Dersom det er jordvarme kan det hende at varmemagasinet ikke får tilført nok energi fra omgivelsene til å dekke kontinuerlig uttak. Ved kontinuerlig tapping gjennom året kan man risikere at temperatur i varmemagasinet er kaldere vinter nummer to og tre enn det var vinter nummer en grunnet større uttak av energi enn tillflyt av energi fra omgivelsene.
Har lest at boligfelt i sverige har fått permafrost grunnet dette.
Fiksen i såtilfelle vil være enten å øke varmelager, redusere varmeuttak eller tilførsel av energi til varmelager ved f.eks solfanger.
Det er ikke jordvarme, men fjellvarme. De borer seg 150 meter ned i bakken. Der er ikke noe problem. Gjennomstrømmning av grunnvann sørger for jevn temp året rundt, og uavhengig av hvor mye jeg henter ut.
Nei så bombastisk kan man vel ikke si det er, selv om jeg forstår det rent fysikkmessige aspektet. Jeg har betong "klumper" i gulvene og fyrer med VP assistert med varmekolber. Dersom jeg kjører nattsenking vil VP måtte kjøre kolbe-tilskudd på mer en det VP hadde forbrukt gjennom natta ved jevn temp. For mitt tilfelle er det altså jevn flyt som gjelder. Jeg kjører e-logger.se system og det er ikke tvil på hva mitt forbruk er med og uten nattsenking. Tror dette er veldig individuelt der en må ta hensyn til sin installasjon. ;)
Kjører du fast temp. ut fra vp. eller bruker du utetemperaturkompensering?
Rørleggerfirma mente at det kunne være gunstig å stenge pumpa på sommeren, da det mest er varmtvann som skal varmes. Det ville være rimeligere å varme det opp med strøm enn å la pumpa gå. Det var vel også med tanke på slitasje på pumpa.
Derfor har vi lagt ned elektriske varmekabler under flisene på badet i sokkeletasjen, der også soverommene ligger.
Dette høres jo helt merkelig ut.
Skru av varmepumpen på den årstiden man har mest igjen for å bruke varmepumpen,både til oppvarming av varmtvann og bad. Samt betale ekstra for varmekabler på bad, det blir det jo tap-tap av. Legg her pengene i volumforstørrer dersom det er antall start/stopp som er bekymringen.
Dette er snakk om jordvarme, så man har samme effekten året rundt.
Dette er vrøvl, eg har temperatur frå 1 grad (vinter) og til 13 grader (sommar) om vinteren leverar varmepumpa 7,2 kw oh om sommaren leverar den 10,5 kw. Så efekta er IKKJE den samme.
Dersom det er jordvarme kan det hende at varmemagasinet ikke får tilført nok energi fra omgivelsene til å dekke kontinuerlig uttak. Ved kontinuerlig tapping gjennom året kan man risikere at temperatur i varmemagasinet er kaldere vinter nummer to og tre enn det var vinter nummer en grunnet større uttak av energi enn tillflyt av energi fra omgivelsene.
Dette er også tull, det gjelder berre der det er minusgrader nesten heile året, samt at arealet varmesløyfa er gravd ned i er for lite i henhold til effektbehovet (ca 20w/m). Man skal aldri undervurdere sola.
Dersom det er jordvarme kan det hende at varmemagasinet ikke får tilført nok energi fra omgivelsene til å dekke kontinuerlig uttak. Ved kontinuerlig tapping gjennom året kan man risikere at temperatur i varmemagasinet er kaldere vinter nummer to og tre enn det var vinter nummer en grunnet større uttak av energi enn tillflyt av energi fra omgivelsene.
Dette er også tull, det gjelder berre der det er minusgrader nesten heile året, samt at arealet varmesløyfa er gravd ned i er for lite i henhold til effektbehovet (ca 20w/m). Man skal aldri undervurdere sola.
@aktiv. Det er da ikke nødvendig å være så bombastisk på andres innspill. Vi prøver å komme frem til bakgrunnen for et råd som virker underlig og da må man se på ulike (u)sannsynlige årsaker. Det kommer klart frem fra mitt innspill at dersom varmemagasinet er feildimensjonert så kan dette ha innvirkning. Det er vel stort sett det samme du sier.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er ikke jordvarme, men fjellvarme. De borer seg 150 meter ned i bakken. Der er ikke noe problem. Gjennomstrømmning av grunnvann sørger for jevn temp året rundt, og uavhengig av hvor mye jeg henter ut.
Jeg kjører utetemperatur kompensering
Dette er vrøvl, eg har temperatur frå 1 grad (vinter) og til 13 grader (sommar)
om vinteren leverar varmepumpa 7,2 kw oh om sommaren leverar den 10,5 kw.
Så efekta er IKKJE den samme.
Dette er også tull, det gjelder berre der det er minusgrader nesten heile året, samt at arealet varmesløyfa er gravd ned i er for lite i henhold til effektbehovet (ca 20w/m).
Man skal aldri undervurdere sola.
Et borehull som er passe dypt og med normal grunnvansføring bør ikke ha så store årsvariasjoner.
Man burde nok hatt 2 sløyfer, en i plenen for sommerbruk og en fjellbrønn til vinterbruk.
@aktiv. Det er da ikke nødvendig å være så bombastisk på andres innspill. Vi prøver å komme frem til bakgrunnen for et råd som virker underlig og da må man se på ulike (u)sannsynlige årsaker. Det kommer klart frem fra mitt innspill at dersom varmemagasinet er feildimensjonert så kan dette ha innvirkning. Det er vel stort sett det samme du sier.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.