Jeg siterer fra nettsiden til glava om ytterveggskonstruksjon:
"Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet, slik at inntil en 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad. "
Hvordan skal man unngå å bruke plast hvis det er viktig at ytterveggen er damptett? Så vidt meg bekjent er det kun plastmaterialer som er 100 % damptette, forutsatt riktig lagt? Hva slags byggefeil er det hans9001 snakker om som er like feil for begge byggemetoder?
Hvordan skal man unngå å bruke plast hvis det er viktig at ytterveggen er damptett?
Veggen trenger ikke å være damptett/difftett. Det som er viktig er at innsiden er mye tettere enn utsiden. Varm inneluft må ikke kunne strømme ut i isolasjonen.
Nei den er diffusjonsåpen og kan sammenlignes med masivt tre i samme tykkelse(320mm)
Rettere sagt: Er den vindtett? Leca feks er ikke vintett.
Så noen støpte en slik mur her om dagen. De brukte ikke vibrator. Lurer på om den ble helt tett.
Du skal ikke bruke vibrator siden det vil sprenge blokkene. Betongen skal ha nok synk til å komprimere seg selv.
Jepp den er vindtett, når man ikke tillegs isolerer skal man ikke bruke plast, da fester man gips direkte på veggen. Så jeg skjønner ikke riktig hvorfor man må ha plast hvis man skal ha 5cm ekstra med glava, og skjønner heller ikke hvor den skal plasseres, da jeg er blandt de som lilj1 nevnte med over 3/4 av isolasjonen før disse 5cm med ekstra isolasjon
Hvis muren er vintett trenger du ikke plasten med mindre du har kuldebroer. Hvis du absolutt vil ha plast er det antakelig best å legge den rett på "murveggen" (Hvis du klarer å få den tett), dette forutsetter også at ikke er kuldebroer.
det er 8,5cm eps 15cm betong og 8,5cm eps(totalt 17cm mener jeg...). Dette tilsvarer en U-verdi på ca 19. Med tilleggs isolasjon 5cm glava eller rockwool innvendig blir U-verdien rett under 16. Er ikke noe problem å få plasten tett, og når det gjelder kuldebroer, så er det brukt mye tid på å løse dette, og det finnes abosluttingen kuldebroer i mitt hus
- Dampsperrens funksjon er å hindre at inneluften (som inneholder mye fukt) skal komme ut i veggen - Det er riktig som en av debatantene sier; denne sperren trenger ikke være damptett, men den må være tettere enn vindtettingen (mindre permeabel). - Bruk av tape for å skjøte dampsperre av plast er OK, men skjøten skal også klemmes. Da spiller det ikke noen rolle om limet tørker ut. - Utskifting av inneluften skal skje via ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning, og ikke via ventiler i vinduer i vegger, eller via dårlig vindtetting. Ventiler er en saga blott, og har vært det i mange år. - KUB, BeWi, Jackon, Isorast m.fl. stiller store krav til utførelsen av utvendig vind,- og vanntetting; armert tynnpuss + puss. Høye kvalitetskrav til materiell og håndverkskompetanse. Slike hus krever også vedlikehold og korrekt utførte reperasjoner av pusskader/sprekker. Det samme gjelder jo også trekledning (og vindjakkene som man sammenlikner med :)
Korrekt utført, er jeg ikke skeptisk til moderne murhus på Vestlandet. Alle isolert yttervegger, og tømmervegger for den saks skyld, har et kondenspunkt i isolasjonen. Hvor det ligger, avhenger av temeraturforskjellene ute og inne.
Enten isoalsjonen er cellulose, glassvatt, steinull eller en eller annen form for EPS ("isopor") vil det danne seg kondensert fukt (vann) i dette punktet. Ettersom vindtettingen (folie, asfaltplater, puss) er mer diffusjonsåpen enn damptettinga på innersiden, vil dette vannet gå utover (når det vannrette regneværet har gitt seg :)) Store takutstikk vil være med å beskytte veggen.
Bygger du med 6" + 2" (148+48 mm) trevegg, anbefaler jeg alltid å legge plasten på bindingsverket (på 6"). Dermed slipper elektrikeren å hulle plasten. Elektrikere påstar at de har bokser som tetter 100% mot plasten, men jeg har sett mye av det motsatte..
Kondenspunktet kommer uansett aldri i den innerste isolasjonen (48 mm). Neste år blir 6" + 2" + 2" trevegger, og da natar jeg plasten fortsatt kommer til å ligge 48 mm inn i veggen.
Et passivhus har ikke bare superisolerte yttervegger, men også andre energitiltak som f.eks. solfanger og solceller. Maks energiforbruk til oppvarming er 15 kWh/kvm pr år (f.eks. 3000 kWh/år) for 200 kvm boareal! Tradisjonell oppvarming er ikke nødvendig.
Et gjennomsnittelig passivhus sparer miljøet for 100 tonn kulldioksyd (CO2) i løpet av 50 år (Isorasttall)
Det er oppført 15.000 passivhus i Tyskland med Isorastssystemet.(Isorasttall). Jeg minst like stor tiltro til tyske forskere og myndigheter når det gjelder dokumentasjon, kontroll og forskning som jeg har til norske...
Signatur
Mvh Arnstein Bjone Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone. Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Planlegging for god fuktsikkerhet Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader?
Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene og dermed en økt risiko for muggvekst. Det skyldes hovedsakelig følgende mekanismer:
– Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut.
– Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ luftfuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning.
– Tykkere isolasjon kan gi mer intern luftsirkulasjon og risiko for større grad av intern fuktomfordeling i veggen, det vil si øvre og ytre del av bindingsverksveggen blir fuktigere. Dersom man benytter isolasjon med pålimt papir, vil man hindre konveksjon i isolasjonssjiktet, se figurer for tak og vegg.
– Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen. Økt mengde byggfukt som skal tørke ut har trolig størst betydning av mekanismene nevnt ovenfor. Det kan nevnes at for luftede tak har man lenge operert med isolasjonstykkelser på 250–300 mm uten å ha registrert fuktproblemer knyttet til isolasjonstykkelsen.
Nye krav til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav om varmegjenvinning fra ventilasjonslufta vil gi sikrere ventilasjon (større sannsynlighet for å oppfylle krav til luftskifte på 0,5 luftskifte/time), slik at man vil kunne holde inneluftas fuktinnhold på et lavt nivå. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse.
Men der er verdt å nevne at med tettere småhus er det viktig at ventilasjonen fungerer og blir brukt som forutsatt, blant annet for å hindre at fuktnivået i innelufta blir for høyt.
"Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering.
I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet, slik at inntil en 1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/perforere dampsperren. OBS! Gjelder ikke bad. "
Hvordan skal man unngå å bruke plast hvis det er viktig at ytterveggen er damptett? Så vidt meg bekjent er det kun plastmaterialer som er 100 % damptette, forutsatt riktig lagt?
Hva slags byggefeil er det hans9001 snakker om som er like feil for begge byggemetoder?
Så noen støpte en slik mur her om dagen. De brukte ikke vibrator. Lurer på om den ble helt tett.
Jepp den er vindtett, når man ikke tillegs isolerer skal man ikke bruke plast, da fester man gips direkte på veggen. Så jeg skjønner ikke riktig hvorfor man må ha plast hvis man skal ha 5cm ekstra med glava, og skjønner heller ikke hvor den skal plasseres, da jeg er blandt de som lilj1 nevnte med over 3/4 av isolasjonen før disse 5cm med ekstra isolasjon
Hvor tykk isolasjon er det i blokkene dine?
- Det er riktig som en av debatantene sier; denne sperren trenger ikke være damptett, men den må være tettere enn vindtettingen (mindre permeabel).
- Bruk av tape for å skjøte dampsperre av plast er OK, men skjøten skal også klemmes. Da spiller det ikke noen rolle om limet tørker ut.
- Utskifting av inneluften skal skje via ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning, og ikke via ventiler i vinduer i vegger, eller via dårlig vindtetting. Ventiler er en saga blott, og har vært det i mange år.
- KUB, BeWi, Jackon, Isorast m.fl. stiller store krav til utførelsen av utvendig vind,- og vanntetting; armert tynnpuss + puss. Høye kvalitetskrav til materiell og håndverkskompetanse.
Slike hus krever også vedlikehold og korrekt utførte reperasjoner av pusskader/sprekker. Det samme gjelder jo også trekledning (og vindjakkene som man sammenlikner med :)
Korrekt utført, er jeg ikke skeptisk til moderne murhus på Vestlandet.
Alle isolert yttervegger, og tømmervegger for den saks skyld, har et kondenspunkt i isolasjonen. Hvor det ligger, avhenger av temeraturforskjellene ute og inne.
Enten isoalsjonen er cellulose, glassvatt, steinull eller en eller annen form for EPS ("isopor") vil det danne seg kondensert fukt (vann) i dette punktet. Ettersom vindtettingen (folie, asfaltplater, puss) er mer diffusjonsåpen enn damptettinga på innersiden, vil dette vannet gå utover (når det vannrette regneværet har gitt seg :))
Store takutstikk vil være med å beskytte veggen.
Bygger du med 6" + 2" (148+48 mm) trevegg, anbefaler jeg alltid å legge plasten på bindingsverket (på 6"). Dermed slipper elektrikeren å hulle plasten. Elektrikere påstar at de har bokser som tetter 100% mot plasten, men jeg har sett mye av det motsatte..
Kondenspunktet kommer uansett aldri i den innerste isolasjonen (48 mm).
Neste år blir 6" + 2" + 2" trevegger, og da natar jeg plasten fortsatt kommer til å ligge 48 mm inn i veggen.
Et passivhus har ikke bare superisolerte yttervegger, men også andre energitiltak som f.eks. solfanger og solceller. Maks energiforbruk til oppvarming er 15 kWh/kvm pr år (f.eks. 3000 kWh/år) for 200 kvm boareal! Tradisjonell oppvarming er ikke nødvendig.
Et gjennomsnittelig passivhus sparer miljøet for 100 tonn kulldioksyd (CO2) i løpet av 50 år (Isorasttall)
Det er oppført 15.000 passivhus i Tyskland med Isorastssystemet.(Isorasttall). Jeg minst like stor tiltro til tyske forskere og myndigheter når det gjelder dokumentasjon, kontroll og forskning som jeg har til norske...
Arnstein Bjone
Leverandør av elementbygg (fra Q-Haus OU, Estland). Bygningsingeniør, arkitekt, tømrerkyndig. Eier av Arkitektkontoret ing. A. Bjone.
Sentral godkjenning som ansvarlig søker, prosjekterende og overordnet utførelsesansvar (SØK, PRO, UTF)
Planlegging for god fuktsikkerhet
Gir mer isolasjon økt fare for fuktskader?
Økt isolasjonstykkelse i vegger og tak vil kunne medføre en viss økning i fuktnivå i ytre del av konstruksjonene og dermed en økt risiko for muggvekst. Det skyldes hovedsakelig følgende mekanismer:
– Tykkere vegger/tak gir mer treverk og mer byggfukt som skal tørke ut.
– Ytre del av vegg/tak blir kaldere og relativ luftfuktighet (RF) øker dermed noe. For luftede bindingsverksvegger/tak har dette liten betydning.
– Tykkere isolasjon kan gi mer intern luftsirkulasjon og risiko for større grad av intern fuktomfordeling i veggen, det vil si øvre og ytre del av bindingsverksveggen blir fuktigere. Dersom man benytter isolasjon med pålimt papir, vil man hindre konveksjon i isolasjonssjiktet, se figurer for tak og vegg.
– Det kan imidlertid generelt sies at den økte risikoen for muggvekst er relativt liten, og at den kan håndteres med enkle tiltak i prosjekterings- og byggefasen. Økt mengde byggfukt som skal tørke ut har trolig størst betydning av mekanismene nevnt ovenfor. Det kan nevnes at for luftede tak har man lenge operert med isolasjonstykkelser på 250–300 mm uten å ha registrert fuktproblemer knyttet til isolasjonstykkelsen.
Nye krav til lufttetthet for småhus vil kunne redusere risikoen for luftlekkasjer fra inne- til uteluft. Krav om varmegjenvinning fra ventilasjonslufta vil gi sikrere ventilasjon (større sannsynlighet for å oppfylle krav til luftskifte på 0,5 luftskifte/time), slik at man vil kunne holde inneluftas fuktinnhold på et lavt nivå. Begge disse faktorene vil kunne redusere risikoen for fuktskader og muggvekst og motvirke eventuelle negative effekter på grunn av økt isolasjonstykkelse.
Men der er verdt å nevne at med tettere småhus er det viktig at ventilasjonen fungerer og blir brukt som forutsatt, blant annet for å hindre at fuktnivået i innelufta blir for høyt.