Har sett på noen spørsmål om ståldragere her i forumet før, men nå er det litt sent på kvelden. Det er jo i hovedsak snølast som er avgjørende for dimensjonen av en slik drager. Dette får du fra teknisk etat i kommunen. Jeg kan godt komme med noen tips om du gir meg snølasten, men det følger uansett med en sterk anbefaling om å få sjekke dette hos en bygningsingeniør.

Snølasten finnes også i NS3491-3, men den koster penger og jeg har den ikke for hånden. Mange steder i landet er 3kN/m2 vanlig, men er det ikke mye snø i Ullensaker da?

Ellers er det vel ikke noe problem å bygge slik du foreslår, det må bare gjøres riktig og sterkt nok... Har du vurdert å gå til et firma for å få levert dette som byggesett, da får du dimensjoneringen med på kjøpet, så å si.

Foreslår du spanderer en HEB 180 ståldrager her. En gang i tiden kunne jeg beregne ting som dette, det er alt glemt. Nå bare overdimensjonerer jeg.
Med en HEB 180 drager får du lav byggehøyde og stor bøyefasthet. Hele garasjen vil knekke sammen før den gir etter.
Vil koste mellom 5 og 6000. Billigere hvis du får tak i en brukt.

Grimstad garasjene leverer en slik garasje. Løsningen er nesten helt lik. Jeg ble fortalt dimmensjonen på bjelken, men har glemt det. Jeg skal sette opp denne garasjen om en ukes tid så jeg kan finne det ut da.

Du bør ivertfall ikke bruke leca på hver side av porten.

Takker for svar. Ser at HEB 180 er mye brukt i slike tilfeller, ja.
Det blir betong på hver side av porten. 15 cm tykkelse og regner med at vi bruker godt med armering. Vet ikke hvor langt oppankringspunkt man trenger på bjelken og om jeg skal ha bjelken i hele garasjens bredde (eller lengde, alt ettersom hvordan man ser det). Men betong tåler vel veldig mye trykk?

Grunnen til at underdelen av garasjen skal bygges i thermomur er at garasjen står nede i terrenget. Tre av veggene skal fylles helt eller delvis inntil. Også huset vårt er bygget med thermomur kjeller.

Har fått pris på takdelen av garasjen fra Igland. 91000 inkludert port og to dører er etter min mening alt for mye. Jeg shopper takstoler fra billigste leverandør og trevirke som trengs får jeg gjennom en kamerat. Har også en bror som lager dører og vinduer.  :)

Litt flere detaljer...
Garasjen skal ha isolert tak.
Høyde over havet der garasjen skal stå er 215 m.
Snølast for Ullensaker er 4,5kN/m².
Det neste blir å kontakte en bygningsingeniør og be om en utregning.

15 cm betong er sterkt nok. Pass bare på at du ikke armere så mye at betongen ikke flyter til bunnen av blokkene.

Hvis du ringer til feks Grimstadgarasjene og får vite hva de bruker så slipper du å betale noen for utregning da dette skal være en akseptert og vellbrukt løsning. Det er nok en fordel å la bjelken gå langs hele forsiden pga stabiltet.

Takk for svar. Jobber for tiden med et prosjekt (data) for Ruukki, så kanskje jeg kan få sneket meg til en god rabatt på ståldrager hos de....  ;D

Det burde de klare. De kan vel beregne den også.

HEB180 er nok mye brukt fordi den passer bra Har gjort en rask sjekk, og den ser ut til å pass perfekt. Bøyer seg en del (15mm) ved maks snøbelastning, men det ligger innenfor det man normalt aksepterer.

Men hvorfor kaste bort penger på 2,5m ekstra ?
Generellt gjelder alle opplagringspunkt, at de skal ha opplagring, lik bredde på bjelke. Stål og tre...

Ang. nedbøyning. kan du "jukse" litt med dekra, plate tak, eller glasserte panner...
Vil se den snøen som ligger der etter at gradene passerer +1C°  ;D ;D Det er da vekta kommer. ;D

Hm, jeg brukte visst 3kN/m2 snølast av gammel vane. Men bjelken holder nok fortsatt.

Da blir det vel til at jeg kun trenger en bjelke som er 5,5 meter.
Jeg har jo plass nok til en HEB 200 også, så jeg kan evt gå opp til det. De som bygde huset mitt tegnet også det første utkastet til garasje. De skal nå komme med sin anbefaling på drager. Så får vi se om de sier det samme som dere... 

taz Saturday, March 29, 2008

Generellt gjelder alle opplagringspunkt, at de skal ha opplagring, lik bredde på bjelke. Stål og tre...

Jeg ville ikke brukt denne regelen på tre/limtrebjelker.. Spesiellt ikke hvis de er smale og høye..  Trevikre er veldig svakt på tvers av fiberretningen.

Eplekjeks Saturday, March 29, 2008

taz Saturday, March 29, 2008

Generellt gjelder alle opplagringspunkt, at de skal ha opplagring, lik bredde på bjelke. Stål og tre...

Jeg ville ikke brukt denne regelen på tre/limtrebjelker.. Spesiellt ikke hvis de er smale og høye..  Trevikre er veldig svakt på tvers av fiberretningen.

Dette er gjeldende standard for utføring, men ser det "falt" ut et ord i svaret mitt.
Det skulle stått "at de skal ha opplagring, MINIMUM lik bredde på bjelke"

På et eller annet sted slutter opplagringen uansett, det blir ikke mindre belastning i skjærpunktet, om du har 1m opplagring. Men det er mulig vi snakker forbi hverandre.

Det holder med opplagring lik bredden av bjelken. All lasten vil likevel ligge på opplagringspunktet der hvor bjelken kommer innpå betongen.
Når bjelken blir belastet og bøyer seg ned på midten vil endene bøye seg oppover.

Stemmer jo bra det, og det er jo derfor man ved store belastninger sveiser inn en stegstiver.

Har fått svar fra en som jobber med dette. Han skriver følgende:

Du skriver at drageren blir 6 m lang, men jeg velger å stole på tegningen
som "sier" at den skal ha en spennvidde på 5 meter, og så kommer jo
oppleggene på  ca. 30 cm til sammen i tillegg selvfølgelig.
Jeg kommer da fram til at du kan bruke:

IPE 270          135x270 mm
HEA 220          220x220 mm
HEB 200          200x200 mm

Så da blir det en IPE 270!

Karmøy:
Jeg er enig når vi snakker om stål og de dimensjonene og belastningene vi har her.

taz:
Ville bare ikke at folk skal tro at dette er en generell regel.. Nå du får den effekten som Karmøy nevner på trebjelker, vil treviket komprimeres, som igjen gir større flate.. Men da har man allerede oversteget tillat spenning på tvers av fiberretning.

hans9001 Tuesday, March 25, 2008

Grimstad garasjene leverer en slik garasje. Løsningen er nesten helt lik. Jeg ble fortalt dimmensjonen på bjelken, men har glemt det. Jeg skal sette opp denne garasjen om en ukes tid så jeg kan finne det ut da.

Du bør ivertfall ikke bruke leca på hver side av porten.

Gjelder det med leca generelt, eller fordi dette er en lang drager? Jeg skal ha Porebetong-dekke (24 cm tykt) i etasjeskille på huset, og der må jeg enten mure en vegg eller få opp en ståldrager ifb med trappa, i tillegg til at jeg skal ha en åpning i muren som deler kjelleren.

Dekket veier 167 kg/m2 og skal takle en nyttelast på 500kg/m2. Drageren må være ca 2 m lang og lengden på dekket tenker jeg er 1.2 - 1.4m i 2 meters bredde.

Drageren må derfor tåle en vekt på ca 2 tonn i verste fall.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å mure en tynn leca-vegg og legge dekket oppå, men da blir det vanskelig å komme til under trappen for renhold og evt. bruk. Derfor er nåværende plan å bygge en søyle ved hjørnet av trappa og legge drageren mellom denne søylen og leca-veggen til høyre (tusjet svart).

Er en leca-søyle (med armering/betong i kjernen) sterk nok til å være denne vekten? Hva bør jeg alternativt bruke.

Og hva slags drager bør jeg bruke til dette. En som "byggeplanken" legges oppå, eller en slags halv H-bjelke hvor byggeplanken "passer inn" i drageren?

Skal også ha en drager som skal ligge over åpning på 2.4m. Der er planen å bruke en H-bjelke hvor "plankene" settes inn fra hver side. Denne må tåle i overkant av 12 tonn hvis jeg regner riktig (lite sjans for at jeg fyller stua med 500 kg pikk-pakk/m2, men man vet jo aldri...). Forslag til bjelke der?

Forsøker å legge ved det aktuelle utsnittet fra hustegningen, så håper jeg at noen forstår hva jeg mener  :-\

Da er drager for mitt prosjekt bestilt. Det ble en HEB 200 på 5,38 meter til slutt. Denne vil hvile på 14x15 cm betong på hver side av portåpningen. Jeg har kun ståldrager over portåpningen. Oppå ståldrager og thermomur forøvrig vil det bli lagt en bunnsvill for innfesting av takstoler.

armerte du vertikalt under opplagringspunktene?

Sent svar, men ja. Jeg har armert vertikalt under der hvor bjelken skal ligge. Den skulle vært løftet opp i dag, men kranbilen som skulle komme gikk i stykker.

Ettersom det ser ut til at F1-gubben har passert målstreken, tar jeg sjansen på gjenbruk av denne tråden og håper det ikke oppfattes som hijacking.

Jeg skal bygge garasje 6,3x11m utv. mål. Jeg vil ha god takhøyde og ingen søyler e.l. på gulvflaten. Altså blir det snakk om 11 m dragere! Jeg tenker på enten 2 eller 3 stk. Langsidene får bæring av veggene, så det er snakk om "midten" av taket. Her (Ski kommune) er snølasten 3,5kN/m2.

Det vil si at det ikke blir noen takstoler, bare sperrer på dragerene med garpehakk eller skråskjært trebjelke på dragerne. Jeg har prøvd meg på noen beregninger, men får resultater i hytt og gevær. Det er OK at de blir litt høye, så IPE blir vel da mest økonomiske valg?

Kan noen hjelpe med beregninger?
Hva med vridning av så lange stålbjelker? Vil det bli av betydning?
Jeg kan prøve å legge ut tegninger når jeg bare finner ut hvordan det gjøres her på forumet.

Hva med punktlast på 500Kg forutsatt ingen snø på taket? (Når disse dragerene først er der, kan det jo være fristende å tenke på en løpekatt.)

Takvinkel må du også legge ut...

Om du vil bruke limtre istedet for, så må du opp på en limtre på rundt 1000mm (1 meter høyde).

Da har jeg gått ut ifra snølast i Ski kommune, takbjelke med 36 til 40 graders fall, taksteinstak, belastningsbredde på 6,3 meter.

Jeg låner denne tråden jeg også Er det noen som kan svare på hva dimmensjonen på armering eller H-bjelke må være over port åpningen? Veggene er 15cm armert betong, det samme blir taket.

Dette blir tilnærmet det samme som hos meg. (støpt dekke med 5m åpning) Der la forskaler inn 4 feite arm. jern. 4 x 25/30mm ? i 150mm dekke.
Funker som fa.....! For ikke å snakke om besparelsen. Den funker for meg.. ;D

Takvinkelen er 22grader.
Jeg ønsker egentlig takstein, men ender nok opp med imitert takstein (plater). Også skal det fullisoleres og kles på undersiden med gips da.

Og det blir nok stålbjelke. Løpekatt i limtrebjelke blir ikke bra.  Der ble punktlasten avslørt.  Likeså hvorfor 2 eller 3 istedenfor bare 1 i mønet. Jeg vet det ikke er mest økonomiske løsning. Men dette ser ut til å bli en svindyr garasje uansett. Men jeg tar selvfølgelig rimeligste løsning der den er like god. Og jeg håper å ha glede av den lenge etter at svien av regningene har gitt seg.

Da tror jeg jeg har lagt ved mitt utkast her. Med 3 dragere vil det være en i mønet og. Dessuten må jeg nok revidere opplegget for dem selv med 2 dragere. Den er bare for å ha noe å henge dem på i tegningen.

@Carmacom: Kollegaen min har en garasje som er akkurat som din. Han endte opp med 2 ståldragere inntil hverandre for å få den lille ekstra høyden i porten som slapp inn hans daværende bil. Hans "helikopter landingsplass" står like godt i dag. Kan spørre om dimensjonene.

Kansje du kan få hjelp på denne linken
http://www.smith.no/smith/FilePool.aspx?guid=1&ContainerID=103974

carmacom: Det holder normalt med noen ekstra grove jern over porten. For meg ser det ut av skissen din at du får ca. 20cm betong (vegg) over porten; hvilket er meget gunstig mtp nedbøyning. Er dette reelt holder det fint med 2 ø20 nederst i denne bjelken. Husk og føre jernene godt forbi opplegg (kant utsparing), helst 50 x diameteren - har du ikke plass, lager du en 90 graders bøy på enden (lengden på jern etter bøyen bør være min 10 x diameteren).

Einar_S: Denne er noe mer intrikat å spesifisere, da det er mange variable. Men jeg kan komme med anslag; dette er relativ langt spenn og du trenger fort store bjelker; en beregning jeg tok (HUSK mange variable!) krevde HE450A. Dette var med to stålbjelker som på skissen din.. Men dette bør du kontakte feks en byggingeniør for og få beregnet :)

Hmm.... Kanskje best det ja. Jeg kom til IPE330 og mener å huske jeg da fikk rom for nær 1000Kg. punktlast i tillegg til snølast. Men jeg må inrømme at jeg ikke har erfaring på dette og dermed kan vurdere om det virker vettigt.

Jeg bare stirret blindt på output fra et program. Men da kommer jo TITU faktoren inn. (Tøv Inn=Tøv ut). Jaja, det er et stykke frem dit, så jeg får lete opp noen som kan sine ståldragere.

Hvilket program bruker du, som gir IPE330? Og er det noe jeg går glipp av i denne tråden, finner ingen mål på hvilke spenn du er ute etter dim. på?

Og løpekatt, hva vil du løfte? Hvor mange hjul (flatetrykk, utvalsing, flensbøying etc...)? Beklager om du har svart på dette før, har vært borte fra forumet i flere månder.

Noe av det var på første side.

Med 3 dragere:
Spenn=11m
Avstand møne til sidevegg=3,15m
Avstand møne til neste drager=1.5m
Snølast i Ski kommune, (114moh).=3.5KN/m2
Isolert tak med stålpanner. (Imitert takstein).

Et program jeg har prøvd å legg det inn i er Byggsafe Dimensjonering. Jeg har også prøvd et engelsk program som jeg desverre ikke husker hva det het.

Med ovennevnte data slapp jeg vel unna med IPE300, men jeg safer gjerne med en dim opp. Dessuten har det vel ikke vært 3.5KN/m2 på taket heromkring siden de harde 60-åra.

Det ser ut til at IPE330 ikke er så langt unna. Rent styrkemessig holder det, men det bøyder seg kanskje vel masse ned. Det verste tilfellet er jo full snølast og full last i løpekatt. Med 1000 kg midt på spennet og max snølast er nedbøyningen på bjelken ca. 50mm. Dette tilsvarer spennet/220, og det er i meste laget. Foretrekker at dette tallet er over 300, som er en godt innarbeidet standard. Da må du opp på IPE360.

Må få legge til at dette forutsetter at toppflensen er holdt grundig fast mot å bevege seg sidelengs, da beregningen har som forutsetning at bjelkevipping ikke kan forekomme (kriteriet som er lagt inn er at toppflensen er holdt fast sideveis på 6 punkter). Dersom toppflensen er fri til å bevege seg sidelengs (det samme som at bjelken kan rotere rundt den langsgående aksen) ryker dette så det suser... Dette vil vel i praksis si at hakket i dragere gjøres så dypt at toppflensen er låst fast, vil jeg tro.

Så det som må være med: Sjekk beregningene hos en bygningsingeniør, jeg er ikke spesialist på bygg. Det jeg skriver kan ikke brukes som dokumentasjon for et bygg, det er kun et tips basert på tilgjengelig informasjon i dette forumet. Og jeg garanterer ikke at det er riktig, det er tross alt lørdag kveld  ;)

Garanti: Nei for all del. Hva er det de sier: bare pengene tilbake.  :D
Og jeg har tenkt å sjekke, men ser helst at det blir bekreftet at mitt valg er OK. For det tar litt tid å tegne om. Så takker for at du tok deg tid til å se på dette.

Toppflensen blir sikret godt mot sperrene med garpehakk og låseblekk, så sidelengs bevegelse skal være sikret når sperrene er låst diagonalt. Dvs. tidlig i bygging av taket. Jeg har også lurt på om det kan være smart med "stag" mellom/over ståldragerene på noen steder for å motvirke torsjonsvridning. Men sideveis låsing av toppflens vil vel også hjelpe  godt mot dette selv om denne låsingen ikke tar opp torsjonskrefter.

Og samtidig punktlast og stor snølast blir ikke aktuell. Tunge løft i dragerene vil forekomme veldig skjelden. Det er bare en "kjekt å ha" sak. Og mest brukt blir den nok til å løfte chucken av og  på dreiebenken og bytte bord på fresen. Og da snakker jeg hhv. 50 og 75Kg. og da ikke midt på men nær enden. Arma blir litt mer pudding med åra veit man.

(Garpehakk=V formet utsparing i sperre, hvor i dette tilfellet en side av V-en er vannrett, den andre loddrett.)

Tror ikke det er nødvendig med stag av noe slag, bunnflensen vil alltid være i strekk på en slik konstruksjon, om man ser bort fra storm på tvers av møneretningen som kan skape oppløft..

Uansett, når trykkflensen er godt holdt fast er det ikke noe som lager torsjon. Det eneste praktiske eksempelet jeg kan komme på er om du vil ha mulighet til å dra på skrå av løpekatten, f.eks. om du stuer bort masse gammelt ræl innerst i garasjen som du senere vil trekke frem med talje. Strekket i bunnflens som kommer fra konstruksjonens vekt vil uansett motvirke vridning og sørge for at taket ikke ramler ned selv om man prøver seg på noe slikt.

Og som sagt er jeg ikke bygningsingeniør, jeg holder meg normalt til stålkonstruksjoner som ikke er landfaste. Treverket som skal stables oppå stålet holder jeg meg langt unna å mene noe om :D

TITU.. Jeg måtte sjekke beregningen jeg tok på denne når andre får det til å holde med mindre bjelker..

Og ganske så finulig; jeg skrev HE450A her, mens i modellen min er det en HE360A.. Beklager den - jeg kan jo prøve å skylde på at var sent ;)

Uansett, jeg hadde tatt med horsontal belastning inn på bjelken (detfor H), men når denne sløyfes; som kan gjøres når bjelken er fastholdt i sperrene og sperrene er fasthold i sitt plan (undertak av plater eller minimum diagonal avstiving av takflaten), kan jeg benytte IPE360 i min modell (Staad.Pro) også. Men får noe mye nedbøyning, L/200; må opp på IPE 400 for å klare L/300. Må påpeke at jeg ikke har mønedrager, og har tung takktekking (1,0kN/m²). Så da var du nok ikke så på jordet like vel da ;D

Forbehold: Byggningsingeniør...

Gå for IPE400. Det er greit å ha litt å gå på. Vil tro at du vil merke forskjellen med et løft på ett tonn, med for liten bjelke vil man se mye tydligere at ting beveger seg. Det ramler ikke ned, men det føles ikke trygt.

Og med IPE400 da er det med 2 dragere som på tegningen?

Det er den jeg foretrekker. Da blir:
Halve avstanden fra drager til sidevegg: 0,825m
Halve avstanden fra drager til mønet: 1,5m
Summen av disse: 2,325m

Hver meter av drageren bærer altså 2,325m2.

Snølast+takkonstruksjon: 4.5KN/m2
Last på drager: 4,5*2,325=10,4625KN/m

Så putter jeg det inn i programmet og får ut:

Med IPE330 får jeg nedbøyning 49mm L/224 (stemmer med js77's beregning)
Med IPE360 36mm L/305.
Og med IPE400 26mm L/428.

Ettersom jeg kommer ut med svar som likner deres, så har jeg antagelig ikke puttet for mye tull inn da.

Og IPE400 er ca. 30% tyngre (og dyrere) enn IPE330. Så da er det vel ikke noe å nøle med da. IP400, så kan jeg glemme løftebukk og løfte bilen i rotisserie.  ;D

Takker igjen. Det er kjekt å få litt hjelp når jeg tukler med noe jeg ikke har greie på.

Jeg synes du/dere får noe lite nedbøyning. ???
Når jeg regner bjelken for hånd og i to programmer får jeg 37mm nedbøyning på en IPE400 (L/298). Bruker da:
egenlast=1,67kN/m² [(1+0,67(egenvekt bjelke)],
snølast=2,8kN/m² (3,5*0,,
lastbredde 2,325m.
Men uansett holder det med denne da :)

(da har jeg ikke tatt hensyn til løpekatt, men denne gir kun mer nedbøyning- statisk holder det jo med IPE300 (400 er kun utnyttet mindre enn 50% i bruddgrensetilstand).

Feanor, det virker som du har programmer for å regne på dette...Har du programmer for å beregne betong konstruksjoner også? Jeg har fått beregnet  en betongdrager men synes det høres svakt ut (noe det sikkert ikke er men..)
Den har disse målene: b150*h600*l3000 med 6stk 12mm (tre oppe og tre nede som er rundt bundet for hver 300) betong b30

Det kommer en last på 8kN pr meter på dragern.

Denne bjelken er relativt kort ift bjelkehøyden, derfor trengs det normalt ikke mye armering.
Jeg har tatt en kontroll; den største usikkerheten for meg er lasten. Du oppgir linjelast på 8kN; her bør det spesifiseres mer. Jeg regnet 3kN/m (plus bjelkens egenvekt) egenlast og 5kN/m nyttelast. Når man kontrollerer denne mot brudd ganger man opp disse lastene (brukslaster) med lastfaktorer (normalt 1.2-1,5), slik at man tar høyde for større laster. Ved vurdering av nedbøyning derimot regnes lastene uten lastfaktorer.

Så jeg har kontrollert bjelken for bruddlast på 13,8kN/m og det holder det; man trenger 3ø12 UK og 2ø12 OK.
Det er derimot andre punkt i NS som gjør at du ikke kan ha fler enn 2 stenger i UK (i samme lag); det blir for tett med 3. Jeg foreslår at du legger 2 i bunn - ett i hvert bøylehjørne og 2 like over disse igjen med 25mm mellomrom mot de nederste. Dvs fire jern i bunn. Det er tilstrekkelig (om bjelken er "fritt opplagt") med 2 ø12 i OK (i bøylehjørner). Jeg har ville lagt inn to ø12 midt på også, det er langt mellom og man ønsker å redusere riss. Bøyler: minimum ø8c300 omslutter lengdearmeringen.

Takk for svar Det står vel i NS at nomalt skal det være 40mm mellom armeringen som ligger horisontalt og som du sier 25mm vertikalt. Hva fikk du i nedbøying? den lasten som du har beregnet er ok, med tanke på egenlast og brukslast/nyttelast

Helt korrekt, det står det!  :)
Jeg fikk 12mm nedbøyning.. Jeg godtar normalt mer nedbøyning av betongkonstruksjoner enn L/300; man har anledning til å beregne mer nøyaktig - bla redusere nyttelast - ved nødbøyningskontroll. Samt at betongkonstruksjoner er "tyngre" mtp vibrasjoner.

Hei! Da det ser ut til å være en del kunnskapsrike mennesker her når det gjelder beregning av stålbjelker så kaster jeg meg på denne tråden.

Jeg har foreløpig laget en konseptskisse av min fremtidige garasje ca. 7x7m(+-).
Her er noe info:

- Takvinkel = 15grader, med Shingel (takpapp)

- Snølast = 4,0 kN/m²

- Bakre og venstre vegg (av første etasje) er 25 cm. leca, resten er trekonstruksjoner.

- Venstre halvdel av garasjen er tiltenkt full takhøyde, slik at jeg f.eks. kan heve bilen . Andre halvdel skal vil det være loftsbod for oppbevaring av mindre ting som utemøbler, grill, bildekk m.m. oppe ( se tegning 2).

- Dobbel garasjeport, bredde 550cm

Jeg ser her for meg en ståldrager over garasjeport med en lengde som er noe lenger en garasjeporten.

Så en ståldrager oppå forrige drager som går bak til bakre lecavegg. Denne vil være underlag for støtte til takkonstruksjon for begge halvdeler, samt vegg/gulv for loftsbod.

Det er dimensjonen på disse to ståldragerene jeg trenger hjelp med å beregne!?

hva slags program bruker dere til å tegne bygge tegninger og slikt?

Google SketchUp. Helt genialt verktøy.

Gratis!

Enkelt å lære seg!

Jeg ville ha fått beregnet drageren over porten for tilstrekkelig bæring og så i tillegg laget den som en W-takstol for tillegsstivhet.

Og pass på at du ikke havner over 70m2 i areal. Ser ut som du får 7x7=49m2 + 24,5 på "hemsen". Men minus veggtykkelsen sniker du deg vel under. Havner du over er det vanlig søknad type full pakke. Etter første tur på rådhuset med mine tegninger lusket jeg hjem med halen mellom bena! Dama havnet på rundt 120m2 med mine 70 + 2.etg.

Lykke til med prosjektet.

kan du ikke bygge 50m2 i grunnflate?, sålenge loftet ikke er over 190cm (til hanebandene).
(dette er vel å merke kun på søknaden :d)

Ikke over 70m2. Men det er kanskje kommuner som fortsatt har grensen på 50?

Grensen gjelder for forenklet søknad. Med vanlig søknad, byggmester og hele kontodreneringen er det vel andre grenser, som utnyttelsesgrad osv.

Utdrag fra reguleringsbestemmelser for området:
- "Garasje tillates i inntil 1 etg. Loft som ikke er målbart i h.h.t. NS 3940 kan innredes på garasjen"

Så langt jeg kan se holder jeg meg godt innenfor reguleringsbestemmelsene.

Men la oss holde oss til trådens tema som er dimensjonering av ståldragere. Er det noen som kan hjelpe til med dette?