Betong er en fin varmebærer, men jo tykkere påstøpen er jo lengre tid bruker du på å regulere varmen inne i huset opp og ned (treghet i den oppvarmede massen). Siden du skal ha Lecaplank må du ha påstøp og da er det jo både lurt og enkelt å legge rørene i påstøpen. Arkitekten din har grunnlag for sine synspunkter, men dersom du har en moderne varmestyring, som de fleste har på nye anlegg, burde ikke dette være noe problem. Det er flere her inne som har denne løsningen og som synes det fungerer bra.
Arkitektens alternative løsning er sikkert OK, men siden du likevel må ha påstøp er det smart å slå to fluer i ett smekk.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Jo mer jeg leser om emnet jo mer usikker blir jeg på løsningen jeg hadde tenkt. :-\ Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal bygge opp gulvet over hulldekke med vannbåren varme i tillegg.
Fint hvis noen kan komme med tilbakemeldinger på riktig oppbyggning eller andre bedre løsninger. Jeg skal også ha utleiedel i underetasjen, så jeg er litt opptatt av trinnlyd.
Her er et forslag på oppbyggning.
9 . Parkett 8 . Gips 7 . Ullpapp (Vet egentlig ikke dette heller?) 6 . Varmefordelingsplater (Hva er egentlig det?) 5 . Silencio 36 Thermo - (trinnlydsplate med spor for rør.) 4 . 0,20 plastdekke 3 . 1-2cm avrettning over hulldekke. 2 . HULLDEKKE 2650mm. 1 . Gips - I lydbøyler i utleiedelen.
Tenkte å hive meg litt på her da jeg blir så oppgitt. TheEvjens, du inrømmer at du ikke har peil på fysikk og sånn, men står knallhardt på dine betraktninger vedrørende denne høyst fysikkrelaterte problemstillingen. Allerede her har vi en logisk brist. Men jeg (også) skal prøve å forklare dette på en enkel måte:
Det første du må innse er som det allerede er sagt mange ganger er at for å opprettholde en konstant innetemperatur ved en gitt utetemperatur så må gulvet ditt ha en temperatur som er høyere enn den innetemperaturen du ønsker. Eksempel: Utetemperatur: 0 grader Innetemperatur: 21 grader Temperatur i gulvet: UANSETT større enn 21 grader, hvor mye større vil avhenge av hvor godt huset er isolert men la oss si 23 grader for eksemplets skyld.
Det neste du må innse er at når når utetemperaturen synker så må du øke temperaturen i gulvet for å opprettholde innetemperaturen. Eksempel: Ny utetemperatur: - 20 grader Innetemperatur: 21 grader Temperatur i gulvet: 26 grader
Det neste du må innse er at for å øke temperaturen på gulvoverflaten så må du FØRST øke temperaturen i betongen som omgir varmerørene. La oss tenke oss at hvis det ble isolert under varmerørene så må du varme opp 10 tonn betong, mens hvis det ikke ble isolert under så må du varme opp 50 tonn betong. Tiden det tar å varme opp dette er altså tiden du må leve med å ha det kaldt i stuen. Varmepumpen (eller el kassetten e.l.) din leverer et bestemt antall kW når den står på max og dermed tar det 5 ganger lengre tid å varme opp 50 tonn betong enn det tar å varme opp 10 tonn betong. Dette innebærer for eksempel at istedetfor å ha det "kaldt" i 2 timer så har du det kaldt i 10 timer.
La oss nå tenke oss at utetemperaturen økte til 0 grader igjen. Du har nå 26 grader i gulvet ditt, og ønsker å komme ned på 23 grader for å få en behagelig innetemperatur. Du må nå kvitte deg med den varmen som ble tilført når utetemperaturen sank. Hvis vi sier at varmepumpen (e.l.) din gir 5kW så brukte du i dette eksempelet 10 kWh på å varme opp 10 tonn betong hhv. 50kWh på å varme opp 50 tonn betong. Denne varmen må nå "kastes" = luftes ut.
Oppsummering:
MED ISOLASJON UNDER VARMERØRENE: Du sitter ikke å fryser når det blir kaldt ute, og når det blir varmere så hiver du ikke penger ut vinduet.
UTEN ISOLASJON UNDER RØRENE: Du sitter å fryser hver gang det blir kaldt ute, og når det blir varmet igjen så kaster du penger ut vinduet.
Håper dette var forståelig (tviler på det men men)
Godt skrevet, som jeg skulle ha sagt det selv
En ting dere må ta med i diskusjonen her er hvorvidt styringssystemet klarer å demme opp for denne tregheten til spesielt støpte gulv. Ved tradisjonell termostatstyring som regulerer etter målt innetemperatur, vil man helt korrekt få disse problemene ved raske skifter i utetemperaturen. I tillegg til god isolering under gjelder det å ha en styring som regulerer etter målt utetemperatur! Da kan man korrigere varmeleveransen til gulvene slik at man ligger i forkant, og oppnå helt jevn innetemperatur. Aventa sin varmeregulering benytter nettopp dette prinsippet, sjekk på www.aventa.no eller http://www.aventa.no/reguleringssystem.html
På figuren på side 2 i vedlegget (grafen) ser man faktiske målinger i en enebolig med dette styringsprinsippet, og hvordan innetemperaturen holdes stabil ved store endringer i utetemperaturen. Denne brosjyren er vel ment for leilighetsbygg, men systemene leveres også til eneboliger.
Signatur
Mvh Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Ikke meningen å starte liv en tråd som er død, men synes jeg må få si noe om hvordan vi har hatt det siste året. Utetemperaturen har vært fra +30? til minus 20. Mest for å berolige andre også.
Når jeg var inne her i fjor fikk jeg et inntrykk av at måten vi hadde innstallert vannbåren (lecadekket, i betong uten varmeisopor nedover) så ville det:
ta en evighet å regulere varmen opp og ned. På kalde dager ville vi fryse, på varme dager ville vi svette (ved opp/nedstigning av temperatur)
Ikke måte på hvor lang tid det ville ta å stabilisere. Og johnny konkluderte:
MED ISOLASJON UNDER VARMERØRENE: Du sitter ikke å fryser når det blir kaldt ute, og når det blir varmere så hiver du ikke penger ut vinduet.
UTEN ISOLASJON UNDER RØRENE: Du sitter å fryser hver gang det blir kaldt ute, og når det blir varmet igjen så kaster du penger ut vinduet.
Kan ikke se annet at man må være svært teknisk interessert for å avdekke store svingninger her. Vi er kjempefornøyd med innetemperatur, og vi har hatt termostaten på nøyaktig samme sted i hele år. Gradestokken på veggen har vist ifra 21 grader til 24 grader på vinterstid, noe vi synes er helt greit. 24 grader hvis vi har mange folk på besøk som generer varme, og 21 grader idag når vi stod opp og det var 20 kalde ute (kaldeste på 1 år). vi har store vindusflater i rommet der gradestokken står også.
Målet vårt er ca 22-23 grader inne, og det er det 95% av tida.
Summasummarum: utrolig fornøyd med vannbåren. Skulle vi bygd på nytt idag hadde vi ikke vurdert annet.
Hvis lovlig (vi bor fortsatt på midlertidig lisens) så kommer vi til å kutte helt ut ovn/skorstein. Har blitt 100% overbevist om at vi trenger kun peis for kosen sin skyld, og den kosen "gidder" vi ikke å ha.
Hvordan tenker du å legge varmerørene da? Jeg la 20mm Glava trinnlydplater på betongdekket og støpte deretter inn PEX'en i 50mm påstøp.
Jeg ser av bloggen din at du brukte skinner til varmerørene. Måtte du feste disse i betongdekket før påstøp for å unngå at de fløt opp? Jeg brukte fiberarmert flytsparkel i underetasjen og det var et sant helvete der hvor rørene ikke var skikkelig festet i gulvet (de fløt opp). Det blir kanskje annerledes med støp siden den sikkert ikke er så flytende som flytsparkelen?
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Hvordan tenker du å legge varmerørene da? Jeg la 20mm Glava trinnlydplater på betongdekket og støpte deretter inn PEX'en i 50mm påstøp.
Jeg ser av bloggen din at du brukte skinner til varmerørene. Måtte du feste disse i betongdekket før påstøp for å unngå at de fløt opp?
Jeg boret gjennom trinnlydplatene og ned i betongen under. Festet med sånne forskalings/ekspansjonsbolter. La deretter en dash byggeskum over hver bolt så de skulle kunne røre seg etter at betongen kom over - men denne hack-løsningen tok nok likevel bort noe av trinnlyddempingen...
Skulle jeg gjort hele greia igjen tror jeg at jeg ville gått for sporete trinnlydplater med varmefordelingsplater og droppet påstøpen der vi ikke skulle ha flis.
Jeg skal i gang med påbygget nå i høst så jeg må finne frem til riktig løsning i 1. etg. Takk for innspill.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Dette er interessant. Hvorfor er varmen mye mere effektiv i betong?
Arkitektens alternative løsning er sikkert OK, men siden du likevel må ha påstøp er det smart å slå to fluer i ett smekk.
Skal nemlig ha utleiedel i underetasjen.
VG Blogg: La Nostra Casa - Huset Vårt.
Jo mer jeg leser om emnet jo mer usikker blir jeg på løsningen jeg hadde tenkt. :-\
Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal bygge opp gulvet over hulldekke med vannbåren varme i tillegg.
Fint hvis noen kan komme med tilbakemeldinger på riktig oppbyggning eller andre bedre løsninger. Jeg skal også ha utleiedel i underetasjen, så jeg er litt opptatt av trinnlyd.
Her er et forslag på oppbyggning.
9 . Parkett
8 . Gips
7 . Ullpapp (Vet egentlig ikke dette heller?)
6 . Varmefordelingsplater (Hva er egentlig det?)
5 . Silencio 36 Thermo - (trinnlydsplate med spor for rør.)
4 . 0,20 plastdekke
3 . 1-2cm avrettning over hulldekke.
2 . HULLDEKKE 2650mm.
1 . Gips - I lydbøyler i utleiedelen.
Eller andre løsninger?
Godt skrevet, som jeg skulle ha sagt det selv
En ting dere må ta med i diskusjonen her er hvorvidt styringssystemet klarer å demme opp for denne tregheten til spesielt støpte gulv. Ved tradisjonell termostatstyring som regulerer etter målt innetemperatur, vil man helt korrekt få disse problemene ved raske skifter i utetemperaturen. I tillegg til god isolering under gjelder det å ha en styring som regulerer etter målt utetemperatur! Da kan man korrigere varmeleveransen til gulvene slik at man ligger i forkant, og oppnå helt jevn innetemperatur. Aventa sin varmeregulering benytter nettopp dette prinsippet, sjekk på www.aventa.no eller http://www.aventa.no/reguleringssystem.html
På figuren på side 2 i vedlegget (grafen) ser man faktiske målinger i en enebolig med dette styringsprinsippet, og hvordan innetemperaturen holdes stabil ved store endringer i utetemperaturen. Denne brosjyren er vel ment for leilighetsbygg, men systemene leveres også til eneboliger.
Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).
Ikke meningen å starte liv en tråd som er død, men synes jeg må få si noe om hvordan vi har hatt det siste året. Utetemperaturen har vært fra +30? til minus 20.
Mest for å berolige andre også.
Når jeg var inne her i fjor fikk jeg et inntrykk av at måten vi hadde innstallert vannbåren (lecadekket, i betong uten varmeisopor nedover) så ville det:
ta en evighet å regulere varmen opp og ned. På kalde dager ville vi fryse, på varme dager ville vi svette (ved opp/nedstigning av temperatur)
Ikke måte på hvor lang tid det ville ta å stabilisere. Og johnny konkluderte:
MED ISOLASJON UNDER VARMERØRENE: Du sitter ikke å fryser når det blir kaldt ute, og når det blir varmere så hiver du ikke penger ut vinduet.
UTEN ISOLASJON UNDER RØRENE: Du sitter å fryser hver gang det blir kaldt ute, og når det blir varmet igjen så kaster du penger ut vinduet.
Kan ikke se annet at man må være svært teknisk interessert for å avdekke store svingninger her. Vi er kjempefornøyd med innetemperatur, og vi har hatt termostaten på nøyaktig samme sted i hele år. Gradestokken på veggen har vist ifra 21 grader til 24 grader på vinterstid, noe vi synes er helt greit. 24 grader hvis vi har mange folk på besøk som generer varme, og 21 grader idag når vi stod opp og det var 20 kalde ute (kaldeste på 1 år). vi har store vindusflater i rommet der gradestokken står også.
Målet vårt er ca 22-23 grader inne, og det er det 95% av tida.
Summasummarum: utrolig fornøyd med vannbåren. Skulle vi bygd på nytt idag hadde vi ikke vurdert annet.
Hvis lovlig (vi bor fortsatt på midlertidig lisens) så kommer vi til å kutte helt ut ovn/skorstein. Har blitt 100% overbevist om at vi trenger kun peis for kosen sin skyld, og den kosen "gidder" vi ikke å ha.
Viva Vannbåren! ;D
Jeg ser av bloggen din at du brukte skinner til varmerørene. Måtte du feste disse i betongdekket før påstøp for å unngå at de fløt opp? Jeg brukte fiberarmert flytsparkel i underetasjen og det var et sant helvete der hvor rørene ikke var skikkelig festet i gulvet (de fløt opp). Det blir kanskje annerledes med støp siden den sikkert ikke er så flytende som flytsparkelen?
Skulle jeg gjort hele greia igjen tror jeg at jeg ville gått for sporete trinnlydplater med varmefordelingsplater og droppet påstøpen der vi ikke skulle ha flis.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt