Et nytt bygg etter TEK10 brukes såpass lite effekt til oppvarming at behovet reduseres betraktelig kontra eldre bygninger. Det skal benyttes en viss andel energieffektive oppvarmingskilder alà varmepumper osv. Varmegjenvinning i ventilasjonen trekker også ned oppvarmingsbehovet.
Standard leveranse her i omegn er 63A inntak for 230v nett. Tror ikke jeg har opplevd at noen knekker den, og skjer det så vil det neppe være i et TEK10 hus.
Bygg etter TEK10 bruker mindre energi målt over hele døgnet enn gamle hus, men spisslasten blir mye høyere. I eldre hus er det mindre varmekilder som står på mer eller mindre konstant om vinteren, mens nyere vil ha kraftigere varmekilder som kobler ut og inn. Så vidt jeg har forstått er det vanlig i et hus med vannbåren varme å ha en varmepumpe på kanskje 3kW med oppbacking av et rent varmeelement på 6kW for når varmepumpa ikke klarer å henge med. I huset mitt ville det ta hovedsikringen om begge disse koblet inn samtidig uten at noe annet stod på. Så det er ingen tvil om at nye hus må dimensjoneres med kraftigere sikringer enn et gammelt.
Vi lever med å kunne bruke maks 1 om gangen av komfyr, varmepumpe, oppvaskmaskin, eller vaskemaskin om vinteren (2 om sommeren), så jeg ser veldig godt synspunktet til shaukaas.
En TEK10 bolig må ikke ha vannbåren varme. Den kan feks ha to luft/luft varmepumper som kanskje trekker maks 2kW hver. Fortell meg at dette ikke finnes i gamle hus.
Hva ligger det i resonnementet ditt? 9 kW......hva må til med elektriske varmeovner i et 150 kvadrats hus fra 60-tallet? Et bygg trenger oppvarming, og kriteriet som regulerer behovet er varmetap. Nytt hus = mindre varmetap.
Du trenger oppgradert anlegg. Grunnen til at overlastvernet ditt er dimensjonert på en helt annen måte er at det stammer fra en tid der man benyttet ved som hovedkilde til oppvarming og hadde komfyr, kjøleskap og kaffetrakter på kjøkkenet. Det er forandringen av dette som ligger til grunn for høyere "spisslast" i nye bygg, ikke oppvarmingsbehov i seg selv. Det reguleres av varmetapet.
Vi lever med å kunne bruke maks 1 om gangen av komfyr, varmepumpe, oppvaskmaskin, eller vaskemaskin om vinteren (2 om sommeren), så jeg ser veldig godt synspunktet til shaukaas.
1: Hvor mye elektrisk varme har du på da? 2: Hvor stort er ditt overlastvern? 3: Har du gjort enøktiltak?
En TEK10 bolig må ikke ha vannbåren varme. Den kan feks ha to luft/luft varmepumper som kanskje trekker maks 2kW hver. Fortell meg at dette ikke finnes i gamle hus.
Hva ligger det i resonnementet ditt? 9 kW......hva må til med elektriske varmeovner i et 150 kvadrats hus fra 60-tallet? Et bygg trenger oppvarming, og kriteriet som regulerer behovet er varmetap. Nytt hus = mindre varmetap.
Du trenger oppgradert anlegg. Grunnen til at overlastvernet ditt er dimensjonert på en helt annen måte er at det stammer fra en tid der man benyttet ved som hovedkilde til oppvarming og hadde komfyr, kjøleskap og kaffetrakter på kjøkkenet. Det er forandringen av dette som ligger til grunn for høyere "spisslast" i nye bygg, ikke oppvarmingsbehov i seg selv. Det reguleres av varmetapet.
Det var ment som et eksempel, men det gjelder jo alt som har varmeelement. Før hadde alle ting med varmeelement regulering av effekten (eneste unntaket jeg kan komme på er vaskemaskin, men jeg tipper den hadde mindre varmeelement før) slik at man kunne regulere alle varmekildene til et punkt hvor man erfaringsmessig visste at sikringene holdt. Nå har alt termostat i stedet så det er full peising når termostaten kobler inn og helt til den kobler ut. Hvis da flere ting kobler inn samtidig får man en høy momentan effekt som krever kraftigere sikringer. Så kommer jo selvfølgelig i tillegg at man nå har flere ting som kan bruke mye strøm.
Gamle panelovner hadde typisk et laveste trinn på 130-180W, mens varmtvannsberedere gjerne hadde tre trinn hvor det laveste var godt under 1kW. På komfyren regulerte bryterne hvor mange watt platene fikk, fra 130 til 1300 eller kanskje 2000 på den største. Man visste da at hvis man skulle bruke mer enn f.eks. 1000W så måtte man slå ned berederen på 1 og sørge for at panelovnen ikke stod på mere enn 350. Da har man et problem når man i et sånt hus trenger å bytte ut slikt elektrisk utstyr og bare får tak i utstyr med ett kraftig element som er enten full peising eller ingenting, man må passe på å kjøre bare en ting om gangen i stedet for å regulere apparatene mot hverandre.
Hvis du tror jeg sa at nyere hus bruker mer energi til oppvarming enn gamle hus, må du lese første setningen i min forrige post på nytt. Jeg sa at nyere hus bruker mindre til oppvarming totalt sett, men at spisslasten, som er hva sikringene må ta høyde for, blir høyere av de grunnene jeg har gjentatt over. I et nyere hus uten vannbåren varme vil man kanskje ha en panelovn på hvert soverom. Kanskje står de på bare noen titalls minutter per døgn på grunn av den gode isoleringen, men skulle alle slumpe til å koble inn samtidig som man kanskje lager mat og varmepumpa i stua også kobler til så har man plutselig veldig mange kW gående en liten stund.
Vi lever med å kunne bruke maks 1 om gangen av komfyr, varmepumpe, oppvaskmaskin, eller vaskemaskin om vinteren (2 om sommeren), så jeg ser veldig godt synspunktet til shaukaas.
1: Hvor mye elektrisk varme har du på da? 2: Hvor stort er ditt overlastvern? 3: Har du gjort enøktiltak?
1. 400W på soverommet, ca 800 på barnerommet med tidsbryter som kobler inn morgen og kveld, 1000W i gangen om det er veldig kaldt og 300W i planterommet i kjelleren (for overvintring av citrus-planter, ikke dop), og en oljeovn på ca 700W som jeg flytter mellom kjeller eller soverom etter behov. I tillegg er det varmtvannsbereder på 2000W og varmekabler på badet på ukjent antall watt. Det blir jo over 5kW når berederen kobler inn, så da er det ikke så mye å gå på. Stort sett bruker vi varmepumpa bare om morgenen, eller når ingen er hjemme og vedovnen til å holde stua varm resten av dagen. 2. 32A en-fas. 3. Byttet vinduer i første etasje. Før det var det håpløst å holde stua varm i 20 kuldegrader.
Det der er dårlig eksempel. Huset mitt er fra 65. Delen vi bor i er på godt over 250 kvadrat. Varmekabler i bad, gang, vaskerom står på. Varmepumpe går til enhver tid, 3x 2000w varmeovner, 1x 800w og ikke minst 1x600w. I tillegg kjøres oppvaskmaskin, tørketrommel og vaskemaskin og vi lager mat samt stor vb og varmekabler i kjeller. Null stress med 3x56.
At du har enfas 32 betyr bare at du trenger en oppgradering.
Til ts: om du tar gewiss eller Eaton er nok hipp som happ, gewiss produserer for schneider også. Bra automater. Personlig bruker jeg mest Eaton og tok også det hjemme.
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
I et nyere hus uten vannbåren varme vil man kanskje ha en panelovn på hvert soverom. Kanskje står de på bare noen titalls minutter per døgn på grunn av den gode isoleringen, men skulle alle slumpe til å koble inn samtidig som man kanskje lager mat og varmepumpa i stua også kobler til så har man plutselig veldig mange kW gående en liten stund.
Med ditt overlastvern ja. Ikke et 63A trefas i TEK 10 bolig. Ikke engang i nærheten.
De andre eksemplene dine viser eldgammel manuell regulering (feks komfyr og vvb) i en tid der man kunne overbelaste UZ elementer til himmels og ned igjen. Dagens anlegg er langt sikrere og tåler lasten boligen har. Det spiller ingen rolle om varmeovnene på soverommene slår inn samtidig når man har 3650w (+ overlast) å gå på. I tråden nevnes det èn separat kurs per soverom.....man kunne fint hatt 4 soverom på samme kurs. 3 hvis man vil ha god kapasitet.
Bygg etter TEK10 bruker mindre energi målt over hele døgnet enn gamle hus, men spisslasten blir mye høyere. I eldre hus er det mindre varmekilder som står på mer eller mindre konstant om vinteren, mens nyere vil ha kraftigere varmekilder som kobler ut og inn. Så vidt jeg har forstått er det vanlig i et hus med vannbåren varme å ha en varmepumpe på kanskje 3kW med oppbacking av et rent varmeelement på 6kW for når varmepumpa ikke klarer å henge med. I huset mitt ville det ta hovedsikringen om begge disse koblet inn samtidig uten at noe annet stod på. Så det er ingen tvil om at nye hus må dimensjoneres med kraftigere sikringer enn et gammelt.
Vi lever med å kunne bruke maks 1 om gangen av komfyr, varmepumpe, oppvaskmaskin, eller vaskemaskin om vinteren (2 om sommeren), så jeg ser veldig godt synspunktet til shaukaas.
Hva ligger det i resonnementet ditt? 9 kW......hva må til med elektriske varmeovner i et 150 kvadrats hus fra 60-tallet? Et bygg trenger oppvarming, og kriteriet som regulerer behovet er varmetap. Nytt hus = mindre varmetap.
Du trenger oppgradert anlegg. Grunnen til at overlastvernet ditt er dimensjonert på en helt annen måte er at det stammer fra en tid der man benyttet ved som hovedkilde til oppvarming og hadde komfyr, kjøleskap og kaffetrakter på kjøkkenet. Det er forandringen av dette som ligger til grunn for høyere "spisslast" i nye bygg, ikke oppvarmingsbehov i seg selv. Det reguleres av varmetapet.
1: Hvor mye elektrisk varme har du på da?
2: Hvor stort er ditt overlastvern?
3: Har du gjort enøktiltak?
Det var ment som et eksempel, men det gjelder jo alt som har varmeelement. Før hadde alle ting med varmeelement regulering av effekten (eneste unntaket jeg kan komme på er vaskemaskin, men jeg tipper den hadde mindre varmeelement før) slik at man kunne regulere alle varmekildene til et punkt hvor man erfaringsmessig visste at sikringene holdt. Nå har alt termostat i stedet så det er full peising når termostaten kobler inn og helt til den kobler ut. Hvis da flere ting kobler inn samtidig får man en høy momentan effekt som krever kraftigere sikringer. Så kommer jo selvfølgelig i tillegg at man nå har flere ting som kan bruke mye strøm.
Gamle panelovner hadde typisk et laveste trinn på 130-180W, mens varmtvannsberedere gjerne hadde tre trinn hvor det laveste var godt under 1kW. På komfyren regulerte bryterne hvor mange watt platene fikk, fra 130 til 1300 eller kanskje 2000 på den største. Man visste da at hvis man skulle bruke mer enn f.eks. 1000W så måtte man slå ned berederen på 1 og sørge for at panelovnen ikke stod på mere enn 350. Da har man et problem når man i et sånt hus trenger å bytte ut slikt elektrisk utstyr og bare får tak i utstyr med ett kraftig element som er enten full peising eller ingenting, man må passe på å kjøre bare en ting om gangen i stedet for å regulere apparatene mot hverandre.
Hvis du tror jeg sa at nyere hus bruker mer energi til oppvarming enn gamle hus, må du lese første setningen i min forrige post på nytt. Jeg sa at nyere hus bruker mindre til oppvarming totalt sett, men at spisslasten, som er hva sikringene må ta høyde for, blir høyere av de grunnene jeg har gjentatt over. I et nyere hus uten vannbåren varme vil man kanskje ha en panelovn på hvert soverom. Kanskje står de på bare noen titalls minutter per døgn på grunn av den gode isoleringen, men skulle alle slumpe til å koble inn samtidig som man kanskje lager mat og varmepumpa i stua også kobler til så har man plutselig veldig mange kW gående en liten stund.
1. 400W på soverommet, ca 800 på barnerommet med tidsbryter som kobler inn morgen og kveld, 1000W i gangen om det er veldig kaldt og 300W i planterommet i kjelleren (for overvintring av citrus-planter, ikke dop), og en oljeovn på ca 700W som jeg flytter mellom kjeller eller soverom etter behov. I tillegg er det varmtvannsbereder på 2000W og varmekabler på badet på ukjent antall watt. Det blir jo over 5kW når berederen kobler inn, så da er det ikke så mye å gå på.
Stort sett bruker vi varmepumpa bare om morgenen, eller når ingen er hjemme og vedovnen til å holde stua varm resten av dagen.
2. 32A en-fas.
3. Byttet vinduer i første etasje. Før det var det håpløst å holde stua varm i 20 kuldegrader.
At du har enfas 32 betyr bare at du trenger en oppgradering.
Til ts: om du tar gewiss eller Eaton er nok hipp som happ, gewiss produserer for schneider også. Bra automater. Personlig bruker jeg mest Eaton og tok også det hjemme.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Med 32 skjønner jeg at du får problemer.
var det jeg prøvde å poengtere :p
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Med ditt overlastvern ja. Ikke et 63A trefas i TEK 10 bolig. Ikke engang i nærheten.
De andre eksemplene dine viser eldgammel manuell regulering (feks komfyr og vvb) i en tid der man kunne overbelaste UZ elementer til himmels og ned igjen. Dagens anlegg er langt sikrere og tåler lasten boligen har. Det spiller ingen rolle om varmeovnene på soverommene slår inn samtidig når man har 3650w (+ overlast) å gå på. I tråden nevnes det èn separat kurs per soverom.....man kunne fint hatt 4 soverom på samme kurs. 3 hvis man vil ha god kapasitet.