Mangen gode råd her. får vell bare vente til eg ser avtalen da. Men konklusjonen er vell at det da ikke er noe å gjøre med dette, med mindre det står i avtalen at den kun gjelder frem til det foreligger offentlig vann i umiddelbar nærhet. Da ryker vell den tomten, tilbake på tomte leiting da.
Du har to valg. Det ene er å følge det som er skrevet her av de forskjellige, ( en jurist har skrevet noe som er korrekt) eller gå til en advokat slik at du får oversikt over hele faktum og får riktige råd om hva som lønner seg for deg.
Kan hende står ikke denne retten til bruker så godt, men det finner man ikke ut før et komplett faktum av saken foreligger.
Nå er det jo ikke sjelden det er bedre vann i brønner enn det man får fra offentlige vannverk, uten klor er det også. Vil tro det er få som kan tvinge en husstand til å koble seg på offentlig vann, har forstått det som at det ikke er så store kravene til egen vannforsyning,forsyner det flere husstander derimot. Vurderer selv å koble meg på en gammel brønn for å komme meg vekk fra vannverket her.
Ville iallefall ikke satsa på at det gikk i orden, skal du bygge hus der, så vil du vel gjerne slippe en nabo som er sur på deg i 40 år...
Gitt en avtale mellom A og B. Deretter selger B til C uten å informere om noen avtale.
I etterhånd kan ikke A gjøre gjeldende at avtalen fortsatt gjelder, nå mellom A og C. B kan med avtale B-C gjøre gjeldende at avtale A-B skal overføres som avtale A-C. (Eller at AC skriver en ny avtale seg imellom.)
Selv om avtalen AB sier at ved salg skal avtalen gjelde AC, så vil dette ikke gjelde dersom ikke C blir tatt med i prosessen ved underskrift. Da blir det et avtalebrudd mellom A og B som er C uvedkommende og A har neppe noen rettigheter versus C.
Riktig, rettigheter somikke er omtalt i grunnboken (tinglyst) kan ikke gjøres gjeldende mot en ny eier dersom denne ikke hadde grunnlag for å kjenne til rettigheten på kontraktstidspunktet, jf. grunnbokens negative troverdighet.
Å hevde manglende grunnlag for å kjenne til rettigheter er enklere for veiretter og parkeringsretter etc, da disse normalt ikke er synlige på samme måte som en brønn er. Om man på synfaring oppdager en brønn og en nabo som hevder å ha avtalt bruksrett til denne, har man i alle fall fått grunnlag for å kjenne til avtalen og kan da selvfølgelig ikke kreve denne ugyldig i ettertid.
Ved en tinglyst avtale kan en mulig utvei være at avtalen ikke er ment å være evigvarende jf tinglysingsloven § 28, eller den kan være satt til å vare en viss tid eller en bestemt persons levetid jf tinglysingsloven §29. Inntill trådstarteren har fått innsyn i avtalen er det ikke mulig å si noe mer konkret om denne saken.
Nå er det jo ikke sjelden det er bedre vann i brønner enn det man får fra offentlige vannverk, uten klor er det også. Vil tro det er få som kan tvinge en husstand til å koble seg på offentlig vann, har forstått det som at det ikke er så store kravene til egen vannforsyning,forsyner det flere husstander derimot. Vurderer selv å koble meg på en gammel brønn for å komme meg vekk fra vannverket her.
Enkelte plasser er vannavgifta temmelig høy, mange tusen i året, og tilkobling til offentlig vann koster også mye, både i avgift og arbeid.
Totalt vil det være en vesentlig kostnad på kort og lang sikt å legge om hvis man har et fungerende opplegg fra brønn.
Å si at det å ha vann fra brønn så og si er "uvesentlig" eller ikke blir tillagt noen vekt fordi det senere er lagt opp offentlig vann høres ut som en kortslutning når man har et velfungerende opplegg og kostnaden for å bytte er høy. -----------------
En løsning kan vel være å betale hva det vil koste for naboen å legge om og kanskje betale avgiften i noen år fremover for tort og svie pga ulempen det vil være for naboen å legge om? Eller kanskje betale vannavgiften for naboen så lenge han lever siden det vel var et alternativ han skisserte ifht brønnen?
Om man syns det er helt uaktuelt så kan man jo tenke litt over om det er naturlig/riktig å presse naboen over på offentlig vann?
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Det er vel så enkelt at enten er naboens bruk av brønnen noe man kan leve med ellers må denne bruken opphøre. Klarer ikke selger å få gjennom det siste er det bare å la være å kjøpe tomten. Jeg ville aldri kjøpt tomten uten at denne saken er ryddet opp i.
Nå er det jo ikke sjelden det er bedre vann i brønner enn det man får fra offentlige vannverk, uten klor er det også. Vil tro det er få som kan tvinge en husstand til å koble seg på offentlig vann, har forstått det som at det ikke er så store kravene til egen vannforsyning,forsyner det flere husstander derimot. Vurderer selv å koble meg på en gammel brønn for å komme meg vekk fra vannverket her.
Enkelte plasser er vannavgifta temmelig høy, mange tusen i året, og tilkobling til offentlig vann koster også mye, både i avgift og arbeid.
Totalt vil det være en vesentlig kostnad på kort og lang sikt å legge om hvis man har et fungerende opplegg fra brønn.
Mange, vil vel tro de fleste kommuner har en lovhjemmel eller noe som sier at man SKAL koble seg til offentlig vann/kloak hvis det er tilgjengelig.
En kan jo også se på forutsetningene dengang en mulig avtale ble gjort og situasjonen i dag: dengang måtte en hente vann der det fantes og en kunne få det fra naboens utmark.
I dag ønsker naboen å selge noe av sin eiendom mens vannhenteren "gjør krav på" en slags eiendomrett over naboens salg mens han nå kan ordne vann på annen måte.
Hva er mest urimelig: at brønneier jages over på fullgodt alternativ eller at tomteeier ikke får solgt sin eiendom?
Men konklusjonen er vell at det da ikke er noe å gjøre med dette, med mindre det står i avtalen at den kun gjelder frem til det foreligger offentlig vann i umiddelbar nærhet.
Da ryker vell den tomten, tilbake på tomte leiting da.
Kan hende står ikke denne retten til bruker så godt, men det finner man ikke ut før et komplett faktum av saken foreligger.
Vil tro det er få som kan tvinge en husstand til å koble seg på offentlig vann, har forstått det som at det ikke er så store kravene til egen vannforsyning,forsyner det flere husstander derimot.
Vurderer selv å koble meg på en gammel brønn for å komme meg vekk fra vannverket her.
Ville iallefall ikke satsa på at det gikk i orden, skal du bygge hus der, så vil du vel gjerne slippe en nabo som er sur på deg i 40 år...
Riktig, rettigheter somikke er omtalt i grunnboken (tinglyst) kan ikke gjøres gjeldende mot en ny eier dersom denne ikke hadde grunnlag for å kjenne til rettigheten på kontraktstidspunktet, jf. grunnbokens negative troverdighet.
Å hevde manglende grunnlag for å kjenne til rettigheter er enklere for veiretter og parkeringsretter etc, da disse normalt ikke er synlige på samme måte som en brønn er.
Om man på synfaring oppdager en brønn og en nabo som hevder å ha avtalt bruksrett til denne, har man i alle fall fått grunnlag for å kjenne til avtalen og kan da selvfølgelig ikke kreve denne ugyldig i ettertid.
Ved en tinglyst avtale kan en mulig utvei være at avtalen ikke er ment å være evigvarende jf tinglysingsloven § 28, eller den kan være satt til å vare en viss tid eller en bestemt persons levetid jf tinglysingsloven §29.
Inntill trådstarteren har fått innsyn i avtalen er det ikke mulig å si noe mer konkret om denne saken.
Enkelte plasser er vannavgifta temmelig høy, mange tusen i året, og tilkobling til offentlig vann koster også mye, både i avgift og arbeid.
Totalt vil det være en vesentlig kostnad på kort og lang sikt å legge om hvis man har et fungerende opplegg fra brønn.
Å si at det å ha vann fra brønn så og si er "uvesentlig" eller ikke blir tillagt noen vekt fordi det senere er lagt opp offentlig vann høres ut som en kortslutning når man har et velfungerende opplegg og kostnaden for å bytte er høy.
-----------------
En løsning kan vel være å betale hva det vil koste for naboen å legge om og kanskje betale avgiften i noen år fremover for tort og svie pga ulempen det vil være for naboen å legge om? Eller kanskje betale vannavgiften for naboen så lenge han lever siden det vel var et alternativ han skisserte ifht brønnen?
Om man syns det er helt uaktuelt så kan man jo tenke litt over om det er naturlig/riktig å presse naboen over på offentlig vann?
Mange, vil vel tro de fleste kommuner har en lovhjemmel eller noe som sier at man SKAL koble seg til offentlig vann/kloak hvis det er tilgjengelig.
En kan jo også se på forutsetningene dengang en mulig avtale ble gjort og situasjonen i dag: dengang måtte en hente vann der det fantes og en kunne få det fra naboens utmark.
I dag ønsker naboen å selge noe av sin eiendom mens vannhenteren "gjør krav på" en slags eiendomrett over naboens salg mens han nå kan ordne vann på annen måte.
Hva er mest urimelig: at brønneier jages over på fullgodt alternativ eller at tomteeier ikke får solgt sin eiendom?