4,725
4
0
Byggesaker - erfaringer med saksbehandlingen positivt og negativt
1,806
Trondheim
0
Den siste året har jeg hatt som hobby og lese byggesaker for min kommune.
http://innsyn.trondheim.kommune.no/byggsak
Jeg har en "blandet" oppfatning av rettferdigheten i det som behandles.
For min kommune så er de fleste saksbehandlerne sivilarkitekter eller byggingeniører.
På folkemunne har jeg fanget opp mye som oppfattes som urimelig saksbehandling.
Mange fra oslo området beskriver dispensasjonssøknader som "umulig"
Etter å ha studert MANGE byggesaker og saksbehandlingsprossen så har jeg en blandet oppfatning av det kommunale arbeidet som blir lagt ned i enkelt saker.
Min oppfatning er at en reguleringsplan skal være ett levende dokument. Men en kommune har ingen gevinst ved å etterleve dette.
Noen skarpe påstander er:
1. En reg plan er ut datert. DVS den er tilpasset det årstallet den ble skrevet. De lokale planene strider generelt med kommuneplanens arealdel og pre aksepterte byggestiler
2. Kommunen er taperen hvis reg planen blir ett levende dokument. Ved å beholde reg planer som strider med kommuneplanens arealdel, pre aksepterte byggestiler osv så må en større andel tiltak bli disp. saker.
Dette resulterer for min reg plan 4050,- for å avvike tak vinkel. samt at 3-ukers regelen ikke gjelder. Kommunen fritar seg selv for lov bestemte frister for saksbehandling.
3. Kommunen går inn og detalje styrer prosjekter utover de fullmakter de har ihht pbl.
Jeg har en søknad liggende til behandling og det er naturlig en disp sak da vår lokale reg.plan er ut datert.
Jeg har brukt mye tid på å studere byggesakskontorets saksbehandlere sine vurderinger i byggesaker. Dessverre så virker det veldig personavhengig utfallet av sakene.
Vi valgte bevist en arkitekt som passet vårt tiltak. Men arkitektens stil kan være i strid med saksbehandlerens smak av god byggestil.
Det var derfor viktig for oss at vi fikk "rett" saksbehandler. Den saksbehandleren vi fikk tildelt var rangert som 10/10 av full score av oss. MAO vi har vært heldige. Jeg skriver dette på historisk bakgrunn av arkitektens erfaringer og personens evne til å utvise skjønn og vurderingsevne i tidligere saker.
Dessverre så er dette også litt trist. Saker skal i teorien behandles likt.. men min erfaring er at dette ikke er faktum.
En av forumets medlemmer som selger prefab hus i oslo området nevner at disp.saker er vanskelige og tilnærmet umulige for gjennomslag.
Jeg oppfatter dette helt annerledes i Trondheim.
De byggesaker som får avslag oppfatter jeg har grobunn i gode argumenter. Med bakgrunn i hvordan søknaden er utformet osv. Med noen avvik....
Klassikeren erpbl 29-2 visuelle kvaliteter
Denne er den siste spikeren i kista som saksbehandleren benytter i enkeltsaker som ikke tilfredsstiller de forventninger en ansvarlig søker skal ha...
Mange med bakgrunn i manglende kunnskap i lover, reg planer osv uttaler seg hardt for sine saker som har fått avslag uten forståelse for helheten.
Bakgrunnen for denne tråden er å belyse andres erfaringer med kommunal saksbehandling.
Hvordan oppfatter dere deres saker blir behandlet?
Hvordan oppfatter dere deres prosjekter sammenfaller med pbl reg. planer og komuneplanens arealdel osv.. ? hvilke argumenter har ført frem og hvilke blir forkastet osv i søknader.
Jeg har lest saker som er blitt påklaget helt opp til sivilombudsmannen. Dette virker som en veldig skarp og god siste instans som vektlegger gode argumenter for og imot enkeltsaker.
Jeg håper at forumets medlemmer belyser sine prosjekter og hva de tror suksess faktorene var for at deres prosjekter ble godkjent.
Dette med bakgrunn i avvik i pbl, reg plan, kommuneplanens arealdel og nabomerknader.
http://innsyn.trondheim.kommune.no/byggsak
Jeg har en "blandet" oppfatning av rettferdigheten i det som behandles.
For min kommune så er de fleste saksbehandlerne sivilarkitekter eller byggingeniører.
På folkemunne har jeg fanget opp mye som oppfattes som urimelig saksbehandling.
Mange fra oslo området beskriver dispensasjonssøknader som "umulig"
Etter å ha studert MANGE byggesaker og saksbehandlingsprossen så har jeg en blandet oppfatning av det kommunale arbeidet som blir lagt ned i enkelt saker.
Min oppfatning er at en reguleringsplan skal være ett levende dokument. Men en kommune har ingen gevinst ved å etterleve dette.
Noen skarpe påstander er:
1. En reg plan er ut datert. DVS den er tilpasset det årstallet den ble skrevet. De lokale planene strider generelt med kommuneplanens arealdel og pre aksepterte byggestiler
2. Kommunen er taperen hvis reg planen blir ett levende dokument. Ved å beholde reg planer som strider med kommuneplanens arealdel, pre aksepterte byggestiler osv så må en større andel tiltak bli disp. saker.
Dette resulterer for min reg plan 4050,- for å avvike tak vinkel. samt at 3-ukers regelen ikke gjelder. Kommunen fritar seg selv for lov bestemte frister for saksbehandling.
3. Kommunen går inn og detalje styrer prosjekter utover de fullmakter de har ihht pbl.
Jeg har en søknad liggende til behandling og det er naturlig en disp sak da vår lokale reg.plan er ut datert.
Jeg har brukt mye tid på å studere byggesakskontorets saksbehandlere sine vurderinger i byggesaker. Dessverre så virker det veldig personavhengig utfallet av sakene.
Vi valgte bevist en arkitekt som passet vårt tiltak. Men arkitektens stil kan være i strid med saksbehandlerens smak av god byggestil.
Det var derfor viktig for oss at vi fikk "rett" saksbehandler. Den saksbehandleren vi fikk tildelt var rangert som 10/10 av full score av oss. MAO vi har vært heldige. Jeg skriver dette på historisk bakgrunn av arkitektens erfaringer og personens evne til å utvise skjønn og vurderingsevne i tidligere saker.
Dessverre så er dette også litt trist. Saker skal i teorien behandles likt.. men min erfaring er at dette ikke er faktum.
En av forumets medlemmer som selger prefab hus i oslo området nevner at disp.saker er vanskelige og tilnærmet umulige for gjennomslag.
Jeg oppfatter dette helt annerledes i Trondheim.
De byggesaker som får avslag oppfatter jeg har grobunn i gode argumenter. Med bakgrunn i hvordan søknaden er utformet osv. Med noen avvik....
Klassikeren erpbl 29-2 visuelle kvaliteter
Denne er den siste spikeren i kista som saksbehandleren benytter i enkeltsaker som ikke tilfredsstiller de forventninger en ansvarlig søker skal ha...
Mange med bakgrunn i manglende kunnskap i lover, reg planer osv uttaler seg hardt for sine saker som har fått avslag uten forståelse for helheten.
Bakgrunnen for denne tråden er å belyse andres erfaringer med kommunal saksbehandling.
Hvordan oppfatter dere deres saker blir behandlet?
Hvordan oppfatter dere deres prosjekter sammenfaller med pbl reg. planer og komuneplanens arealdel osv.. ? hvilke argumenter har ført frem og hvilke blir forkastet osv i søknader.
Jeg har lest saker som er blitt påklaget helt opp til sivilombudsmannen. Dette virker som en veldig skarp og god siste instans som vektlegger gode argumenter for og imot enkeltsaker.
Jeg håper at forumets medlemmer belyser sine prosjekter og hva de tror suksess faktorene var for at deres prosjekter ble godkjent.
Dette med bakgrunn i avvik i pbl, reg plan, kommuneplanens arealdel og nabomerknader.
Jeg er redd du blander epler og pærer. Utvikling i befolkningens smak, byggematerialers beskaffenhet etc kan saktens "presse" en plan og skape et vell av godt begrunnede dispensasjonssøknader, men kan naturligvis ikke sette den til side.
Jeg har lest flere planer som er ut-datert.
Reg-planer som ble skrevet på 50-60 tallet strider med gjeldende kommuneplanens arealdel.
- Dette kan gjelde fortetningstrategi som strider med reg-planens utnyttelsegrad på tomt.
Reg-planen strider mot pre akseptert byggestil for 2013.
Reg-planen beskriver ofte hvordan tiltaket skal utføres for den bestemte tidsepoke området var under bebyggelse.
Man får normalt ikke sette opp nye hus med 1960-70-80-90 stil idag. Dagens nye bebyggelse skal gjenspeile tidsepoken den respektive delen ble bygget i.. DVS ett området som er 90% utbygget på 60 tallet så vil den siste 10% av ledig areal medføre disp saker hos kommunen med dagens byggestil.
Reg-planen i sin helhet strider med kommuneplanens fortetningstrategi. Det gies "automatisk" aksept i en disp-søknad så lenge den er begrunnet. Disp-søknad med vekting mot kommuneplanens arealdel blir da det tungtveiende for en aksept.
Et tilbygg eller påbygg i 2013 medfører ofte dagens funkisstil. Da reg-plan skriver at takvinkel skal være 15-30gr så må det en disp. Planlegger man å videreføre stilen på huset fra 60tallet for å unngå disp vil det medføre avslag fordi dagens byggestil ikke kommer godt nok frem.
Mulig bastant påstand..men kommunen "tjener" på å ha gamle ut daterte reg planer stående. De ha da dermed ingen saksbehandlingsfrist.
For vår del trenger de 10uker ekstra til behandling pga at regplanen beskriver en TU=35%. Dette strider med fortetnintstrategien...
Var svaret godt nokk?
Et område under en reg plan er ett levende område. Nye generasjoner kommer til og nye behov tvinger seg frem. Poenget er at en reg plan gjenspeiler den tidsepoken den ble skrevet i. Å utvikle ett område etter dagens standard vil være meningsløst etter en regplan fra tidlig 1900 tallet?
Vår kommune har reg planer helt tilbake til 1900 tallet. Gjelder primært sentrumsnære områder. Jo lengre ut fra sentrum..jo nyere planer.
Poenget er at en reg-plan bør være ajour med kommuneplanens arealdel og videre utvikling av det området den gjelder for...