135    8    0  

Beregning og ettergodkjenning av bæring

 21     0
Hei,
vi har en liten sak her hvor vi etter å ha kjøpt ny bolig oppdaget at det var blitt gjort endringer i bærevegger uten at dette var omsøkt. I forbindelse med dette så har vi tatt kontakt med en entrepenør som har tatt på seg oppgaven å beregne om endringen som er gjort er god nok eller ikke, samt søke kommunen om godkjenning. Endringen ble gjort for ca 20 år siden, og det er ingenting som tyder på at det er tegn til sig eller endringer i konstruksjonen. Det som ble gjort var at en bærevegg ble fjernet, og en 140x290mm limtrebjelke ble lagt opp under for å støtte opp. Spennet er på 4.4m. I etasjen over er det et soverom på den ene siden og et bad/korridor (ca 50% av spennvidden er bad) på andre siden. Selve endringen fremstår som proffesjonelt og skikkelig utført, men vi har ikke fått noen dokumentasjon på arbeidet fra tidligere eier, selv etter forespørsel.

Vi ble derfor overrasket når entrepenøren kom tilbake med beregninger som viste at denne bjelken tilsynelatende var svært underdimmensjonert, i programmet Focus Konstruksjon. Dette stemmer ikke med bildet vi ser, hvor denne tilsynelatende ikke har beveget seg nevneverdig siden endringen. Huset er fra 1920-tallet.

Jeg undersøkte litt nærmere på bæringen, og la merke til at det i tillegg til den nye limtrebjelken også var en 140x140mm bjelke som lå over denne. Limtrebjelken er tilsynelatende satt opp for å støtte opp under denne. Entrepenøren mener denne ikke kan tas med i beregningene fordi den og limtrebjelken ikke er i fullt samvirke, noe jeg forstår, men at den er helt ubetydelig kan jeg ikke skjønne. Jeg mistenker at denne har vært med i beregningene når de satte opp dette. Se bilde av bæringen under.

Vi ønsker såklart ikke å sette i gang med en stor og kostbar ombygging for å bytte ut denne limtrebjelken med en stålbjelke uten at dette er helt nødvendig. Mine spørsmål er derfor følgende:

- Er det riktig at denne 140x140mm trebjelken må utelates helt fra beregningene da den ikke samvirker helt med limtrebjelken. De er tilsynelatende ikke skrudd eller festet sammen. Kunne man gjort tilltak for å få disse til å samvirke?
- Huset er gammelt, og fra kjelleretasjen ser jeg at retningen på bærebjelkene går mot korteste bærevegg i rommet, altså kan det være at denne bjelken ikke bærer lasten av soverommet. Noen tanker rundt dette? Dette må såklart undersøkes nærmere. Se plantegninger vedlagt.
- Er det andre ting man bør se nærmere på her for eventuelt kunne komme nærmere et svar på om det faktisk trengs en ny bæring?


Beregning og ettergodkjenning av bæring - snip.png - Christian__
Beregning og ettergodkjenning av bæring - baering.png - Christian__
Beregning og ettergodkjenning av bæring - snip2.png - Christian__

   #1
 25,687     Akershus     0
Selvfølgelig kan den bjelken regnes med, men som om den ligger ved siden av den andre, ikke som om den øker bjelkehøyden fra 290 til 290+140mm.

Hvordan bæres taket her, jeg vil anta at ev takstein og snø har større betydning enn noen oppholdsrom.

Dette har stått i 20 år øyensynlig uten problemer. Hold taket rimelig fritt for snå om det kommer mye og la saken ligge.
Signatur
  (trådstarter)
   #2
 21     0
Dette er mellom 1. og 2.etg, det er ytterligere en etasje over dette (lett loftstue) som holder taket på ytterveggene, så ingen snølast å regne med akkurat her.

Vi har en sak pågående da dette ikke ble informert om i takstrapporten, så vi ønsker å ha dette i orden før et eventuelt salg av huset senere, og har derfor kontaktet entrepenør. Så det er ikke noe alternativ å bare la saken ligge. Men ønsket er selvsagt da å kunne regne dette hjem uten å sette i gang full rulle med utskiftning av bjelke på kjøkkenet.

Noen andre tanker rundt dette?
   #3
 15,920     0
Når bjelken ligger over hverandre kan en som de sier ikke regne med den svakeste når de ikke er sterkt koblet sammen.  Men enkelte ting roter en ikke med.   20 år gamle ting uten ytre last og som er ok nå fortsetter å være det så en bør se litt på saker en velger å forfølge før en starter den store mølla. Når en har startet må en nå fullføre løpet med å bytte bjelke.  Men trolig er det f.eks. stive gulvbord eller liknende som gjør at alt henger sammen. Jeg fant to gulvbjelker under inngangsparti et sted som var helt borte, det var ikke pga svikt at det ble oppdaget.  Så her trengte en tilsynelatende ikke to bjelker på midten.    

Men her jeg bor nå så kommenterte jeg til nyinnflyttet nabo et år at han trodde på mye snø i løpet av vinteren.  Det ble spadd av på taket selv om mengden var  moderat.   Da fikk jeg høre at et rom var fjernet og på den måten var fri lengde på en limtre drager blitt mye lenger.  Denne var da for svak så de ville ikke ha mye taklast før en hadde funnet ut hva en skulle gjøre.  
   #4
 5,656     Sørlandet     0
Så dere har altså fått dette beregnet men ønsker at noen andre beregner dette slik at dere ikke trenger å gjøre noe….?

Er mye rart som går fint og mye som bærer uten at tallene støtter dette. Har det stått i 20 år så står det vel fint i 20 til. Forståelig at dere ikke ønsker å gjøre noe med det men samtidig ikke la saken ligge. Descerre kan man ikke få i pose og sekk.
  (trådstarter)
   #5
 21     0
Nei, vi har bare fått noe preliminære beregninger basert på målene av limtrebjelken, og kommer til å bruke denne entrepenøren. Det jeg ønsket er å forhøre meg her om det er andre med erfaringer med eldre hus som har noen tips til "formildende" scenarior som gjør at det faktisk kan forsvares å beholde denne limtrebjelken istedenfor å bytte den ut.

Jeg har ingen "beviser" på at det er noen form for samvirke mellom bjelkene heller, så det er nok desverre en lost case. Om vi vil gjøre noe med det så er det nå vi bør gjøre dette, da dette vil bli en forsikringssak. Gjør vi det ikke nå så sitter vi igjen med en mangel som vi må forholde oss til i en eventuell takstrapport senere. Som du sier, det er gått 20 år, men huset er 100år gammelt, alt er buet og skjevt, hehe. Så at det 100% sikkert ikke har skjedd noe på 20 år er naturligvis ikke noe jeg kan påstå. Det er jo tegn til nedbøyning i rommet over, men det skal sies at det er det også i stort sett alle andre deler av huset, også hvor bæringen ikke er endret.

Dersom man kunne regnet dette hjem hadde jeg levd fint med dette slik det er. Men dersom det er som entrepenøren sier så er det jo åpenbart svært underdimmensjonert. Nedbøyningskriteriet er L/300=4.4/300=14.7mm. Deres beregninger viser potensielt opp mot 44mm, så det er muligens ganske langt unna godkjent styrke.

Det heller desverre mot utskiftning av hele bjelken dette her..
   #6
 25,687     Akershus     0
Når en ser på foto av bjelkeenden så ser en pipa. Drageren går kanskje bak pipa? Til høyre ser en en kort strekning frem til enden og krafig understøttelse, men jeg finner ikke hvordan dette stemmer overens med plantegningen der drageren er vist med rødt. Nærmere pipa er dageren understøttet med bare hale bredden.

Ad bjelkene, 140 og 290 så vil begge disse bære gitt at den øvre ligger tett på den nedre. Siden det trolig ikke er noe samvirke mellom bjelkene, må de beregnes separat, som om de lå tett ved siden av hverandre. Det blir feil å se bort fra den på 140.
Signatur
   #7
 39,285     Lillestrøm kommune     0
Jeg brukte en bjelke 115x315 en gang, Litt overrasket over at dette er så svakt

Siden en ikke så noe problem her burde saken ikke vært startet. Jeg tok med en takstmann på en visning en gang, men der kjente vi svikt

Er ikke 140 så lite tverrsnitt at om en legger den inn i modellen så vil den ikke bidra men kanskje er den fastholdt slik at den faktisk bidrar uten at det er mulig å dokumentere dette.

   #8
 15,920     0
Jeg kan aldri tenke meg at en vil vinne noe sak mot eier forsikring på et slikt tilfelle.

Når punktene kun går på evt svikt i gulv og ikke har noe med det som bærer selve huset burde en som sagt aldri ha begynt med noe her. Hadde det vært i reklamasjons periode for arbeidet så hadde en hatt så kort historikk at en kunne vært usikker men her har det gått så lang tid. Skal en bygge om andre ting i fremtiden så er det vanlig å vise til en oppdatert tegning som utgangspunkt for evt andre bygge meldte endringer. På et større bygg der vi erstattet en vegg med en bærebjelke (som kun bærer gulvet over) fikk vi beskjed av kommunen at de ikke ville ha noen bygge søknad.

Problemet TS kan få er at det kan være forferdelig vanskelig å få på plass en ny bjelke rive ganske mye. En får ofte ikke tredd inn bjelke siden den treffer noe annet på vei inn. På et hytte prosjekt la jeg inn en ny bjelke og vi måtte ha fryktelig mye organisering for å få den på plass side vi ikke ville ta hull på taket og tre den inn gjennom dette.