Hver leilighet må nok ha tilgang til stoppekran, der jeg bodde i studietiden var det felles stoppekran for 2 og 2 seksjoner, men da sto disse i felles kjeller der alle hadde adkomst. 

Problemet kan være at det står en liten setning et sted fra kommunen at du har ansvaret for at alle regler er oppfylt.

Hvorfor er det ikke mulig å få satt inn en stoppekran nr 2 ?

Har lest gjennom lov om seksjonering og den kan tolkes ulikt vil jeg tro. Men der står i alle fall ikke noe konkret om at hovedstoppekran i hver seksjon er et krav. Her er 3 andre identiske boliger som har seksjonert og alle har kun 1 stoppekran som er i ene leiligheten.  Kan det være opp til hver enkelt kommune og fastsette regler på dette?  Boligen er også godkjent for 2 boenheter da den ble bygget.

Det er vell kanskje mulig å ordne stoppekran, men da må røropplegget endres og det vil i alle fall koste opp i mot 100.000, og noen rørleggere mener det er ganske håpløst å begynne på og siden de andre boligene ikke har gjort noe med det, mener de at vi ikke trenger det heller.
Eventuelt om det er nok å sette inn et en stoppekran-lignende greier (husker ikke hva det heter) på hvert punkt (kjøkken,  dusj, vask). ....

Ikke enkle regler å sette seg inn i dette...

Hva med å bruke en elektrisk operert ventil? Er anlegget laget slik at det kan deles mht vannmåler?

hans9001 Monday, March 10, 2014

Hva med å bruke en elektrisk operert ventil? Er anlegget laget slik at det kan deles mht vannmåler?

Hva er det?

solsol Monday, March 10, 2014

Det er vell kanskje mulig å ordne stoppekran, men da må røropplegget endres og det vil i alle fall koste opp i mot 100.000,

En bagatell dersom man er i ferd med å seksjonere en tomannsbolig og selge ene halvparten for millioner kroner.  :)

Jeg vet ikke hva reglene sier, men ideelt sett bør det være en utvendig stoppekran, og deretter bør rørene forgrene seg før man har en stoppekran per leilighet, slik at det er mulig å stenge vannet uten å også ta vannet til naboen. Både når man har en lekkasje, og preventivt når/hvis man reiser bort i flere uker eller måneder om vinteren. En slik forgrening vil også være nyttig dersom man blir pålagt å installere vannmåler for å beregne vannavgift.

Om dette er for komplisert, bør stedet der stoppekrana er være fellesareale. Også stakeluke for kloakk, tømmeluke for sot hvis man har felles pipe etc. bør være i fellesareale.

KjellTS Tuesday, March 11, 2014

solsol Monday, March 10, 2014

Det er vell kanskje mulig å ordne stoppekran, men da må røropplegget endres og det vil i alle fall koste opp i mot 100.000,

En bagatell dersom man er i ferd med å seksjonere en tomannsbolig og selge ene halvparten for millioner kroner.  :)

Jeg vet ikke hva reglene sier, men ideelt sett bør det være en utvendig stoppekran, og deretter bør rørene forgrene seg før man har en stoppekran per leilighet, slik at det er mulig å stenge vannet uten å også ta vannet til naboen. Både når man har en lekkasje, og preventivt når/hvis man reiser bort i flere uker eller måneder om vinteren. En slik forgrening vil også være nyttig dersom man blir pålagt å installere vannmåler for å beregne vannavgift.

Om dette er for komplisert, bør stedet der stoppekrana er være fellesareale. Også stakeluke for kloakk, tømmeluke for sot hvis man har felles pipe etc. bør være i fellesareale.

Grunnen til at vi er usikker på prisen for å ordne to stoppekraner er fordi det begynner å bli dyrt, og det er ikke sikkert at det vil lønne seg å seksjonere Og rørlegger er usikker på hvordan det lar seg gjøre å få lagt om rørene i leiligheten under oss og opp til oss. Så prisen er absolutt ikke fast og det kan bli mye dyrere Vi skal selge hele boligen vår, men har vurdert å seksjonere før vi selger.

Men det står i alle fall ikke noe konkret i loven om hverken stoppekran, pipe eller lignende Men det står blant annet:
" § 21.Installasjoner m.m.
Ledninger, rør og liknende nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene".


Men som skrevet tidligere så har hvert fall 3 andre identiske boliger i gaten seksjonert, og da med bare en stoppekran i ene leiligheten. Og disse er jo godkjent av kommunen og solgt som separate seksjoner. Så derfor blir jeg litt usikker på hva reglene egentlig er. For rart at disse er godkjent viss det virkelig er et krav om stoppekran i hver seksjon......

Og reglene/kravene til seksjonering er regulert i lov om seksjonering: her er et utdrag av kravene fra loven (viss noen gidder å lese )

§ 6. Hva seksjoneringen kan gå ut på
Til hver sameieandel skal det knyttes enerett til bruk av en bruksenhet. Bruksenhetens hoveddel skal være en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen. Hoveddelen skal ha egen inngang. Bruksenheten kan i tillegg omfatte andre deler av eiendommen. Inndelingen skal gi en formålstjenlig avgrensing av de enkelte bruksenheter.
Enerett til bruk av fellesareal kan ikke knyttes til noen sameieandel. Med fellesareal forstås deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter. Deler av eiendommen som er nødvendige til bruk for andre bruksenheter i eiendommen, eller som etter bestemmelser, vedtak eller tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven er fastsatt å skulle tjene beboernes eller bebyggelsens felles behov, skal være fellesareal. Ved opprettelsen av eierseksjonssameiet skal også vaktmesterbolig, felles garasje og liknende areal som skal tjene sameiernes felles bruk eller eiendommens drift, være fellesareal. Bolig som er bortleid til annet formål enn vaktmesterbolig på tidspunktet for seksjoneringen, kan allikevel bare gjøres til fellesareal hvis leieren ikke har kjøperett etter kapittel III.
Seksjoneringen skal omfatte bare en grunneiendom eller anleggseiendom, om ikke samtykke til annet gis etter § 8 fjerde ledd.
Seksjoneringen skal omfatte alle bruksenhetene i eiendommen. I eiendom som bare delvis brukes til boligformål, er kravet om full oppdeling ikke til hinder for at alle boligene utgjør en samleseksjon, og/eller at alle øvrige bruksenheter utgjør en samleseksjon.
Planlagt bygning kan ikke seksjoneres før det foreligger igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. I bestående bygning kan seksjoneringen bare omfatte bruksenheter som er ferdig utbygd.
Det skal fastsettes om den enkelte enhet skal brukes til bolig (boligseksjon) eller til annet formål (næringsseksjon). Formålet skal være i samsvar med gjeldende arealplanformål, med mindre det foreligger tillatelse til annen bruk etter plan- og bygningslovgivningen.
Hver boligseksjon skal ha kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad og wc skal være i eget eller egne rom. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for fritidsboliger eller boliger som inngår i en samleseksjon.
Det skal fastsettes en sameiebrøk for hver eierseksjon.


§ 7. Seksjoneringsbegjæring
Begjæring til kommunen om seksjonering kan settes fram av eiendommens hjemmelshaver og skal inneholde opplysning om:
a) eiendommens betegnelse,
b) de enkelte seksjoners formål,
c) sameiebrøk for hver seksjon og
d) vedtekter for sameiet.
Med begjæringen skal følge situasjonsplan over eiendommen og plantegninger over bygningens etasjer, medregnet kjeller og loft. På plantegningene skal grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angis. På situasjonsplanen skal grensene for ubebygde deler av eiendommen som skal inngå i bruksenheter, tydelig angis. Skal ubygde deler av eiendommen inngå i bruksenhet, skal rekvisisjon av oppmålingsforretning over utearealet følge begjæringen.
Det skal bekreftes ved egenerklæring at lovens vilkår for seksjonering er oppfylt. En liste med navn og adresse på alle leiere av bolig i eiendommen skal følge begjæringen.
Departementet kan bestemme at det for seksjoneringsbegjæringen og vedleggene skal brukes fastsatte blanketter.
For seksjonering kan kommunen kreve et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring. Kommunen skal fastsette gebyrets størrelse på grunnlag av gjennomsnittlige kostnader med saksbehandlingen. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, og for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i § 9 annet ledd. Dessuten skal gebyr for tinglysing av matrikuleringen innbetales til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje innen en frist som kommunen setter i det enkelte tilfelle. Blir seksjoneringsbegjæringen avslått, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake.


§ 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen
Kommunen kan nekte seksjonering av eiendom som senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, reguleringsplan som bestemmer at det i området der eiendommen ligger skal gjennomføres omforming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven § 13-1.
Kommunen skal nekte seksjonering hvis:
a) vilkårene i § 6 ikke er oppfylt,
b) seksjoneringsbegjæringen ikke er i samsvar med § 7, eller
c) gebyret etter § 7 femte ledd ikke blir innbetalt innen fristen.
Kommunen skal sette en frist for retting eller endring av seksjoneringsbegjæringen hvis seksjonering vil kunne gjennomføres etter en slik retting eller endring.
Kommunen kan i særlige tilfelle gi samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn en grunneiendom eller anleggseiendom. Samtykke skal ikke gis uten at registerfører for tinglysing i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke.

Jeg ser at min antagelse om egenerklæring om at alt som kreves er oppfylt.  Det betyr at en kjøper også kan sende regningen i retur til den som har seksjonert. Hvor kravet evt. står vet jeg ikke men det kan evt. kanskje avledes fra kravene til fellesareal.

Har lest mye nå om seksjonering. Har jo stusset over hvorfor de andre boligene er godkjent seksjonert viss det er et krav om hovedstoppekran i hver enhet. Men det ser ut til at det er litt opp til hver enkelt kommune om. Og om det av byggeår ble godkjent som to boenheter har betydning for godkjenning av seksjonering. Disse boligene ble godkjent som 2 boenheter da de ble bygget...  Loven er jo ikke så veldig tydelig på kravene, og jeg ser at kommunene skriver forskjellig om krav ol på sine internettsider.

  ??? ??? ???

Siden jeg selv bor i en useksjonert horisontaldelt tomannsbolig hvor dette ikke er noe problem i det hele tatt da stoppekran og fordeling mellom leilighetene er rett innenfor kjellerdøra, er jeg fristet til å stille noen spørsmål som kanskje ikke hjelper TS, men jeg er nysgjerrig på hvordan opplegget er i det aktuelle huset.

- Er det tomannsbolig? Horisontaldelt?
- Bygget hvilket år? Er røropplegget fra samme år?
- Er det ingen utvendig stoppekran?
- Har huset kjeller, eller moderne kjellerløs løsning med førstetasje på støpt plate?
- Hvorfor er stoppekrana i den ene seksjonen? Kommer vannet i huset rett inn i første etasje uten å gå gjennom kjeller? Eller er kjeller der stoppekrana står innredet og innlemmet i den ene seksjonen?
- Er det felles varmtvannstank, eller har hver leilighet sin egen tank i leiligheten?
- Hvordan kommer vannet inn den leiligheten som ikke har stoppekran? Flere rør, egne rør til kjøkken og bad. Eller kun et rør som kommer inn på enten kjøkken eller bad, går det ikke an å montere en lokal stoppekran for den ene leiligheten der?