Hos meg la vi masterboard først, så primet vi masterboardene. Deretter kom elektriker og limte varmekablene til masterboardene. Brukte ingen form for armering. Så har vi støpt med fiberarmert masse. Nå har vi fått TarkoDry belegg til gulv, samt veggene i dusjnisja. Dette belegget kan man legge flisene rett oppå:)
Vi har også smørt 4 lag membran på veggene der vi ikke har belegg.
Den "beste" løsningen er i følge meg. membran så høyt som mulig og to heldekkende strøk med sementbasert membran på gulv. dette er også den vanlisgte løsningen nå.
Før var det vannlig med smøremembran på gulv med en innbakt fiberduk for å ungå sprekker. har vist seg i ettertid å ikke være så bra.
Før det igjenn var det også brukt smøremembran uten firber duk sier seg selv at dette var en enda dårligere løsning.
Før det igjenn ble det brukt banemembran underpåstøyp. denne løsningen er dyr krever større byggehøyde og gir fare for salt og alkalieutslag samt mugg ol. i den våte delen av konstuksjonen. denne metoden blir holdt i live av blandt andre obos og derfor også endel andre i oslo området. grunnen for dette er at et har vært mye problemer med andre løsninger som har kostet stor summe. velges denne løsningen er en ekstra trygg på at resten av bygget ikke får vannskader pga lekasjer desuten er det bare å meisle av fliser og lime på nye når badet trenger en ansiktsløftning.
Takker for mange tips og svar. Er nå ferdig med å støpe ned kablene. Leste svaret ditt litt i seneste laget arve75, blei ikke noe særli bra resultat, så eg regner med at eg må til å preime en gang til og støpe en gang til > Menmen man lærer medan man lever
Før det igjenn ble det brukt banemembran underpåstøyp. denne løsningen er dyr krever større byggehøyde og gir fare for salt og alkalieutslag samt mugg ol. i den våte delen av konstuksjonen. denne metoden blir holdt i live av blandt andre obos og derfor også endel andre i oslo området. grunnen for dette er at et har vært mye problemer med andre løsninger som har kostet stor summe. velges denne løsningen er en ekstra trygg på at resten av bygget ikke får vannskader pga lekasjer desuten er det bare å meisle av fliser og lime på nye når badet trenger en ansiktsløftning.
Når det gjelder underliggende membran så har du helt rett i dine argumenter i mot, det vil være fare for utfellinger, da vanligvis kalkutfellinger i fug. Alkali-kiselutfellinger er noe mindre vanlig, men det kan skje om en har brukt mørtel med reaktivt tilslag. Varmekablene kan også ta skade ved underliggende membran. Årsaken til at blant annet OBOS bruker denne løsningen fortsatt er som du sier at eventuelle skader vil være begrenset til den ene enhet der skaden oppstår.
Den "beste" løsningen er i følge meg. membran så høyt som mulig og to heldekkende strøk med sementbasert membran på gulv. dette er også den vanlisgte løsningen nå.
1: Hvilket grunnlag har du for å si at dette er den beste løsningen på gulv? 2: Hvilket grunnlag har du for å si at dette er den vanligste løsningen på gulv? 3: Hva skulle eventuelt være bedre med sementbasert membran kontra styren/butadenbasert membran (vanlig smøremembran). 4: Hvorfor skulle man bruke en diffusjonsåpen membran på et underlag som ikke tåler fukt? (sparkelmasser tåler ikke fukt) 5: Kan du vise til statistikker eller annen anerkjent faglitteratur som sier at vanlig smøremembran innbakt fiberduk "har vist i ettertid å ikke være så bra"?
1. Vel fordi jeg vet det finnes forskjellige meninger om dette og ikke kan henvise til at det står at sementbasert er best i pbl. så velger jeg å komme med påstanden på egne vegne.
2. Fordi jeg ser dette i jobben min daglig og fordi dietermann schønox osv også sier dette, og at det er den beste løsningen.
3. en vanling smøremembran er veldig avhenig av å være tilstrekkelig tykk for å være tett. den er også veldig svak for langvarig påvirkning av såpe og lort den blir rett og slett dårlig med tiden i våt sone og sprekker opp og blir utett. derfor feks litex i sitt system krever gumierte bånd i skjøter i våtsoner i stede for fiberskjøter med smøremebran. den får også svinnsprekker om du får for tykke lag. Smøremebraner hefter også mye dårligere. leste for ikke så lenge siden en test av smøremembraner og flertallet var ikke tette selv om de var utført etter produsentens anvisninger.
En sementbasert membran er mye mer solid enn en vanlig smøremembran uavheig om du bruker en difusjonsåpen eller ei. og du kan også bruke en difusjons åpen på avertting/sprakel masse. det anbefales da selfølgelig at denne er beregnet brukt på våtrom. den sementbaserte menbran tåler gjerne frost. er gjærne godkjent for bruk i basseng(vis meg en smøremebran som er godkjent i baseng) dvs mer en tett nokk for alle andre bruksområder. de tåler desuten å stå å ubelagt uten å bli ødelagt av det.
Kan jeg ikke heller få komme med et mot spørsmål, hva skal være bedre med en smøremembran enn en sementbasert membran? aner jeg at du bruker eller har brukt smøremebran fremdeles? folk har en tendens til å ville rasjonalisere det de selv gjør. fulgt med i timen?
4. ikke sagt et pip om difusjonsåpen i tidligere innlegg.
5. som nevnt over her det duger ikke i hørner en gang lengre pga såpe osv som bryter ned smøremembran over tid.
Jeg har ikke hatt problem med slikt membran selv eller for den slags skyld andre membraner heller. Membran under betong har jeg ikke lagt da jeg mener denne løsningen er for risikalbel.
Det at det er mye tull med smøremembranbad kommer av folka som gjør arbeidet. Jeg har sett mye tull folk har gjort.
1. Vel fordi jeg vet det finnes forskjellige meninger om dette og ikke kan henvise til at det står at sementbasert er best i pbl. så velger jeg å komme med påstanden på egne vegne.
2. Fordi jeg ser dette i jobben min daglig og fordi dietermann schønox osv også sier dette, og at det er den beste løsningen.
3. en vanling smøremembran er veldig avhenig av å være tilstrekkelig tykk for å være tett. den er også veldig svak for langvarig påvirkning av såpe og lort den blir rett og slett dårlig med tiden i våt sone og sprekker opp og blir utett. derfor feks litex i sitt system krever gumierte bånd i skjøter i våtsoner i stede for fiberskjøter med smøremebran. den får også svinnsprekker om du får for tykke lag. Smøremebraner hefter også mye dårligere. leste for ikke så lenge siden en test av smøremembraner og flertallet var ikke tette selv om de var utført etter produsentens anvisninger.
En sementbasert membran er mye mer solid enn en vanlig smøremembran uavheig om du bruker en difusjonsåpen eller ei. og du kan også bruke en difusjons åpen på avertting/sprakel masse. det anbefales da selfølgelig at denne er beregnet brukt på våtrom. den sementbaserte menbran tåler gjerne frost. er gjærne godkjent for bruk i basseng(vis meg en smøremebran som er godkjent i baseng) dvs mer en tett nokk for alle andre bruksområder. de tåler desuten å stå å ubelagt uten å bli ødelagt av det.
Kan jeg ikke heller få komme med et mot spørsmål, hva skal være bedre med en smøremembran enn en sementbasert membran? aner jeg at du bruker eller har brukt smøremebran fremdeles? folk har en tendens til å ville rasjonalisere det de selv gjør. fulgt med i timen?
4. ikke sagt et pip om difusjonsåpen i tidligere innlegg.
5. som nevnt over her det duger ikke i hørner en gang lengre pga såpe osv som bryter ned smøremembran over tid.
1: Ok, ikke mye å skrive hjem om 2: Fordi at man ser noe i jobben daglig er det ikke nødvendigvis riktig. Har ikke funnet at Deitermann anbefaler 2K på sparkelmasser, mulig du kan finne dette? 3: Dette er tull, finn gjerne fram dokumentasjon. 4: Nei, men det sier jeg. SD-verdien til 2K membraner ligger som regel mellom 1-3m, og det er dermed fare for fuktvandring ned til underlaget. Det kan føre til svelling i sparkelmasser over tid. 5: Igjen tull
Utsagnet ditt om at "folk har en tendens til å ville rasjonalisere det de selv gjør. fulgt med i timen?" kan du kanskje spørre deg selv om... Ta en ringerunde eller send en mail til 3-4 av de større og seriøse aktørene på membraner i Norge. Mulig at du vil bli overrasket over svarene du får.
Et siste spørsmål: Hvorfor ikke bruke 2K på gipsvegg? (ja, det er et retorisk spørsmål...)
Deretter kom elektriker og limte varmekablene til masterboardene.
Brukte ingen form for armering.
Så har vi støpt med fiberarmert masse.
Nå har vi fått TarkoDry belegg til gulv, samt veggene i dusjnisja.
Dette belegget kan man legge flisene rett oppå:)
Vi har også smørt 4 lag membran på veggene der vi ikke har belegg.
Før var det vannlig med smøremembran på gulv med en innbakt fiberduk for å ungå sprekker. har vist seg i ettertid å ikke være så bra.
Før det igjenn var det også brukt smøremembran uten firber duk sier seg selv at dette var en enda dårligere løsning.
Før det igjenn ble det brukt banemembran underpåstøyp. denne løsningen er dyr krever større byggehøyde og gir fare for salt og alkalieutslag samt mugg ol. i den våte delen av konstuksjonen.
denne metoden blir holdt i live av blandt andre obos og derfor også endel andre i oslo området. grunnen for dette er at et har vært mye problemer med andre løsninger som har kostet stor summe. velges denne løsningen er en ekstra trygg på at resten av bygget ikke får vannskader pga lekasjer desuten er det bare å meisle av fliser og lime på nye når badet trenger en ansiktsløftning.
Leste svaret ditt litt i seneste laget arve75, blei ikke noe særli bra resultat, så eg regner med at eg må til å preime en gang til og støpe en gang til >
Når det gjelder underliggende membran så har du helt rett i dine argumenter i mot, det vil være fare for utfellinger, da vanligvis kalkutfellinger i fug. Alkali-kiselutfellinger er noe mindre vanlig, men det kan skje om en har brukt mørtel med reaktivt tilslag. Varmekablene kan også ta skade ved underliggende membran. Årsaken til at blant annet OBOS bruker denne løsningen fortsatt er som du sier at eventuelle skader vil være begrenset til den ene enhet der skaden oppstår.
1: Hvilket grunnlag har du for å si at dette er den beste løsningen på gulv?
2: Hvilket grunnlag har du for å si at dette er den vanligste løsningen på gulv?
3: Hva skulle eventuelt være bedre med sementbasert membran kontra styren/butadenbasert membran (vanlig smøremembran).
4: Hvorfor skulle man bruke en diffusjonsåpen membran på et underlag som ikke tåler fukt? (sparkelmasser tåler ikke fukt)
5: Kan du vise til statistikker eller annen anerkjent faglitteratur som sier at vanlig smøremembran innbakt fiberduk "har vist i ettertid å ikke være så bra"?
2. Fordi jeg ser dette i jobben min daglig og fordi dietermann schønox osv også sier dette, og at det er den beste løsningen.
3. en vanling smøremembran er veldig avhenig av å være tilstrekkelig tykk for å være tett. den er også veldig svak for langvarig påvirkning av såpe og lort den blir rett og slett dårlig med tiden i våt sone og sprekker opp og blir utett. derfor feks litex i sitt system krever gumierte bånd i skjøter i våtsoner i stede for fiberskjøter med smøremebran. den får også svinnsprekker om du får for tykke lag. Smøremebraner hefter også mye dårligere. leste for ikke så lenge siden en test av smøremembraner og flertallet var ikke tette selv om de var utført etter produsentens anvisninger.
En sementbasert membran er mye mer solid enn en vanlig smøremembran uavheig om du bruker en difusjonsåpen eller ei. og du kan også bruke en difusjons åpen på avertting/sprakel masse. det anbefales da selfølgelig at denne er beregnet brukt på våtrom. den sementbaserte menbran tåler gjerne frost. er gjærne godkjent for bruk i basseng(vis meg en smøremebran som er godkjent i baseng) dvs mer en tett nokk for alle andre bruksområder. de tåler desuten å stå å ubelagt uten å bli ødelagt av det.
Kan jeg ikke heller få komme med et mot spørsmål, hva skal være bedre med en smøremembran enn en sementbasert membran?
aner jeg at du bruker eller har brukt smøremebran fremdeles? folk har en tendens til å ville rasjonalisere det de selv gjør. fulgt med i timen?
4. ikke sagt et pip om difusjonsåpen i tidligere innlegg.
5. som nevnt over her det duger ikke i hørner en gang lengre pga såpe osv som bryter ned smøremembran over tid.
Det er ikke et dårlig produkt.
Det at det er mye tull med smøremembranbad kommer av folka som gjør arbeidet. Jeg har sett mye tull folk har gjort.
1: Ok, ikke mye å skrive hjem om
2: Fordi at man ser noe i jobben daglig er det ikke nødvendigvis riktig. Har ikke funnet at Deitermann anbefaler 2K på sparkelmasser, mulig du kan finne dette?
3: Dette er tull, finn gjerne fram dokumentasjon.
4: Nei, men det sier jeg. SD-verdien til 2K membraner ligger som regel mellom 1-3m, og det er dermed fare for fuktvandring ned til underlaget. Det kan føre til svelling i sparkelmasser over tid.
5: Igjen tull
Utsagnet ditt om at "folk har en tendens til å ville rasjonalisere det de selv gjør. fulgt med i timen?" kan du kanskje spørre deg selv om... Ta en ringerunde eller send en mail til 3-4 av de større og seriøse aktørene på membraner i Norge. Mulig at du vil bli overrasket over svarene du får.
Et siste spørsmål: Hvorfor ikke bruke 2K på gipsvegg? (ja, det er et retorisk spørsmål...)