Har nå fått svar fra HLK at kostnadene med å beholde sikringsskapet i underetasjen (ved et forbruk) på ca 10.000 kw/h vil komme på 10.000 - 12.000 i året. Dvs at jeg ikke kan skjønne annet enn at det vil lønne seg å få elektriker til å ordne det slik at vi får et sikringsskap. Skal vi finne på å leie ut, så får vi reversere den operasjonen. Er det noen som har en formening hva elektikerarbeidet kan komme på - sånn anslagsvis? Er det snakk om flere titalls tusen? Sikringsskapene ligger ikke langt fra hverandre, men det er en murvegg imellom...
Når det gjelder opp mot kommunen så har jeg fått vite at den boligen vi har sett på har i kommunale avgifter kroner 20426,-, og her er det inkludert 2 renovasjoner. Det vi kan gjøre, er å søke årlige fritak for den ene renovasjonen. Da slipper vi å gjøre noe opp mot kommunen, så lenge endringene i huset (for å få det over til en enhet) ikke berører bærevegger. Da slipper vi, hvis vi en gang skulle ønske å gjøre den opp til to enheter, å ha noe med kommunen å gjøre. Da melder vi bare inn at vi skal betale to renovasjoner igjen.
Kan jeg stole på denne informasjone, og er det evt noe annet jeg må tenke på før vi legger inn bud?
Har nå fått svar fra HLK at kostnadene med å beholde sikringsskapet i underetasjen (ved et forbruk) på ca 10.000 kw/h vil komme på 10.000 - 12.000 i året.
Her er det noe rart, jeg mistenker for det første at dette ikke er utgiftene for å beholde sikringsskapet, men inkludert oppvarming av underetasjen brukt som en treroms leilighet. Og for det andre at det er en ganske høy strømpris:
Dropper dere det ene sikringsskapet og får alt inn på ett abonnement sparer dere 1500 kr/år, men må fortsatt betale kraftprisen samt den forbruksavhengige delen av nettleien, som for 10000 kWh da vil utgjøre 8.500 til 10.500 kr/år.
Skal dere spare strømutgifter i underetasjen er det mye mer å hente på å velge en annen strømavtale (sjekk http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk-kraftpriser/ ) eller å ikke bruke like mye strøm, i rom som brukes som gjesterom kan man skru termostaten langt ned, og skru den opp dagen før det kommer besøk. Velger dere å bruke rom i underetasjen som boder, kan de konstant ha lav temperatur.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Har nå fått svar fra HLK at kostnadene med å beholde sikringsskapet i underetasjen (ved et forbruk) på ca 10.000 kw/h vil komme på 10.000 - 12.000 i året.
Her er det noe rart, jeg mistenker for det første at dette ikke er utgiftene for å beholde sikringsskapet, men inkludert oppvarming av underetasjen brukt som en treroms leilighet. Og for det andre at det er en ganske høy strømpris:
Dropper dere det ene sikringsskapet og får alt inn på ett abonnement sparer dere 1500 kr/år, men må fortsatt betale kraftprisen samt den forbruksavhengige delen av nettleien, som for 10000 kWh da vil utgjøre 8.500 til 10.500 kr/år.
Skal dere spare strømutgifter i underetasjen er det mye mer å hente på å velge en annen strømavtale (sjekk http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk-kraftpriser/ ) eller å ikke bruke like mye strøm, i rom som brukes som gjesterom kan man skru termostaten langt ned, og skru den opp dagen før det kommer besøk. Velger dere å bruke rom i underetasjen som boder, kan de konstant ha lav temperatur.
Hmmm... skjønner ikke helt det du skriver ??? Er ikke helt inne på strømtermonologien... Beløpet som jeg oppga er basert på et forbruk på underetasjen ja. I utg.pkt var forbruket, da det bodde en familie på fire der, på ca 15.000 kw/h. Hvis jeg regner at vi vil ha et forbruk på 10.000 kw/h når vi overtar, så fikk jeg beskjed fra HLK at beløpet ville ligge på 10.000 - 12.000 i året. Forhåpentligvis vil vi ha forholdsvis lavere forbruk siden denne etasjen ikke vil være i daglig bruk, men kun periodevis. Jeg vet ikke hva vi kan forvente å ha i årlig forbruk da, men en viss varme i oppholdsrom og på bad vil det være. Vil det da lønne seg å slå sammen sikringsskapene?
Når det gjelder opp mot kommunen så har jeg fått vite at den boligen vi har sett på har i kommunale avgifter kroner 20426,-, og her er det inkludert 2 renovasjoner. Det vi kan gjøre, er å søke årlige fritak for den ene renovasjonen. Da slipper vi å gjøre noe opp mot kommunen, så lenge endringene i huset (for å få det over til en enhet) ikke berører bærevegger. Da slipper vi, hvis vi en gang skulle ønske å gjøre den opp til to enheter, å ha noe med kommunen å gjøre. Da melder vi bare inn at vi skal betale to renovasjoner igjen.
Bærevegger, gjøre den opp til to enheter?
Advarer igjen: dersom dere endrer fra to godkjente boenheter til en, så er det meget kostbart å endre tilbake!
Ad strøm: dere må skille mellom faste utgifter per år for å ha to skap og det å forbruke strøm. Eksempel: 1500/år til netteier pluss 1600/år til strmleverandør. Dette er kostnad for å ha skap før dere har tatt ut en liten skvett strøm.
Han i kommunen sa at så lenge vi ikke berører noen bærevegger så trenger ikke kommunen å være inne i bildet i det hele tatt. Skal vi endre noen bærevegger så måtte vi søke kommunen - slik jeg oppfattet det.
Kommunen opplyste oss om at vi bare endret antall renovasjoner vi skulle betale. Så lenge vi bare var en husholdning, så var dette de forholdt seg til. Skulle vi velge å leie ut igjen, så måtte vi opplyse om at nå var det to husholdninger. Ikke noe mere enn det...
Når det gjelder sikringsskap, så vil det ikke med det første være aktuelt å slå sammen enhetene. Jeg konkluderer fortsatt med at det vil lønne seg å få slått sammen til et sikringsskap. Stemmer det?
Tenkte å høre med dere om litt mer hjelp og støtte på plantegninga :)
Vedlagt ligger tegninga for underetasjen, og der har vi tenkt å gjøre følgende endringer:
* Trapp ned til underetasje skal byttes i en trapp som er mer i U-form, slik at åpningen av trappen kommer mer ut i rommet. * Det settes opp en lettvegg m/dør foran den opprinnelige utgangen av trappen, slik at vi får et vaskerom der - men på betydelig mindre kvadrat. * Deler av vegg mellom soverom på 10,5 m2 og sport/vask-rom fjernes, slik at vi får adgang til utleiedel. NB! Kan dette være en bærevegg? * Soverom på 10,5 m2 halveres sånn ca, og det settes opp lettvegg. Opprinnelig vegg mellom vindfang og overnevnte soverom fjernes. = Vi får da en hall fra inngangspartiet i underetasjen til trapp opp til hovedetasjen.
Tror dere dette vil fungere? Synes det er kjempevanskelig å se på papiret hvordan dette vil se ut i real life! Jeg er opptatt av at det ikke skal se "lappeteknikkaktig" ut. HVa tror dere?
Har nå fått svar fra HLK at kostnadene med å beholde sikringsskapet i underetasjen (ved et forbruk) på ca 10.000 kw/h vil komme på 10.000 - 12.000 i året. Dvs at jeg ikke kan skjønne annet enn at det vil lønne seg å få elektriker til å ordne det slik at vi får et sikringsskap. Skal vi finne på å leie ut, så får vi reversere den operasjonen. Er det noen som har en formening hva elektikerarbeidet kan komme på - sånn anslagsvis? Er det snakk om flere titalls tusen? Sikringsskapene ligger ikke langt fra hverandre, men det er en murvegg imellom...
Når det gjelder opp mot kommunen så har jeg fått vite at den boligen vi har sett på har i kommunale avgifter kroner 20426,-, og her er det inkludert 2 renovasjoner. Det vi kan gjøre, er å søke årlige fritak for den ene renovasjonen. Da slipper vi å gjøre noe opp mot kommunen, så lenge endringene i huset (for å få det over til en enhet) ikke berører bærevegger. Da slipper vi, hvis vi en gang skulle ønske å gjøre den opp til to enheter, å ha noe med kommunen å gjøre. Da melder vi bare inn at vi skal betale to renovasjoner igjen.
Kan jeg stole på denne informasjone, og er det evt noe annet jeg må tenke på før vi legger inn bud?
Du vil jo ikke spare noe strøm på å fjerne sikringskapet, så forbruket er ikke relevant. Kostnaden ved forbruk flytter du bare fra det ene skapet til det andre.
Hmmm... skjønner ikke helt det du skriver ??? Er ikke helt inne på strømtermonologien... :)
Jeg får prøve med teskje:
Forbruk av energi måles i kWh, kilowatt-timer. En kWh er den energimengden en panelovn på 1000W bruker om den er påskrudd kontinuerlig i en time. Mesteparten av strømregninga bestemmes av hvor mange kWh du bruker.
Strømutgifter består av to deler: 1) Nettleie til lokalt kraftselskap som eier ledningene der man bor, og 2) Betaling for selve strømmen, som man kan kjøpe av sitt lokale kraftselskap, eller fra et annet selskap et annet sted i landet. Velger man å kjøpe denne også fra sitt lokale selskap, kommer begge på samme regning.
Nettleie består av to deler 1a) Et fastbeløp som i Harstad for en alminnelig bolig er 1500 kr/år 1b) Et beløp per kilowattime man forbruker, som i Harstad er 29,31 øre/kWh
Kraftprisen, selve strømmen, kan variere mellom flere selskaper, og for å skape konkurranse i markedet kan man velge mellom mange leverandører og mange forskjellige abonnementstyper. Noen abonnementer er delt opp i 2a) En fast månedspris 2b) En pris per forbrukt kilowattime. (Her kan man avtale en fast pris hele året gjennom med bindingstid, eller man kan velge en pris som varierer med årstider og etterspørselen i markedet.) Mange (de fleste?) abonnementer har ikke noen fast månedspris 2a), kun den variable kraftprisen 2b).
For hvert strømabonnement trenges et tilkoblingspunkt og en strømmåler. Eller for hver strømmåler trenges et strømabonnement. For hvert strømabonnement må man betale 1a) og eventuelt 2a). Resten av strømutgiftene, 1b) og 2b), betales ut fra hvor mange kWh man bruker, uansett om forbruket er fordelt på en eller flere abonnementer og målere.
Dermed sparer du 1500 kr per år ved å kutte ut den ene strømmåleren. Resten av strømutgiftene blir de samme.
[PS: Nesten litt flaut å lese dette sammen med innlegget til eirikBerntsen, det enkle er ofte det beste. ]
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Når det gjelder opp mot kommunen så har jeg fått vite at den boligen vi har sett på har i kommunale avgifter kroner 20426,-, og her er det inkludert 2 renovasjoner. Det vi kan gjøre, er å søke årlige fritak for den ene renovasjonen. Da slipper vi å gjøre noe opp mot kommunen, så lenge endringene i huset (for å få det over til en enhet) ikke berører bærevegger. Da slipper vi, hvis vi en gang skulle ønske å gjøre den opp til to enheter, å ha noe med kommunen å gjøre. Da melder vi bare inn at vi skal betale to renovasjoner igjen.
Kan jeg stole på denne informasjone, og er det evt noe annet jeg må tenke på før vi legger inn bud?
Her er det noe rart, jeg mistenker for det første at dette ikke er utgiftene for å beholde sikringsskapet, men inkludert oppvarming av underetasjen brukt som en treroms leilighet. Og for det andre at det er en ganske høy strømpris:
Dersom forbruket på 10000 kWh er beregnet for kun underetasjen med egen måler/eget abonnement, er fastledd på nettleie på 1500 kr/år, variabelt energiledd på 29,31 øre/kWh, dette tilsvarer en kraftpris på 56 til 76 øre/kWh i året i snitt. Det var dyrt.
Dropper dere det ene sikringsskapet og får alt inn på ett abonnement sparer dere 1500 kr/år, men må fortsatt betale kraftprisen samt den forbruksavhengige delen av nettleien, som for 10000 kWh da vil utgjøre 8.500 til 10.500 kr/år.
Skal dere spare strømutgifter i underetasjen er det mye mer å hente på å velge en annen strømavtale (sjekk http://www.konkurransetilsynet.no/no/kraftpriser/sjekk-kraftpriser/ ) eller å ikke bruke like mye strøm, i rom som brukes som gjesterom kan man skru termostaten langt ned, og skru den opp dagen før det kommer besøk. Velger dere å bruke rom i underetasjen som boder, kan de konstant ha lav temperatur.
Hmmm... skjønner ikke helt det du skriver ??? Er ikke helt inne på strømtermonologien...
Bærevegger, gjøre den opp til to enheter?
Advarer igjen: dersom dere endrer fra to godkjente boenheter til en, så er det meget kostbart å endre tilbake!
Ad strøm: dere må skille mellom faste utgifter per år for å ha to skap og det å forbruke strøm. Eksempel: 1500/år til netteier pluss 1600/år til strmleverandør. Dette er kostnad for å ha skap før dere har tatt ut en liten skvett strøm.
Kommunen opplyste oss om at vi bare endret antall renovasjoner vi skulle betale. Så lenge vi bare var en husholdning, så var dette de forholdt seg til. Skulle vi velge å leie ut igjen, så måtte vi opplyse om at nå var det to husholdninger. Ikke noe mere enn det...
Når det gjelder sikringsskap, så vil det ikke med det første være aktuelt å slå sammen enhetene. Jeg konkluderer fortsatt med at det vil lønne seg å få slått sammen til et sikringsskap. Stemmer det?
Vedlagt ligger tegninga for underetasjen, og der har vi tenkt å gjøre følgende endringer:
* Trapp ned til underetasje skal byttes i en trapp som er mer i U-form, slik at åpningen av trappen kommer mer ut i rommet.
* Det settes opp en lettvegg m/dør foran den opprinnelige utgangen av trappen, slik at vi får et vaskerom der - men på betydelig mindre kvadrat.
* Deler av vegg mellom soverom på 10,5 m2 og sport/vask-rom fjernes, slik at vi får adgang til utleiedel. NB! Kan dette være en bærevegg?
* Soverom på 10,5 m2 halveres sånn ca, og det settes opp lettvegg. Opprinnelig vegg mellom vindfang og overnevnte soverom fjernes.
= Vi får da en hall fra inngangspartiet i underetasjen til trapp opp til hovedetasjen.
Tror dere dette vil fungere? Synes det er kjempevanskelig å se på papiret hvordan dette vil se ut i real life! Jeg er opptatt av at det ikke skal se "lappeteknikkaktig" ut. HVa tror dere?
Du vil jo ikke spare noe strøm på å fjerne sikringskapet, så forbruket er ikke relevant. Kostnaden ved forbruk flytter du bare fra det ene skapet til det andre.
Du sparer 1500 kr per år. Enkelt og greit.
Jeg får prøve med teskje:
Forbruk av energi måles i kWh, kilowatt-timer. En kWh er den energimengden en panelovn på 1000W bruker om den er påskrudd kontinuerlig i en time. Mesteparten av strømregninga bestemmes av hvor mange kWh du bruker.
Strømutgifter består av to deler:
1) Nettleie til lokalt kraftselskap som eier ledningene der man bor, og
2) Betaling for selve strømmen, som man kan kjøpe av sitt lokale kraftselskap, eller fra et annet selskap et annet sted i landet. Velger man å kjøpe denne også fra sitt lokale selskap, kommer begge på samme regning.
Nettleie består av to deler
1a) Et fastbeløp som i Harstad for en alminnelig bolig er 1500 kr/år
1b) Et beløp per kilowattime man forbruker, som i Harstad er 29,31 øre/kWh
Kraftprisen, selve strømmen, kan variere mellom flere selskaper, og for å skape konkurranse i markedet kan man velge mellom mange leverandører og mange forskjellige abonnementstyper. Noen abonnementer er delt opp i
2a) En fast månedspris
2b) En pris per forbrukt kilowattime. (Her kan man avtale en fast pris hele året gjennom med bindingstid, eller man kan velge en pris som varierer med årstider og etterspørselen i markedet.)
Mange (de fleste?) abonnementer har ikke noen fast månedspris 2a), kun den variable kraftprisen 2b).
For hvert strømabonnement trenges et tilkoblingspunkt og en strømmåler. Eller for hver strømmåler trenges et strømabonnement. For hvert strømabonnement må man betale 1a) og eventuelt 2a). Resten av strømutgiftene, 1b) og 2b), betales ut fra hvor mange kWh man bruker, uansett om forbruket er fordelt på en eller flere abonnementer og målere.
Dermed sparer du 1500 kr per år ved å kutte ut den ene strømmåleren. Resten av strømutgiftene blir de samme.
[PS: Nesten litt flaut å lese dette sammen med innlegget til eirikBerntsen, det enkle er ofte det beste.
Matematikk er vanskelig, la oss heller si at 15.000 kr delt på 1500 kr per år er 10 år.