Begge deler "fungerer" bra for de fleste, og så lenge noe fungerer så er de fleste fornøyde og lykkelige. De vil derfor også normalt anbefale og forsvare sin løsning.
Utekompensering, dvs styring med varmekurve har ikke bare sine åpenbare komfortfordeler i trege varmeanlegg, det gir også langt mer økonomisk drift fra de fleste varmekilder ved at selve turtemperaturene som trengs nær sagt alltid vil være lavere.
Innregulering og justeringer burde det ikke vært diskusjon om at er nødvendig - Alltid!
Utekompensering bør derfor være førstevalget.
De rom som har mer variert bruk og varmebehov i enkelte rom kan med fordel styres av termostater som tillegg. I resten av huset er det tilnærmet bortkastet, men kan sikkert se fint og moderne ut på veggen
Ikke alle som opplever svingninger men risken er stor ved fast temperatur kun regulert av romtermostater utekompensert kombinert med romtermostater minker risken Utekompensert omtrent eliminerer risken.
Vi snakker her da treg gulvvarme i betong
Kan du forklare hvordan det har seg at utekompensering alene eliminerer risken mens utekompensering pluss romtermostat "bare" minsker risken?
Jeg har begge deler men hadde først bare utekompensering. Nå, med termostat, stopper varmetilførselen i gulvet "med en gang" jeg fyrer i peisen. Således har jeg både ute og inne kompensering og mindre jojo temperatur.
Jeg ser en del komforthensyn i å ha begge deler, men hvordan blir dette i et enøkperspektiv: Er ikke den potensielle enøkgevinsten avhengig av hvor denne kompenseringen ligger, ved bruk av VP?
For å utdype mine grublerier: Jeg ser ikke helt enøkfordelen dersom man har en varmepumpe som jobber mot en gitt temperatur i en akkumulatortank, evt volumforstørrer: I dette tilfelle vil vel kompenseringen være i suntgruppen i forbindelse med fordelerstokken til gulvvarmen (sekundærkretsen), og temp. i primærkretsen vil være konstant. VP jobber med noe mindre kapasitet, men coop påvirkes jo ikke. Så da blir vel spørsmålet hvorvidt det er noen praktisk forskjell å kompensere en turtemp i en 7- 8 graders kurve i et enøkperspektiv?
Et alternativ er vel å kompensere den vanntemp varmepumpen leverer (primærkretsen) (det er kanskje det folk her tenker på??). Dette vil jo påvirke coop. Ulempen er nå at tappevannet forvarmes mindre, noe jeg antar flere og flere tar med i prosjekteringen av et anlegg. Effekten spises mao litt opp.
Med solvarme ser jeg jo absolutt enøkfordelen, men hvorden fungerer styringen her mot en varmepumpe? Er det temp. i akkumulatortanken som settes ned? Og snakker vi ikke nå om nokså store kostnader til styring av dette systemet?
Frodor Jaja hvis du fyrer med en ekstern kilde vil sevlfølgelig temp stige. Jeg mener i mitt oppsett at et tregt gulvvarmeanlegg er eneste kilde. Sier du at du har f.eks 21 grader inne begynner å fyre med ved. Så stenger romtermostatene og temp holder seg på 21? Ikke mulig i et tregt gulvvarmeanlegg les betong.
I et økonomisk regnestykke, om enn ikke enøkregnestykke, synes det opplest og vedtatt at billigpumpene fra bla Jula er "best buy". Disse er ikke utekompensert (ut i fra det jeg har forstått). Men uansett er det en kryssende kurve- der behovet for vv (forvarming) reduserer innsparingen på det å nedjustere temp. fra varmekilden. Hvor mye avhenger selvfølgelig av behovet, men det bør vel være nokså lett å beregne dette. Har du gjort dette selv? Jeg antar ditt innlegg baseres på et opplegg uten akkumulatortank, evt med volumforstørrer (altså en krets)?
Nei basert på en akkumulatortank og vp. All energi som går inn i akktanken må komme ut igjen så en utekompensert varmekurve fungerer toppers. Føler som beregner varmeunderskudd/overskudd i huset ved hjelp av varmekurven kan også plasseres etter tanken. Jula er vel ikke utekompensert nei, da kan man kjøpe en ekstra utekompensert styring som vil være billigere enn romtermostater.
Kryssende linje den vet jeg ikke hvor er. Mange faktorer vvforbruk, vv effektivitet på høyere temp, varmebehov, slitasje. Man får varmepumper som dekker hele vvbehovet med en god cop. Vi snakker da hovedsaklig bergvarme.
Frodor Jaja hvis du fyrer med en ekstern kilde vil sevlfølgelig temp stige. Jeg mener i mitt oppsett at et tregt gulvvarmeanlegg er eneste kilde. Sier du at du har f.eks 21 grader inne begynner å fyre med ved. Så stenger romtermostatene og temp holder seg på 21? Ikke mulig i et tregt gulvvarmeanlegg les betong.
Nei, det sier jeg ikke. Temperaturen vil stige når jeg fyrer med ved. Jeg fyrer mest for kosen sin del eller gjerne at jeg vil ha litt ekstra varme når det er surt og kaldt ute. Om jeg kun hadde utekompensering på vbv ville den fortsette å levere varme i et slikt tilfelle men med romtermostat vil jeg faktisk spare penger samt dempe temperaturstigningen noe.
Jeg har et tregt system med vbv i betong. Termostaten stenger varmen i gulvet som fortsetter å avgi varme men kun vedfyringen vil vere med på å øke varmen.
Flott :) Det er også flere situasjoner der romtermostaten er god å ha. Er enig i at romtermostater er bortkastet penger i de fleste rom (om det er det du mener), men i Stue og kjøkken td med varierende bruk er det veldig effektivt. Her øker temperaturen drastisk når jeg baker brød, lager mat, fyrer mange stearinlys, har mange på besøk osv...
Når kona fyrer alle sine lys om kvelden kan faktisk temperaturen stige flere grader på kort tid.
Kostbart er det. Jeg betalte ca 3500,- ferdig ettermontert for to trådløse termostater til to soner med hhv. 2 og tre kurser. (5 aktuatorer) Folk er forskjellige men jeg ynest det er grei sløsing for comforten sin skyld.
Utekompensering, dvs styring med varmekurve har ikke bare sine åpenbare komfortfordeler i trege varmeanlegg, det gir også langt mer økonomisk drift fra de fleste varmekilder ved at selve turtemperaturene som trengs nær sagt alltid vil være lavere.
Innregulering og justeringer burde det ikke vært diskusjon om at er nødvendig - Alltid!
Utekompensering bør derfor være førstevalget.
De rom som har mer variert bruk og varmebehov i enkelte rom kan med fordel styres av termostater som tillegg. I resten av huset er det tilnærmet bortkastet, men kan sikkert se fint og moderne ut på veggen
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Kan du forklare hvordan det har seg at utekompensering alene eliminerer risken mens utekompensering pluss romtermostat "bare" minsker risken?
Jeg har begge deler men hadde først bare utekompensering. Nå, med termostat, stopper varmetilførselen i gulvet "med en gang" jeg fyrer i peisen. Således har jeg både ute og inne kompensering og mindre jojo temperatur.
Er ikke den potensielle enøkgevinsten avhengig av hvor denne kompenseringen ligger, ved bruk av VP?
For å utdype mine grublerier:
Jeg ser ikke helt enøkfordelen dersom man har en varmepumpe som jobber mot en gitt temperatur i en akkumulatortank, evt volumforstørrer: I dette tilfelle vil vel kompenseringen være i suntgruppen i forbindelse med fordelerstokken til gulvvarmen (sekundærkretsen), og temp. i primærkretsen vil være konstant. VP jobber med noe mindre kapasitet, men coop påvirkes jo ikke. Så da blir vel spørsmålet hvorvidt det er noen praktisk forskjell å kompensere en turtemp i en 7- 8 graders kurve i et enøkperspektiv?
Et alternativ er vel å kompensere den vanntemp varmepumpen leverer (primærkretsen) (det er kanskje det folk her tenker på??). Dette vil jo påvirke coop. Ulempen er nå at tappevannet forvarmes mindre, noe jeg antar flere og flere tar med i prosjekteringen av et anlegg. Effekten spises mao litt opp.
Med solvarme ser jeg jo absolutt enøkfordelen, men hvorden fungerer styringen her mot en varmepumpe? Er det temp. i akkumulatortanken som settes ned? Og snakker vi ikke nå om nokså store kostnader til styring av dette systemet?
Jaja hvis du fyrer med en ekstern kilde vil sevlfølgelig temp stige. Jeg mener i mitt oppsett at et tregt gulvvarmeanlegg er eneste kilde.
Sier du at du har f.eks 21 grader inne begynner å fyre med ved. Så stenger romtermostatene og temp holder seg på 21? Ikke mulig i et tregt gulvvarmeanlegg les betong.
Det som koster ekstra er romtermostater masse penger.
Men uansett er det en kryssende kurve- der behovet for vv (forvarming) reduserer innsparingen på det å nedjustere temp. fra varmekilden. Hvor mye avhenger selvfølgelig av behovet, men det bør vel være nokså lett å beregne dette. Har du gjort dette selv?
Jeg antar ditt innlegg baseres på et opplegg uten akkumulatortank, evt med volumforstørrer (altså en krets)?
Jula er vel ikke utekompensert nei, da kan man kjøpe en ekstra utekompensert styring som vil være billigere enn romtermostater.
Kryssende linje den vet jeg ikke hvor er. Mange faktorer vvforbruk, vv effektivitet på høyere temp, varmebehov, slitasje.
Man får varmepumper som dekker hele vvbehovet med en god cop. Vi snakker da hovedsaklig bergvarme.
Nei, det sier jeg ikke. Temperaturen vil stige når jeg fyrer med ved. Jeg fyrer mest for kosen sin del eller gjerne at jeg vil ha litt ekstra varme når det er surt og kaldt ute. Om jeg kun hadde utekompensering på vbv ville den fortsette å levere varme i et slikt tilfelle men med romtermostat vil jeg faktisk spare penger samt dempe temperaturstigningen noe.
Jeg har et tregt system med vbv i betong. Termostaten stenger varmen i gulvet som fortsetter å avgi varme men kun vedfyringen vil vere med på å øke varmen.
Det er også flere situasjoner der romtermostaten er god å ha. Er enig i at romtermostater er bortkastet penger i de fleste rom (om det er det du mener), men i Stue og kjøkken td med varierende bruk er det veldig effektivt. Her øker temperaturen drastisk når jeg baker brød, lager mat, fyrer mange stearinlys, har mange på besøk osv...
Når kona fyrer alle sine lys om kvelden kan faktisk temperaturen stige flere grader på kort tid.
Kostbart er det. Jeg betalte ca 3500,- ferdig ettermontert for to trådløse termostater til to soner med hhv. 2 og tre kurser. (5 aktuatorer)
Folk er forskjellige men jeg ynest det er grei sløsing for comforten sin skyld.