Selvom vi har høy leveringssikkerhet på strøm, så er det en farlig sovepute. Ingen aner når hundreårsstormer, eller andre faktorer plutselig snur vår trygge hverdag på hodet.
Hele energipolitikken burde derfor være langt mer fokusert mot desentralisering slik det er på alle andre områder. Jo mer energi som produseres lokalt, og gjerne helt lokalt på egen eiendom, jo mindre utsatte blir vi om nettet i enkelte strøk raser sammen. Det ville også medført store økonomiske besparelser at ikke overføringsnettet må oppgraderes så mye som trengs nå.
Vedfyring er et svært nyttig og sikkert alternativ, og har vært det i all tid. Derimot så blir det til daglig en såpass lite brukbar løsning i nye hus at å bruke store summer på å installere noe som kun kanskje blir brukt i ny og ne lett vil velges bort uansett. Eneste virkelig brukbare løsning her er vedovner med vannkappe som flytter varmen bort.
Vannbårne systemer trenger strøm for å drive sirkulasjonspumpene, men lavenergidirektivet (ERP) som trer i kraft fra nyttår sikrer at energiforbruket til installerte pumper vil bli kraftig redusert. Det blir derfor også langt enklere og rimeligere å sørge for batteriback-up til drift. Kombineres denne backupen med muligheter for å produsere selv den lille energimengden som trengs for drift, så kan nettet falle ut i lange perioder uten at husstandene reduserer bokomfort med bortfall av varme og varmtvann.
Både mikrokraft fra solceller, vindmøller, vannturbiner eller et lite aggregat kan derfor gi fremover en kombinert vinn-vinn-gevinst gjennom mer lokalprodusert energi og sikkerhet.
Vannbåren varme er derfor ikke en potensiell risiko, men selve løsningen og nøkkelen videre for våre krav til sikkerhet og bokomfort, uansett scenario.
- Holde det hele i gang som vanlig med lite eller ingen energi utenfra. (Batteridrift, aggregatdrift, ved/olje-fyring) - Prosedyre der varme i huset ikke kan opprettholdes. (Nedtapping, rentblåsing, tilbaketrekking til "vanninntaket i kjelleren" - kort sagt hindre frosten i å ødelegge anlegget.)
Urealistisk skrekksenario? Tja, det er vel et eller to år siden at en stor forsyningstrafo ved Gardermoen gikk fløyten - ingen reserve! Nr 2 fikk også en smell og gikk for halv maskin. Det gikk mnd før dette var reparert - i mellomtiden spøkte sonevis utkobling av strøm over store deler av Romerike.
Det er egentlig ikke en diskusjon OM, men NÅR det skjer. Kanskje neste fredag 21. desember, om ti år eller hundre. Vi kan ikke vite eller spå når, men synes det er nokså naivt å stole på at strømmen aldri kan bli borte i lengre perioder. Det blir som å putte alle pengene på én hest på travbanen og ønske lykke til med det.
Fleksible løsninger på EL og varme er derfor like mye et sikkerhetsvalg, som et valg for bokomfort, fyringsøkonomi, miljø etc
Men det er heldigvis en smal sak å holde i gang 2-3sirkulasjonspumper (VBV, vedovn med vannkappe og solvarme pumpen) + kontrolleren, det blir for mitt vedkommende ganske akkurat 250W max. i praksis går jo sirkulasjonspumpen til tanken maks 10t i døgnet (mitt varmetap ved -20 og nesten full fyring i ovn), solvarmen opptil 4t (ingenting i des og Jan) så i praksis: 10tx80W = 0,8kWh/døgn, 4x80W = 0,32kWh/døgn, 24x48W = 1,152kWh/døgn Totalt 2,3kWh/dgn, ved "worst case scenario".
Å sette opp en batteribank som holder dette gående i en uke vil være uøkonomisk, siden batteripakken må bli på ca 16kWh, og batteriene alene koster da ca 20.000kr (deep cycle blybatterier). Men dimensjonerer man for 1døgn + et aggregat blir det ca 4000kr + aggregat og lader, det er noe mer overkommelig, skulle komme langt med et budsjett på 10.000kr.
Jeg vurderer sterkt et slikt oppsett, så få elektrikeren til å samle pumpene på en kurs og for eksempel en kontaktor som er normalt åpen til å slå inn batteribackupen idet strømmen kutter (finnes sikkert andre tilsvarende om ikke bedre løsninger å få kjøpt).
Er jeg borte så blir det jo ikke varmetilskudd i noen tilfeller så argumentasjon for "hva gjør du om du er på ferie", faller jo helt ut.
Og før batteribanken kjøpes så kan pumpene byttes så effektforbuket ramler ned i maks 50-100wat på alt. Alternativt etterpå og sørge for at kapasiteten holder tilsvarende lenger enn med gamle pumper.
Og det viktigste jfr TS som skal bygge: få slike tanker inn i planene, da koster deler av dette svært lite, som f.eks. å samle viktige forbrukere på samme kurs.
Ellers er aggregatdrift av VP ++ diskutert i en annen tråd.
1. Jeg vil tro De fleste med l/v varmepumper i dag kjører med utekompensering. 2. De fleste moderne og gode l/v varmepumpene leverer god COP og god effekt selv ved -20 grader ute.
Ved -20 grader ute vil typisk turvannet ligge nær 40 grader og det vil være varmt og fint på badet og på gulvet slik du er vant til med elektriske varmekabler.
"Problemet" kan være når det 0 grader ute og 30 grader på turvannet.
Hvis denne temperaturen er for lav til å holde badet varmt hjelper det ikke å øke gjennomstrømming og legge tett cc. Da er eneste mulighet å øke temperatur på vannet. Det vil du da gjøre i hele huset og senke virkningsgraden på varmepumpen i disse periodene. Da kan det kanskje? være økonomisk å heller eller i tillegg legge varmekabler?
-20ºC er det vel ikkje eingang alle l/v vp. som klarer, langt mindre levere god COP. Har du eksempel og dokumentasjon på l/v vp. som leverer god COP med -20ºC?
Reduksjon i cc hjeper alltid for å auke varmeavgivelse, men gjerne ikkje nok. Men uansett så lenge COP er over 1 er det betre økonomisk å bruke vp. enn varmekabeler (som har COP på 1). Og utetemp. kompensering i lag med romtermostater er langt enklare å stille inn og betjene enn kun utetemp. kompensering.
Hva statistikken sier om hva de fleste har valgt vet jeg ingenting om, men resonnementet blir enda verre jo høyere utetemperaturene blir. De fleste dagene i året er det godt over 0 grader, men varme på badet vil vi ha alltid, så det skulle da betydd at det er mest lønnsomt med varmekabler på bad...
Badet står for en svært stor og vesentlig andel av det totale varmebehovet i en bolig. Enkelte statistikker nevner 40%. Det vil være langt dårligere samlet COP i varmesystemet å la 40% gå på EL enn å risikere at VP leverer for høy temperatur til resten av huset.
En god luft/vann varmepumpe leverer eksempelvis 6-7 i COP når utetemperaturene i sommerhalvåret ligger på 10-20 grader.
Å legge tettere rørføring kan jo også kun gjøres fra starten av, så er det gjort for dårlig, er det kjørt uansett. Da må det annen ekstra varme inn.
Hele energipolitikken burde derfor være langt mer fokusert mot desentralisering slik det er på alle andre områder. Jo mer energi som produseres lokalt, og gjerne helt lokalt på egen eiendom, jo mindre utsatte blir vi om nettet i enkelte strøk raser sammen. Det ville også medført store økonomiske besparelser at ikke overføringsnettet må oppgraderes så mye som trengs nå.
Vedfyring er et svært nyttig og sikkert alternativ, og har vært det i all tid. Derimot så blir det til daglig en såpass lite brukbar løsning i nye hus at å bruke store summer på å installere noe som kun kanskje blir brukt i ny og ne lett vil velges bort uansett. Eneste virkelig brukbare løsning her er vedovner med vannkappe som flytter varmen bort.
Vannbårne systemer trenger strøm for å drive sirkulasjonspumpene, men lavenergidirektivet (ERP) som trer i kraft fra nyttår sikrer at energiforbruket til installerte pumper vil bli kraftig redusert. Det blir derfor også langt enklere og rimeligere å sørge for batteriback-up til drift. Kombineres denne backupen med muligheter for å produsere selv den lille energimengden som trengs for drift, så kan nettet falle ut i lange perioder uten at husstandene reduserer bokomfort med bortfall av varme og varmtvann.
Både mikrokraft fra solceller, vindmøller, vannturbiner eller et lite aggregat kan derfor gi fremover en kombinert vinn-vinn-gevinst gjennom mer lokalprodusert energi og sikkerhet.
Vannbåren varme er derfor ikke en potensiell risiko, men selve løsningen og nøkkelen videre for våre krav til sikkerhet og bokomfort, uansett scenario.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
- Holde det hele i gang som vanlig med lite eller ingen energi utenfra. (Batteridrift, aggregatdrift, ved/olje-fyring)
- Prosedyre der varme i huset ikke kan opprettholdes. (Nedtapping, rentblåsing, tilbaketrekking til "vanninntaket i kjelleren" - kort sagt hindre frosten i å ødelegge anlegget.)
Urealistisk skrekksenario? Tja, det er vel et eller to år siden at en stor forsyningstrafo ved Gardermoen gikk fløyten - ingen reserve! Nr 2 fikk også en smell og gikk for halv maskin. Det gikk mnd før dette var reparert - i mellomtiden spøkte sonevis utkobling av strøm over store deler av Romerike.
Fleksible løsninger på EL og varme er derfor like mye et sikkerhetsvalg, som et valg for bokomfort, fyringsøkonomi, miljø etc
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
10tx80W = 0,8kWh/døgn, 4x80W = 0,32kWh/døgn, 24x48W = 1,152kWh/døgn
Totalt 2,3kWh/dgn, ved "worst case scenario".
Å sette opp en batteribank som holder dette gående i en uke vil være uøkonomisk, siden batteripakken må bli på ca 16kWh, og batteriene alene koster da ca 20.000kr (deep cycle blybatterier).
Men dimensjonerer man for 1døgn + et aggregat blir det ca 4000kr + aggregat og lader, det er noe mer overkommelig, skulle komme langt med et budsjett på 10.000kr.
Jeg vurderer sterkt et slikt oppsett, så få elektrikeren til å samle pumpene på en kurs og for eksempel en kontaktor som er normalt åpen til å slå inn batteribackupen idet strømmen kutter (finnes sikkert andre tilsvarende om ikke bedre løsninger å få kjøpt).
Er jeg borte så blir det jo ikke varmetilskudd i noen tilfeller så argumentasjon for "hva gjør du om du er på ferie", faller jo helt ut.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ellers er aggregatdrift av VP ++ diskutert i en annen tråd.
1. Jeg vil tro De fleste med l/v varmepumper i dag kjører med utekompensering.
2. De fleste moderne og gode l/v varmepumpene leverer god COP og god effekt selv ved -20 grader ute.
Ved -20 grader ute vil typisk turvannet ligge nær 40 grader og det vil være varmt og fint på badet og på gulvet slik du er vant til med elektriske varmekabler.
"Problemet" kan være når det 0 grader ute og 30 grader på turvannet.
Hvis denne temperaturen er for lav til å holde badet varmt hjelper det ikke å øke gjennomstrømming og legge tett cc. Da er eneste mulighet å øke temperatur på vannet. Det vil du da gjøre i hele huset og senke virkningsgraden på varmepumpen i disse periodene. Da kan det kanskje? være økonomisk å heller eller i tillegg legge varmekabler?
Har du eksempel og dokumentasjon på l/v vp. som leverer god COP med -20ºC?
Reduksjon i cc hjeper alltid for å auke varmeavgivelse, men gjerne ikkje nok.
Men uansett så lenge COP er over 1 er det betre økonomisk å bruke vp. enn varmekabeler (som har COP på 1).
Og utetemp. kompensering i lag med romtermostater er langt enklare å stille inn og betjene enn kun utetemp. kompensering.
Badet står for en svært stor og vesentlig andel av det totale varmebehovet i en bolig. Enkelte statistikker nevner 40%. Det vil være langt dårligere samlet COP i varmesystemet å la 40% gå på EL enn å risikere at VP leverer for høy temperatur til resten av huset.
En god luft/vann varmepumpe leverer eksempelvis 6-7 i COP når utetemperaturene i sommerhalvåret ligger på 10-20 grader.
Å legge tettere rørføring kan jo også kun gjøres fra starten av, så er det gjort for dårlig, er det kjørt uansett. Da må det annen ekstra varme inn.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)