Fant en side med samme formler. Nå skjønte jeg hva faktoren b er. Det er bare en faktor for å beregne total kabellengde. Jeg la inn noen forskjellige effektfaktorer i modellen. Det interessante er at spenningsfallet varierer mens effekttapet er konstant. Det er noe her som virker pussig. Prøv å legge inn effektfaktor 1 og 0 og se på resultatet. Kan ikke skjønne at dette stemmer. At de blander effekt og energi er jo litt uproft
Jeg la inn noen forskjellige effektfaktorer i modellen. Det interessante er at spenningsfallet varierer mens effekttapet er konstant. Det er noe her som virker pussig. Prøv å legge inn effektfaktor 1 og 0 og se på resultatet. Kan ikke skjønne at dette stemmer. At de blander effekt og energi er jo litt uproft
Effektfaktor lik 0 tilsvarer 0%, noe som ikke er realistisk og aldri benyttes. En effektfaktor er sjeldent lavere enn 0,5 (50%). Ønsket er at effektfaktoren skal være så høy som mulig, lik 1 (100%).
På s. 227 står det oppgitt en parameter b som er 2 for enfase og 1 for trefase. På side 227 er denne blitt roten av 3 for trefase (som er riktig).
De 3 bildene jeg la ut er fra 3 ulike bøker. Første bildet var fra NEK 400, 2010 utgave. Bilde nr 2 var fra Montørhåndboken til NEK400, 2010 utgaven, som er en tolkning av NEK (hjelpemiddel). Bilde nr 3 var fra Elforlaget sin pensumbok for VG2 elektrikerfaget, 2001 utgave.
Alle formlene er basert på det samme, men har noe ulik oppstilling. Etter hva jeg erfarer gir alle formler samme resultat.
Jeg har kjørt bil i hele dag, og tenkt mye på dette. Det kan umulig være sånn at spenningsfallet blir mindre når effektfaktoren synker, ved konstant tilsynelatende effekt. Det virker veldig rart. Må se nærmere på dette.
Jeg la inn noen forskjellige effektfaktorer i modellen. Det interessante er at spenningsfallet varierer mens effekttapet er konstant. Det er noe her som virker pussig. Prøv å legge inn effektfaktor 1 og 0 og se på resultatet. Kan ikke skjønne at dette stemmer. At de blander effekt og energi er jo litt uproft
Effektfaktor lik 0 tilsvarer 0%, noe som ikke er realistisk og aldri benyttes. En effektfaktor er sjeldent lavere enn 0,5 (50%). Ønsket er at effektfaktoren skal være så høy som mulig, lik 1 (100%).
Jeg skjønner også at effektfaktor på 0 ikke er realistisk. Det var for å vise hvordan formelen virker. Hvis ikke formelen virker på hele området fra 0 til 1 må den være feil. Greit nok at alle bruker formelen. Det er i seg selv ikke noe bevis på at den er riktig, selv om det selvfølgelig øker sannsynligheten. Mener du formelen gir riktig resultat? Det er jo ingen her som kan forklare hvorfor den er riktig.
Har vi en moderator i nærheten som vil ta seg bryet med å rydde opp i denne tråden, og skille ut hele diskusjonen om beregning av spenningsfall til en ny tråd?
Min tolkning i forhold til spenningsfall i kombinasjon med faseforskyvning:
Ved faseforskyvning vil forholdet mellom strøm og spenning være forskjøvet. I så måte ser jeg det som realistisk at det reelle spenningsfallet i kabelen vil bli påvirket av effektfaktoren til belastningen, og at formelen som benyttes i så måte blir riktig.
(Egentlig har jeg papir på at jeg har stått på NTH-eksamen i Elektriske Kretser og kansje burde vite, men det er så lenge siden at jeg ikke vil spille skuespill ... jeg spør av uvitenhet!):
phi og cos(phi) er vel fullstendig uten betydning når vi snakker om 12VDC. Eller...? Kan likestrømsmotorer (av type slike man bruker i PC-kabinetter) gi belastning med tilsvarende effekter, selv i et DC-system? Hva med regulerbare LEDs som er høyfrekvsens-svitsjet? Jeg går ut fra at en glatte-kondensator jamner ut belastningen på strømkilden, men er det nok "støy" igjen til at det kommer inn forhold med de som diskuteres her?
Faseforskyvning og cos(phi) faktorer gjelder ikke for likestrømsanlegg. For høyfrekvent LED / halogenanlegg gjelder ikke faseforskyvning på sekundærside etter mitt forstående, da dette ikke regnes som induktiv last. På primærside derimot vil man kunne få faseforskyvning da LED drivere og elektroniske trafoer er å betrakte som induktive laster. Produsentene etterstreber å ha en cos(phi) faktor på minst 0,9, men det finnes produkter med dårligere effektfaktor - produkter som altså ikke er fasekompensert fra produsent.
http://photovoltaic-software.com/DC_AC_drop_voltage_energy_losses_calculator.php
Effektfaktor lik 0 tilsvarer 0%, noe som ikke er realistisk og aldri benyttes. En effektfaktor er sjeldent lavere enn 0,5 (50%). Ønsket er at effektfaktoren skal være så høy som mulig, lik 1 (100%).
Formelen for beregning av spenningsfall som er opplyst i NEK blir benyttet i hele verden etter hva jeg forstår:
https://hurricane193.wordpress.com/2013/06/10/step-to-calculate-cable-power-for-electrical-system/
De 3 bildene jeg la ut er fra 3 ulike bøker. Første bildet var fra NEK 400, 2010 utgave. Bilde nr 2 var fra Montørhåndboken til NEK400, 2010 utgaven, som er en tolkning av NEK (hjelpemiddel). Bilde nr 3 var fra Elforlaget sin pensumbok for VG2 elektrikerfaget, 2001 utgave.
Alle formlene er basert på det samme, men har noe ulik oppstilling. Etter hva jeg erfarer gir alle formler samme resultat.
Jeg skjønner også at effektfaktor på 0 ikke er realistisk. Det var for å vise hvordan formelen virker. Hvis ikke formelen virker på hele området fra 0 til 1 må den være feil. Greit nok at alle bruker formelen. Det er i seg selv ikke noe bevis på at den er riktig, selv om det selvfølgelig øker sannsynligheten. Mener du formelen gir riktig resultat? Det er jo ingen her som kan forklare hvorfor den er riktig.
Min tolkning i forhold til spenningsfall i kombinasjon med faseforskyvning:
Ved faseforskyvning vil forholdet mellom strøm og spenning være forskjøvet. I så måte ser jeg det som realistisk at det reelle spenningsfallet i kabelen vil bli påvirket av effektfaktoren til belastningen, og at formelen som benyttes i så måte blir riktig.
phi og cos(phi) er vel fullstendig uten betydning når vi snakker om 12VDC. Eller...? Kan likestrømsmotorer (av type slike man bruker i PC-kabinetter) gi belastning med tilsvarende effekter, selv i et DC-system? Hva med regulerbare LEDs som er høyfrekvsens-svitsjet? Jeg går ut fra at en glatte-kondensator jamner ut belastningen på strømkilden, men er det nok "støy" igjen til at det kommer inn forhold med de som diskuteres her?