277
12
0
Lydhimling og lydde ping motsatte veg
2,987
Vestlandet
0
Lydhimling fungerer godt for å hindra lyd gjennom himlinga til etasjen over. Dette finn ein òg tal på.
Det er lurar på, og ikkje har funne svar på, er kor stor effekt lydhimling har på å isolera lyd frå etasjen over og ned i rommet med lydhimling.
For å dempa denne vegen er vel trinnlyd plater i etasjen over beste løysing. Vil tru lydhimling uansett vil ha noko effekt. Er det så mykje at det er verd arbeidet/utgifta?
Eg lurer då eg vil ha opphaldsrom oppe og soverom nede. Eg planlegg trinnlydsplater i øvste etasje.
Det er lurar på, og ikkje har funne svar på, er kor stor effekt lydhimling har på å isolera lyd frå etasjen over og ned i rommet med lydhimling.
For å dempa denne vegen er vel trinnlyd plater i etasjen over beste løysing. Vil tru lydhimling uansett vil ha noko effekt. Er det så mykje at det er verd arbeidet/utgifta?
Eg lurer då eg vil ha opphaldsrom oppe og soverom nede. Eg planlegg trinnlydsplater i øvste etasje.
Signatur
Per no, med spikra spon på golvet oppe og panel i himling nede høyrer eg nærast pusting.
Et familiemedlem bor i rekkehus, betongelementer som skille til de over. Hører normalt ikke mye, men når de støvsuger gulvet og skraper munnstykket over gulvet, er det så de står nede i samme rommet. Samme når gubben prater til katten med en lys høy stemme, du tror han står i samme rom som deg.
Snektriker er inne på noe her. Å redusere trinnlyden tilstrekkelig til at ungene kan gjøre hva som helst, og du kan sove søtt i etasjen under, er ekstremt vanskelig når utgangspunktet er etasjeskille i betong. For et etasjeskille i tre er det enda vanskeligere. Litt avhengig av hvor mye takhøyde du har tilgjengelig er kanskje oppbyggingen under et greit utgangspunkt:
- Parkett/laminat etc.
- 2/3mm trinnlyddempende mykgjort skumplast el. tilsvarende. F.eks. Boen PE Maxima.
- Gipsplate
- 25-35mm trinnlydplate i hardpresset mineralull
- Gulvspon
- Trebjelkelag med mineralull i hele hulrommet (NB! ikke sammentrykket, dvs. for 198mm bjelker skal det være 200mm mineralull, hverken mer eller mindre)
- Krysslekt, stålwire eller noe sånt for å holde på mineralullen
Under dette har du valget mellom 2x13mm gipsplater i lydbøyler (OK løsning) eller en fritt opphengt 2x13mm gipshimling der himlingen monteres i et separat bjelkelag som spenner vegg-vegg uten å berøre bjelkelaget over (bedre løsning). Legg gjerne mineralull oppå gipsplatene, så mye det er plass til (ikke mer, ref. kommentar over).
For at løsningen skal bli best mulig bør himlingsplatene avsluttes 5-10mm fra vegger, og elastisk fugemasse benyttes mellom vegg/himling. Dersom du skal ha spotter, bør du lage gipskasser til disse, da plastbøttene slipper gjennom for mye lyd.
Uten å ha sjekket tabeller eller "fikse produkter" på markedet, tror jeg du skal lete lenge for å finne en bedre løsning med ditt utgangspunkt.
Det er 200mm 195mm bjelkelag, som eg tenkte å byta ut Glava med Rockwool i. Glavaen kan eg nytta opp igjen på loftet.
Under dette var planen lydhimling i lydbøylar med dobbel gips.
Det eg er usikker på er kor stor effekt denne lydhimlinga vil ha. Eg får jo ikkje tetta veggar i kjellaretasjen, så det er ein ev. lekkasjeveg for lyd. Eg ønskjer og spottat i himlinga i kjellar, så då må eg finna ei løysing på det. Inkassing i gips, eller ein ny, nedlekta himling for spottar og elektriske røyr under lydhimlinga. Begge alternativa har jo klare ulemper.
No er det ikkje slik at eg treng 100% lyddisolering. Både eg og ungane søv godt og er ikkje vare for lyd. Det går og an å ta litt hensyn når ein veit det er nokon som må sova i etasjen under. MEN eg ønskjer jo å få dempa det langt betre enn det er i dag, slik at det går an å leva eit normalt liv (ikkje støvsuging eller rave), medan nokon søv. Ønskjer ikkje å måtte liste oss rundt.
Grunnen til at luftlydisolasjon måles nedenfra og opp er at man unngår vibrasjoner fra målehøyttaleren direkte i etasjeskillet. Lydisolasjonen er i praksis alltid den samme begge veier, mens trinnlyden kan være forskjellig mtp retningen (du tramper ikke i himlingen, gjør du vel?).
Uansett hvilken løsning du går for, unngå hulrom som er tynnere enn 50mm! Og sørg for at alle hulrom har mineralull.
Veit ein kor mykje av effekten ein mister som resultat av at veggane under ei lydhimling ikkje er tette?
Røm-i-rom er jo beste løysing, men er nok uaktuelt for meg.
Flankerende konstruksjoner har mer å si dess høyere lydisolasjon skilleflaten har. For vegger med lydisolasjon under ca. R'w=35-40dB har flankene i praksis lite til ingenting å si. Til sammenligning vil en vanlig vegg med gips på begge sider, 98mm trestender og mineralull i hulrommet holde ca. R'w=35dB i praksis. Med stålstender ca. 40dB. Om du sikter høyt, vil nok flankerende vegger bli det svakeste punktet.
Under har jeg listet noen grenser som benyttes i nybygg, slik at du får en forståelse for hva tallene betyr i praksis:
- Mellom to klasserom uten dørforbindelse: R'w=48dB
- Mellom to leiligheter: R'w=55dB
- Mellom to cellekontor: R'w=37dB
- Mellom et klasserom og korridor med dørforb.: R'w=35dB
Dette er kun luftlydisolasjon. For å ta trinnlyd vil det mest effektive være å gjøre noe med det som ligger over bjelkelaget, altså trinnlydplater etc. En lydisolerende himling vil hjelpe på begge deler, men gjerne bare 10(?)dB. Trinnlydplater kan fint gi 15-25dB reduksjon av trinnlydnivå, men hjelper lite på luftlydisolasjonen.
Lydhimling er forsåvidt greit. Men at det har akkurat same funksjon motsatt veg har eg litt vanskeleg for å skjøna, då lydkjelda i øvste etasje alltid vil vera mekanisk kopla til bjelkelaget/lysisoleringa. Dette er jo ikkje tilfelle motsatt veg. Men kanskje er ikkje skilnaden i effekt særleg merkbar. Eg veit ikkje.