Kortslutningsstrømmer i et DC anlegg er farligere enn kortslutningsstrømmer i et AC anlegg. Du bør tenke gjennom hvilke vern du vil benytte, og hvordan et slikt anlegg skal bygges opp. I og med at du baserer deg på 12V, vil du også få en god del spenningsfall i kablene, som krever langt tykkere kabler enn hva man ordinært benytter i et 230V anlegg.

Jeg vil også minne deg om at du ikke har lov til å installere et slikt anlegg på egenhånd. Ut i fra beskrivelsen din vil et slikt anlegg være langt over 200VA, hvor man da faller bort fra unntaksreglene for hva man har lov til å utføre selv. 200VA tilsvarer rundt 200W, altså rundt 16A 12V. Ut i fra hvordan du forklarer det, vil hovedstamlinjen og solfangeranlegget ditt være over 200VA.

Sitat DSB:

Hva kan du gjøre?
Ikke-faglærte kan bare utføre mindre arbeider i forbindelse med elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig, dersom slikt arbeid utføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Med mindre arbeid menes:

Lavvoltsanlegg (under 50 volt) kan utføres/monteres av ikke-faglærte dersom:
g) Effekten ikke overstiger 200 VA
h) Monterings- og bruksanvisning følges nøye
i) Hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll
j) Tilkopling til 230 V-nettet utføres av registrert virksomhet, dersom tilkoplingen ikke er forutsatt gjort over transformator med sertifisert plugg/stikkontakt.

For lavvoltanlegg som forlegges i ikke brennbart materiale gjelder ikke begrensningen i pkt. g) og i).

Jeg regner med du vil få problemer med å overholde siste ledd i sin helhet, ettersom det er snakk om en boliginstallasjon hvor man er omringet av brennbare materialer.

Jeg regner i utgangspunktet med at dette anlegget skal være isolert fra 230V-nettet, så punkt j er uten betydning for meg.

Jeg regner med å legge både "ryggraden" og "ribber" i samme type fleksirør, og bruke samme type vegg/takbokser, som 230V-opplegg. Om det regnes som "ikke brennbart materiale" vet jeg ikke. Anlegget vil være like tilgjengelig for kontroll som alminnelig skjult 230V-opplegg. Jeg regner med å bruke standard installasjonskabel for 230V, dimensjonert etter strømstyrken - det vil i praksis si 16A-kabel, men jeg regner med å beskytte ribbene med mindre sikring, bestemt av forventet bruk.

Ja, skal du dimensjonere kabel for samme effekt som i et 230VAC-anlegg må du ha kabel for 20 ganger så høy strømstyrke. Men her er det snakk om noen få titalls watt og strømstyrker langt under det man regelsmessig belaster en 230VAC-krets med. Dessuten er kablene mye kortere enn i typiske 230VAC-opplegg, der gjerne kablene går lange veier rundt veggene, opp til lysbrytere etc. Her går kabelen rett fra ryggraden til lyspunktet, uten krokveier om en bryter. Å kjøre 1 A strøm gjennom en 2,5 kvmm kabel på 2-4 meter vil ikke gi noen problematiske tap!

Det at ledningene kun går fra ryggraden ut til lyspunktet, som regel i taket og i alle fall ligger det ikke som åpent opplegg, betyr at det er bedre beskyttet enn det meste av 230VAC-opplegg. Det er ingen stikkontakter som må være pirkesikre, ingen brytere med berøringsfare, selv om du plukker av dekselet. I vegg/takboksen sitter et bistabilt rele som styres gjennom en egen styreledning der det kun går den strømmen releet krever når det skifter poisisjon; maksimal strøm er begrenset av motstanden i relespolen.

Til LED-lys (som er det viktigste bruksområdet) er 200 VA enormt mye! At effektbehovet noen gang skulle komme "langt over 200 VA" finner jeg lite trolig. Uansett: PV-panelene har jeg ingen intensjon om å montere selv - det skyldes også at jeg ikke føler meg spesielt trygg på mekansk arbeide av det slaget, men også at spenninger kan bli høyere enn hva jeg føler meg trygg på. Jeg vil bare handtere 12V ut fra batteriet.

Normalt vil jeg ha to separate ryggrader, en i hver etasje, med hvert sitt batteri (/batteribank), og hvert sitt solpanel. Det minker sjansen ytterligere for å overskride 200VA effekt. Det var planen min å ha en mulighet for å koble sammen ryggradene, i tilfelle den ene batteribanken går tom, men dersom det bryter maks tillatt effektgrense, er det ikke noe i veien for å utelate det - det var kun som en nødløsing!

Forøvrig sitter jeg med noe større rettigheter enn "mannen i gata": For å få radioamatør-lisens, må du gjennom ganske grundig opplæring i sikkerhet i elektriske anlegg (det var ihvertfall slik da jeg fikk lisensen). Det er fordi radioamatører ofte bygger sitt eget utstyr (igjen: Ihvertfall var det slik da jeg fikk lisensen, selv om de som driver på i dag som regel kjøper komplette sendere), og det har vi lov til, takket være den sikkerhetsopplæringen vi har. Det er ikke på noen måte å sammenligne med et montørsertifikat, men det betyr likevel at jeg er mer obs på faremomentene enn mannen i gata.

så du har ikke tenkt og ha noen stikk eller lys eller varme som skal gå på vanlig 230v?

uten og ha erfraing med 12V anlegg, så syns jeg dette hørtes ut som en dårlig plan/ide.

er dette et nytt hus, som skal bygges, eller har du et eksisterende hus du skal pusse opp?

Det TS beskriver er normalt et hytteanlegg, der man ikke har mulighet for
tilkobling av ordinært strømnett..
I prinsippet er det vel ingen som kan nekte han det, men det høres unektelig
noe sprøtt ut... men, dersom han ønsker å varme boligen med vedfyring, lage
mat med gass, eller vedfyring, vaske klær for hånd osv, så er det fult mulig,
men det er ikke helt 2015...
Tilkobling fra en stabil nettleverandør som selger tilnærmet "ren energi" er
ikke en selvfølge i alle land, og når prisen for dette i tillegg er meget lav,
synes jeg personlig det er dumt dersom man ikke vill distribuere dette i egen
bolig... å strekke lange lavvoltskabler er også veldig ineffektivt, og krever som
eydybdal skriver ekstraordinære tiltak på grunn av stor likestrøm..
Dersom TS ønsker å styre lys og varme fra sin mobil(pc) finnes det både trådløst
og kablet system som ordner dette, men basisen er et 230V anlegg som trekkes
til i normal distribusjon, så putter man bare inn de styringsorganene man ønsker..

Det gjelder oppussing av et gammelt hus. Varme går for seg (solvarme/vp) - det har natuligvis nett-tilknytning som handteres av en elektriker. Også noe arbeidslys (i verkstedbod i kjeller, i garasje/bod etc.) er også ordinært 230VAC lysrør, satt opp av en godkjent installatør. Alt kjøle- og motor-utstyr (kjøkkenmaskiner, vask/oppvask, ...) går på 230VAC. Koking/steking går på 230VAC (men jeg vurderer å installere et gassbluss eller to).

Det er først og fremst belysning som går på 12V, ladere, kommunikasjon, sensorer, mikrokontrollere etc. En del utstyr (f.eks nett-ruter) kan gå på 12V hvis strømmen svikter, men vil kanskje gå på et nett-adapter til vanlig - det spørs hvor mye strøm jeg har, og hvor mye utstyret trekker. Jeg regner med å ha USB-stikk i veggen med 5V-regulator bakom, men også hunkontakter for den mest vanlige elektronikk 12V pluggen (jeg jar enda ikke plukket opp den formelle betegnelsen, men samme plugg brukes på alt fra ladbare håndlykter til eksterne PC-disker og småhøyttalere med innebygger forsterker).

Den første grunnen til at jeg vil ha et 12V-opplegg er for "lettvekts" styring fra en PC. Da er det først og fremst lys jeg vil styre (pluss et par andre småting) - ikke de kraftkrevende apparatene. Ja, det finnes standard-systemer for all slags hjemme-automasjon, femten konkurrerende standarder ved sist opptelling. De fleste stiller betydelige krav til infrastruktur, fancy kontrollere etc. Finnes ikke det du trenger på markedet for akkurat din valgte standard, så får du det ikke; man snekrer ikke slike ting selv. Ihvertfall ikke 230VAC-utstyr. Jeg er ikke fristet.

Grunn to er robusthet: Strømmen kan forsvinne av ulike årsaker, fra sabotasje til vinterstormer og andre grunner. En del funksjoner (lys, kommunikasjon, sensorer) skal stadig være operative om strømmen går. Sant nok: Det har ikke vært mange strømbrudd de siste årene, men fram til sist vinter hadde det ikke vært ett eneste alvorlig brudd i fjernvarmenettet i Oslo - nå har det vært det

Grunn tre er at jeg kan gjøre langt mer selv. Hvis jeg f.eks. vil ha en mikrokontoller på loftet til å ta imot sensordata om vær og vind, behøver jeg ikke få noen elektriker til å legge opp et 230V-stikk oppe på loftet, der jeg kan plugge inn et 12V nettadapter. Jeg kan ta 12V direkte fra opplegget i taket i 2.etg.

Jeg er nysgjerrig på hva som får deg til å synes at dette er en dårlig idé!

elby - enten la du inn innlegget ditt i feil debatt, eller så skjønner jeg ikke hva du refererer til!

keal Sunday, November 22, 2015

Forøvrig sitter jeg med noe større rettigheter enn "mannen i gata": For å få radioamatør-lisens, må du gjennom ganske grundig opplæring i sikkerhet i elektriske anlegg (det var ihvertfall slik da jeg fikk lisensen). Det er fordi radioamatører ofte bygger sitt eget utstyr (igjen: Ihvertfall var det slik da jeg fikk lisensen, selv om de som driver på i dag som regel kjøper komplette sendere), og det har vi lov til, takket være den sikkerhetsopplæringen vi har. Det er ikke på noen måte å sammenligne med et montørsertifikat, men det betyr likevel at jeg er mer obs på faremomentene enn mannen i gata.

Nei, du har ikke noen større rettigheter. Når det er sagt synes ikke jeg du er så på jordet som andre prøver å fremstille det. Vi har jo mange som kobler på egen bil og båt uten å tenke så mye på regelverket. På et 12V anlegg er det ingen berøringsfare, men høye kortslutningsstrømmer og fare for brann. Det er mye i lovverket som ikke er helt logisk. Som du sier kan man lage mye utstyr på egenhånd som kan kobles på nettet. Jeg er etter hvert kommet til den konklusjon at DSB er mer pragmatisk enn mange utførende er.

Sunday, November 22, 2015

Nei, du har ikke noen større rettigheter.

Det er mulig du har rett i dag; regelverket har blitt endret i diverse runder siden den gang jeg tok radioamatørlisensen. Men den gang hadde ikke hvem som helst lov til å bygge seg en radiosender og plugge inn i kontakten; det hadde vi med radioamatørlisens.
En annen side av saken er at da jeg fikk lisensen var det knapt transistor-baserte sendere på markedet - selv på kortbølge ned til 2m og 70cm var senderne rør-baserte, med anodespenning på typisk 90V. Du kan si at behovet for dispensasjon til radioamatører var mye større den gang enn det er i dag.

Poenget mitt er at det er mange tilfeller hvor folk kobler ting til nettet uten å være elektrikere. Vil tro at grunnen til å kreve radioamatørlisens er like mye for å hindre støy i "eteren" som at apparatet skal kobles til nettet.

Begge deler er viktige sider av de kunnskaper du må ha som radioamatør, men de er to helt separate sider. Det var definitivt mest vekt på elektrisk sikkerhet da jeg fikk mitt sertifikat - de umiddelbare skadeeffektene kan være langt mere dramatisk om du ikke behersker den siden, enn om du sender ut litt radiostøy.

I dag er vel begge deler godt ivaretatt ved at folk ikke lenger bygger sine egne rigger, men kjøper ferdige sendere som plugges i stikkontakten og som holder støyen innenfor tillatte grenser. Det som står igjen er den elektriske fare en antenne til en 600W sender representerer, f.eks. om den faller ned, og unger med føttene godt plantet på jorda plukker den opp. (Vi opplevde det under en speider-JOTA for noen år siden - men oppdaget at antennen hadde ramlet ned før noen kommet borti den. Det var nære på...)