, og løfter det varme vannet opp etterhvert som det tappes ut fra toppen. Ideelt sett har du full varme på vannet helt til det det kalde vannet som kommer inn nedenfra har skjøvet alt varmvannet opp og ut gjennom tapperøret på toppen.

Selvsagt blir det ikke 100% slik i praksis, blant annet fordi varmeelementet skaper sirkulasjon, strømmer i vannet. For å styre dette brukes gjerne et "stigerør": Når vann varmes og stiger oppover, blir dette fanget opp av en "trakt" og et rør som leder det nyoppvarmede vannet opp til de varmere sjiktene mot toppen, istedetfor å blande seg med det kalde på bunnen. Etter at du har tappet tanken slik at det er er varmt skikt på toppen, et kaldt mot bunnen, og varmeelement slår til, da blir det det varmere skiktet som gradvis presser seg ned mot det kalde sjiktet, på grunn av det varme vannet som kommer opp gjennom stigerøret.

Dette har som effekt at hvis du har brukt opp det meste av varmtvannet, behøver ikke hele tanken varmes opp før du får tatt deg en dusj: Ettersom vannet varmes opp igjen, ledes det av stigerøret opp til "nær" uttaket på toppen, og du har varmt vann på uttaket selv om de nederste to tredeler av tanken stadig er ganske kaldt.

Jeg er ikke 100% sikker på at stigerør har vært i bruk "bestandig" - du må spørre en rørlegger om når de ble vanlige.

@keal. Har du eksempler på de «stigerørene ?
Høiax hadde noe i retning av det du beskriver på sine expressberedere. Her http://webservice.hoiax.no/WebService/Attachments/Article/pdf/3939-TD_2018_Titanium%20Express%20Eco.pdf

ser det ut til at de har gått over til samme system som OSO med to elementer og ikke noe stigerør.

Etter hukommelsen stod elementet på gammel høiax i et skrått rør ned mot bunnen. Når tanken ble fylt meed mye kaldt vann, ble det oppvarmede vannet fanget av røret og ledet direkte mot toppen av tanken. Etter som hele tanken ble varm, så dro en nytte av at elementet stod lavt og alt ble varmt.

På denye, er det kun øvre element som får strøm når tanken er kald. Etter som temperaturen øker i toppen, skifter en til nedre element for å varme nedre del.

«Ekspress og ekspress . Det tar nøyaktig like lang tid å varme en hel ekspress som en standard tank, men dersom en har tappet tanken tom, går det kortere tid før en får klar en skvett med nytt varmt vann.

Jeg ville ikke byttet ut en fra 1996 med en ny hvis en ikke gjør andre rørarbeider e.l. Denne kan være like bra som en ny.  Bare hvis en har en som lekker mye varme ville jeg byttet ut pga isolasjon.  Hadde hybel noen mnd et sted og der hadde jeg en som ga mye varme til omgivelsene så den typen finnes også.  I Norge er det bare i noen sommer mnd vi ikke trenger litt varme i en kjeller.  

TSt Tuesday, March 26, 2019

Jeg ville ikke byttet ut en fra 1996 med en ny hvis en ikke gjør andre rørarbeider e.l. Denne kan være like bra som en ny. Bare hvis en har en som lekker mye varme ville jeg byttet ut pga isolasjon. Hadde hybel noen mnd et sted og der hadde jeg en som ga mye varme til omgivelsene så den typen finnes også. I Norge er det bare i noen sommer mnd vi ikke trenger litt varme i en kjeller.

Grunnen til den blir byttet, er enkelt og greit at hele rommet får seg en oppgradering. Utenom rørsystemet i veggene. Men ny vaskeroms innredning, nytt elektrisk frem til sikringsskap, ny maling ect. Da tenkte jeg at siden berederen er 23 år så kunne jeg ta den samtidlig.

Elruts