Normalt vil jeg ha to separate ryggrader, en i hver etasje, med hvert sitt batteri (/batteribank), og hvert sitt solpanel. Det minker sjansen ytterligere for å overskride 200VA effekt. Det var planen min å ha en mulighet for å koble sammen ryggradene, i tilfelle den ene batteribanken går tom, men dersom det bryter maks tillatt effektgrense, er det ikke noe i veien for å utelate det - det var kun som en nødløsing!.
Så lenge du ikke monterer noen sikringer over 16A 12V, så har du lov til å bygge opp dette slik som du ønsker. Med en gang du har en leder som skal føre mer enn 16A strøm, så kreves det installasjon av faglært person.
Jeg regner i utgangspunktet med at dette anlegget skal være isolert fra 230V-nettet, så Jeg regner med å bruke standard installasjonskabel for 230V, dimensjonert etter strømstyrken - det vil i praksis si 16A-kabel, men jeg regner med å beskytte ribbene med mindre sikring, bestemt av forventet bruk.
Ja, skal du dimensjonere kabel for samme effekt som i et 230VAC-anlegg må du ha kabel for 20 ganger så høy strømstyrke. Men her er det snakk om noen få titalls watt og strømstyrker langt under det man regelsmessig belaster en 230VAC-krets med. Dessuten er kablene mye kortere enn i typiske 230VAC-opplegg, der gjerne kablene går lange veier rundt veggene, opp til lysbrytere etc. Her går kabelen rett fra ryggraden til lyspunktet, uten krokveier om en bryter. Å kjøre 1 A strøm gjennom en 2,5 kvmm kabel på 2-4 meter vil ikke gi noen problematiske tap!
Utfordringen her er spenningsfallet i kablene.
Formel for å beregne spenningsfall:
For å ta et eksempel hvor du legger opp en 16A stamlinje / "ryggrad" med 4qmm kabel, over 25 meter strekk. Et nokså realistisk eksempel i forhold til hvordan du prosjekterer dette anlegget.
Spenningsfallet beregnes slik: Så med 25 meter 4qmm kabel, sitter du igjen med en spenning på 12V - 3,5V spenningsfall i kabel = 8,5V.
Dette er en av de store problemstillingene i et 12V anlegg, man har et enormt spenningsfall i kabelen. Dersom du reduserer kabeltverrsnittet til 2,5qmm, vil spenningsfallet være 5,6V og man sitter igjen med en spenning på 6,4V i enden av kabelen. Dette er relativt korte kabellengder, man kommer fort opp i lengde på 25 meter i et bolighus fra punkt A til punkt Å.
Dette skaper en ny problematikk i forhold til kortslutningsstrømmer, og behov for kortslutningsbeskyttelse.
Jeg regner med å legge både "ryggraden" og "ribber" i samme type fleksirør, og bruke samme type vegg/takbokser, som 230V-opplegg. Om det regnes som "ikke brennbart materiale" vet jeg ikke. Anlegget vil være like tilgjengelig for kontroll som alminnelig skjult 230V-opplegg.
Skjult forlegning med vanlige rør og ledninger for husinstallasjoner i en trekonstruksjon er ikke å anse som "ikke brennbart materiale". Dersom du skal ha en installasjon som er forlagt i ikke brennbart materiale så snakker vi om nedgravning i jord, innstøping i betong, bruk av stålrør og lignende. Det finnes nok også andre løsninger på dette. Bruk av standard installasjonsmateriell i en ordinær norsk boliginstallasjon oppfyller ikke kravene til "ikke brennbart materiale".
For at anlegget skal være lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll betyr det at kabler skal være forlagt åpent på veggene. Dette åpner for slike anlegg som elby refererer til, altså tradisjonelle solcelleanlegg på hytter og i fritidsboliger. Et solcelleanlegg på en hytte kan normalt monteres av privatpersoner da det i hovedsak er små effekter, åpen forlegning av kabler og så videre, som gjør at kravene til DSB er oppfylt. Min oppfatning er at du har mer ambisiøse planer, hvor DSB skaper noe problematikk for deg dersom du har planer om å gjøre dette selv.
Tanken med å ha et svakstrømanlegg i huset er en god tanke. Jeg har selv et utstrakt svakstrømsanlegg i huset, og det gir en rekke fordeler. Dersom du skaffer deg et godt underlag for hvordan du ønsker at svakstrømsanlegget ditt skal fungere, og hva forventningene dine vil være, så tror jeg du kan komme i mål med et bra anlegg. Tanken med å ha en stamlinje / "ryggrad" derimot, vil jeg påstå er litt tungvindt, og skaper en del nye utfordringer for deg med tanke på kortslutningsverdier, vern, behov for koblingspunkter/bokser osv.
Jeg blir litt forbauset over at et 12V-opplegg må ligge mer åpent enn et 230V-opplegg, men er det slik kravene er, da følger jeg dem, selv om jeg av estetiske hensyn kunne ønske å ha det skjult (og dessuten ikke egentlig har lyst til at kablene skal ligge åpent for mekanisk skade). Da blir det vel å basere seg på sterkere armert kabel til å legge utenpå veggene, med koblingsbokser etc. som ligger utenpå vegger og tak. Det får bli sånn, da...
Nå er huset mitt utformet slik at ryggraden blir godt under 10 meter lang (batteriene er plassert tilnærmet sentralt i huset, og bygget er nær kvadratisk), så spenningstapet blir ikke dramatisk. Den I du regner med er vel faktisk belastning - du får et speningstap på 3,5 V når belastningen er 192 W, ikke når belastningen er 5 W. Den typiske belastningen vil være langt under 192 W. Jeg antar at 0,0175 ohm er en materialkonstant for kobber(?), og som er tilnærmet lik for alle aktuelle kabler, riktig?
Med hensyn på effekt er jeg ikke mye mer ambisiøs enn et hytteanlegg (ikke minst fordi 12V hyttebelysning har tradisjonelt vært glødelamper - her går jeg fullstendig over til langt mindre effektkrevende LED). Det ambisiøse elementet er på styringen. Men Telsa PowerWall og alt slikt har gjort at praktisk talt hver gang jeg nevner disse planene for folk må jeg tilbakevise: Nei, jeg skal ikke ha noen 230V vekselretter. Nei, jeg har ingen planer om å gå off-grid. Nei, det er ikke for å redusere strømregningen, jeg skal ikke dekke hele taket med PV-paneler ... Det ser ut som at alle som tenker litt mer enn et par knøttsmå hyttelamper er forventet å gå off-grid så raskt som mulig. Det er slett ikke mine planer.
Hadde jeg bare fått tak bistabile releer som kunne bygges inn i tak- og veggbokser, vel å merke av en aut.inst, med tre lavvolt-ledninger ut til meg som jeg kunne styre releet med, ville jeg aldri begynt å tenke på et eget 12V-opplegg. Det fant jeg ikke noe sted. Og da blir det til at jeg gjør det skikkelig når jeg først lager et 12V-opplegg for styrinsmulighetenes del.
Jeg blir litt forbauset over at et 12V-opplegg må ligge mer åpent enn et 230V-opplegg, men er det slik kravene er, da følger jeg dem, selv om jeg av estetiske hensyn kunne ønske å ha det skjult (og dessuten ikke egentlig har lyst til at kablene skal ligge åpent for mekanisk skade). Da blir det vel å basere seg på sterkere armert kabel til å legge utenpå veggene, med koblingsbokser etc. som ligger utenpå vegger og tak. Det får bli sånn, da...
Dersom installasjonen utføres av en aut. installatør, så kan hele anlegget ligge skjult. Dersom du som privatperson skal utføre dette, må anlegget være forlagt åpent for visuell kontroll. Alternativ kan du montere anlegget på et åpent kryploft hvor det er enkel og alminnelig tilkomst.
Nå er huset mitt utformet slik at ryggraden blir godt under 10 meter lang (batteriene er plassert tilnærmet sentralt i huset, og bygget er nær kvadratisk), så spenningstapet blir ikke dramatisk. Den I du regner med er vel faktisk belastning - du får et speningstap på 3,5 V når belastningen er 192 W, ikke når belastningen er 5 W. Den typiske belastningen vil være langt under 192 W. Jeg antar at 0,0175 ohm er en materialkonstant for kobber(?), og som er tilnærmet lik for alle aktuelle kabler, riktig?
Man skal alltid beregne spenningsfall ut i fra hvilken belastning som kan føres i kabelen. Dersom du har en fast belastning, for eksempel fast tilkoblede lamper og lignende, så kan man benytte disse verdiene som belastningsstrøm. Dersom det er stikkontaktuttak eller andre former for uttak / variabel belastning, så skal man ta utgangspunkt i størrelsen på forankoblet sikring. En 2,5qmm kabel kan i bunn og grunn føre opptil 16A strøm, og mer, men i et 12V anlegg vil en 2,5qmm kabel være for liten til lengre kabelstrekk pga stort spenningsfall. Ellers riktig at materialkonstant for kobber er lik i alle kobberkabler, så lenge man tar hensyn til kabelens tverrsnitt og lengde.
Med hensyn på effekt er jeg ikke mye mer ambisiøs enn et hytteanlegg (ikke minst fordi 12V hyttebelysning har tradisjonelt vært glødelamper - her går jeg fullstendig over til langt mindre effektkrevende LED). Det ambisiøse elementet er på styringen. Men Telsa PowerWall og alt slikt har gjort at praktisk talt hver gang jeg nevner disse planene for folk må jeg tilbakevise: Nei, jeg skal ikke ha noen 230V vekselretter. Nei, jeg har ingen planer om å gå off-grid. Nei, det er ikke for å redusere strømregningen, jeg skal ikke dekke hele taket med PV-paneler ... Det ser ut som at alle som tenker litt mer enn et par knøttsmå hyttelamper er forventet å gå off-grid så raskt som mulig. Det er slett ikke mine planer.
Med tanke på hvordan du har planer om å bygge opp anlegget med "ryggrader og ribber", med sikringer og avgreninger, ladeuttak, LED belysning, batteribank, solcellepaneler osv, så høres det ut som at du har litt planer. Dersom du ikke har planer om at dette skal være en del av den primære strømforsyningen i huset, så vil jeg påstå du bruker veldig mye penger på noe som har liten økonomisk besparelse.
Hadde jeg bare fått tak bistabile releer som kunne bygges inn i tak- og veggbokser, vel å merke av en aut.inst, med tre lavvolt-ledninger ut til meg som jeg kunne styre releet med, ville jeg aldri begynt å tenke på et eget 12V-opplegg. Det fant jeg ikke noe sted. Og da blir det til at jeg gjør det skikkelig når jeg først lager et 12V-opplegg for styrinsmulighetenes del.
Jeg syntes du er veldig opptatt av bistabile releer. Etter min mening burde du gått for et Centrol anlegg fra CTM Lyng, hvor du kan herje og styre på med 24V signaler så mye du bare orker etterpå. Alle elektrikerfirmaer kan levere komponenter fra CTM Lyng. Du kan få dimmere, termostater, releer, bryterpaneler og alt du måtte ønske deg. Centrol systemet fra CTM Lyng er såpass enkelt at de fleste forstår det. Jeg hadde selv et komplett Centrol anlegg montert i en leilighet for en del år tilbake. Smarthus-styringen løste jeg ved hjelp av PLS med nettverkstilkobling og en Linux server. PLS'en styrte alle 24V signaler til Centrol kompoentene. På eBay finner du en rekke ferdige I/O-kontrollere som du kan benytte til styring av 24V signaler til Centrol komponenter. Dette er vel det nærmeste du kommer et slikt anlegg som du ønsker deg, hvor 230V installasjonen er utført av aut. installatør, og du sitter igjen med et rent svakstrømsanlegg som du kan holde på med akkurat slik du ønsker.
Så lenge du ikke monterer noen sikringer over 16A 12V, så har du lov til å bygge opp dette slik som du ønsker. Med en gang du har en leder som skal føre mer enn 16A strøm, så kreves det installasjon av faglært person.
Utfordringen her er spenningsfallet i kablene.
Formel for å beregne spenningsfall:
For å ta et eksempel hvor du legger opp en 16A stamlinje / "ryggrad" med 4qmm kabel, over 25 meter strekk. Et nokså realistisk eksempel i forhold til hvordan du prosjekterer dette anlegget.
Spenningsfallet beregnes slik:
Så med 25 meter 4qmm kabel, sitter du igjen med en spenning på 12V - 3,5V spenningsfall i kabel = 8,5V.
Dette er en av de store problemstillingene i et 12V anlegg, man har et enormt spenningsfall i kabelen. Dersom du reduserer kabeltverrsnittet til 2,5qmm, vil spenningsfallet være 5,6V og man sitter igjen med en spenning på 6,4V i enden av kabelen. Dette er relativt korte kabellengder, man kommer fort opp i lengde på 25 meter i et bolighus fra punkt A til punkt Å.
Dette skaper en ny problematikk i forhold til kortslutningsstrømmer, og behov for kortslutningsbeskyttelse.
Skjult forlegning med vanlige rør og ledninger for husinstallasjoner i en trekonstruksjon er ikke å anse som "ikke brennbart materiale". Dersom du skal ha en installasjon som er forlagt i ikke brennbart materiale så snakker vi om nedgravning i jord, innstøping i betong, bruk av stålrør og lignende. Det finnes nok også andre løsninger på dette. Bruk av standard installasjonsmateriell i en ordinær norsk boliginstallasjon oppfyller ikke kravene til "ikke brennbart materiale".
For at anlegget skal være lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll betyr det at kabler skal være forlagt åpent på veggene. Dette åpner for slike anlegg som elby refererer til, altså tradisjonelle solcelleanlegg på hytter og i fritidsboliger. Et solcelleanlegg på en hytte kan normalt monteres av privatpersoner da det i hovedsak er små effekter, åpen forlegning av kabler og så videre, som gjør at kravene til DSB er oppfylt. Min oppfatning er at du har mer ambisiøse planer, hvor DSB skaper noe problematikk for deg dersom du har planer om å gjøre dette selv.
Tanken med å ha et svakstrømanlegg i huset er en god tanke. Jeg har selv et utstrakt svakstrømsanlegg i huset, og det gir en rekke fordeler. Dersom du skaffer deg et godt underlag for hvordan du ønsker at svakstrømsanlegget ditt skal fungere, og hva forventningene dine vil være, så tror jeg du kan komme i mål med et bra anlegg. Tanken med å ha en stamlinje / "ryggrad" derimot, vil jeg påstå er litt tungvindt, og skaper en del nye utfordringer for deg med tanke på kortslutningsverdier, vern, behov for koblingspunkter/bokser osv.
Jeg blir litt forbauset over at et 12V-opplegg må ligge mer åpent enn et 230V-opplegg, men er det slik kravene er, da følger jeg dem, selv om jeg av estetiske hensyn kunne ønske å ha det skjult (og dessuten ikke egentlig har lyst til at kablene skal ligge åpent for mekanisk skade). Da blir det vel å basere seg på sterkere armert kabel til å legge utenpå veggene, med koblingsbokser etc. som ligger utenpå vegger og tak. Det får bli sånn, da...
Nå er huset mitt utformet slik at ryggraden blir godt under 10 meter lang (batteriene er plassert tilnærmet sentralt i huset, og bygget er nær kvadratisk), så spenningstapet blir ikke dramatisk. Den I du regner med er vel faktisk belastning - du får et speningstap på 3,5 V når belastningen er 192 W, ikke når belastningen er 5 W. Den typiske belastningen vil være langt under 192 W. Jeg antar at 0,0175 ohm er en materialkonstant for kobber(?), og som er tilnærmet lik for alle aktuelle kabler, riktig?
Med hensyn på effekt er jeg ikke mye mer ambisiøs enn et hytteanlegg (ikke minst fordi 12V hyttebelysning har tradisjonelt vært glødelamper - her går jeg fullstendig over til langt mindre effektkrevende LED). Det ambisiøse elementet er på styringen. Men Telsa PowerWall og alt slikt har gjort at praktisk talt hver gang jeg nevner disse planene for folk må jeg tilbakevise: Nei, jeg skal ikke ha noen 230V vekselretter. Nei, jeg har ingen planer om å gå off-grid. Nei, det er ikke for å redusere strømregningen, jeg skal ikke dekke hele taket med PV-paneler ... Det ser ut som at alle som tenker litt mer enn et par knøttsmå hyttelamper er forventet å gå off-grid så raskt som mulig. Det er slett ikke mine planer.
Hadde jeg bare fått tak bistabile releer som kunne bygges inn i tak- og veggbokser, vel å merke av en aut.inst, med tre lavvolt-ledninger ut til meg som jeg kunne styre releet med, ville jeg aldri begynt å tenke på et eget 12V-opplegg. Det fant jeg ikke noe sted. Og da blir det til at jeg gjør det skikkelig når jeg først lager et 12V-opplegg for styrinsmulighetenes del.
Dersom installasjonen utføres av en aut. installatør, så kan hele anlegget ligge skjult. Dersom du som privatperson skal utføre dette, må anlegget være forlagt åpent for visuell kontroll. Alternativ kan du montere anlegget på et åpent kryploft hvor det er enkel og alminnelig tilkomst.
Man skal alltid beregne spenningsfall ut i fra hvilken belastning som kan føres i kabelen. Dersom du har en fast belastning, for eksempel fast tilkoblede lamper og lignende, så kan man benytte disse verdiene som belastningsstrøm. Dersom det er stikkontaktuttak eller andre former for uttak / variabel belastning, så skal man ta utgangspunkt i størrelsen på forankoblet sikring. En 2,5qmm kabel kan i bunn og grunn føre opptil 16A strøm, og mer, men i et 12V anlegg vil en 2,5qmm kabel være for liten til lengre kabelstrekk pga stort spenningsfall. Ellers riktig at materialkonstant for kobber er lik i alle kobberkabler, så lenge man tar hensyn til kabelens tverrsnitt og lengde.
Med tanke på hvordan du har planer om å bygge opp anlegget med "ryggrader og ribber", med sikringer og avgreninger, ladeuttak, LED belysning, batteribank, solcellepaneler osv, så høres det ut som at du har litt planer. Dersom du ikke har planer om at dette skal være en del av den primære strømforsyningen i huset, så vil jeg påstå du bruker veldig mye penger på noe som har liten økonomisk besparelse.
Jeg syntes du er veldig opptatt av bistabile releer. Etter min mening burde du gått for et Centrol anlegg fra CTM Lyng, hvor du kan herje og styre på med 24V signaler så mye du bare orker etterpå. Alle elektrikerfirmaer kan levere komponenter fra CTM Lyng. Du kan få dimmere, termostater, releer, bryterpaneler og alt du måtte ønske deg. Centrol systemet fra CTM Lyng er såpass enkelt at de fleste forstår det. Jeg hadde selv et komplett Centrol anlegg montert i en leilighet for en del år tilbake. Smarthus-styringen løste jeg ved hjelp av PLS med nettverkstilkobling og en Linux server. PLS'en styrte alle 24V signaler til Centrol kompoentene. På eBay finner du en rekke ferdige I/O-kontrollere som du kan benytte til styring av 24V signaler til Centrol komponenter. Dette er vel det nærmeste du kommer et slikt anlegg som du ønsker deg, hvor 230V installasjonen er utført av aut. installatør, og du sitter igjen med et rent svakstrømsanlegg som du kan holde på med akkurat slik du ønsker.
http://www.byggebolig.no/elektro-belysning/sv-lavvolt-opplegg-for-belysning-etc