Dersom berederen sannsynligvis er fra 1980, så begynner den å nærme seg 40år nå.
En ny 200l bereder, som sannsynligvis bruker mindre strøm og ikke eksponerer 220V strømledninger, får du for 4-5k https://www.prisjakt.no/product.php?p=4702387 Leter du litt på finn finner du relativt nye til rundt 2k - dersom du gjør jobben selv kan jo det vurderes...
Kanskje like greit å investere i en ny først som sist?
Signatur
- TEK
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
En ny 200l bereder, som sannsynligvis bruker mindre strøm
De andre argumentene for å modernisere kan nok være gode, ikke minst el-sikkerheten (som synes å skrante en del i dette tilfellet). Men du sparer ikke inn investeringen på strømregningen.
En hovedregel for alle apparater som gjør om elektrisitet til varme er at du får akkurat like mye varme pr watt ut av dem alle, helt uavhengig av måten det gjøres på; den kan ikke bli til noe annet. For en berederer som er full av 90°C vann bestemmer isolasjonen hvor mye av varmen som lekker ut til rommet den står i, men har skjedd forbausende lite dramatisk de siste årtiene der: Dagens beredere er ikke revolusjonerende mye bedre enn en 30-40 år gammel modell. (Super-isolerte beredere er gjerne så mye dyrere at pris-påslaget aldri er i nærheten av å svare seg.) Står berederen i et rom der du ønsker en liten lunk, slipper du unna med mindre direkte oppvarming; energien går ikke til spille.
Varmepumpe-bedredere viser iblant imponerende gode tall for varmetap, fordi de varmervarmer mindre - typisk til 40-50°C. Tapet er direkte proporsjonalt med temperaturforskjellen. Står berederen i et rom på 20°C og vannet holder 45°C (Δt = 25) er tapet tredelen av en bereder med tilsvarende isolasjon, men som varmer vannet til 95°C (Δt = 75) - det er enkel fysikk. Du får mindre tap med vann på 45°C, men du får ikke mye mer enn 200 liter dusjvann fra en 200 liters bereder, som kan være snaut i en familie med tre ungdommer. Holder vannet 95°C, blander du det ut med kaldtvann til 5-600 liter dusjvann, nok til en bra stor familie.
Jeg møter stadig folk som hevder at den nye berederen har spart dem for masse strøm. De kan gjeme også med stor overbevisning fortelle hvor mye fortere vannet koker opp på induksjonsplatene, selv om effekten ikke er større enn hva den gamle komfyren hadde. Jeg smiler overbærende i begge tilfeller.
Du får smile for sommerstid trenger en jo og ikke denne varmen fra hverken komfyr eller fra VB så de sparer strøm i begge tilfellene. Så blir det et langt regnestykke om når på året denne trengs. Har en varmrpumpe så er det om å gjøre at størst mulig andel varme i huset genereres av denne, jeg kunne gjerne hatt mer isolasjon på varmtvannsbeholder (fra '87)
Men ja til TS : Uten deksel bør ikke denne leve lenge, med unger i huset bør de ikke inn til denne.
Jft OSO sparer en ca 500 kWh/år ved å gå fra mineralull (1980?) til dagens. Dersom en antar at varmen kommer til nytte halve året vil en spare 250kWh. Litt lite til alene å forsvare et bytte som inkludert rørlegger fort nærmer seg 10’ ?
Takk for lærerike innspill! Beskrivelsene passer svært godt.
Skal vurdere å bytte den; visste ikke at man fikk dem såpass rimelig. Men den står trygt i krypkjeller med egen inngang, så noen trussel for barnehender er den enn så lenge neppe.
Forbrukerrådet videreformidlet i 2014 en svensk test av beredere, som viste overraskende stor variasjon i varmetap. Tabell: https://www.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2015/10/Varmtvannsberedere_2014_tabell.pdf . De små berederne - 100 l og deromkring - er tildels langt verre enne de større - dvs. halvering av størrelsen har fint lite å si på tapene, tapene er like store og tildels større enn for 200L-modellene.
For å begrense det til "min" størrelse, 200L: De ulike modellene har i tap, i kWt/år: 482 - 579 - 666 -545 - 850 - 744, et snitt på 644 kWt/år. Min bereder fra slutten av 1980-tallet ligger på 1000 kWt/år.
Jeg var borti en standard for betingelsene ved målingen, men tok dessverre ikke vare på URLen (kan noen hjelpe til?), men mener at tapene angis ved beredertemperatur 70°C. Jeg tror også at omgivelsene skulle være 20°C, dvs. Δt = 50K.
Jeg har aldri fått somlet meg til å sette ned termostaten på min; vannet er en del varmere, trolig rundt 80°C, og den står i en måtelig isolert kjeller som holder 8°C fra høst til vår, dvs. Δt = 70K eller derover. Så under normerte betingelser ville nok min 30+ år gamle bereder ligge et markert stykke lavere i tap: Hvis vi går ut fra lineær avhengighet av Δt, kommer min bereder ut på 714 kWt/år i tap. Det er ikke dramatisk verre enn et snitt på 644 kWt/år for dagens (/2014) beredere, ingen epokegjørende forbedring på 25 år.
Det er mulig det skjedde en revolusjon i løpet av 1980-tallet, men den var i så fall gjennomført før jeg forrige gang skiftet bereder.
I mitt tilfelle er vaskerommet i kjelleren, der berederen står, ganske hustrig ihvertfall ut april (og med en slik mai vi hadde i år kan vi ta med en del av mai også!), og begynner å bli kaldt i september-oktober, så jeg har glede av tapsvarmen 2/3 av året. Jeg ville nok uansett ikke satt inn noen varmeovn i vaskerommet, men det er mer behagelig å handtere klesvasken når det ikke er så kaldt at man ser pusten sin
De kan gjeme også med stor overbevisning fortelle hvor mye fortere vannet koker opp på induksjonsplatene, selv om effekten ikke er større enn hva den gamle komfyren hadde. Jeg smiler overbærende i begge tilfeller.
Med 50% boost lånt fra nabosonen og effekten rett i kasserollebunnen så skal du ikke se helt bort fra at de har rett i at vannet koker vesentlig fortere opp.
For å fortsette litt off-topic; alle som har brukt en induksjonskomfyr har vel erfart i praksis at vannet koker fortere opp?
Det stemmer at all tilført effekt blir til varme, men forskjellen ligger i hvor varmen ender opp. Platene på en tradisjonell komfyr har relativt høy varmekapasitet, som vil si at en god del av effekten du tilfører går med til å varme opp plata og blir lagret som varmeenergi der. Når du er ferdig å koke blir så denne energien avgitt til rommet og bidrar derfor ikke til å varme opp vannet. Siden en induksjonstopp lagrer mindre varme så går en større andel av den tilførte effekten til å varme opp vannet i stedet for platene, og derfor koker vannet raskere selv om tilført effekt er den samme.
Selvsagt: Hvis en mekanisme der du "stjeler" energi fra en nabosone, da bruker du mer elektrisk energi, og får varmet vannet fortere. Men da bruker du mer energi.
På en klassisk "keramisk" komfyr: Hvor lang tid behøver kokesonen på å bli varm? Legg hånda di på kokesonen, slå på 2 kW effekt. Hvor mange sekunder tar det før overflaten er så heit at du må løfte hånda? Det tar ikke lang tid! Varmekapasiteten er ganske ubetydelig, i forhold til det som kreves for å koke opp en liter vann. Vi snakker ikke om 1950-tallets støpejerns-plater med fem kilo jern som måtte varmes opp! Vannkjelen mottar varme fra plata helt fra starten, lenge før den er så heit at du må løfte hånda.
Når en induksjonsplate varmer opp et kokekar, blir kokekaret varmt, og stråler ut varme i alle retninger under oppvarmingen - det skjer slett ikke uten tap til omgivelsene. Hvis sidene av kokekaret blir raskt oppvarmet, kanskje raskere en om all energien tilføres gjennom bunnen og via det som kokes opp, kan det føre til mer varmestråling til omgivelsene enn om det måtte vente på at innholdet i kokekaret nådde en tilsvarende temperatur.
Skal du finregne på det: Kokekaret blir varmt, uansett hvordan det oppvarmes (induksjon eller tradisjonelt); det kommer ikke maten til del. Det er "bortkastet" energi.
Kanskje man kan presentere test-oppsett med spesifikt utvalgte induksjonsplater og spesifikt utvalgte kokekar, opp mot spesifikt utvalgte keramiske koketopper, der det kan vises at induksjonstoppene bruker 1,3% mindre energi for å koke opp en liter vann. Jeg har ingen planer om å bestride et slikt resultat. Men det folk flest tror på er ikke 1,3%, men noe dramatisk og revolusjonerene, som virkelig kan forsvare deres utskifting av den gamle koketoppen med en ny, ut fra at de sparer masse strøm. Det gjør de ikke.
Uansett: Hvis "alle som har brukt en induksjonskomfyr har vel erfart i praksis at vannet koker fortere opp" burde det være helt kurant å sette opp en test som viser akkurat det. Gjerne sammen med både tradisjonelle kerarmiske kokeplater og separate vannkokere. Vel å merke med skikkelig overvåking av reelt effektforbruk. I den grad det kan påvises forskjeller kan man da gå inn og undersøke hvor varmen faktisk tar veien.
Under en del forhold klarer nok induksjon å holde litt mer av varmen "på rett sted". Om der er så mye at det reelt betyr noe, i snitt over en gjennomsnitt-families "koke-hverdag" er et langt mer åpent spørsmål.
Når du gjør denne antagelsen, hvilken erfaringsbakgrunn legger du til grunn?
For min del så kan jeg garantere deg at det utgjorde en forskjell - og ikke 1,3%. Mer 1000% Men så gikk vi fra en gammel ovn med smijernsplater (eller hva de gamle nå var laget av)til induksjonstopp. De fleste vil ha oppgradert fra en gammel type ovn til en nyere - så det er vel svært sannsynlig at det faktisk går raskere. At induksjon går raskere påstår da ganske mange, og med gode begrunnelser - og da tror jeg heller ikke vi snakker om 1,3% Nå vil selvsagt også vannmengde du skal koke opp ha noe å si. Koker du opp 1dl vann vil forskjellen på direkte vs indirekte oppvarming bli stor (sikker flere hundre prosent), men om du skal koke opp 20 liter vil den relative forskjellen bli mindre.
Men utgangspunktet her var at «folk sier at deres induksjonsovn varmer opp vannet fortere I så fall er vel ikke reell effekt eller utstyr så viktig, men hvor fort du faktisk klarer å varme opp vannet når du slår ovnen åå maks... Å teste forskjellen på lik effekt blir jo en annen test.
Kan godt måle hvor lang tid min ovn bruker på for eks 1/2 liter vann, så kan noen med keramisk topp gjøre det samme
Signatur
- TEK
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
En ny 200l bereder, som sannsynligvis bruker mindre strøm og ikke eksponerer 220V strømledninger, får du for 4-5k
https://www.prisjakt.no/product.php?p=4702387
Leter du litt på finn finner du relativt nye til rundt 2k - dersom du gjør jobben selv kan jo det vurderes...
Kanskje like greit å investere i en ny først som sist?
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
De andre argumentene for å modernisere kan nok være gode, ikke minst el-sikkerheten (som synes å skrante en del i dette tilfellet). Men du sparer ikke inn investeringen på strømregningen.
En hovedregel for alle apparater som gjør om elektrisitet til varme er at du får akkurat like mye varme pr watt ut av dem alle, helt uavhengig av måten det gjøres på; den kan ikke bli til noe annet. For en berederer som er full av 90°C vann bestemmer isolasjonen hvor mye av varmen som lekker ut til rommet den står i, men har skjedd forbausende lite dramatisk de siste årtiene der: Dagens beredere er ikke revolusjonerende mye bedre enn en 30-40 år gammel modell. (Super-isolerte beredere er gjerne så mye dyrere at pris-påslaget aldri er i nærheten av å svare seg.) Står berederen i et rom der du ønsker en liten lunk, slipper du unna med mindre direkte oppvarming; energien går ikke til spille.
Varmepumpe-bedredere viser iblant imponerende gode tall for varmetap, fordi de varmervarmer mindre - typisk til 40-50°C. Tapet er direkte proporsjonalt med temperaturforskjellen. Står berederen i et rom på 20°C og vannet holder 45°C (Δt = 25) er tapet tredelen av en bereder med tilsvarende isolasjon, men som varmer vannet til 95°C (Δt = 75) - det er enkel fysikk. Du får mindre tap med vann på 45°C, men du får ikke mye mer enn 200 liter dusjvann fra en 200 liters bereder, som kan være snaut i en familie med tre ungdommer. Holder vannet 95°C, blander du det ut med kaldtvann til 5-600 liter dusjvann, nok til en bra stor familie.
Jeg møter stadig folk som hevder at den nye berederen har spart dem for masse strøm. De kan gjeme også med stor overbevisning fortelle hvor mye fortere vannet koker opp på induksjonsplatene, selv om effekten ikke er større enn hva den gamle komfyren hadde. Jeg smiler overbærende i begge tilfeller.
Men ja til TS : Uten deksel bør ikke denne leve lenge, med unger i huset bør de ikke inn til denne.
https://www.osohotwater.no/no-nb/domestic/saga
Skal vurdere å bytte den; visste ikke at man fikk dem såpass rimelig. Men den står trygt i krypkjeller med egen inngang, så noen trussel for barnehender er den enn så lenge neppe.
For å begrense det til "min" størrelse, 200L: De ulike modellene har i tap, i kWt/år: 482 - 579 - 666 -545 - 850 - 744, et snitt på 644 kWt/år. Min bereder fra slutten av 1980-tallet ligger på 1000 kWt/år.
Jeg var borti en standard for betingelsene ved målingen, men tok dessverre ikke vare på URLen (kan noen hjelpe til?), men mener at tapene angis ved beredertemperatur 70°C. Jeg tror også at omgivelsene skulle være 20°C, dvs. Δt = 50K.
Jeg har aldri fått somlet meg til å sette ned termostaten på min; vannet er en del varmere, trolig rundt 80°C, og den står i en måtelig isolert kjeller som holder 8°C fra høst til vår, dvs. Δt = 70K eller derover. Så under normerte betingelser ville nok min 30+ år gamle bereder ligge et markert stykke lavere i tap: Hvis vi går ut fra lineær avhengighet av Δt, kommer min bereder ut på 714 kWt/år i tap. Det er ikke dramatisk verre enn et snitt på 644 kWt/år for dagens (/2014) beredere, ingen epokegjørende forbedring på 25 år.
Det er mulig det skjedde en revolusjon i løpet av 1980-tallet, men den var i så fall gjennomført før jeg forrige gang skiftet bereder.
I mitt tilfelle er vaskerommet i kjelleren, der berederen står, ganske hustrig ihvertfall ut april (og med en slik mai vi hadde i år kan vi ta med en del av mai også!), og begynner å bli kaldt i september-oktober, så jeg har glede av tapsvarmen 2/3 av året. Jeg ville nok uansett ikke satt inn noen varmeovn i vaskerommet, men det er mer behagelig å handtere klesvasken når det ikke er så kaldt at man ser pusten sin
Med 50% boost lånt fra nabosonen og effekten rett i kasserollebunnen så skal du ikke se helt bort fra at de har rett i at vannet koker vesentlig fortere opp.
Beklager off topic.
Det stemmer at all tilført effekt blir til varme, men forskjellen ligger i hvor varmen ender opp. Platene på en tradisjonell komfyr har relativt høy varmekapasitet, som vil si at en god del av effekten du tilfører går med til å varme opp plata og blir lagret som varmeenergi der. Når du er ferdig å koke blir så denne energien avgitt til rommet og bidrar derfor ikke til å varme opp vannet. Siden en induksjonstopp lagrer mindre varme så går en større andel av den tilførte effekten til å varme opp vannet i stedet for platene, og derfor koker vannet raskere selv om tilført effekt er den samme.
På en klassisk "keramisk" komfyr: Hvor lang tid behøver kokesonen på å bli varm? Legg hånda di på kokesonen, slå på 2 kW effekt. Hvor mange sekunder tar det før overflaten er så heit at du må løfte hånda? Det tar ikke lang tid! Varmekapasiteten er ganske ubetydelig, i forhold til det som kreves for å koke opp en liter vann. Vi snakker ikke om 1950-tallets støpejerns-plater med fem kilo jern som måtte varmes opp! Vannkjelen mottar varme fra plata helt fra starten, lenge før den er så heit at du må løfte hånda.
Når en induksjonsplate varmer opp et kokekar, blir kokekaret varmt, og stråler ut varme i alle retninger under oppvarmingen - det skjer slett ikke uten tap til omgivelsene. Hvis sidene av kokekaret blir raskt oppvarmet, kanskje raskere en om all energien tilføres gjennom bunnen og via det som kokes opp, kan det føre til mer varmestråling til omgivelsene enn om det måtte vente på at innholdet i kokekaret nådde en tilsvarende temperatur.
Skal du finregne på det: Kokekaret blir varmt, uansett hvordan det oppvarmes (induksjon eller tradisjonelt); det kommer ikke maten til del. Det er "bortkastet" energi.
Kanskje man kan presentere test-oppsett med spesifikt utvalgte induksjonsplater og spesifikt utvalgte kokekar, opp mot spesifikt utvalgte keramiske koketopper, der det kan vises at induksjonstoppene bruker 1,3% mindre energi for å koke opp en liter vann. Jeg har ingen planer om å bestride et slikt resultat. Men det folk flest tror på er ikke 1,3%, men noe dramatisk og revolusjonerene, som virkelig kan forsvare deres utskifting av den gamle koketoppen med en ny, ut fra at de sparer masse strøm. Det gjør de ikke.
Uansett: Hvis "alle som har brukt en induksjonskomfyr har vel erfart i praksis at vannet koker fortere opp" burde det være helt kurant å sette opp en test som viser akkurat det. Gjerne sammen med både tradisjonelle kerarmiske kokeplater og separate vannkokere. Vel å merke med skikkelig overvåking av reelt effektforbruk. I den grad det kan påvises forskjeller kan man da gå inn og undersøke hvor varmen faktisk tar veien.
Under en del forhold klarer nok induksjon å holde litt mer av varmen "på rett sted". Om der er så mye at det reelt betyr noe, i snitt over en gjennomsnitt-families "koke-hverdag" er et langt mer åpent spørsmål.
For min del så kan jeg garantere deg at det utgjorde en forskjell - og ikke 1,3%. Mer 1000%
Men så gikk vi fra en gammel ovn med smijernsplater (eller hva de gamle nå var laget av)til induksjonstopp.
De fleste vil ha oppgradert fra en gammel type ovn til en nyere - så det er vel svært sannsynlig at det faktisk går raskere.
At induksjon går raskere påstår da ganske mange, og med gode begrunnelser - og da tror jeg heller ikke vi snakker om 1,3%
Nå vil selvsagt også vannmengde du skal koke opp ha noe å si. Koker du opp 1dl vann vil forskjellen på direkte vs indirekte oppvarming bli stor (sikker flere hundre prosent), men om du skal koke opp 20 liter vil den relative forskjellen bli mindre.
Står litt om forskjellene her:
https://www.google.no/amp/s/www.dinside.no/bolig/induksjon-eller-keramisk-platetopp/69713065/amp
Men utgangspunktet her var at «folk sier at deres induksjonsovn varmer opp vannet fortere
I så fall er vel ikke reell effekt eller utstyr så viktig, men hvor fort du faktisk klarer å varme opp vannet når du slår ovnen åå maks...
Å teste forskjellen på lik effekt blir jo en annen test.
Kan godt måle hvor lang tid min ovn bruker på for eks 1/2 liter vann, så kan noen med keramisk topp gjøre det samme
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...