(Nesten) ingen bør begi seg inn på å bygge opp bergvarmepumpe system som vist på bildet på egen hånd. VBV anlegg trenger ikke være mer komplisert enn vist i bildene til finnmark4ever i post #2.
Å legge gulvvarmekretser og sette opp/koble til fordeler for gulvvarmekretser klarer de fleste relativt nevenyttige folk. Har en kompis som pusset opp gammelt trehus rom for rom og la gulvvarme i sporplater i alle rom. Han engasjerte rørlegger til å sette opp fordeler for gulvvarmekretser, koble opp el-kassett til denne samt legge gulvvarmerør i det første rommet han pusset opp. I resten av rommene la han gulvvarmekretsene og koblet disse selv. Hvis man velger en slik løsning er det relativt enkelt å bygge VBV anlegg med betydelig egeninnsats uten å være over gjennomsnittlig interessert.
Eg snusar absolutt på muligheten for å kunna leggja opp vbv system basert på eigeninnsats. Fortsatt kan eg alt for lite om alt frå oppbygging av golv for røyr og teknisk utstyr til å kunna gå i gang med noko slikt.
Eg har spurd litt på forskjellige trådar, og blitt litt klokare. Men eg dristar meg og til å stilla nokre spørsmål her:
Til dømes ein dobbelmantla bereder (kombinert vvbereder for golvvarme OG Tappevatn?) kan brukast som einaste varmekjelde? Kan l/v varmepumpe koplast til ein sånn bereder? Kva er El-kassett? Fordelerstokk er det som fordeler varmt vatn ut på dei forskjellige kursane? Så treng ein ei form for pumpe til å senda vatnet rundt? Korleis styrer ein romvarmen? Trådlaus termostat i romma kopla til ein plass på systemet? Kva er shunt? Kan dette vera døme på enkelt oppsett: Dobbelmantla bereder -> pumpe -> fordelerstokk -> golvrøyr? Går returen frå golvrøyra til same fordelerstokk, evt. ny fordelarstokk, så tilbake til bereder?
Dersom ein har ribba golv ned til bjelkelaget, korleis bør då golv med vbv vera bygd opp? 22mm golvspon 50mm XPs fordelinsplater med alu. og spor, dampsperra, parkettunderlag e.l., parkett/laminat, eller noko i den duren?
Eit komplett slikt golv, med unntak av parkett/laminat, kan byggjast opp for om lag 200kr/kvm?
Eg må verkeleg ha det inn med teskei, men håpar nokon kan leda meg mot lyset likavel:)
Fordelerstokk er det som fordeler varmt vatn ut på dei forskjellige kursane?
Ja, men det er 2 fordelerstokker. En for turvann og en for retur fra varmesløyfene)
Så treng ein ei form for pumpe til å senda vatnet rundt?
Ja,
Korleis styrer ein romvarmen? Trådlaus termostat i romma kopla til ein plass på systemet?
Man kan ha et system hvor man styrer varmen ved å manuelt strupe fordelerstokken, men da bør man ha utekompensering på varmekilden. Det er vel å anbefale å ha elektriske aktuatorer på fordelerstokken og trådløs romtermostat.
Kva er shunt?
Det er en enhet som blander vann fra varmekilden med returvann fra varmesløyfene slik at turvannet ut i sløyfene får passe temperatur. Man trenger bare dette hvis temperaturen fra varmekilden er høyere enn hva man kan sende ut i varmesløyfene. Med et rent gulvvarmeanlegg fyrt på strøm (dobbeltmantlet/elkasset) eller VP, trenger man ikke shunt.
Kan dette vera døme på enkelt oppsett: Dobbelmantla bereder -> pumpe -> fordelerstokk -> golvrøyr?
Ja, men du trenger også kompenseringskar (for å ta seg av varmeutvidelse av vannet i anlegget) og sikkerhetsgruppe/ventil.
Går returen frå golvrøyra til same fordelerstokk, evt. ny fordelarstokk, så tilbake til bereder?
Til returstokken og så til bereder eller el. kasset.
Dersom ein har ribba golv ned til bjelkelaget, korleis bør då golv med vbv vera bygd opp? 22mm golvspon 50mm XPs fordelinsplater med alu. og spor, dampsperra, parkettunderlag e.l., parkett/laminat, eller noko i den duren?
Arneha113, takk for glimrande svar! Håpar du er klar for å spre meir kunnskap:)
Korleis styrer elektrisk aktuator varmen? Er det sånn at ein struper tilførselen av varmen? Regulerer ein pumpe, slik at traumen går saktare? Senker ein temperaturen på det oppvarma vatnet?
Kompenseringskar, er det ein form for tank ein koplar til El-kassett/beredar?
Desse sponplatene med spor må leggast oppå bærande golv? Å bruka XPS plater i staden er kun for å sikra seg at meir av varmen går oppover, altså å isolera nedover?
Eg ser det er forskjellige dimensjonar på plastrøyra til golva. Kva dimensjon bør ein ha? Kva er fordelen med stor/liten dimensjon?
Kor lange røyrstrekk kan ein ha utifrå fordelarstokk, altså per sløyfe?
Om lag kor stort straumforbruk har ei sånn sirkulasjonspumpe?
Dersom teknisk rom med alt utstyr står i ein kjellar, vil det då vera problematisk å få levert vatn opp til golv i 2. etg?
I gamle anlegg(wirsbo fra 1992) er lengste kursen helt åpen og de andre strypt inn etter lengden på kursene, dette for at pumpen skal levere likt i hele anlegget.....
Termostater styrer åpning /lukking av turvatnet......
Kompenseringskar er vel ekspansjonstank med sikkerhetsventil.... som er koblet i lag/etter elkassett /vvb.
XPS er ikke nødvendig på ferdig isolert gulv.
Sponplater med spor eller spaltegulv legges på bjelkelag, varmefordelingsplater, rør og gulv.....
Mindre dimensjoner på rør(16-17mm) brukes for lavere bygghøyde, 20 mm mest til nedstøyping......større CC. Fra buildahouse.DK: "16mm, 17mm og 20mm 5-lags rør for montage sammen med varmefordelingsplader og et billigt 20mm alternativ som kan anvendes hvis røret skal nedstøbes direkte i beton. Rørforbruget på de enkelte dimensioner skal som hovedregel regnes ud på følgende måde. 16mm og 17mm rør = 5,0 meter per kvm. 20mm rør = 3,50 meter per kvm".
Vil tro at ca 100 meter er maksimum lengden på en kurs, vi la en kurs på 140 meter og måtte kjøre pumpe på høyere fart for å unngå uønsket temperturfall på denne kursen.....
Strømforbruk er vel fra ca 50-200 watt på sirkulasjonspumpe avhengig av kapasiteten og hastigheten den går på....
Mange har teknisk rom i kjelleren og vbv i 2etasje, ingen problemer om alt er dimensjonert riktig.
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Uponor har et system hvor aktuatorer struper flow ved varmeregulering og som også innjusterer seg selv, men de har patent på det så ingen andre kan levere det. Romtermostater som kommuniserer mot aktuator som styrer åpning/lukking av turvann fungerer godt nok.
Hvis du har fordeler stokk lavere enn gulvkretsen må man sørge for å få spylt igjennom skikkelig for å få ut all luft ved oppfylling av anlegget.
XPS/EPS sporplater er mest brukt ved rehabiltering, hvor undergulvet ikke taes opp. Ulempen er at det bygger mer så dører må oftest heves.
I sporplater under tregulv ville jeg gått for 16 eller 17 mm rør og ikke for lange kurser (temperaturfall over gulvet og trykkfall i kursen). Jeg ville ikke gått over 100 m med 16/17 mm rør. Med 20 mm rør kan man gå opp mot 140 m.
Jeg mener å ha lest fra andre brukere på forumet at buildahouse foreslår hvordan man skal bygge systemet og lager en utstyrsliste over hva du må kjøpe dersom du sender dem målsatte planskisser.
No har eg blitt mykje klokare i løpet av to dagar. Takk for gode og konkrete svar folkens.
Eg ser dette som spanande og særs aktuelt for neste hus når eg flyttar. Eg prøver derfor å verta mest mogleg klok på kva som trengs, slik at eg best mogleg kan vurdera det opp mot andre alternativ.
Korleis er det med varighet på utstyr? Eg reknar med røyra i golva har tilnærma uendeleg levetid. Er det andre delar av systemet som generelt har kortare levetid enn andre ting? Sirkulasjonspumpa vil jo t.d. gå konstant.
Sirkulasjonspumpen går konstant men skal leve lenge. Det hender alltid at noen stopper for tidlig, men på 5 år har en reklamasjon og er de igang etter dette så bør de passere 10år tror jeg.
Det er ille å se nye hus med el-oppvarming som ender opp med 30k kwh pr år. Stort hus og leieboer men uten mulighet til å gjøre noe med varmekilde må det klassifiseres som en katastrofe.
Her er det dessverre varmekabler i vindfang, hall og sluse til garasje, ikke store arealet, men med en liten LL vp i hovedetasjen så står disse varmekablene for mer enn 50% av el forbruk til oppvarming. På sikt kommer det solvarme her og da må noe gjøres... Kjører forsiktig pådrag men ønsker ikke kondenstemperstur i hjørner o.l.
Følgende service er gjort på min mors anlegg siden 1992:
Jevnlig etterfylling av vann ( dersom trykk synker under 1 bar), typisk en slik justering per år....(egen vannkran for det, bruker 1 minutt på dette)......
Byttet sirkulasjonspumpe en gang( ca 2006). Pris på pumpen var ca 900 kr.. Byttet elelement også når overtemptermostat ble ødelagt i 2013( brente kontakter til kabelsko). Pris ca 2700 kr. Rørlegger har byttet dette så det har kostet ca 3000kr i arbeidspenger med kjøring. Normalt hadde jeg byttet dette selv med bestilte deler, men var selvsagt opptatt med annet akkurat når disse komponenter ble ødelagt.......
Konklusjonen er at det er driftssikre anlegg med utskiftbare komponenter....
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Å legge gulvvarmekretser og sette opp/koble til fordeler for gulvvarmekretser klarer de fleste relativt nevenyttige folk.
Har en kompis som pusset opp gammelt trehus rom for rom og la gulvvarme i sporplater i alle rom.
Han engasjerte rørlegger til å sette opp fordeler for gulvvarmekretser, koble opp el-kassett til denne samt legge gulvvarmerør i det første rommet han pusset opp. I resten av rommene la han gulvvarmekretsene og koblet disse selv. Hvis man velger en slik løsning er det relativt enkelt å bygge VBV anlegg med betydelig egeninnsats uten å være over gjennomsnittlig interessert.
Eg har spurd litt på forskjellige trådar, og blitt litt klokare. Men eg dristar meg og til å stilla nokre spørsmål her:
Til dømes ein dobbelmantla bereder (kombinert vvbereder for golvvarme OG Tappevatn?) kan brukast som einaste varmekjelde?
Kan l/v varmepumpe koplast til ein sånn bereder?
Kva er El-kassett?
Fordelerstokk er det som fordeler varmt vatn ut på dei forskjellige kursane?
Så treng ein ei form for pumpe til å senda vatnet rundt?
Korleis styrer ein romvarmen? Trådlaus termostat i romma kopla til ein plass på systemet?
Kva er shunt?
Kan dette vera døme på enkelt oppsett: Dobbelmantla bereder -> pumpe -> fordelerstokk -> golvrøyr? Går returen frå golvrøyra til same fordelerstokk, evt. ny fordelarstokk, så tilbake til bereder?
Dersom ein har ribba golv ned til bjelkelaget, korleis bør då golv med vbv vera bygd opp?
22mm golvspon 50mm XPs fordelinsplater med alu. og spor, dampsperra, parkettunderlag e.l., parkett/laminat, eller noko i den duren?
Eit komplett slikt golv, med unntak av parkett/laminat, kan byggjast opp for om lag 200kr/kvm?
Eg må verkeleg ha det inn med teskei, men håpar nokon kan leda meg mot lyset likavel:)
Til dømes ein dobbelmantla bereder (kombinert vvbereder for golvvarme OG Tappevatn?) kan brukast som einaste varmekjelde?
Ja
Kan l/v varmepumpe koplast til ein sånn bereder?
Ja
Kva er El-kassett?
Det er en slik (finnes mange flere leverandører enn den i linken)
http://arnebergli.no/produkttype/el-kassett-3-18-kw/
Fordelerstokk er det som fordeler varmt vatn ut på dei forskjellige kursane?
Ja, men det er 2 fordelerstokker. En for turvann og en for retur fra varmesløyfene)
Så treng ein ei form for pumpe til å senda vatnet rundt?
Ja,
Korleis styrer ein romvarmen? Trådlaus termostat i romma kopla til ein plass på systemet?
Man kan ha et system hvor man styrer varmen ved å manuelt strupe fordelerstokken, men da bør man ha utekompensering på varmekilden.
Det er vel å anbefale å ha elektriske aktuatorer på fordelerstokken og trådløs romtermostat.
Kva er shunt?
Det er en enhet som blander vann fra varmekilden med returvann fra varmesløyfene slik at turvannet ut i sløyfene får passe temperatur. Man trenger bare dette hvis temperaturen fra varmekilden er høyere enn hva man kan sende ut i varmesløyfene.
Med et rent gulvvarmeanlegg fyrt på strøm (dobbeltmantlet/elkasset) eller VP, trenger man ikke shunt.
Kan dette vera døme på enkelt oppsett: Dobbelmantla bereder -> pumpe -> fordelerstokk -> golvrøyr?
Ja, men du trenger også kompenseringskar (for å ta seg av varmeutvidelse av vannet i anlegget) og sikkerhetsgruppe/ventil.
Går returen frå golvrøyra til same fordelerstokk, evt. ny fordelarstokk, så tilbake til bereder?
Til returstokken og så til bereder eller el. kasset.
Dersom ein har ribba golv ned til bjelkelaget, korleis bør då golv med vbv vera bygd opp?
22mm golvspon 50mm XPs fordelinsplater med alu. og spor, dampsperra, parkettunderlag e.l., parkett/laminat, eller noko i den duren?
Kan bygges opp slik, men jeg tror det blir billigere å bruke sponplater med spor:
http://www.buildahouse.no/spanplader-med-lige-spor-1800x600x22-mm-2122.html
alu varmefordelingsplater:
http://www.buildahouse.no/varmefordelingsplader-m-16-mm-spor-1150-x-180-mm-1748.html
Eit komplett slikt golv, med unntak av parkett/laminat, kan byggjast opp for om lag 200kr/kvm?
Tror det blir noe dyrere om du skal bruke XPS plater.
Korleis styrer elektrisk aktuator varmen? Er det sånn at ein struper tilførselen av varmen? Regulerer ein pumpe, slik at traumen går saktare? Senker ein temperaturen på det oppvarma vatnet?
Kompenseringskar, er det ein form for tank ein koplar til El-kassett/beredar?
Desse sponplatene med spor må leggast oppå bærande golv? Å bruka XPS plater i staden er kun for å sikra seg at meir av varmen går oppover, altså å isolera nedover?
Eg ser det er forskjellige dimensjonar på plastrøyra til golva. Kva dimensjon bør ein ha? Kva er fordelen med stor/liten dimensjon?
Kor lange røyrstrekk kan ein ha utifrå fordelarstokk, altså per sløyfe?
Om lag kor stort straumforbruk har ei sånn sirkulasjonspumpe?
Dersom teknisk rom med alt utstyr står i ein kjellar, vil det då vera problematisk å få levert vatn opp til golv i 2. etg?
Termostater styrer åpning /lukking av turvatnet......
Kompenseringskar er vel ekspansjonstank med sikkerhetsventil.... som er koblet i lag/etter elkassett /vvb.
XPS er ikke nødvendig på ferdig isolert gulv.
Sponplater med spor eller spaltegulv legges på bjelkelag, varmefordelingsplater, rør og gulv.....
Mindre dimensjoner på rør(16-17mm) brukes for lavere bygghøyde, 20 mm mest til nedstøyping......større CC.
Fra buildahouse.DK:
"16mm, 17mm og 20mm 5-lags rør for montage sammen med varmefordelingsplader og et billigt 20mm alternativ som kan anvendes hvis røret skal nedstøbes direkte i beton.
Rørforbruget på de enkelte dimensioner skal som hovedregel regnes ud på følgende måde.
16mm og 17mm rør = 5,0 meter per kvm.
20mm rør = 3,50 meter per kvm".
Vil tro at ca 100 meter er maksimum lengden på en kurs, vi la en kurs på 140 meter og måtte kjøre pumpe på høyere fart for å unngå uønsket temperturfall på denne kursen.....
Strømforbruk er vel fra ca 50-200 watt på sirkulasjonspumpe avhengig av kapasiteten og hastigheten den går på....
Mange har teknisk rom i kjelleren og vbv i 2etasje, ingen problemer om alt er dimensjonert riktig.
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
http://www.billigvvs.no/Varmesystemer-Pumper-Grundfos-pumpe-varianter--Grundfos-NY-Alpha2-25-60-Sirkulasjonspumpe-180-mm-A-merket-til-varme-658536.html?utm_campaign=variantdropdown
Gamle pumper brukte mye mer.
Uponor har et system hvor aktuatorer struper flow ved varmeregulering og som også innjusterer seg selv, men de har patent på det så ingen andre kan levere det. Romtermostater som kommuniserer mot aktuator som styrer åpning/lukking av turvann fungerer godt nok.
Hvis du har fordeler stokk lavere enn gulvkretsen må man sørge for å få spylt igjennom skikkelig for å få ut all luft ved oppfylling av anlegget.
XPS/EPS sporplater er mest brukt ved rehabiltering, hvor undergulvet ikke taes opp. Ulempen er at det bygger mer så dører må oftest heves.
I sporplater under tregulv ville jeg gått for 16 eller 17 mm rør og ikke for lange kurser (temperaturfall over gulvet og trykkfall i kursen). Jeg ville ikke gått over 100 m med 16/17 mm rør. Med 20 mm rør kan man gå opp mot 140 m.
Jeg mener å ha lest fra andre brukere på forumet at buildahouse foreslår hvordan man skal bygge systemet og lager en utstyrsliste over hva du må kjøpe dersom du sender dem målsatte planskisser.
Eg ser dette som spanande og særs aktuelt for neste hus når eg flyttar. Eg prøver derfor å verta mest mogleg klok på kva som trengs, slik at eg best mogleg kan vurdera det opp mot andre alternativ.
Korleis er det med varighet på utstyr? Eg reknar med røyra i golva har tilnærma uendeleg levetid. Er det andre delar av systemet som generelt har kortare levetid enn andre ting? Sirkulasjonspumpa vil jo t.d. gå konstant.
Det er ille å se nye hus med el-oppvarming som ender opp med 30k kwh pr år. Stort hus og leieboer men uten mulighet til å gjøre noe med varmekilde må det klassifiseres som en katastrofe.
Her er det dessverre varmekabler i vindfang, hall og sluse til garasje, ikke store arealet, men med en liten LL vp i hovedetasjen så står disse varmekablene for mer enn 50% av el forbruk til oppvarming. På sikt kommer det solvarme her og da må noe gjøres... Kjører forsiktig pådrag men ønsker ikke kondenstemperstur i hjørner o.l.
Jevnlig etterfylling av vann ( dersom trykk synker under 1 bar), typisk en slik justering per år....(egen vannkran for det, bruker 1 minutt på dette)......
Byttet sirkulasjonspumpe en gang( ca 2006). Pris på pumpen var ca 900 kr..
Byttet elelement også når overtemptermostat ble ødelagt i 2013( brente kontakter til kabelsko). Pris ca 2700 kr.
Rørlegger har byttet dette så det har kostet ca 3000kr i arbeidspenger med kjøring. Normalt hadde jeg byttet dette selv med bestilte deler, men var selvsagt opptatt med annet akkurat når disse komponenter ble ødelagt.......
Konklusjonen er at det er driftssikre anlegg med utskiftbare komponenter....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Denne innstallasjonen her ser jo heilt vanvittig ut! Dette kan jo ikkje vera eit anlegg til ein einebustad?