Det stemmer. Dersom du har 50% innblanding er det frostsikkert ned til -37C men gir ca 20% dårligere varmeoverføringsevne. Ved 40% innblanding frostikkert ned til -25C. Tipper det da gir ca 15% dårligere varmeoverføringsevne som du kan kompensere med høyere flow.
Med andre ord fjas og overhodet ikke merkbart, bare tull rett og slett... ::)
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Hvis pumpene står på et sted du har bruk for varme så er det vel hipp som happ. Ulempen er jo først og fremst at pumpene må jobbe mer og dermed avgir mer varme.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Man bør alltid fylle på litt glykol, dette smører også pumpen(e) slik at man slipper å bytte så ofte. Det med at det ikke leder varme like godt er bare fjas og overhode ikke merkbart, bare tull rett og slett.
(...) Med andre ord fjas og overhodet ikke merkbart, bare tull rett og slett... ::)
Dette med smøring av pumpe hører jeg stadig. Kan det dokumenteres at en "smurt" pumpe lever merkbart lengre enn en med bare vann?
"Merkbart" er et relativt begrep ::). For oss VP-fanatikere er det meste merkbart (les: målbart). Det samme argumentet vil alltid kunne benyttes i vurdering av f.eks.:
* U-verdi på vindu: er 1,1 merkbart bedre enn 1,2? * Isolasjon i vegg: Er 30cm isolasjonstykkelse merkbart bedre enn 25cm? * Isolasjon generelt: Er A37 merkbart bedre enn A40? * Romtemperatur: Er 22,5°C merkbart varmere enn 22,0°C? * Cola: Er Pepsi merkbart bedre enn Coca? * Cola: Er Coca merkbart bedre enn Pepsi?
Svaret er selvsagt kontekst-sensitivt.
Signatur
En gang trodde jeg at jeg ikke hadde rett, men jeg tok feil...
Dette med smøring av pumpe hører jeg stadig. Kan det dokumenteres at en "smurt" pumpe lever merkbart lengre enn en med bare vann?
Dersom dette hadde vært fornuftig antar jeg at pumpeprodusentene hadde anbefalt det. Jeg har sjekket vedlikeholdsanbefalingene for mine Grundfospumper og kan ikke finne noe i nærheten av en slik anbefaling. Glykol er overhodet ikke nevnt. De som mener dette er bra for pumpene burde komme opp med dokumentasjon på saken. Det er jo håpløst å forholde seg til synsing.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Det med at det ikke leder varme like godt er bare fjas og overhode ikke merkbart, bare tull rett og slett.
30% glykol/vatnblanding overfører 83% av varmen med samme flow & temperatur som reint vatn, i tilegg er varmeoverføringa til blandinga dårligare noko som krev større varmevekslar for samme effekt. For de fleste anlegg og driftsbetingelser betyr ikkje dette nok da ein i mange tilfeller kan auka mengden og/eller temperaturen tilsvarande, og anlegga er dimensjonert for minst 100% DUT. Men varmepumper og andre anlegg som leverer lavtemperatur vil få litt lågare avgitt effekt, og under drift der overføringsevnen er utnytta maksimalt, vil glykol ikkje gje samme effekt, derimot noko lågare maks. effekt. I høgtemperatursystem som el. kassett og vedfyring gjer det (nesten) ingen forskjell, da desse er shunta/regulert ned.
Så det er i anlegg som er knapt dimensjonerte ein kan merka forskjell på glykol/vatn & reint vatn.
Mtp at glykol gir en dårligere varmekapasitet på vannet og det skal frostsikres. Rent teoretisk, ser bort fra mulig korrosjon, hva med en mettet saltoppløsning? Jeg ville tro at det bedrer varmekapasiteten på vannet fordi 26% salt øker tettheten, eller jeg helt på bærtur? Ville tro at økt viskositet kompenserer for bedre varmekapasitet. Noen som forresten vet hva en mettet saltoppløsning gir av varmekapasitet?
Med andre ord fjas og overhodet ikke merkbart, bare tull rett og slett... ::)
Ulempen er jo først og fremst at pumpene må jobbe mer og dermed avgir mer varme.
Dette med smøring av pumpe hører jeg stadig. Kan det dokumenteres at en "smurt" pumpe lever merkbart lengre enn en med bare vann?
"Merkbart" er et relativt begrep ::). For oss VP-fanatikere er det meste merkbart (les: målbart). Det samme argumentet vil alltid kunne benyttes i vurdering av f.eks.:
* U-verdi på vindu: er 1,1 merkbart bedre enn 1,2?
* Isolasjon i vegg: Er 30cm isolasjonstykkelse merkbart bedre enn 25cm?
* Isolasjon generelt: Er A37 merkbart bedre enn A40?
* Romtemperatur: Er 22,5°C merkbart varmere enn 22,0°C?
* Cola: Er Pepsi merkbart bedre enn Coca?
* Cola: Er Coca merkbart bedre enn Pepsi?
Svaret er selvsagt kontekst-sensitivt.
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
Dersom dette hadde vært fornuftig antar jeg at pumpeprodusentene hadde anbefalt det. Jeg har sjekket vedlikeholdsanbefalingene for mine Grundfospumper og kan ikke finne noe i nærheten av en slik anbefaling. Glykol er overhodet ikke nevnt. De som mener dette er bra for pumpene burde komme opp med dokumentasjon på saken. Det er jo håpløst å forholde seg til synsing.
30% glykol/vatnblanding overfører 83% av varmen med samme flow & temperatur som reint vatn, i tilegg er varmeoverføringa til blandinga dårligare noko som krev større varmevekslar for samme effekt.
For de fleste anlegg og driftsbetingelser betyr ikkje dette nok da ein i mange tilfeller kan auka mengden og/eller temperaturen tilsvarande, og anlegga er dimensjonert for minst 100% DUT.
Men varmepumper og andre anlegg som leverer lavtemperatur vil få litt lågare avgitt effekt, og under drift der overføringsevnen er utnytta maksimalt, vil glykol ikkje gje samme effekt, derimot noko lågare maks. effekt.
I høgtemperatursystem som el. kassett og vedfyring gjer det (nesten) ingen forskjell, da desse er shunta/regulert ned.
Så det er i anlegg som er knapt dimensjonerte ein kan merka forskjell på glykol/vatn & reint vatn.
Rent teoretisk, ser bort fra mulig korrosjon, hva med en mettet saltoppløsning? Jeg ville tro at det bedrer varmekapasiteten på vannet fordi 26% salt øker tettheten, eller jeg helt på bærtur?
Ville tro at økt viskositet kompenserer for bedre varmekapasitet.
Noen som forresten vet hva en mettet saltoppløsning gir av varmekapasitet?