SAMMENDRAG: Et oppdrag om oppussig av to bad var ikke utført i samsvar med håndverkertjenesteloven § 54 (1) (skal vel være § 5, Lovdatas anm.). Forbrukeren hadde god grunn til å motsette seg retting etter § 24 (2) og å heve etter § 26 (1) da formålet med oppussingen var vesentlig forfeilet. Forbrukeren ble tilkjent prisavslag/erstatning med cirka 120.000 kroner.
Altså først og fremst så kan vi se med en gang at dette handler ikke om BVN skal gjelde eller ikke men en klage på dårlig utført arbeide.
I løpet av påskeuken tok <kunden> kontakt med byggmester <anonym>. Torsdag 20. april 2000 så han på arbeidene og foretok en test for å se om gulvet på badet oppe var tett. Han tettet sluket og fylte på vann som det var meningen skulle stå i noen dager for å observere mulige utettheter. Etter få minutter var det omfattende og kraftige lekkasjer langs rørgjennomføringene ned til etasjen under. Han påpekte en rekke andre forhold og konkluderte med at « (ve)gger og gulv flislegges på nytt ».
Altså her var dere store avvik.
Lagmannsretten legger til grunn at våtromsnormen må følges for et arbeid kan sies å være i samsvar med god håndverksmessig standard.
Dette sitatet henter du ut fra dommen elektroinstallatør1. La oss ta med hele avsnittet i tillegg til et par avsnitt som må sees i sammenheng, så skal vi konkludere:
<entrepenør> har tatt på seg et oppdrag han ikke var kvalifisert for. Han har ikke fulgt våtromsnormen som må gjelde som krav til fagmessig utførelse og som avtalt med mindre noe annet uttrykkelig fremgår. Avtalen gjaldt et førsteklasses bad.
Lagmannsretten legger til grunn at våtromsnormen må følges for et arbeid kan sies å være i samsvar med god håndverksmessig standard, noe <kunden> etter avtalen hadde grunn til å forvente. Dette må gjelde med mindre det velges andre like gode faglige løsninger.
I faks til <entrepenør> fredag 21. april 2000 stilte <kunden> en del spørsmål og ba om å få se hans våtromssertifikat. Det var ytterligere kontakt mellom partene utover våren, men med sitt syn på saken er det ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på dette. Lagmannsretten legger til grunn at begge parter mente å ha rett til å heve avtalen.
Først og fremst kan det virke som om entrepenøren i dette tilfellet har gitt uttrykk for at han har sertifisering i form av BVN og at det det er derfor BVN har fått så stor oppmerksomhet i dommen. Samtidig sies det at "Dette må gjelde med mindre det velges andre like gode faglige løsninger.".
Altså først og fremst er dette en klagesak fra kunde mot håndtverker som startet i en klage på at endel arbeid ikke var sluttført, samt at noe ikke var estetisk utført. Sekundært blir det påvist grove feil en kommersiell håndtverker ikke skal gjøre. Samtidig som det på ingen måte stadfestes at alle bad som utføres i Norge av profesjonelle håndtverkere må følge BVN. I bunn og grunn handler det ikke om BVN i det hele tatt men Håndverkertjenesteloven.
Så BVN skal på ingen måte ansees som en "lov" slik du sier elektroinstallatør1.
Dette sitatet henter du ut fra dommen elektroinstallatør1. La oss ta med hele avsnittet i tillegg til et par avsnitt som må sees i sammenheng, så skal vi konkludere:
<entrepenør> har tatt på seg et oppdrag han ikke var kvalifisert for. Han har ikke fulgt våtromsnormen som må gjelde som krav til fagmessig utførelse og som avtalt med mindre noe annet uttrykkelig fremgår. Avtalen gjaldt et førsteklasses bad.
Lagmannsretten legger til grunn at våtromsnormen må følges for et arbeid kan sies å være i samsvar med god håndverksmessig standard, noe <kunden> etter avtalen hadde grunn til å forvente. Dette må gjelde med mindre det velges andre like gode faglige løsninger.
I faks til <entrepenør> fredag 21. april 2000 stilte <kunden> en del spørsmål og ba om å få se hans våtromssertifikat. Det var ytterligere kontakt mellom partene utover våren, men med sitt syn på saken er det ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på dette. Lagmannsretten legger til grunn at begge parter mente å ha rett til å heve avtalen.
Her ser man at våtromsnormens markedsføring har virket. Retten har bitt på. Gode bad kan bygges uten å følge BVN, men loven må følges og fagmessig utførelse er en selvfølge. BVN er bare en løsning på hvordan et bad skal bygges.
Oppsummert: Når du skal bygge et bad gjelder:
- tetthet - fuktbestandighet - fjerning av fukt. (fall til sluk/lufting)
Jeg føler ikke at de har bitt på. Vanskelig å forklare uten å lese hele dommen, men jeg har ingen lyst til å legge ut hele denne her for jeg er ikke helt sikker på om det er lovlig. Den kostet ikke mere enn 80 kroner hvis noen lurer. Men virker som om BVN har blitt tatt opp i rettsaken og at dommeren derfor har tatt det opp i domsteksten, samtidig som kanskje de to "fagkyndige meddommerne" kanskje har hatt en finger med i spillet...
Men uansett så står det ingenting om at dette har med hva som er krav for våtrom men kun hva som er krav for at det skal være "god håndverksmessig standard" i forhold til Håndverkertjenesteloven.
Og da er vi langt unna følgende som startet diskusjonen i utgangspunktet:
En ting du bør ta med i prosessen når du skal bygge nytt bad er dette. Det er avsakt dom i Lagmannsretten at et bad skal bygges etter våtromsnormen. For at badet skal bygges etter våtromsnormen betinger dette at prosjektering og utførelse er utført av personer som innehar våtromssertifikatet. (nå sier du kanskje "so what!!!) men da skal du huske på følgende: Dersom du har tenkt å selge boligen og badet ditt videre, vil badet i seg selv være en mangel, som kjøper kan reklamere på, og vips koster badet akkurat så mye som et bad som ER utført iht reglene i BVN(våtromsnormen), for da kan kjøper kreve at alt skal gjøres på nytt og etter BVN.
Kanskje jeg kan klarer å "klarne" litt ? Håndverkertjenesteloven, er loven som legger prinsippene, BVN er bare et datablad (monteringsanvisning) som sier at slik kan det gjøres for å få et "tett" resultat. BVN er frivillig, uansett hvordan en ser på det. Den stiller på lik linje som NBI byggdatablad (sintef), og er pd. kun å se på som en preakseptert måte å bygge på. På den annen side er BVN litt mer utfyllende enn NBI, da den setter som krav en byggteknisk organisering av "hele" badet. Men at BE er lei av alle pizza rør/entrepenørene, det er klart, og BE ser vel for seg at BVN kommer inn som retningsgivende, direkte underlagt TEK. Men det tar tid Kanskje TEK 10-12. Det er og flere aspekter her, f.eks sintef mener vel de er gode nok etc (privat-statlig motsetning) Et + med BVN, er garantien, og skulle noe skje: Kom å fiks !!! Du ha altså en plass å henge hatten. I en salgssituasjon, ville tilogmed jeg vært skeptisk, hvis huseier uten kompetanse, skrev under på at det var han som bygget badet.
Synes også at "dottcom" er litt ute å kjører, når en trekker inn proteksjonisme i noe så viktig som mugg/råte forhindrende utførelse... Det er en årsak til at vi er der vi er i dag, og at å stoppe dette krever inngripen. Bedre løsninger. Om BVN er den løsningen vil ikke jeg svare på, men det er en start.
Kaldt rom:, er f. eks loft/kjeller/yttervegg. Altså et rom/vegg mot flate, som normalt ikke er oppvarmet. Vanndampmotstand: skal være større enn Sd10. Membran: Sintef godkjenning er frivilig, det betyr ikke at membran som ikke er nevnt, ikke er "tett nok", bare at den ikke er testet.
Så hva gjør du? Hvis du føler deg kompetent, setter du i gang, slår opp rupanel, membranplater (synes også litex20mm er for myke), smører i skjøter/skruehull (liker ikke tape), velger deg en smøremembran/banemembran, som er testet.
Svein67: Huseierne kan vel ikke si annet enn BE, at hvis du ikke bryter brannceller, går løs på bærende konstruksjoner, samt bunnledninger, og lar strømmen være i fred, kan du gjøre alt selv i lovens forstand... Men de fleste vet ikke når de bør stoppe.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Synes også at "dottcom" er litt ute å kjører, når en trekker inn proteksjonisme i noe så viktig som mugg/råte forhindrende utførelse... Det er en årsak til at vi er der vi er i dag, og at å stoppe dette krever inngripen. Bedre løsninger. Om BVN er den løsningen vil ikke jeg svare på, men det er en start.
Vet ikke om jeg er så veldig ute å kjøre her... Våtrom i Norge er et stort problem. Dette på tross av at de fleste er bygget av fagfolk. Hvorfor er det sånn? Jo, fordi mange rørleggere og våtromsfolk ikke vet hvordan ting skal gjøres. Fordi mange ikke orker å sette seg inn i hvordan ting egentlig skal gjøres og hvorfor. Fordi mange tar minste motstands vei og benytter delvis utdaterte teknikker i stedet for å lese seg opp om nye teknikker og utstyr. Derfor er svært mange av norske badrom lekk og huseierne står igjen med SvartePer.
Mitt sprøsmål tilbake til fagfolkene her og andre steder: Hvorfor tar dere aldri selvkritikk? Hvorfor forsvarer dere dårlig utført arbeide med at "det var sikkert et uhell" eller "det er ikke vits i å være så pirkete". Jeg skjønner ikke dette. Dersom du legges inn på sykehus for operasjon da forventer du at fagfolkene skal gjøre tingene 100% riktig, ikke sant. Hva er forskjellen egentlig? Nesten er ikke bra nok!!!
Problemet hauses opp en del må man være klar over. Det er selvsagt en del våtrom som ikke holder tett, men på våtrom bygd etter årtusenskiftet er problemet forsvinnende lite. Vi har kommet et godt stykke videre her til lands, og problemene er ikke så store som enkelte aktører i markedet vil ha det til.
Altså først og fremst så kan vi se med en gang at dette handler ikke om BVN skal gjelde eller ikke men en klage på dårlig utført arbeide.
Altså her var dere store avvik.
Dette sitatet henter du ut fra dommen elektroinstallatør1. La oss ta med hele avsnittet i tillegg til et par avsnitt som må sees i sammenheng, så skal vi konkludere:
Først og fremst kan det virke som om entrepenøren i dette tilfellet har gitt uttrykk for at han har sertifisering i form av BVN og at det det er derfor BVN har fått så stor oppmerksomhet i dommen. Samtidig sies det at "Dette må gjelde med mindre det velges andre like gode faglige løsninger.".
Altså først og fremst er dette en klagesak fra kunde mot håndtverker som startet i en klage på at endel arbeid ikke var sluttført, samt at noe ikke var estetisk utført. Sekundært blir det påvist grove feil en kommersiell håndtverker ikke skal gjøre. Samtidig som det på ingen måte stadfestes at alle bad som utføres i Norge av profesjonelle håndtverkere må følge BVN. I bunn og grunn handler det ikke om BVN i det hele tatt men Håndverkertjenesteloven.
Så BVN skal på ingen måte ansees som en "lov" slik du sier elektroinstallatør1.
Her ser man at våtromsnormens markedsføring har virket. Retten har bitt på. Gode bad kan bygges uten å følge BVN, men loven må følges og fagmessig utførelse er en selvfølge. BVN er bare en løsning på hvordan et bad skal bygges.
Oppsummert: Når du skal bygge et bad gjelder:
- tetthet
- fuktbestandighet
- fjerning av fukt. (fall til sluk/lufting)
Men uansett så står det ingenting om at dette har med hva som er krav for våtrom men kun hva som er krav for at det skal være "god håndverksmessig standard" i forhold til Håndverkertjenesteloven.
Og da er vi langt unna følgende som startet diskusjonen i utgangspunktet:
Håndverkertjenesteloven, er loven som legger prinsippene, BVN er bare et datablad (monteringsanvisning) som sier at slik kan det gjøres for å få et "tett" resultat.
BVN er frivillig, uansett hvordan en ser på det. Den stiller på lik linje som NBI byggdatablad (sintef), og er pd. kun å se på som en preakseptert måte å bygge på. På den annen side er BVN litt mer utfyllende enn NBI, da den setter som krav en byggteknisk organisering av "hele" badet.
Men at BE er lei av alle pizza rør/entrepenørene, det er klart, og BE ser vel for seg at BVN kommer inn som retningsgivende, direkte underlagt TEK. Men det tar tid Kanskje TEK 10-12.
Det er og flere aspekter her, f.eks sintef mener vel de er gode nok etc (privat-statlig motsetning)
Et + med BVN, er garantien, og skulle noe skje: Kom å fiks !!! Du ha altså en plass å henge hatten.
I en salgssituasjon, ville tilogmed jeg vært skeptisk, hvis huseier uten kompetanse, skrev under på at det var han som bygget badet.
Synes også at "dottcom" er litt ute å kjører, når en trekker inn proteksjonisme i noe så viktig som mugg/råte forhindrende utførelse... Det er en årsak til at vi er der vi er i dag, og at å stoppe dette krever inngripen. Bedre løsninger. Om BVN er den løsningen vil ikke jeg svare på, men det er en start.
Kaldt rom:, er f. eks loft/kjeller/yttervegg. Altså et rom/vegg mot flate, som normalt ikke er oppvarmet.
Vanndampmotstand: skal være større enn Sd10.
Membran: Sintef godkjenning er frivilig, det betyr ikke at membran som ikke er nevnt, ikke er "tett nok", bare at den ikke er testet.
Så hva gjør du?
Hvis du føler deg kompetent, setter du i gang, slår opp rupanel, membranplater (synes også litex20mm er for myke), smører i skjøter/skruehull (liker ikke tape), velger deg en smøremembran/banemembran, som er testet.
Svein67: Huseierne kan vel ikke si annet enn BE, at hvis du ikke bryter brannceller, går løs på bærende konstruksjoner, samt bunnledninger, og lar strømmen være i fred, kan du gjøre alt selv i lovens forstand... Men de fleste vet ikke når de bør stoppe.
Vet ikke om jeg er så veldig ute å kjøre her... Våtrom i Norge er et stort problem. Dette på tross av at de fleste er bygget av fagfolk. Hvorfor er det sånn?
Jo, fordi mange rørleggere og våtromsfolk ikke vet hvordan ting skal gjøres.
Fordi mange ikke orker å sette seg inn i hvordan ting egentlig skal gjøres og hvorfor.
Fordi mange tar minste motstands vei og benytter delvis utdaterte teknikker i stedet for å lese seg opp om nye teknikker og utstyr.
Derfor er svært mange av norske badrom lekk og huseierne står igjen med SvartePer.
Mitt sprøsmål tilbake til fagfolkene her og andre steder: Hvorfor tar dere aldri selvkritikk? Hvorfor forsvarer dere dårlig utført arbeide med at "det var sikkert et uhell" eller "det er ikke vits i å være så pirkete". Jeg skjønner ikke dette. Dersom du legges inn på sykehus for operasjon da forventer du at fagfolkene skal gjøre tingene 100% riktig, ikke sant. Hva er forskjellen egentlig? Nesten er ikke bra nok!!!
http://www.klikk.no/bolig/hus/article446884.ece