Et vern (jordfeilbryter/automatsikring/jordfeilautomat/osv/osv...) har en viss levetid. For hver gang automaten løser ut vil levetiden reduseres.

Et vern som løser ut pga. jordfeilstrøm vil få redusert levetid med tanke på mekanisk slitasje. Dersom vernet er belastet opp mot maks tillatt nominell merkestrøm for vernet, så vil man i de fleste tilfeller kunne oppnå en liten lysbue internt i vernet, hvor lysbuen vil forårsake noe sot og evnt. skader på kontaktflatene til brytersettet. En slik slitasje vil gi noe redusert kontaktflate for hver inn- og utkobling.

Et vern som løser ut pga. overbelastning vil ha betydelig større slitasje på kontaktflatene da vernet er overbelastet, over maks tillatt nominell merkestrøm. I tillegg vil verne få noe slitasje på det mekaniske.

Et vern som løser ut pga. kortslutning får en enorm påkjenning ved utkobling, pga. det i mange tilfeller er svært høye kortslutningsverdier i anlegget. De fleste vern som benyttes i boliginstallasjoner har bryteevne opptil 6kA, som altså er 6000A. Som et grovt gjennomsnitt vil man kunne si at kortslutningsstrømmer for en ordinær 16A forbrukerkurs ligger ofte i spennet mellom 200 - 2000A. Kontaktflatene på brytersettet får en kraftig påkjenning ved utkobling av slike kortslutningsstrømmer, selv om det kun gjelder tidels sekunder. Den mekaniske biten vil også få en viss slitasje for hver inn- og utkobling.

I et TN-nett er jordleder i anlegget direkte forbundet med trafoens nullpunkt. En jordfeil i et TN-nett er derfor å anse som en direkte kortslutning mellom fase og nullpunkt. Dette gjør at man kan oppnå nokså høye kortslutningsstrømmer ved jordfeil i et TN-nett. For hver jordfeilutkobling i et TN-nett vil vernets levetid bli redusert.

I Bergen bl.a. benyttes det et helt spesielt TN-nettsystem hvor N-leder ikke er distribuert i anlegget. Det er et 230V TN-nett, hvor trafoens nullpunkt er ført inn i anlegget som PE-leder. En jordfeil i et slikt nettsystem er å anse som direkte kortslutning mellom fase og trafoens nullpunkt.

Dersom man skal benytte et relé for å simulere en slik jordfeilstrøm, så må releet og kablingen tåle de kortslutningsstrømmer som oppnås ved jordfeil. Her vil man også oppnå store påkjenninger for releet ved hver utkobling. En måte å redusere kortslutningsstrømmen er å bygge inn en effektmotstand for å redusere feilstrømmen. Et slikt prinsipp blir benyttet til testknappen i jordfeilautomater og jordfeilbrytere. Likevel vil man oppnå en viss mekanisk slitasje, og belastningsstrømmen på kursen vil medføre slitasje på kontaktsettet dersom det er høyt belastet.

En slik løsning er å fraråde på det sterkeste, og jeg stiller meg tvilende til om man vil få en slik løsning godkjent hvor det stilles krav til utkobling pga sikkerhet (som for eksempel en komfyrvakt løsning).

JFA skal rutinemessig testes ved at testknappen trykkes. At all last skal slåes av før en tester er en fordel for levetiden, men vil den alminnelige forbruker ta hensyn til det?

Et trykk på testknappen legger inn en jordstrøm på trolig 30 mA. Mitt forslag legger inn en jordstrøm på f.eks. 100 mA. Skal vel ikke til så mye hverken relé eller kabel til det?

Dette er ikke tenkt som driftsutkobling, men som nødutkobling, f.eks. ved varm komfyr eller vann på gulvet under oppvaskmaskin. Antall utkoblinger blir mao i samme størrelsesorden som ved trykk på testknapp. Det oppfordres til å teste jevnlig. 

Dersom en i stedet bruker en utløserspole. Dette er en akseptert måte å koble ut en krets på. Hvordan vil strømmen som brytes i automaten reduseres dersom en bruker en strømutløser i stedet for en "falsk" jordstrøm på 100mA? Komfyrvakt med utløser leveres forøvrig komersielt: http://www.moeller.no/WEBAPP/MONTASJE/MONTASJEANVISNING_EFP_KOMFYRVAKT_KJØKKENØY_170211.pdf
Denne må antas å løse ut under last, det er jo hensikten med en komfyrvakt. Siden dette sliter på automaten, så bør vel komfyrvakten utstyres med teller lik at en vet når automaten må byttes? 

Så langt jeg kan se er det i automaten ikke noen signifikant forskjell på strømutløserspole kontra falsk jorfeilstrøm/"test".

Løsningen er imidlertid uvanlig så langt jeg kjenner til.

En jordfeilautomat har ofte en levetid på rundt 10.000 utkoblinger. Jordfeilautomater og jordfeilbrytere bør testes en gang pr mnd. Dersom man tester jordfeilbryteren jevnlig vil det tilsvare rundt 300 utkoblinger ved en installasjonstid på 25 år. En jevnlig testprosedyre vil med andre ord ikke redusere levetiden betydelig av den grunn.

Av erfaring vet man at jordfeilautomater sjeldent testes med full belastning. Når forbrukeren av installasjonen skal utføre test har man som oftest foretatt noen grep på forhånd. Komfyren er sjeldent påslått i et slikt tilfelle, og man har gjerne slått av både TV og PC siden man vet at strømmen kommer til å bli koblet ut. Nå er ikke TV og PC de største strømslukerne i en boliginstallasjon, men av erfaring vet man at jordfeilautomater er sjeldent høyt belastet når testknappen betjenes av forbrukeren i forbindelse med periodisk test. Jordfeilautomaten utsettes for noe påkjenning når testprosedyren utføres, men langt i fra kraftige påkjenninger.

Jeg har aldri sett en løsning hvor utløserspole er benyttet i kombinasjon med komfyrvakt. I alle tilfeller hvor jeg har observert eller montert tavlemontert komfyrvakt har det vært benyttet kontaktorstyring for utkobling. Kontaktor med riktig driftskategori er konstruert for inn- og utkobling av belastningsgrupper, og er således mer egnet til formålet.

Ellers er det riktig at en utløserspole vil ikke gi noe redusert belastning på jordfeilautomaten. Utløserspolen er kun en mekanisk innretning som løser ut jordfeilautomaten, som styres via et eksternt signal. Utløserspole er godkjent som sikkerhetsutkobling/nødutkobling.

Et relé som simulerer en jordfeil, som er styrt via en komfyrvakt, vil jeg ikke tro er en akseptert løsning som sikkerhetsutkobling/nødutkobling. Jeg er litt usikker på hvor strenge kravene er i et slikt tilfelle, da utkoblingen foretas som en tilleggsbeskyttelse hvor det i hovedsak er for å redusere materielle skader ved branntilløp. Hadde kravet vært for å ivareta personsikkerhet så ville en slik løsning ikke blitt godkjent.

Dersom jordfeilstrømmen reduseres til 100mA så vil jordfeilautomaten fortsatt måtte koble ut belastningsstrømmen som komfyren trekker. Det er jo ikke utenkelig at minst 1 eller gjerne flere plater står på full guffe når komfyrvakten registrerer overoppheting. Når jordfeilautomaten da løser ut så må belastningsstrømmen som platetoppen trekker brytes. En slik utkobling er ikke direkte bra for automaten, men heller ikke av særlig påkjenning.

En slik løsning som du skisserer er svært uvanlig, og jeg har aldri hørt eller sett om noen som har benyttet en slik løsning som nød-/sikkerhetsutkobling - og jeg vil tro det er gode grunner til det.

Som lenket til over så finnes det komfyrvakt basert på strømutløse selv om du ikke har montert en. http://www.moeller.no/WEBAPP/MONTASJE/MONTASJEANVISNING_EFP_KOMFYRVAKT_KJØKKENØY_170211.pdf

Det finnes tilsvarende utløsere montert på hovedsikring for nødutkobling av hele huset, last eller ikke. Dette er løsninger som er i salg.


Strømutløsere finnes og brukes. De vet ikke hva for last de kobler ut.

Mitt forslag er en alternativ måte å trippe den samme sikringen med den samme lasten.

Fordelen med en slik løsning kan skisseres ved: gitt en vaskemaskin. En plasserer en vannsensor på gulvet. Denne er koblet til en innskutt enhet som står innskutt mellom kontakt og vaskemaskinstøpsel. Dersom vann detekteres ønsker en å stenge vannet og kutte strømmen til maskinen. Maskinnstrømmen kan stanses på flere måter:

1) kontaktor i den innskutte enheten. Denne må kunne bryte maskinens maksstrøm,
2) strømutløser i skapet med ditto kostnader.
3) kontaktor i skapet med ditto kostnader.
4) et minirelé for 100 mA i den innskutte enheten, gitt at kursen har JFA.

Uvanlig ja, men en brukbar løsning, tja?

Jeg er klar over produktdatabladet du linket til, og EFP systemet til Eaton (Moeller) baserer seg mye på bruk av utløserspole. Jeg har ikke benyttet utløserspole som komfyrvaktløsning med EFP, da vi i stedet valgte en kontaktorløsning som er bedre egnet.

Utløserspole er mye benyttet som sikkerhetsfunksjon og nødutkobling. I slike tilfeller benyttes det i hovedsak som en "sikkerhetsfunksjon" hvor man ikke forventer at den blir trigget jevnlig.

En komfyrvakt vil uheldigvis løse ut en gang i blant. Når komfyrvakten løser ut er komfyren/platetoppen nødvendigvis nødt til å være i bruk, så sikringen er således belastet når utkoblingen skjer.

Til sammenligning med utløsing av hovedbryter så er dette noe som forekommer svært sjeldent.

Jeg er med på at du ser etter en rimeligere løsning for å koble ut strømmen ved ulike feilårsaker. Jeg vil påstå at det ikke er en god tanke å simulere jordfeilstrømmer for å oppnå en slik utkobling.

Jordfeil er noe man ikke ønsker å ha i anlegget. En slik simulert jordfeil kan i verste tilfelle medføre at også andre jordfeilbrytere løser ut. I et IT nett vil man i hovedsak ikke kunne klare å oppnå en jordfeilstrøm direkte mot forsyningstrafoen i nettet. En jordfeil i et IT-nett vil vandre mellom to ulike steder i nettet hvor det finnes en jordfeil. Dersom man simulerer en jordfeil slik du skisserer så vil man kunne risikere at også andre jordfeilautomater eller jordfeilbrytere i nettet løser ut når sikkerhetsfunksjonen din trigges. Siden IT-nett er det mest utbredte nettsystemet i Norge vil dette kunne gi en del frustrasjon for mange forbrukere.

Som sagt stiller jeg meg også svært tvilende til om du vil få en slik løsning godkjent som sikkerhetsfunksjon. Jeg stiller meg også tvilende til at DLÈ godtar løsningen.

Der kom det vektigste argumentet mot løsningen: en må kunne garantere tilstrekkelig god jord til at jordstrømmen overstiger 100mA og JFA tripper.

Det kan ikke garanteres, i alle fall ikke i et IT-nett, case closed.

Jeg vil ikke påstå at det er det mest tungtveiende argumentet, men jeg er enig i at løsningen du skisserer antagelig ikke vil bli noen særlig suksess.

I et IT-nett er det vanskelig å oppnå jordfeilstrømmer, noe som er et problem i seg selv. I et IT-nett vil man etterstrebe å oppnå så god jording som det er mulig å oppnå, for at jordfeilautomater/jordfeilbrytere skal kunne ha en funksjon - slik at personsikkerheten økes.

Dette er en utfordring i seg selv, som går direkte på personsikkerhet.

Komfyrvakt og vannlekkasjesensorer er ikke sikkerhetselementer som går på personsikkerhet, komfyrvakt og vannlekkasjesensorer er for å unngå materielle skader, og er således lavere prioritert.