Det kan fint være mulig å leie den på åremål i 66 år. Lengre tid får du kanskje ikke tinglyst.
Tinglysning er viktig siden det før eller senere blir eierskifte på gården.
       

Men la oss si at de som eier gården i dag selger gården om 3 år? Hva skjer da? Fortsetter leieavtalen? Og la oss si at den som leier setra ønsker å videreføre den? Går det an?

Jeg har hørt om at noen ganger når man arver eller selger gård så blir setra skilt ut. Men vet ikke hvordan dette blir gjort. Ideelt sett skulle man jo gjerne kjøpt den så man vet at de investeringene som blir gjort er til en selv.

Jeg vil tro det er veldig vanskelig å skille ut seteren som et eget bruk. Seteren er jo egentlig et næringsbygg knyttet til gårdsdriften, ikke en fritidsbolig. Det er mulig noen kommuner er mer slepphendt enn andre, og at det går gjennom med minimalt støy. Hvis det blir noe særlig oppmerksomhet omkring saken vil jeg tro et stivbeint regelverk trår inn..

(uttalt uten noen som helst juridisk kompetanse på området)

Hvis du får en lang avtaleperiode så vil en tinglysning  beskytte deg. Da har nåværende eier skrevet en avtale som forplikter den nye eieren også. 

Endringer i landbruket gjør at mange setre ikke er i bruk, setervollen gror igjen og bygningene forfaller. Derfor kan det være fullt mulig å få skilt ut en mindre del av setervollen som hyttetomt med bygningene som fritidsbolig, dersom både grunneier og kommune er positive til dette. Resten av landbrukseiendommen forblir landbrukseiendom, med eller uten seterdrift. Om det er aktuelt å fortsette eller ta opp igjen seterdrifta, vil man nok allikevel kunne trenge nye mer tidsmessige bygninger for folk og fe, som kan settes opp på den gjenværende landbrukseiendommen.

KjellTS Saturday, July 20, 2013

Endringer i landbruket gjør at mange setre ikke er i bruk, setervollen gror igjen og bygningene forfaller. Derfor kan det være fullt mulig å få skilt ut en mindre del av setervollen som hyttetomt med bygningene som fritidsbolig, dersom både grunneier og kommune er positive til dette. Resten av landbrukseiendommen forblir landbrukseiendom, med eller uten seterdrift. Om det er aktuelt å fortsette eller ta opp igjen seterdrifta, vil man nok allikevel kunne trenge nye mer tidsmessige bygninger for folk og fe, som kan settes opp på den gjenværende landbrukseiendommen.

Det var omtrent det jeg tenkte. Må jo være bedre å ta vare på bygningsmassene rundt om enn å la de forfalle pga tunggrodd byråkrati.

Takk for innspill, skal ta det videre

Mange optimister her...

Dette er nok i de fleste tilfeller langt fra kurant - og svært ofte umulig. Mange setervoller er på steder der omdisponering til hytte ikke vil tillates. LNF, landbruksmyndigheter, dispensasjoner...

Lykke til!