Problemet med at overopphetningstermostat løser ut er en gjenganger for de fleste varmeovner, både varmevifter og panelovner. Jeg er dog sikker på at problemet gjelder like mye en 2000W varmeovn, som 1200W, som 800W, og at en 1200W varmeovn vil forbruke mer energi enn en 800W varmeovn for samme tidsperiode.
Spørsmålet er vel heller om "påstemplet 1000W" gjelder tilført effekt, eller avgitt effekt. Det samme gjelder for øvrig en støvsuger som er påstemplet 2000W. Er det 2000W tilført elektrisk energi, eller 2000W sugeeffekt?
Kan du forklare forskjellen på tilført og avgitt effekt på en ovn?
Hvis ovnen aldri kan nå 100% duty cycle, så er det villedende markedsføring å oppgi effekten uten å spesifisere nærmere - etter min mening. Men det kan godt hende det er relativt vanlig?
Satt på spissen vil avgitt effekt være avhengig av tilførselsspenning, omgivelsestemperaturer, effekttap i eventuell motor (dersom vifteovn), feiltoleranser for varmeelements resistans ved produksjon, osv.
Poenget over var at "påstemplet 1000W" ofte er oppgitt som maksimalt strømtrekk for tilført effekt, og ikke ment som minimum avgitt effekt. Teoretisk sett vil et varmeelement som avgir 1000W varmeenergi, også trekke 1000W elektrisk energi, da eventuelt effekttap i ledere og koblinger vil bli avgitt som varmeenergi.
Poenget til KjellG går ut på at man forsøker å måle påstemplet effektverdi opp mot forbrukt elektrisk energi, og at det registreres et avvik. Jeg mener at det blir feil sammenligning, da den påstemplede effektverdien ikke sier noe om minimum avgitt effekt pr time.
Hvis jeg kjøper en ovn med påstemplet effekt på 1000W forventer jeg at den avgir ca. 1000W når den er innkoblet. At gjennomsnittseffekt er lavere er jeg enig i.
Når en ovn har merkeeffekt på 1000W skal den forbruke 1000W kontinuerlig når den står i kalde omgivelser, ikke være innkoblet i 5 min, utkoblet i 5 min osv. Dersom dette er en planlagt funksjon burde den vært skiltet som en puslete sveisetrafo - med duty cycle 50%.
Ville du vært fornøyd med en 40W lyspære som går av og på i 5 min intervaller?
Tilbake til VV-bereder: Jeg hadde over lengre tid en effektmåler koblet på min 200 liters bereder, ca. 20 år gammel, og målte 3 kWt/døgn varmetap kontinuerlig sommer som vinter, dvs. ca. 1000 kWt/år, når det ikke tappes varmtvann.
Tapene er naturligvis avhengige av typisk temperatur i berederen. Jeg har skrudd termostaten ned til i underkant av 80 grader. Hvis du har et koblingsur som slår inn klokka 04:00 for å varme vann til familiens morgendusj, men kobler ut kl. 07:00, slik at vannet er kaldt fram til det igjen blir slått på fra 17:00 til 20:00 for oppvask, kveldsstell etc. og er kaldt etter det, fram til klokka 04:00, da får du vel litt mindre tap. Men det avhenger av at du ikke har berederen innkoblet for mer oppvarming enn du behøver. 200 liter på 80 grader blir røfft 400 liter på 40 grader; det burde holde til ti morgendurs-runder.
Legg merke til at 3 timer @ 2 kW ikke holder til å heve 200 l vann fra 4 til 80 grader; tanken kommer bare opp til dusjvann-temperatur, med nok vann til fem dusjrunder, ikke ti. Er dere fem eller færre i famlien er det likevel det som gir minst energitap!
For min del har 3 kWt/døgn, tilsvarende et varmeelement på 125W kontinuerlig påslått i vaskekjelleren, vært relativt sympatisk vinterstid. Om jeg tar ut klesvask for tørking på snorer, og de må brekkes sammen fordi de har frosset, blir det litt for kaldt for min smak. Neppe godt for huset heller. Om sommeren er det rent tap. Halve året trenger jeg ikke ekstra varme i kjelleren.
Jeg har fulgt litt med på tall som oppgis for nyere produkter. Nyere modeller er ikke veldig mye bedre. Enkelte VV-VPer og solvarme-anlegg kan halvere tapene, kanskje ned til en tredel. Delvis skyldes det at de ikke holder vannet på 80 grader kontinuerlig; de har større vannvolum på 50-60 grader. Følgen er at de en gang i uka eller så må varme tanken (med el-element) til 70 grader for å ta livet av legionella og lignende uhumskheter. Gjør du det på tampen av en "morgen-oppvarming" av tanken koster det vel ikke allverdens av ekstra energi. For "direktevarmere" - et stort lukket, opparmet vannvolum med en rørkveil som varmer kaldtvannet direkte når du åpner krana, har du minimal legionella-fare, men jeg har ingen praktisk erfaring med disse.
Kanskje du synes 1000 kWt/år er et ubetydelig tap. Jeg synes det er så vesentlig (7% av mitt totale el-forbruk) at jeg er i ferd med å gjøre noe med det. Men det er del av en totalplan der vaskerommet, som tidligere fikk tapsvarmen, får annen tapsvarme for å forhindre stalaktitter fra taket
Det enkleste i et vaskerom er kanskje å pakke inn vvb i glava? I tillegg antar jeg at du har varmegjenvinner på dusjen (om det lønner seg)? Varmt vann i sluket er mye mer energitap enn varmetapet fra tanken.
Med slikt forbruk i dusjen bør en kanskje vurdere Meander varmegjennvinner?
Det er relativt normalt for 2 voksne og 2 tenåringer.. Brukte rundt 3500-4000 kwh i året når barna var små. Har luft vannvp nå, så det vv forbruket er redusert Kunne virkelig kutta det ved å ikke ha bereder i serie .. Da ville dattern min maks dusje 15 min...
De fleste blir litt overrasket over vv forbruk når de faktisk setter en strømmåler på den..
Kan du forklare forskjellen på tilført og avgitt effekt på en ovn?
Poenget over var at "påstemplet 1000W" ofte er oppgitt som maksimalt strømtrekk for tilført effekt, og ikke ment som minimum avgitt effekt. Teoretisk sett vil et varmeelement som avgir 1000W varmeenergi, også trekke 1000W elektrisk energi, da eventuelt effekttap i ledere og koblinger vil bli avgitt som varmeenergi.
Poenget til KjellG går ut på at man forsøker å måle påstemplet effektverdi opp mot forbrukt elektrisk energi, og at det registreres et avvik. Jeg mener at det blir feil sammenligning, da den påstemplede effektverdien ikke sier noe om minimum avgitt effekt pr time.
Ville du vært fornøyd med en 40W lyspære som går av og på i 5 min intervaller?
Tapene er naturligvis avhengige av typisk temperatur i berederen. Jeg har skrudd termostaten ned til i underkant av 80 grader. Hvis du har et koblingsur som slår inn klokka 04:00 for å varme vann til familiens morgendusj, men kobler ut kl. 07:00, slik at vannet er kaldt fram til det igjen blir slått på fra 17:00 til 20:00 for oppvask, kveldsstell etc. og er kaldt etter det, fram til klokka 04:00, da får du vel litt mindre tap. Men det avhenger av at du ikke har berederen innkoblet for mer oppvarming enn du behøver. 200 liter på 80 grader blir røfft 400 liter på 40 grader; det burde holde til ti morgendurs-runder.
Legg merke til at 3 timer @ 2 kW ikke holder til å heve 200 l vann fra 4 til 80 grader; tanken kommer bare opp til dusjvann-temperatur, med nok vann til fem dusjrunder, ikke ti. Er dere fem eller færre i famlien er det likevel det som gir minst energitap!
For min del har 3 kWt/døgn, tilsvarende et varmeelement på 125W kontinuerlig påslått i vaskekjelleren, vært relativt sympatisk vinterstid. Om jeg tar ut klesvask for tørking på snorer, og de må brekkes sammen fordi de har frosset, blir det litt for kaldt for min smak. Neppe godt for huset heller. Om sommeren er det rent tap. Halve året trenger jeg ikke ekstra varme i kjelleren.
Jeg har fulgt litt med på tall som oppgis for nyere produkter. Nyere modeller er ikke veldig mye bedre. Enkelte VV-VPer og solvarme-anlegg kan halvere tapene, kanskje ned til en tredel. Delvis skyldes det at de ikke holder vannet på 80 grader kontinuerlig; de har større vannvolum på 50-60 grader. Følgen er at de en gang i uka eller så må varme tanken (med el-element) til 70 grader for å ta livet av legionella og lignende uhumskheter. Gjør du det på tampen av en "morgen-oppvarming" av tanken koster det vel ikke allverdens av ekstra energi. For "direktevarmere" - et stort lukket, opparmet vannvolum med en rørkveil som varmer kaldtvannet direkte når du åpner krana, har du minimal legionella-fare, men jeg har ingen praktisk erfaring med disse.
Kanskje du synes 1000 kWt/år er et ubetydelig tap. Jeg synes det er så vesentlig (7% av mitt totale el-forbruk) at jeg er i ferd med å gjøre noe med det. Men det er del av en totalplan der vaskerommet, som tidligere fikk tapsvarmen, får annen tapsvarme for å forhindre stalaktitter fra taket
I tillegg antar jeg at du har varmegjenvinner på dusjen (om det lønner seg)? Varmt vann i sluket er mye mer energitap enn varmetapet fra tanken.
Det er relativt normalt for 2 voksne og 2 tenåringer.. Brukte rundt 3500-4000 kwh i året når barna var små.
Har luft vannvp nå, så det vv forbruket er redusert
Kunne virkelig kutta det ved å ikke ha bereder i serie .. Da ville dattern min maks dusje 15 min...
De fleste blir litt overrasket over vv forbruk når de faktisk setter en strømmåler på den..
Ten-åring, ukelønn minus målt "vannforbruk"? Nøkkellås på energimålerkoblingen?