Mor hadde en tv som røk etter nesten fem år. Den gamle tven var kjøpt på  El-kjøp og etter å ha lest litt på  nett hadde jeg fått inntrykk av at de var veldig negative til reklamasjoner. Vi dro derfor til den lokale Expert butikken for å  kjøpe nytt.
Da vi fortalte hvordan det var så tok Expertbutikken kontakt med El-kjøp og fikk serviceordre fra dem på reparasjon av den defekte. Vi fikk levere inn den defekte på Expert siden de var den nærmeste butikken. Vi hentet ut den reparerte hos Expert.
Så nå har mor to stk tv og et kjempegodt inntrykk av den lokale butikken.
Mitt inntrykk er i allefall positivt av begge kjedene.     

hans9001 Saturday, November 17, 2012

I løpet av helgen tenkte jeg å kompnere en mail og sende dem, hvis jeg får tid.

Helg=arbeidstid. Helgen er de værste to dagene i uken:

1. Gjøre ting kona vil at jeg skal gjøre.
2. Gjøre ting jeg har lovt andre.
3. Være hyggelig med ungen
4. Gjøre jobbgreier jeg ikke fikk gjort i uken
.
.
99. Gjøre det jeg har lyst til.

På ukedagen slipper jeg (nesten) unna pkt 1-3.

Samme her. Hverdagene på kontoret kan jeg cruise rundt, slappe av foran skjermen osv. Helgene er rene gruvearbeidet i forhold, et helvete  ;D

petterg Friday, November 16, 2012

I denne situasjonen er det butikken som bryter loven.
Den som tar med en vare og ber butikken ta kontakt for oppgjør er i verste fall på kant med butikkens salgsbetingelser.

Om butikken velger å gå til anmeldelse blir det litt som at du som huseier tar en innbruddstyv på fersken og holder ham tilbake i påvente av at politiet skal komme. Når politiet kommer blir du anmeldt for frihetsberøvelse av innbruddstyven.

(Jeg har blitt anmeldt før (...for utpressing fordi jeg nevnte at jeg ville be myndighetene undersøke vedkommendes virksomhet om om han ikke gjorde opp for seg.) Da det kom brev fra politiet om at saken var henlagt insisterte jeg på at de ikke kunne henlegge saken uten å ta meg inn til avhør. Avhøret resulterte i at anmelderen ble tatt for skatteunndragelse og trygdesvindel. Og saken min henlagt (- etter at jeg fikk tilbake pengene for varen.))

Hoi, hold an litt der. Det du beskriver ville fort sortere under tyveri - som andre har påpekt. Og innbruddssituasjonen er noe helt annet. Butikken er ikke å likestille med en innbruddstyv..? Og det å ta med seg butikkens gjenstander som et slags gissel i et kjøpsrettslig forhold er ikke helt det samme som å pågripe en som bryter seg inn hos deg.

Og uansett, hva ville du oppnå? Masse kjas og krangling og du måtte levere tilbake det du tok uansett. Eventuelt måtte du betale for det slik du vel må anses å ha gitt tilbud om ved lappen din.

Slike "smarte" påfunn er sjelden smarte. Tror nok ikke du tenkte dette fullt ut.

Innbruddstyven bryter loven. Butikken i dette tilfellet bryter loven. Ser du noe begge de to gjør? Begge bryter loven.
Hva gjør en person som tar med en vare fra en butikk, legger igjen kontaktinformasjon, og ber butikken ta kontakt? Han gjør noe uvanlig. Han bryter kanskje butikkens salgsbetingelser. Men han bryter ikke loven.

Hva oppnår man? Enten tar butikken kontakt, eller butikken tar ikke kontakt. Om butikken ikke tar kontakt har de i praksis gitt bort en vare med verdi tilsvarende den defekte varen de ikke ville påta seg ansvar for slik loven sier de skal. De har altså gitt en erstatting slik loven gir dem en mulighet for å gjøre.

Hvis butikken tar kontakt må de ha funnet dokumentasjon for at deres tolkning av loven stemmer. Om de får til det, leverer man tilbake varen man lånte og saken er ute av verden.
Om de ikke finner dokumentasjon for sin tolkning av loven må de enten tilbake i arbeid med å finne denne dokumentasjonen eller bøye av for loven og utføre service slik loven pålegger dem.

I verste fall kan butikken fremme saken for forliksrådet. Det er mye enklere å la dem gjøre det, hvis de gidder, enn å gidde å gjøre det selv. Man har ganske enkelt oppnådd at det er butikkens interesse å gjøre noe med saken, fremfor å selv måtte jobbe mot døve ører.

Dette er det reneste sprøyt og en sammenblanding av offentligrettslige og privatrettslige forhold, og dette kan ikke stå uimotsagt.

En reklamasjon er privatrettslig, tyveri offentligrettslig og det er straffeloven som regulerer tilfellet.

Det finnes intet samsvar eller sammenheng mellom innlevert reklamasjon og det å ta med seg en vare.

Det er å håpe at moderator tar bort slike innlegg slik at ingen "synes dette er så kult" at de følger noe slikt sprøyt.

Jeg oppfordrer deg til ikke å poste innlegg som omhandler jus.

Du har helt rett, Incognito.
Eneste er at du forutsetter at det er snakk om tyveri i din kritikk. Jeg mener det ikke er snakk om noe tyveri når man legger igjen kontaktinformasjon og oppfordrer butikken til å ta kontakt.
Selv om man kjøper noe på kreditt og ikke betaler tilsendt faktura betraktes det ikke som tyveri. Så da er spørsmålet hva som juridisk sett er å betrakte som tyveri. Kjenner du til noen lovtekst som kan trekke grensen?

Du må huske på at den som eier varene i butikken også bestemmer over disse varene. Og dersom du tar med deg varer UTEN at det er inngått en avtale om at du kan ta de med, så er det tyveri.

Du kan ikke selv hjemle en rett til å ta med deg noe som sikkerhet  i en pågående reklamasjonssak.

Det er eier av butikken, og varene, som er den helt suverene til å bestemme over sine varer og hvem som kan evt ta de med seg, ikke du som kunde.

Dersom man får innvilget kreditt er det normalt sett en skriftlig avtale, basert på kredittsjekk, og da kan man ta med seg varer uten å betale.

Men uten at det foreligger avtalt kreditt, og aksept fra den som eier varene, er det tyveri om man tar med seg varer.

Dersom man ikke betaler varer man har fått på kreditt er det kontraktsbrudd, og ikke tyveri, det er korrekt. Men da har man fått tillatelse til å ta med seg varene.

Det du hele tiden forfekter er å ta med seg varer som pant, uten at du har tillatelse til og for å "presse" dem til å ordne opp i det du mener er din rett.

Jeg vil tro at normal prosedyre om en kunde gjør slik som du foreslår er å tilkalle politi, med anmeldelse som resultat. Vær klar over at iht den nye straffeloven så straffes forsøk mer eller mindre på samme måte som en gjennomført forbrytelse.

Du hevder at det å legge igjen adresse og personalia gjør at dette ikke er tyveri, men det å identifisere seg er ingen garanti for at betaler. Og alle viktigst, det er ikke du som bestemmer om du kan ta med deg noe eller ikke, det er butikkeier.

Godt svar.

En leser bør ta det med i vurderingen før handling.

petterg Thursday, November 22, 2012

Hva gjør en person som tar med en vare fra en butikk, legger igjen kontaktinformasjon, og ber butikken ta kontakt? Han gjør noe uvanlig. Han bryter kanskje butikkens salgsbetingelser. Men han bryter ikke loven.

Jo, per definisjon er nok dette tyveri (muligens nasking, men sannsynligvis ikke siden det nok kan heves over tvil at det ikke er en impulshandling = større strafferamme). Om det er i vinnings hensikt kan vel sikkert diskuteres. Jeg er ikke jurist.

Det eneste du eventuelt oppnår med å legge igjen navn og adresse med en oppfordring til å ta kontakt, er at det blir enklere for butikken å anmelde forholdet.

Spør du meg er dette definitivt ikke et godt råd.

Edit: Gode svar fra incognito som belyser bedre enn meg hvorfor dette ikke er lurt