Slik enkelte har snakket varmt om varmelist vs gulvvarme, trodde jeg varmelisten var en billig erstatning for gulvvarmen, og forventet en pris rundt 200kr/m, ble derfor satt ut da den jo faktisk er dyrere totalt sett mot gulvvarme i nybygg.
Du er en ivrig forkjemper for gulvvarme, Britax, det skal du ha. Men å sammenligne gulvvarme i betong, lagt på egeninnsats, med å legge varmelister rundt hele husets yttervegger (lagt av montør) DET blir feil.
Du tar listen ut av sammenhengen, den skal være en del av annen oppvarming
' I alle dager, hvor sa jeg dette? Du hevder ting jeg aldri har sagt!
Aaah, de 200.000 for varmelistsystemet er bare i tillegg til annen oppvarming, det var jo billig.. ::)
Jeg vil gjerne se oppsett med gulvarme og et oppsett med varmelister. Om du ser etter i artikkelen jeg linket til var kostnaden for varmeslister vs gulvvarme i nybygg betydelig höyere. Kan jeg få varmelister og vannbåren system til å varme opp 200m2 for 75.000 (da har jeg lagt 25.000 i installering av rörlegger)
Du må se på varmelisten som et supplement til annen varme, brukt under store vindu feks. Det blir feil å se på den som eneste primærvarme. Du skal legge varme inn selv, prisene du nevner for instalasjon stemmer ikke her i mitt område ihvertfall.
Det er fordi du nekter å forhöre deg om priser. Du trenger ikke betale mer enn jeg må, jeg har ingen forhandler avtaler noe sted.
Jeg avblåser ikke varmelister, jeg ser flere områder det kan være mer hensiktsmessig enn gulvvarme. men slik enkelt har snakket om varmelister som et rimelig alternativ, ble jeg en smule overasket når det viser seg å være en del dyrere (ved nybygg) og du trenger annen varmekilde i tillegg. Jeg har i allefall ikke funnet noe priser som tilsier at jeg kan varme opp mine 200m2 rimeligere med varmelister vs gulvvarme.
Det er fordi du nekter å forhöre deg om priser. Du trenger ikke betale mer enn jeg må, jeg har ingen forhandler avtaler noe sted.
Jeg avblåser ikke varmelister, jeg ser flere områder det kan være mer hensiktsmessig enn gulvvarme. men slik enkelt har snakket om varmelister som et rimelig alternativ, ble jeg en smule overasket når det viser seg å være en del dyrere (ved nybygg) og du trenger annen varmekilde i tillegg. Jeg har i allefall ikke funnet noe priser som tilsier at jeg kan varme opp mine 200m2 rimeligere med varmelister vs gulvvarme.
Jeg tror du må også forhøre deg om priser. Ikke ta alt du leser på nettet for god fisk. Og man kan fint bruke varmelister som primæroppvarming i et eller flere rom.
Jeg tror du må også forhøre deg om priser. Ikke ta alt du leser på nettet for god fisk. Og man kan fint bruke varmelister som primæroppvarming i et eller flere rom.
Så kom med de! Du gikk nettopp god for 2000kr meteren for ferdig anlegg. Hva koster listene alene?
Jeg tar på ingen måte alt jeg leser for god fisk. Men når du gikk god for 2000kr/m for varmelistene, en kostnad som vil bli ca 200.000 i mitt hus, mot gulvvarme som vil bli ca 100.000 for alt uten noe egeninsats, så er det jo rimelig å tro at varmelistene er vesentlig dyrere. Og i tillegg er jeg avhengig av annen oppvarming i tillegg til listene.
Da ser ikke jeg hvordan jeg kan forsvare varmelister i mitt hus framfor gulvvarme
Gulvarme gir en fantastisk komfort. Det er bare nydelig å gå på et gulv som føles behagelig varmt. Denne luksusen er for meg verdt mange kroner.
Så sier noen at man kan bruke elektriske varmekabler. Det kan man, men det har flere ulemper. På gulv av betong er det greit, men på gulv av tre er det en liten katastrofe. Og hvorfor det? Jo for elektriske varmekabler - selv i stor grad såkalte selvregulerende kabler - gir fra seg det gitte antallet watt pr. kvadratmeter uten hensyn til noe som helst. Vannbåren varme avgir mer varme der det er kaldt og trengs enn der det er varmt. Og der det er enda varmere avgir det enda mindre. Det blir ikke gloheit parkett under salongteppet i stua. Det blir ikke svimerker på gulvbelegget under teppet på badet.
Mitt hus er snart 40 år gammelt og originalbygget med gulvvarme i alle rom. I begynnelsen var det varmet opp med oljefyr, deretter elektrokjel og nå gjør en varmepumpe jobben. Den ble installert i 2006 og kostet fiks ferdig med energibrønn 110.000 kroner. Det var bare å hive ut oljefyr/elkassett og koble varmepumpa på originalanlegget. Siden den dagen har det vært en pengemaskin som gir meg 15.000 kWh med varme for prisen av 5000 kWh strøm. Det gir en nedbetalingstid på 12 år.
Anlegget mitt var i utgangspunktet dimensjonert kun som grunnvarme i gulvene. Installerer jeg et par ekstra radiatorer, sparer jeg ytterligere 4000 kWh pr. år.
14.000 kWh innspart hvert år á 1 kr. pr. kWh gir 14.000 kroner i året. 115.000 i kostnad minus 10.000 i støtte fra Enova betyr at de gjenværende 100.000 skrives av på 8 år. Da regner jeg med at strømpriser stiger like mange prosent i året som renta på boliglånet.
Skulle jeg ha flaks stiger strømprisene mye mer enn prisene generelt. Da blir dette en pengemaskin. Spesielt om varmepumpa varer i 20 år. Brønn varer 100 år og kollektor 50 år. Det betyr at et varmepumpeanlegg basert på vann-vann- og energibrønn også øker salgsverdien på huset.
Så min subjektive konklusjon? Velg vannbåren gulvvarme. Suveren komfort. Neste skritt er å velge billigste oppvarmingsmåte for gulvvarmevannet. Pr. i dag er dette vann-vann varmepumpe.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Enig Tom. Dersom du har høyt forbruk av strøm er dette helt sikkert en kjempeløsning jeg ser det.
Men dersom du nesten ikke har behov for å bruke energi til å varme huset, da mener jeg investeringen blir for høy og det går for mange år til en får + fortegn foran investeringen. Nå snakker jeg om varmepumpen.
Når det gjelder hvor og hvordan en legger rørene tror jeg også det er store forskjeller mellom et hus som har høyt varmetap og et med lavt varmetap. Jeg tror på nye hus må en tilpasse og prosjektere varmebehovet mer og mer jo bedre husene blir. Det kommer stadig nye produkt på markedet som kan hjelpe oss å bygge husene med lavere varmetap. Derfor kommer importører og grossister av vvs og vannbåren varme mer mer til å prosjektere hvert enkelt hus på lik linje med hvordan feks ventilasjons leverandørene gjør idag.
Hittil har det egentlig hvert opp til rørleggeren å legge mest mulig i gulv for at det ihvertfall skal være nok. Den tiden tror jeg er over, ihvertfall innen 5 år når det kommer ny Tek igjen.
Beklager at tråden til trådstarter har sporet litt av men jeg synes det er viktig å se at vannbårent er mer enn bare gulvvarme det er masse produkt som kan utfylle hverandre.
Hadde jeg hatt en enebolig bygget etter de nyeste forskriftene, hadde jeg ikke installert en vann-vann varmepumpe. En klebersteinsovn eller annen vedovn som avgir varmen langsomt hadde vært mitt førstevalg.
I tillegg hadde jeg hatt et par kvadratmeter solfangere av vakuumrørtype som hadde dekket inn mye av varmtvannsforbruket opp mot 9 måneder i året. Det hadde samtidig betydd å gi avkall på gulvvarmen jeg skryter sånn av, men i et slikt hus føles antagelig gulvene ganske varme uansett.
For å få en fornuftig investeringskalkyle ut av bergvarmepumpe, bør man antageligvis bruke 20. 000 kWh eller mer på varme og varmtvann i året.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
... Beklager at tråden til trådstarter har sporet litt av men jeg synes det er viktig å se at vannbårent er mer enn bare gulvvarme det er masse produkt som kan utfylle hverandre.
Er fullt klar over at vannbåren er mer enn gulvvarme. Tittelen på denne tråden ble editert av en Moderator/administrator og var egentlig "Gulvvarme eller varmelist eller ..." og var mest tenkt som en tråd for hva slags løsninger som er kostnadseffektive men samtidig fungerer i praksis. Dessverre sklir stort sett alle tråder med ordet "vannbåren" her over i en diskusjon for/mot varmepumpe :-)
Og der ser jeg ikke varmepumpe som nyttig i kombinasjon med sol/ved og TEK07.
Du må se på varmelisten som et supplement til annen varme, brukt under store vindu feks. Det blir feil å se på den som eneste primærvarme.
Du skal legge varme inn selv, prisene du nevner for instalasjon stemmer ikke her i mitt område ihvertfall.
Du trenger ikke betale mer enn jeg må, jeg har ingen forhandler avtaler noe sted.
Jeg avblåser ikke varmelister, jeg ser flere områder det kan være mer hensiktsmessig enn gulvvarme.
men slik enkelt har snakket om varmelister som et rimelig alternativ, ble jeg en smule overasket når det viser seg å være en del dyrere (ved nybygg) og du trenger annen varmekilde i tillegg.
Jeg har i allefall ikke funnet noe priser som tilsier at jeg kan varme opp mine 200m2 rimeligere med varmelister vs gulvvarme.
Jeg tror du må også forhøre deg om priser.
Ikke ta alt du leser på nettet for god fisk.
Og man kan fint bruke varmelister som primæroppvarming i et eller flere rom.
Variotherm Facebook
Det var da dumt at Variotherm har nesten alle løsninger (les: Gulvvarme, veggvarme, takvarme, varmelister, veggkjøling, takkjøling og gulvkanal)
:P
Men det er konkurrenter på alle produkter.
Variotherm Facebook
Så kom med de!
Du gikk nettopp god for 2000kr meteren for ferdig anlegg.
Hva koster listene alene?
Jeg tar på ingen måte alt jeg leser for god fisk.
Men når du gikk god for 2000kr/m for varmelistene, en kostnad som vil bli ca 200.000 i mitt hus, mot gulvvarme som vil bli ca 100.000 for alt uten noe egeninsats, så er det jo rimelig å tro at varmelistene er vesentlig dyrere.
Og i tillegg er jeg avhengig av annen oppvarming i tillegg til listene.
Da ser ikke jeg hvordan jeg kan forsvare varmelister i mitt hus framfor gulvvarme
Så sier noen at man kan bruke elektriske varmekabler. Det kan man, men det har flere ulemper. På gulv av betong er det greit, men på gulv av tre er det en liten katastrofe. Og hvorfor det? Jo for elektriske varmekabler - selv i stor grad såkalte selvregulerende kabler - gir fra seg det gitte antallet watt pr. kvadratmeter uten hensyn til noe som helst. Vannbåren varme avgir mer varme der det er kaldt og trengs enn der det er varmt. Og der det er enda varmere avgir det enda mindre. Det blir ikke gloheit parkett under salongteppet i stua. Det blir ikke svimerker på gulvbelegget under teppet på badet.
Mitt hus er snart 40 år gammelt og originalbygget med gulvvarme i alle rom. I begynnelsen var det varmet opp med oljefyr, deretter elektrokjel og nå gjør en varmepumpe jobben. Den ble installert i 2006 og kostet fiks ferdig med energibrønn 110.000 kroner. Det var bare å hive ut oljefyr/elkassett og koble varmepumpa på originalanlegget. Siden den dagen har det vært en pengemaskin som gir meg 15.000 kWh med varme for prisen av 5000 kWh strøm. Det gir en nedbetalingstid på 12 år.
Anlegget mitt var i utgangspunktet dimensjonert kun som grunnvarme i gulvene. Installerer jeg et par ekstra radiatorer, sparer jeg ytterligere 4000 kWh pr. år.
14.000 kWh innspart hvert år á 1 kr. pr. kWh gir 14.000 kroner i året. 115.000 i kostnad minus 10.000 i støtte fra Enova betyr at de gjenværende 100.000 skrives av på 8 år. Da regner jeg med at strømpriser stiger like mange prosent i året som renta på boliglånet.
Skulle jeg ha flaks stiger strømprisene mye mer enn prisene generelt. Da blir dette en pengemaskin. Spesielt om varmepumpa varer i 20 år. Brønn varer 100 år og kollektor 50 år. Det betyr at et varmepumpeanlegg basert på vann-vann- og energibrønn også øker salgsverdien på huset.
Så min subjektive konklusjon? Velg vannbåren gulvvarme. Suveren komfort. Neste skritt er å velge billigste oppvarmingsmåte for gulvvarmevannet. Pr. i dag er dette vann-vann varmepumpe.
Men dersom du nesten ikke har behov for å bruke energi til å varme huset, da mener jeg investeringen blir for høy og det går for mange år til en får + fortegn foran investeringen. Nå snakker jeg om varmepumpen.
Når det gjelder hvor og hvordan en legger rørene tror jeg også det er store forskjeller mellom et hus som har høyt varmetap og et med lavt varmetap. Jeg tror på nye hus må en tilpasse og prosjektere varmebehovet mer og mer jo bedre husene blir. Det kommer stadig nye produkt på markedet som kan hjelpe oss å bygge husene med lavere varmetap.
Derfor kommer importører og grossister av vvs og vannbåren varme mer mer til å prosjektere hvert enkelt hus på lik linje med hvordan feks ventilasjons leverandørene gjør idag.
Hittil har det egentlig hvert opp til rørleggeren å legge mest mulig i gulv for at det ihvertfall skal være nok. Den tiden tror jeg er over, ihvertfall innen 5 år når det kommer ny Tek igjen.
Beklager at tråden til trådstarter har sporet litt av men jeg synes det er viktig å se at vannbårent er mer enn bare gulvvarme det er masse produkt som kan utfylle hverandre.
I tillegg hadde jeg hatt et par kvadratmeter solfangere av vakuumrørtype som hadde dekket inn mye av varmtvannsforbruket opp mot 9 måneder i året. Det hadde samtidig betydd å gi avkall på gulvvarmen jeg skryter sånn av, men i et slikt hus føles antagelig gulvene ganske varme uansett.
For å få en fornuftig investeringskalkyle ut av bergvarmepumpe, bør man antageligvis bruke 20. 000 kWh eller mer på varme og varmtvann i året.
Er fullt klar over at vannbåren er mer enn gulvvarme.
Tittelen på denne tråden ble editert av en Moderator/administrator og var egentlig "Gulvvarme eller varmelist eller ..." og var mest tenkt som en tråd for hva slags løsninger som er kostnadseffektive men samtidig fungerer i praksis. Dessverre sklir stort sett alle tråder med ordet "vannbåren" her over i en diskusjon for/mot varmepumpe :-)
Og der ser jeg ikke varmepumpe som nyttig i kombinasjon med sol/ved og TEK07.