Etter tre døgn med lufting (ingen ekstra varme, ca 12 grader i rommet) ser veggen slik ut:



Vet ikke hva man skulle forvente, men har dette tørket fort eller sakte? Skjønner at dette er det samme som å spørre om "hvor stor er en fisk...", men kan man tolke noe av at muren tørker såpass fort opp etter at isolasjonen er fjernet?

Jeg har googlet og lest det jeg kan, men blir ikke helt klok på dette. At dreneringen sikkert med fordel kan byttes er vel sikkert. Men, det vil uansett ikke skje før våren/sommer. Så hva kan jeg gjøre så lenge? Det jeg heller mot er som nevnt i forrige innlegg;

1. Lekte ut vertikalt med 2"2
2. Isolere med 5 cm, som gir en 3 cm lufting mellom isolasjon og mur. (Bør jeg droppe denne?)
3. Smartpanel
4. Gulv- og taklist monteres med en liten spalteåpning for å gi tilgang til luft. I så fall, hvor stor spalteåpning bør det være? Holder det med 2-3 mm?

Er dette en grei løsning, eller er det noe annet som bør gjøres også?

Først og fremst vil det være naturlig å prøve å finne den reelle årsak til fukten. En løsning kan være å studere skråningen på fukten, hvorfor er den slik?

Du skriver at det er 2/3 under bakkenivå. Er det jevn tilbakefylling, eller er det skrå?

Er det jevnt nivå, kan man vel utelukke at temperaturforskjeller mot muren er årsak. Er det skråning som følger fuktutslaget, må man se om dette kan være en årsak.

Kan det skrå mønsteret tyde på forskjell i tilbakefyllingsmaterialet, at det er mer drenerende masse der det er lite fukt?

At muren tørker nå er selvsagt kun at den får luft etter riving av kledning, fuktinntrengning kan ha stoppet for lenge siden.

Hvordan er forholdene på utsiden? Er det mye regndriv? Plasking av vann fra dårlige takrenner? Terreng som heller inn mot huset? Jord/gress som tillater fukten å holde seg inntil muren?

Hvordan er isåfall muren tettet? Pusset Leca er ikke direkte vannsugende (pussen er det nok, men ikke Lecaen), men ved mye fuktpåvirkning vil vannet lett kunne trenge inn. Vannet kan like gjerne komme inn fra over bakkenivå, som under. Selv har jeg malt muren over bakkenivå med Jotun silikonemulsjon, for å hindre at økt nedbør skal forårsake vanninntrengning i pusset Lecamur. (Jeg har god drenering på sprengt fjell og Platon under terreng, så der vil evt. vannpåvirkning skje via plaskregn/takrenner/nedløp)

Tiltak mot overflatevann kan være, foruten behandling av mur, forandring av terreng til fall fra huset, føre bort takvann fra nedløp nær grunnmur.

Jeg ville ikke ha kledd veggen på nytt før disse punktene var klarlagt.

Kappilær leding av fukt fra grunnen kan selvsagt også forekomme, men jeg er allikevel nysgjerrig på hvorfor fukten har et skrånende mønster.

Jeg har (hatt) samme type saltutslag og en slik skrå i  min egen kjeller. Her var fuktårsaken vanninntrenging i ytterfasaden til venstre.

Jeg ville ikke kledd inn veggen din med smartpanel i ettertid, dette er ikke særlig diffusjonsåpent. Panel (rent tre) er tryggest.

Se http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/berland-roterom-til-lekerom/ for min egen løsning på ganske tilsvarende problemer.

Tusen takk for et langt og godt svar snektriker, og tusen takk til deg også berland for utfyllende info og ikke minst inspirasjon gjennom egen tråd!

Interessant dette skrånende mønsteret, og spørsmål som stilles ifm hvordan det er på utsiden. For på den langveggen er det pr idag, og fra forrige huseiers tid også, et blomsterbed som ligger mot veggen. Altså jevnt fylt. Det er også flatt terreng på utsiden. Ser utvendig at det er knotteplast, men vet ikke hvor langt ned den går. En nabo mener å huske at forrige eier for noen år siden gravde for hånd i det området for å legge den, og tviler derfor på at den går helt ned. Mistanken forsterkes også av at utenfor den veggen ligger en gammel oljetank som er ute av drift. Vet ikke om knotteplast fantes i 1970 heller? Så kan vel anta at veggen ved bygging kun fikk et lag tjære kanskje???

Ved hjørnet på det første bilde, derfra er det belegningsstein langs hele kortveggen. Den første meteren på kortveggen, der bildet viser isolasjonsplatene, var det også fuktig fra bakkenivå og ned.

Takvann fra nedløp treffer faktisk den delen av veggen som er tørrest, så den faktoren virker ikke å være årsak. Men jeg er enig med at utvendig forfatning av muren bør undersøkes og utbedres. Det betyr jo også at man graver seg ned til dreneringen, og kan like godt skifte denne...

En siste ting, berland, jeg ser fra din tråd at du hadde en spalteåpning nederst på din vegg som du tettet pga kaldras. Hvor stor var den spalteåpningen opprinnelig?

MarLin Thursday, January 23, 2014

En siste ting, berland, jeg ser fra din tråd at du hadde en spalteåpning nederst på din vegg som du tettet pga kaldras. Hvor stor var den spalteåpningen opprinnelig?

Åpningen varierte litt med ujevnheter i gulvet, jeg vil anslå mellom 3 og 8 millimeter.

Jeg mistenker at blomsterbedet er synderen. Har du jord langs hele langveggen, vil dette være særdeles dårlig drenering. Særlig hvis bedet går utenfor takutstikket, eller det er dårlig drenerende masse utenfor bedet som igjen kan forsyne dette med vann.

Jeg har selv et bed langs en vegg, men det er under takutstikk og med drenerende masse på utsiden, så det bedet er aldri vått. Hvordan er tilstanden til bedet hos deg? Stadig fuktig eller tørker det ut slik at dere må vanne ofte?

Det er fremdeles ingen fullgod forklaring på den skrånende fukten, men det kan jo hende det blir tilført mer vann der fuktmønsteret er høyest.

Jeg tror det fantes Platon eller lignende rundt 1970, men det er jo ikke sikkert det er brukt hos deg allikevel. Det hjelper heller ikke nevneverdig hvis vannet står opp mot grunnmuren din pga dårlig drenering. Det er vel mest jord/leirmasse nede hos deg også kanskje?

Takker igjen for innspill og tolkninger.

Skjønner jo at det må graves og undersøkes for å finne årsaken, så nå er nok herved sommerferien bestemt...  :)

At blomsterbedet kan være den største synderen velger jeg å tolke positivt, for det er heldigvis begrenset med blomsterbed langs andre vegger. Har bestemt meg for å rive en annen innervegg i en annen kjellerstue også for å sammenligne. Den er i motsatt side av huset, så resultatet der vil kunne være utslagsgivende for hvor mye vi velger å gjøre av graving til sommeren.

Ikke nevneverdig takutstikk på den veggen. Og med det møkkaværet vi hadde rett før jul, med store mengder regn og vind fra sør (rett inn), kom det nok betydelige mengder ned akkurat der. Og ja, det er for det meste jord og leirmasse her jeg bor. Når jeg gravde hull til søylene til terrassen for 2-3 år siden var det 50 cm jord, 20 cm (blå)leire, 30 cm torvaktig jord før det i hovedsak var sand. Er nok ikke den sammensetningen langs veggen, men det er vel ikke utenkelig at de i 1970 la tilbake den massen etter at veggene var murt opp. Og akkurat drenerende er jo ikke den massen, unntatt sanda.

Har tenkt litt mer på skråningen av fukt også. Vi har et fyrrom langs samme vegg, men 4-5 meter bortenfor. Vet ikke om varmen det rommet genererer vil påvirke så langt bort, men kanskje? Ville uansett trodd at varmen derfra ville påvirket til et mer vertikalt skille enn det som er. Blir vel uansett gjetninger, så konklusjonen blir nok det samme til slutt - graving og utbedring...

Hadde samme saltutslag i "bod" som masser var lagt rett inntil. Riktig nok drenerende, men øverste 10 cm var jord og gress.

Løsningen grave opp og legge knotteplast og drenering med profillist der knotteplasten sluttet (overkant) så regnvann mot veggen i vind ikke renner ned på baksiden.