1,623
20
0
Feilkonstruksjon og underdimensjonering?
30
0
Hei.
Vi har fått en god del skjevheter i huset vårt som vi kjøpte for drøyt 2 år siden og mistenker nå at det både er feilaktig og underdimensjonert bæring som er årsaken. Gulvet knekker bl.a med drøyt 1,5 cm på en meters lengde gjennom stua i 2. etg.
Vi har heldigvis fått tegninger av huset og på snitt-tegningen står det blant annet spesifisert søyler med dimensjonen 115 x 133 LT, se øverste tegning. På loftet der søylene er synlige så er disse bare 96 x 96 mm noe som jo må være langt svakere. Veggen mellom stue og kjøkken i 2. etg er bare ca 10 cm tykk (mellom panel på hver side) så dimensjonen kan ikke være mer der heller.
I tillegg så ser det ut til å mangle en inntegnet drager i 2 etg (690 cm) rett under pipa på tegningen. Kan denne være erstattet av en bærevegg (det er vegg hele veien i 2 etg) selv om arkitekten har spesifisert en drager? I 1. etg er det tilsvarende en drager i gjennom stua som åpenbart har for stor belastning da det har blitt sprekker i peis og murpussen har sprukket opp der drageren ligger an på muren som stikker ut ved peisen.
Huset er fra -93 men med basis i et Moelvenhus fra -68 der 2 modeler er gjenbrukt. Også i den gamle delen er det omfattende skjevheter og vegger som tildels buler og her ser det ut til at de bygd på en 2. etg over den ene modulen (over den andre er det bare et loft) uten å sette inn ekstra støtte. Den gamle kjelleren er delt med en mur på midten men denne delen av huset er ca 1 m bredere enn den nye og mønet/midtpunktet på den nye delen er således en meter til siden for midten av den gamle kjelleren og når det ikke er satt inn en ekstra søyle i kjelleren under enden av drageren så har ikke denne direkte bæring. Tviler derfor også på at de har bygd inn noe ekstra bæring i veggen på den gamle modulen (som har fått en ekstra etasje over) og da vil jeg tro det fort blir for tungt.
De mest åpenbare skjevhetene oppdaget vi i/etter vinteren i fjor da det var ekstremt mye snø men som et slikt hus burde være dimensjonert for.
Vedlagt er tegninger ovenfra og nedover i huset.
PS. På kjellertegningen så tilhører delen til høyre (med inntegnet pipe) nabohuset da dette er en kjedet enebolig.
Tar gjerne i mot synspunkter fra bygningskyndige som har greie på konstruksjon og dimensjoneringer.
Vi har fått en god del skjevheter i huset vårt som vi kjøpte for drøyt 2 år siden og mistenker nå at det både er feilaktig og underdimensjonert bæring som er årsaken. Gulvet knekker bl.a med drøyt 1,5 cm på en meters lengde gjennom stua i 2. etg.
Vi har heldigvis fått tegninger av huset og på snitt-tegningen står det blant annet spesifisert søyler med dimensjonen 115 x 133 LT, se øverste tegning. På loftet der søylene er synlige så er disse bare 96 x 96 mm noe som jo må være langt svakere. Veggen mellom stue og kjøkken i 2. etg er bare ca 10 cm tykk (mellom panel på hver side) så dimensjonen kan ikke være mer der heller.
I tillegg så ser det ut til å mangle en inntegnet drager i 2 etg (690 cm) rett under pipa på tegningen. Kan denne være erstattet av en bærevegg (det er vegg hele veien i 2 etg) selv om arkitekten har spesifisert en drager? I 1. etg er det tilsvarende en drager i gjennom stua som åpenbart har for stor belastning da det har blitt sprekker i peis og murpussen har sprukket opp der drageren ligger an på muren som stikker ut ved peisen.
Huset er fra -93 men med basis i et Moelvenhus fra -68 der 2 modeler er gjenbrukt. Også i den gamle delen er det omfattende skjevheter og vegger som tildels buler og her ser det ut til at de bygd på en 2. etg over den ene modulen (over den andre er det bare et loft) uten å sette inn ekstra støtte. Den gamle kjelleren er delt med en mur på midten men denne delen av huset er ca 1 m bredere enn den nye og mønet/midtpunktet på den nye delen er således en meter til siden for midten av den gamle kjelleren og når det ikke er satt inn en ekstra søyle i kjelleren under enden av drageren så har ikke denne direkte bæring. Tviler derfor også på at de har bygd inn noe ekstra bæring i veggen på den gamle modulen (som har fått en ekstra etasje over) og da vil jeg tro det fort blir for tungt.
De mest åpenbare skjevhetene oppdaget vi i/etter vinteren i fjor da det var ekstremt mye snø men som et slikt hus burde være dimensjonert for.
Vedlagt er tegninger ovenfra og nedover i huset.
PS. På kjellertegningen så tilhører delen til høyre (med inntegnet pipe) nabohuset da dette er en kjedet enebolig.
Tar gjerne i mot synspunkter fra bygningskyndige som har greie på konstruksjon og dimensjoneringer.
Skulle gjerne hatt noen synspunkter siden det har blitt en reklamasjonssak ut av dette og det er vesentlig å få avdekket om det er regelrette konstruksjonsfeil ved bygging av huset som har forårsaket alle skjevhetene. Vi er også usikre ift sikkerheten hvis det viser seg at huset er sterkt underdimensjonert ift spesifisering fra arkitekten.
Mvh
96x96 søyle kan være snau ja, vi beregnet selv søyle til tilbygg på denne hytte og økte disse til 115x115 laminert siden det var på grensen 96x96 var på grensen.
Siden vi kjøpte huset for litt over 2 år siden så er det 5 års reklamasjonsrett hvis det oppdages vesentlige avvik og man reklamerer innen rimelig tid etter at forholdet er oppdaget noe vi har gjort. Både egenerkæringsskjema og tilstandsrapport var helt prima (TG1 på alt det vesentlige) og med alt av skjevheter som har dukket opp og med mulige vesentlige konstruksjonsfeil mener vi å ha en god sak.
Hvis 96x96 er vurdert å være for svak på en hytte så vil jeg tro det er alt for svakt i et 2-etasjers hus som ligger i et område med mulighet for vesentlig snølast. Her var det ikke 115 x 115 som var dimensjonert men 115 x 133 (limtre) som jo må være enda et godt hakk sterkere.
Det vi også har observert er at mange av veggende er noe svaie. Dette er mest tydelig i den gamle delen som har fått en ekstra etasje. Jeg mistenker at dette skyldes at modulen som har fått en ekstra etasje ikke har blitt forsterket med ekstra bæring i veggene alle den tid det ikke en gang er satt inn ekstra søyle i kjelleren rett under endepunktet på drageren på loftet. En slik modul er neppe dimensjonert for å bære mer enn et vanlig tak og snølastkravene var heller ikke de samme i 1968. Ved påbygg av ekstra etasje burde vel dette vært hensyntatt i det opprinnelige bygget og også tilpasset nye krav til snølast?
Krypkjelleren er forøvrig et kapittel for seg selv med en heller ujevn murkrone og "bunnsviller" av impregnert bord på 20 x 100 mm og med omfattende oppretting med tynne trekiler. Man kan flere steder se at disse bordene bøyer seg ved ujevnheter i murkrona.
Men hvis konstruksjonen er for svak ellers så vil jo ikke dette løse hele problemet. Men det kan kanskje være en ide å legge på ekstra søyler på hver side av de gamle.
Hovedparten av huset er forøvrig fra 1993 helt fra murkrona og opp og det skal uansett være dimensjonert for en betydelig snølast for vårt distrikt.
Prøver å få med mest mulig av avvik når vi først er i gang..
Link til løftepute. Kan justeres med liten kompressor. https://www.braco.no/nettbutikk/redning/lofteputer/maxiforce-hoytrykk
Bæring kan overdimensjoneres. De kan trekkes inn limtre på loft gjennom gavlvegg. Det samme gjelder kjeller.
Tak skal vi forsterke ved å tre inn ås bjelke midt på spennet på overgurt som kan knakke slik den er i dag. Ikke så stor takvinkel så bjelke kommer til å ta meste av høyden inne på loftet der den blir plassert. På andre takflaten kan vi etablere bæring på vegg mellom stue og soverom. Må sette inn nye dragere under hytta for å ta opp last på disse to strengene.
Vil vel tro at det som er foreslått av takstmann også vil kunne fungere så det vil vi sikkert kunne leve med hvis det blir stabilt nok i bunn.
Men det hjelper jo ikke mye hvis det ikke gjøres tiltak med resten av bæringa hvis den er underdimensjonert og det vil jo være en omfattende jobb å forsterke alle søyler fra loft til kjeller med evt tilleggsøyler inntil de som står der fra før.
Vil vi kunne anta at det bare er brukt 96x96 gjennom hele huset når det er det som er brukt på alle søyler på loftet? En av bæreveggene i 1.etg er som nevnt kun 10 cm mellom panelet på hver side og da kan det jo ikke være brukt tjukkere søyler inni veggen.
Men hva drageren på 690 cm i 2.etg som ser ut være erstattet med en bærevegg? Vil ikke dette gjøre at lasten på drageren på samme strekk i 1. etg blir alt for høy i forhold til hva den er dimensjonert for? Den er vel dimensjonert for kun å bære lasten av 2. etg mens drageren som er inntegnet i 2. etg (dimensjonert med 115x466cm, evt tilsvarende i stål iht tegning) er dimensjonert for å bære lasten av loft og tak. Frykter at snekkerne har tatt en snarvei her uten å tenke på konsekvensene.
Bør vi ikke kunne forlange at det settes inn en ståldrager her for å ta lasten over slik det opprinnelig ser ut til å være prosjektert fra arkitekten?