Mitt hus har grunnflate på 125 m2 og tre etasjer, aldri f..... om eg hadde bygd mindre.
Det er nok få som klarer din m2-pris. De fleste må nok over 12000 pr m2 selv med egeninnsats og billige løsninger. Da har 100m2 ekstra en god del å si.
Selvsagt har det noe å si. Men du skal tross alt sannsynligvis bo der i 50år!
Jeg kjører heller rundt i VW Golf fra tidlig 90tall som jeg betalte 10.000kr for og nå har kjørt 105.000km. Jeg har sikkert brukt 15.000 i deler og reperasjoner på disse årene,men la oss si jeg hadde kjøpt en helt ny golf i steden, jeg måtte da ha brukt 30.000kr mer i forsikring (kasko) årlig og jeg ville hatt et verditap på ca 150.000kr.
Totalt har jeg spart sikkert 250.000kr på å kjøre billig bil. Mens andre prioriterer billig lite hus og bil i 200-800.000kr klassen.
Bilen har vi noen år i slengen huset har vi resten av livet. Prioriteringer kalles det visst. Å si at det å spandere på seg 100m2 ekstra er ufornuftig og uøkonomisk ser jeg ikke helt. Med mindre man lever på kassert mat og går/sykler istedenfor å ha bil, og heller tar bussen de gangene man må lenger enn 20km.
Vi ville ha råd til å bygge 250 kvm hvis vi virkelig ønsket det (til tross for at vi må betale noe for tomt) men vi kom fram til at det bare ville vært tull, fordi et slikt hus er for stort. Det er greit og kanskje til og med lurt å først tenke på alt man ønsker, men etter hvert burde man gå litt nøye gjennom "kravene" og revurdere hva som kanskje er litt unødvendig. Jo, hvis man har 300 kvm, så er jeg sikker at man bruker alle kvm og etter hvert venner seg til så god plass, men ingen familie med 2-3 barn TRENGER så mye plass for å ha et vanlig, godt levestandard hvor de har plass til store fester og gjester på besøk.
Jeg tror at et hvilket som helst hus kan føles for lite med tenåringer i huset... Det handler ikke om huset... Jeg ville heller satset på å bygge garasje med (isolert) rom over som tenåringene kan råde over etter hvert, hvis man er virkelig bekymret for at huset blir trangt med tenåringer...
Husk også at bygging og bruk av store hus er ikke miljøvennlig.
Mitt hus har grunnflate på 125 m2 og tre etasjer, aldri f..... om eg hadde bygd mindre.
Det er nok få som klarer din m2-pris. De fleste må nok over 12000 pr m2 selv med egeninnsats og billige løsninger. Da har 100m2 ekstra en god del å si.
Klart det, men det er jo en prioriteringsak, vilman gå på kafe kvar dag, må man rekne med å spare inn på andre ting, man får ikkje i pose og sekk.
Selvsagt har det noe å si. Men du skal tross alt sannsynligvis bo der i 50år!
Jeg kjører heller rundt i VW Golf fra tidlig 90tall som jeg betalte 10.000kr for og nå har kjørt 105.000km. Jeg har sikkert brukt 15.000 i deler og reperasjoner på disse årene,men la oss si jeg hadde kjøpt en helt ny golf i steden, jeg måtte da ha brukt 30.000kr mer i forsikring (kasko) årlig og jeg ville hatt et verditap på ca 150.000kr.
Totalt har jeg spart sikkert 250.000kr på å kjøre billig bil. Mens andre prioriterer billig lite hus og bil i 200-800.000kr klassen.
Bilen har vi noen år i slengen huset har vi resten av livet. Prioriteringer kalles det visst. Å si at det å spandere på seg 100m2 ekstra er ufornuftig og uøkonomisk ser jeg ikke helt. Med mindre man lever på kassert mat og går/sykler istedenfor å ha bil, og heller tar bussen de gangene man må lenger enn 20km.
Jeg tror at et hvilket som helst hus kan føles for lite med tenåringer i huset... Det handler ikke om huset... Jeg ville heller satset på å bygge garasje med (isolert) rom over som tenåringene kan råde over etter hvert, hvis man er virkelig bekymret for at huset blir trangt med tenåringer...
Husk også at bygging og bruk av store hus er ikke miljøvennlig.
Jøss, er det gratis/billig, fornuftig og økonomisk, ogikke minst miljøvennlig å bygge ekstra garasje med boenhet? Og ikke minst, får du tillatelse fra kommunen til dette? neppe.
Selvsagt har det noe å si. Men du skal tross alt sannsynligvis bo der i 50år!
Jeg kjører heller rundt i VW Golf fra tidlig 90tall som jeg betalte 10.000kr for og nå har kjørt 105.000km. Jeg har sikkert brukt 15.000 i deler og reperasjoner på disse årene,men la oss si jeg hadde kjøpt en helt ny golf i steden, jeg måtte da ha brukt 30.000kr mer i forsikring (kasko) årlig og jeg ville hatt et verditap på ca 150.000kr.
Totalt har jeg spart sikkert 250.000kr på å kjøre billig bil. Mens andre prioriterer billig lite hus og bil i 200-800.000kr klassen.
Bilen har vi noen år i slengen huset har vi resten av livet. Prioriteringer kalles det visst. Å si at det å spandere på seg 100m2 ekstra er ufornuftig og uøkonomisk ser jeg ikke helt. Med mindre man lever på kassert mat og går/sykler istedenfor å ha bil, og heller tar bussen de gangene man må lenger enn 20km.
Dersom du bruker 30.000 kr mer i forsikring per år ved fullkasko er det noe alvorlig galt med forsikringshistorien din. For en normal familiebil er tallet ca. 5000 kr ekstra per år. Bortsett fra det ser jeg poenget ditt, men for meg har det en egenverdi langt utover det økonomiske å kjøre en sikker og komfortabel bil, og det viser hovedpoenget, prioriteringer er nøkkelen!
Nå er jeg heldigvis så priviligert at jeg i midten av 20-årene både har to nye biler og et hus på 200+ m2 med utleieleilighet samtidig som økonomien har godt med albuerom. Det er selvsagt også som et resultat av prioriteringer. Vi bor 45 min fra Oslo, noe som gir lavere boligpriser, men selvsagt blir det pendling. I tillegg kjøpte vi leilighet tidlig i 20-årene som vi har tjent godt på både i form av verdistigning og oppussing. Da ble bolig prioritert fremfor andre ting, uten at jeg føler at vi har forsaket noe av den grunn.
Man kan selvsagt ikke få alt med mindre man er født med gullhår og fet bankkonto. Hvis man har muligheten til å bygge nytt i Oslo så er man jo rimelig priviligert, og jeg ville strukket strikken langt for å få det til. Er lite som tilsier at det ikke skal lønne seg på sikt, selv om boligprisene nå kanskje er i nærheten av en topp.
Jeg vil anbefale tanken om utleieleilighet, en stabil og skattefri inntekt som vil være gull verdt. Det går jo an å snakke med arkitekt om en løsning der utleieleiligheten lett kan integreres inn i resten av boligen på et senere tidspunkt dersom man ønsker mer plass.
Jeg tror at et hvilket som helst hus kan føles for lite med tenåringer i huset... Det handler ikke om huset... Jeg ville heller satset på å bygge garasje med (isolert) rom over som tenåringene kan råde over etter hvert, hvis man er virkelig bekymret for at huset blir trangt med tenåringer...
Husk også at bygging og bruk av store hus er ikke miljøvennlig.
Jøss, er det gratis/billig, fornuftig og økonomisk, ogikke minst miljøvennlig å bygge ekstra garasje med boenhet? Og ikke minst, får du tillatelse fra kommunen til dette? neppe.
Du er flink til å misforstå...
Dette var mest bare en vits... Hvis jeg skal si det mer direkte: tenåringene kan være slitsomme uansett hvor stort hus du har...
Det med BOD over garasje var at tenåringene ikke skal være i HUSET... (Jeg tenkte ikke på en boenhet over garasjen.)
Og nøkkelord i det jeg skrev var "etter hvert, hvis..." Poenget er at man kan bygge ut senere hvis man virkelig kommer fram til at man trenger det.
Mulig jeg bare er kresen også, men både jeg og kona er av den oppfatning at om vi bygger bolig for resten av livet så må det være en praktisk bolig vi kan være i hele livet.
Ok. Hvordan i alle verden kommer dere da opp med en løsning som er 225m2 kataloghus over to etasjer?
Som jeg sa. Man kan bygge soverom nede og ha vaskerom i badet nede. Da har man alt på en flate på litt over 100 kvm.
Om dere, som du skriver, tenker livsløp, og så unge som dere er nå, så vil dere trenge en bolig som skal være praktisk i 50 år+. I løpet av disse 50 årene så er det de som regel siste årene av livet som gjerne stiller spesielle krav. Hadde selv en bestefar som krøp opp trappa til andre etasje de siste årene når han skulle til sengs, og som seila rundt i et såpeglatt badekar når han skulle vaske seg. Har nå en svigerfar som krøker seg opp trappa til sitt nybygde bad i 2 etg. Hadde ei svigermor som nesten besvimte av hjertesvikt når hun skulle opp trappa for å legge seg osv.. Mange familier rammes også av sykdom osv som stiller spesielle krav, en trenger ikke å være gammel før det kan skje.
Igjen, en av grunnene til å ha så stor flate er at man kan bygge om en del av stua lett til soverom og fortsatt ha stue. Faktisk blir det ikke ulikt mine besteforeldres hus etter det ble bygget opp på akkurat samme vis med enkle grep.
Eneste fornuftige er å tenke alt på ett plan.
Det er også det vi gjør, men vi er ikke 80 nå så vi trenger ikke soverom til oss og barna på et plan nå. Du virker å være litt opptatt av å bygge for at man er 80 nå, jeg tenker å kunne gjøre enkle grep når jeg blir 60 om jeg ønsker å bruke ene delen av stua som soverom. Dette huset gir meg den muligheten ved å fjerne en dør og tette igjen.
Når det gjelder størrelsen på huset så ville jeg heller hatt et trangt hus i den (relativt sett) korte perioden ungene bor hjemme, og "riktig" størrelse resten av livet fremfor et stort hus som står halvtomt og krever oppvarming og vedlikehold.
Halve mitt voksen liv er en relativt sett kort periode? Jeg tror vi har vidt forskjellige tanker om hva en relativt sett kort periode er. I mitt hode er ikke en periode på ca 20-30 år (alle barna fødes ikke samtidig vet du) en kort periode av livet. For meg er det selve livet.
Om huset blir for stort når barna er voksne er det godt mulig at vi lar en av ungene overta, så flytter vi i leilighet.
Så ville jeg tenkt på løsninger som letter vedlikehold, for det kommer en tid når det blir et styr og pes, og også løsninger som gjør tilgang til huset og hage enkel og grei.
Om dere planlegger mtp livsløp og finner gode løsninger vil dere sikkert oppdage at det også fungerer veldig godt for en barnefamilie.
I stedet for å tenke størst og mest mulig kan en tenke minst mulig uten å gå seg vill av den grunn. Du skal ikke se bort fra at en kan komme både billigere og bedre utav det også. Å binde familien til et for stort boliglån når ungene er små/ungdommer er ikke nødvendigvis noen snarvei til en glad og lykkelig familie. Ei heller å ha leieboere i huset heller forøvrig....
Nå vet jeg ikke hva slags utgifter du har, men vi er i det store og det hele ganske sparsommelige av oss. Reiser ikke på ferier annet enn kanskje en gang hvert 3 år og kjøper heller en brukt bil med økonomisk og liten motor enn en milsluker av nyeste modell. Selv i matveien er vi relativt billige i drift. Ikke handler vi sofagruppe til 50 000 på bohus heller, men har hatt samme IKEA-sofaen siden vi ble sammen for nesten 10 år siden og planlegger å ta den med til neste bolig også.
Har en kompis som lider av langt fremskrevet "gigantomani" og har bygd et hus på nær 400m2 (ink leieboer). Men det er lenge siden vi så noe til han sist. Feks er det ikke gjort i en fei å male huset, eller olje de x antall hundre kvadratmeterne med terrasse osv, for han må gjøre alt selv siden lånet gjør økonomien trang. Blir mye bilmekking også siden de gamle bilene de har råd til ofte må repareres, men han har faktisk god plass i garasjen, dog dårlig med verktøy. Sist jeg hørte fra han så var det stort sett klaging over leieboeren som han ikke var noe særlig fornøyd med.
Er i det store og det hele ganske stor forskjell på 400 kvm hus med garasje og diger terrasse og et hus som er et vanlig 170 kvm hus, men med 100 kvm kjeller.
Om 10-15 år, når ungene er flytta ut så får han og kona utrolig god plass, faktisk helt vanvittig god plass.
Han har 10 år gamle barn, mitt første er ikke i barnehagen enda. Tidsperspektivet er litt forskjellig.
Det er nok få som klarer din m2-pris. De fleste må nok over 12000 pr m2 selv med egeninnsats og billige løsninger. Da har 100m2 ekstra en god del å si.
Men du skal tross alt sannsynligvis bo der i 50år!
Jeg kjører heller rundt i VW Golf fra tidlig 90tall som jeg betalte 10.000kr for og nå har kjørt 105.000km.
Jeg har sikkert brukt 15.000 i deler og reperasjoner på disse årene,men la oss si jeg hadde kjøpt en helt ny golf i steden, jeg måtte da ha brukt 30.000kr mer i forsikring (kasko) årlig og jeg ville hatt et verditap på ca 150.000kr.
Totalt har jeg spart sikkert 250.000kr på å kjøre billig bil. Mens andre prioriterer billig lite hus og bil i 200-800.000kr klassen.
Bilen har vi noen år i slengen huset har vi resten av livet. Prioriteringer kalles det visst.
Å si at det å spandere på seg 100m2 ekstra er ufornuftig og uøkonomisk ser jeg ikke helt. Med mindre man lever på kassert mat og går/sykler istedenfor å ha bil, og heller tar bussen de gangene man må lenger enn 20km.
Det tror jeg ikke.
Vi ville ha råd til å bygge 250 kvm hvis vi virkelig ønsket det (til tross for at vi må betale noe for tomt) men vi kom fram til at det bare ville vært tull, fordi et slikt hus er for stort. Det er greit og kanskje til og med lurt å først tenke på alt man ønsker, men etter hvert burde man gå litt nøye gjennom "kravene" og revurdere hva som kanskje er litt unødvendig. Jo, hvis man har 300 kvm, så er jeg sikker at man bruker alle kvm og etter hvert venner seg til så god plass, men ingen familie med 2-3 barn TRENGER så mye plass for å ha et vanlig, godt levestandard hvor de har plass til store fester og gjester på besøk.
Jeg tror at et hvilket som helst hus kan føles for lite med tenåringer i huset... Det handler ikke om huset...
å bygge garasje med (isolert) rom over som tenåringene kan råde over etter hvert, hvis man er virkelig bekymret for at huset blir trangt med tenåringer...
Husk også at bygging og bruk av store hus er ikke miljøvennlig.
Klart det, men det er jo en prioriteringsak, vilman gå på kafe kvar dag,
må man rekne med å spare inn på andre ting, man får ikkje i pose og sekk.
+1
Jøss, er det gratis/billig, fornuftig og økonomisk, ogikke minst miljøvennlig å bygge ekstra garasje med boenhet? Og ikke minst, får du tillatelse fra kommunen til dette? neppe.
Dersom du bruker 30.000 kr mer i forsikring per år ved fullkasko er det noe alvorlig galt med forsikringshistorien din. For en normal familiebil er tallet ca. 5000 kr ekstra per år. Bortsett fra det ser jeg poenget ditt, men for meg har det en egenverdi langt utover det økonomiske å kjøre en sikker og komfortabel bil, og det viser hovedpoenget, prioriteringer er nøkkelen!
Nå er jeg heldigvis så priviligert at jeg i midten av 20-årene både har to nye biler og et hus på 200+ m2 med utleieleilighet samtidig som økonomien har godt med albuerom. Det er selvsagt også som et resultat av prioriteringer. Vi bor 45 min fra Oslo, noe som gir lavere boligpriser, men selvsagt blir det pendling. I tillegg kjøpte vi leilighet tidlig i 20-årene som vi har tjent godt på både i form av verdistigning og oppussing. Da ble bolig prioritert fremfor andre ting, uten at jeg føler at vi har forsaket noe av den grunn.
Man kan selvsagt ikke få alt med mindre man er født med gullhår og fet bankkonto. Hvis man har muligheten til å bygge nytt i Oslo så er man jo rimelig priviligert, og jeg ville strukket strikken langt for å få det til. Er lite som tilsier at det ikke skal lønne seg på sikt, selv om boligprisene nå kanskje er i nærheten av en topp.
Jeg vil anbefale tanken om utleieleilighet, en stabil og skattefri inntekt som vil være gull verdt. Det går jo an å snakke med arkitekt om en løsning der utleieleiligheten lett kan integreres inn i resten av boligen på et senere tidspunkt dersom man ønsker mer plass.
Du er flink til å misforstå...
Dette var mest bare en vits... Hvis jeg skal si det mer direkte: tenåringene kan være slitsomme uansett hvor stort hus du har...
Det med BOD over garasje var at tenåringene ikke skal være i HUSET... (Jeg tenkte ikke på en boenhet over garasjen.)
Og nøkkelord i det jeg skrev var "etter hvert, hvis..." Poenget er at man kan bygge ut senere hvis man virkelig kommer fram til at man trenger det.
Når det gjelder størrelsen på huset så ville jeg heller hatt et trangt hus i den (relativt sett) korte perioden ungene bor hjemme, og "riktig" størrelse resten av livet fremfor et stort hus som står halvtomt og krever oppvarming og vedlikehold.