Mye av dette kan enkelt laskes om mellom 3*230 og 3*400V.
Stort sett alt, utenom enkelte større frekvensstyrte varmepumper, og enkelte elbiler (*host*-Tesla-*host* som faktisk lader på 230V (med separate ladere mellom hver faseleder og N), men likevel ikke kan kobles om til 230V trekantkobling...
Problemet til Tesla m.fl er visstnok at det ikke finnes noen egnet kontakstandard som kan benyttes for 230V trekant. ZOE har en spesiell kobling der deler av motorviklingene fungerer som 3-fase støydrossler under lading. Dette er det trolig teknisk uegnet å deltakoble.
Det er også endel varmepumpemodeller som ikke kan laskes om til IT.
Fordelen med TN er ellers at jordfeil kan oppdages umiddelbart og trippe sikringen. Personellsikrere og brannsikrere.
Fordelen med IT er at driftstilstanden ikke brytes ved første jordfeil. Derfor er det i visse tilfeller pålegg om IT i sykehus.
Ellers så er det noe besparelse i mindre tap i TN-nett, men berøringsfaren er større.
Kjøp dere en el-bil, f.eks ZOE eller Tesla, så vil dere fort finne ut at TN er sterkt ønskelig.
Som jeg sa, den eneste fordelen jeg kan se er dersom man mot formodning har utstyr som kun fungerer på 400 volt. Men grunnene til ikke å kjøpe en el-bil, spesielt en Tesla, er så mange at mangel på TN nett neppe engang ville nådd inn på min liste.
Det er også rimelig sært at en el-bil, der strømmen uansett skal transformeres ned en hel del og likerettes, ikke kan takle begge deler. Denne strømmen skal jo tross alt over i Li-ion celler med en cellespenning på 3,2-3,7 volt. For at en slikt batteri skal komme opp i over 230 volt på det alså seriekobler 60 celler eller flere, noe som ikke akkurat er sannsynlig at noen gjør.
Ellers så er det noe besparelse i mindre tap i TN-nett, men berøringsfaren er større.
Vi snakket om TN-nett i vanlige privatboliger. Hvordan kan det være mindre tap etter skilletrafo? Jeg ser bare at berøringsfaren er større. Mindre tap kommer også ann på kabeltverrsnitt, man kan få samme tap med et IT nett om man bruker stort nok tverrsnitt så vidt jeg kan forstå.
Ja, en kan redusere tap ved å øke tverrsnittet, eller ved å øke spenningen og derved redusere strømmen for samme effekt. Økt tverrsnitt koster mer
En kan i nye områder med 400V distribusjon fordele mer energi fra fordelingstrafo/områdetrafo til den enkelte over samme kabelkost. Dersom en internt i et IT-hus setter inn en trafo for å lage et lokalt 400V TN nett, vil tapene uansett være små med vanlige tverrsnitt og avstander.
Om en liker det eller ei, de fleste nye fordelingstrafoer er 400V TN. Husstanden får 230/400V og kan i de fleste tilfeller bruke alt vanlig el-utstyr uten problemer.
Selvsagt er det fordel for e-verkets distribusjon, det er vel innlysende. Poenget er hvorvidt det gir noen fordeler for forbrukeren, og det ser det ikke ut til å gjøre med mindre man klarer å skaffe seg veldig sært utstyr som kun fungerer på 400V, men da kan man jo også transformere opp. Ulemper er det derimot.
Poenget med dette er vel bare at dette er nok et eksempel på noe som introduseres som "nytt og bedre", "moderne" eller andre plussord men som faktisk er en ulempe for forbrukeren og kun gagner de lenger opp i systemet.
Selvsagt er det fordel for e-verkets distribusjon, det er vel innlysende.
Hvis du mener økonomiske fordeler, fordi man kan gå ned på dimensjon, er det vel ikke så selvsagt eller innlysende. TN-nett krever fire ledere, fem om jord framføres separat fra senterleder. Høyere spenning fordrer sterkere isolasjon. Jeg vet ikke om fire- (/fem-) leder kabel med isolasjon for 400V er vesentlig billigere enn en tre-leder med isolasjon for 230 V med øket tverrsnitt for å kunne handtere tilsvarende effekt. Det kan hende det er noe å spare. Gravearbeidet og det meste andre er uavhengig av om kabelen har 3, 4 eller 5 ledere; det samme gjelder planlegging og administrasjon. Arbeidet for tilkobling blir ikke mindre med 4 eller 5 ledere, sammenlignet med 3 - det er heller tvert om. At kabeltversnittet gir neppe signifikant mindre arbeide. Prisen på kabelen er bare en viss andel av kostnadene.
Selv om det kan hende at en fire-ledet 400V-kabel er er noe billigere enn en tre-ledet 230V-kabel for samme effekt, utgjør differansen neppe så stor andel av totalkostnadene at det "selvsagt er innlysende" at det er en fordel for everkets distribusjon.
Jeg er ingen ekspert på kabeltyper som brukes til distribusjon, men jeg har aldri sett noen annen grunn til å gjøre dette enn for å spare kabel. Det er riktig som du sier at de andre kostnadene er uavhengige av kabeltypen, men det spiller jo ingen rolle i så måte. Selv om kostnaden for dekk til bil bare er en del av totalkostnaden med å ha bil, så betyr ikke det at det ikke spiller noen rolle hva dekkene koster. Det er også pga kostnaden på kabel at det i det hele tatt brukes høyspent for transport av strøm. Man kunne fint distribuere strøm i 230V bare man hadde stort nok kabeltverrsnitt, men det lønner seg som kjent ikke.
Når det gjelder ekstra isolasjon så tviler jeg på at det utgjør særlig mye. En rask sjekk førte meg bl.a hit hvor det skrives at på kabler under 2000V er spenningsmotstanden ikke egentlig en faktor for beregning av isolasjonstykkelse fordi andre hensyn (sikkert mekaniske egenskaper) krever tykkere isolasjon enn spenningsmotstandsdyktigheten tilsier. Det stemmer bra med det jeg selv har erfart hvor jeg har sett kabler som er godkjent for både 600V og 1000V uten at jeg med det blåtte øye kan se noen forskjell. Uten at jeg vet nok om alle parametre til å sette opp en "riktig" kabel, så viser denne at en 65 A 230 V kabel må være 25 mm2 for et gitt sett parametre mens 37 A 400 V klarer seg med 10 mm2. Det gir utviltsomt en vesentlig besparelse selv med en leder mer.
Igjen, jeg er ingen ekspert på dette men har hele tiden (siden jeg først støtte på TN nett) tatt det for gitt at det hele var et påfunn for å spare kabeltversnitt. Det er mulig jeg har tatt feil, men det har vært mitt utgangspunkt. Jeg tipper også at man ønsket å bli kvitt den gamle 380 V standarden som var en del brukt i industri, 400 V kan sikkert i de fleste tilfeller direkte erstatte denne uten endringer. Igjen blir et billigere for everkene, da de slipper å ha både 380 V og 230 V transformatorer i distribusjonsnettet sitt og dette kan også godt tenker å ha vært en faktor. Jeg tviler dog sterkt på at hensynet til det private hjem i det hele tatt er tatt hensyn til, vi har ikke noe annet å gjøre enn å ta det vi blir tilbudt.
Nå har jeg IT hjemme og TN på hytta. For meg er det et fett med unntak av bygnings-saga som må laskes om ved flytting. Tar 5 minutter. Mao, er det egentlig noen stor ulempe med TN for en vanlig forbruker?
Fordelen er et mer brannsikkert nett og klart for elbil.
Den hovedoppgaven skal jeg lese betydelig grundigere enn den første gjennom-skummingen jeg gjorde nå. Takk for linken!
En av tallene jeg festet meg ved var at grøfter i bystrøk er estimert til over 670.000 kr pr km. Jeg antar at det de fleste steder med IT-nett bare ligger tre-leder i bakken, og at det derfor er nødvendig å grave opp. (Hvis man tidligere har lagt ned fire- eller fem-leder for å tidlig være forberedt på en overgang til TN, sparer man jo gravingen. Men da har det også vært nødvendig med 'overkill' på kabelsiden, ledningstversnitt tilstrekkelig for de større strømmene i et 230V-nett.) Når du skal krysse fram og tilbake i boligstrøkene, baller kilometrene raskt på seg!
Grøfter på landsbygda koster 'bare' rundt 300.000 pr km, men her kan antall km grøft pr abonnent bli ganske høyt. Og for den saks skyld det totale antall kilomenter også.
Oppgaven fokuserer jo i hovedsak på "lokale" kostnader i en enkelt installasjon. Ved rask gjennom-skumming fant jeg ingen estimater for hvor mange kilometer grøft som det kan være aktuelt å grave i en valgt 'eksempel-by' - det var vel utenfor oppgavens emne. Med med de priser på grøftegraving som er antydet virker det absolutt som at nettselskapet skal ha relativt stort overskudd på driften før de setter i gang storstilet utskifting av kablene i gata over hele byen. Jeg mistenker at det gamle jungelordet "If it works, don't fix it" vil bli etterlevet svært mange steder, og at TN først og fremst kommer inn nye utbyggingsområder der det uansett skal legges nye kabler i jorda.
Stort sett alt, utenom enkelte større frekvensstyrte varmepumper, og enkelte elbiler (*host*-Tesla-*host* som faktisk lader på 230V (med separate ladere mellom hver faseleder og N), men likevel ikke kan kobles om til 230V trekantkobling...
Det er også endel varmepumpemodeller som ikke kan laskes om til IT.
Fordelen med TN er ellers at jordfeil kan oppdages umiddelbart og trippe sikringen. Personellsikrere og brannsikrere.
Fordelen med IT er at driftstilstanden ikke brytes ved første jordfeil. Derfor er det i visse tilfeller pålegg om IT i sykehus.
Ellers så er det noe besparelse i mindre tap i TN-nett, men berøringsfaren er større.
Som jeg sa, den eneste fordelen jeg kan se er dersom man mot formodning har utstyr som kun fungerer på 400 volt. Men grunnene til ikke å kjøpe en el-bil, spesielt en Tesla, er så mange at mangel på TN nett neppe engang ville nådd inn på min liste.
Det er også rimelig sært at en el-bil, der strømmen uansett skal transformeres ned en hel del og likerettes, ikke kan takle begge deler. Denne strømmen skal jo tross alt over i Li-ion celler med en cellespenning på 3,2-3,7 volt. For at en slikt batteri skal komme opp i over 230 volt på det alså seriekobler 60 celler eller flere, noe som ikke akkurat er sannsynlig at noen gjør.
Vi snakket om TN-nett i vanlige privatboliger. Hvordan kan det være mindre tap etter skilletrafo? Jeg ser bare at berøringsfaren er større. Mindre tap kommer også ann på kabeltverrsnitt, man kan få samme tap med et IT nett om man bruker stort nok tverrsnitt så vidt jeg kan forstå.
En kan i nye områder med 400V distribusjon fordele mer energi fra fordelingstrafo/områdetrafo til den enkelte over samme kabelkost. Dersom en internt i et IT-hus setter inn en trafo for å lage et lokalt 400V TN nett, vil tapene uansett være små med vanlige tverrsnitt og avstander.
Om en liker det eller ei, de fleste nye fordelingstrafoer er 400V TN. Husstanden får 230/400V og kan i de fleste tilfeller bruke alt vanlig el-utstyr uten problemer.
Poenget med dette er vel bare at dette er nok et eksempel på noe som introduseres som "nytt og bedre", "moderne" eller andre plussord men som faktisk er en ulempe for forbrukeren og kun gagner de lenger opp i systemet.
Hvis du mener økonomiske fordeler, fordi man kan gå ned på dimensjon, er det vel ikke så selvsagt eller innlysende. TN-nett krever fire ledere, fem om jord framføres separat fra senterleder. Høyere spenning fordrer sterkere isolasjon. Jeg vet ikke om fire- (/fem-) leder kabel med isolasjon for 400V er vesentlig billigere enn en tre-leder med isolasjon for 230 V med øket tverrsnitt for å kunne handtere tilsvarende effekt. Det kan hende det er noe å spare. Gravearbeidet og det meste andre er uavhengig av om kabelen har 3, 4 eller 5 ledere; det samme gjelder planlegging og administrasjon. Arbeidet for tilkobling blir ikke mindre med 4 eller 5 ledere, sammenlignet med 3 - det er heller tvert om. At kabeltversnittet gir neppe signifikant mindre arbeide. Prisen på kabelen er bare en viss andel av kostnadene.
Selv om det kan hende at en fire-ledet 400V-kabel er er noe billigere enn en tre-ledet 230V-kabel for samme effekt, utgjør differansen neppe så stor andel av totalkostnadene at det "selvsagt er innlysende" at det er en fordel for everkets distribusjon.
Når det gjelder ekstra isolasjon så tviler jeg på at det utgjør særlig mye. En rask sjekk førte meg bl.a hit hvor det skrives at på kabler under 2000V er spenningsmotstanden ikke egentlig en faktor for beregning av isolasjonstykkelse fordi andre hensyn (sikkert mekaniske egenskaper) krever tykkere isolasjon enn spenningsmotstandsdyktigheten tilsier. Det stemmer bra med det jeg selv har erfart hvor jeg har sett kabler som er godkjent for både 600V og 1000V uten at jeg med det blåtte øye kan se noen forskjell. Uten at jeg vet nok om alle parametre til å sette opp en "riktig" kabel, så viser denne at en 65 A 230 V kabel må være 25 mm2 for et gitt sett parametre mens 37 A 400 V klarer seg med 10 mm2. Det gir utviltsomt en vesentlig besparelse selv med en leder mer.
Igjen, jeg er ingen ekspert på dette men har hele tiden (siden jeg først støtte på TN nett) tatt det for gitt at det hele var et påfunn for å spare kabeltversnitt. Det er mulig jeg har tatt feil, men det har vært mitt utgangspunkt. Jeg tipper også at man ønsket å bli kvitt den gamle 380 V standarden som var en del brukt i industri, 400 V kan sikkert i de fleste tilfeller direkte erstatte denne uten endringer. Igjen blir et billigere for everkene, da de slipper å ha både 380 V og 230 V transformatorer i distribusjonsnettet sitt og dette kan også godt tenker å ha vært en faktor. Jeg tviler dog sterkt på at hensynet til det private hjem i det hele tatt er tatt hensyn til, vi har ikke noe annet å gjøre enn å ta det vi blir tilbudt.
Fordelen er et mer brannsikkert nett og klart for elbil.
Ellers er det enkelte nettselskaper som ser på ombygging fra IT til TN: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2368143/12969_FULLTEXT.pdf?sequence=1&isAllowed=y
En av tallene jeg festet meg ved var at grøfter i bystrøk er estimert til over 670.000 kr pr km. Jeg antar at det de fleste steder med IT-nett bare ligger tre-leder i bakken, og at det derfor er nødvendig å grave opp. (Hvis man tidligere har lagt ned fire- eller fem-leder for å tidlig være forberedt på en overgang til TN, sparer man jo gravingen. Men da har det også vært nødvendig med 'overkill' på kabelsiden, ledningstversnitt tilstrekkelig for de større strømmene i et 230V-nett.) Når du skal krysse fram og tilbake i boligstrøkene, baller kilometrene raskt på seg!
Grøfter på landsbygda koster 'bare' rundt 300.000 pr km, men her kan antall km grøft pr abonnent bli ganske høyt. Og for den saks skyld det totale antall kilomenter også.
Oppgaven fokuserer jo i hovedsak på "lokale" kostnader i en enkelt installasjon. Ved rask gjennom-skumming fant jeg ingen estimater for hvor mange kilometer grøft som det kan være aktuelt å grave i en valgt 'eksempel-by' - det var vel utenfor oppgavens emne. Med med de priser på grøftegraving som er antydet virker det absolutt som at nettselskapet skal ha relativt stort overskudd på driften før de setter i gang storstilet utskifting av kablene i gata over hele byen. Jeg mistenker at det gamle jungelordet "If it works, don't fix it" vil bli etterlevet svært mange steder, og at TN først og fremst kommer inn nye utbyggingsområder der det uansett skal legges nye kabler i jorda.