1,734
1
0
Adkomstveier til en tomt
1
0
Vår eiendom er en tidligere festetomt. Tomten ble innløst i 1952 og etablert med eget gnr brn. La oss kalle denne tomten X.
Nabotomten ble også innløst på samme dag av andre i familien. La oss kalle denne tomten Y
Eiendommene ligger slik til at t eiendom Y måtte kjøre over tomt X for for å komme til adkomstvei. Tomt X grenser direkte til adkomstveg. Adkomstvegen ligger nord for eiendommene. Veien ligger på kommunal tomt, men ikke definert som kommunal vei. Denne ble i sin tid anlagt for å avlaste trafikksituasjonen der gammel adkomst knyttes til fylkesvei.
Tidligere har det forekommet en arealjustering/»makeskifte» mellom eiendommene, slik at tomt Y har fått areal nærmere adkomstvei av tomt X, og tomt X har fått areal av tomt Y (tomt X har benyttet dette arealet til ny adkomst).
Mellom 1985-1990 ble det anlagt en ny vei som både tomt X og tomt Y har direkte tilkomst til fra hver sine tomter. Dette er definert som kommunal vei og er anlagt sør for eiendommene. Begge tomtene har tinglyst adkomst til gammel vei, (tinglyst i nyere tid) men tomt Y har ingen tinglyste rettigheter over tomt X. Eneste vi har funnet i dokumenter fra 1925 er at det i festekontrakten er skrevet at (omskrevet til nåtidstekst) at «eier har rett til å kjøre over eiendommen». Tomt X har også sikret seg tinglyst veirett på ny vei.
Husene på både tomt X og tomt Y har blitt revet og det er bygd nye hus på tomtene. Tomt Y har oppretholdt sin innkjøring mot gammel vei etter det ble bygget nytt hus på midten av 1990. Tomt X har anlagt innkjøring mot ny vei. Dette innebærer at tomt X har to adkomster som ved tinglyst veirett.
Saksbehandler i kommunen sa ved søknad at «det er kun tillatt med en adkomst til en eiendom». Jeg sitter med to adkomster til min eiendom X.
Vi har nå etablert ny adkomst og biloppstillingsplass og skal søke ferdigattest og bruken av gammel vei som adkomst skal nå opphøre som primæradkomst for tomt X.
Problemstillingen er da som følger:
Om man ikke kan ha mer enn en adkomst til kommunen, kan kommunen stenge vår gamle innkjøring. Tomt Y har ingen kjente rettigheter annet enn kanskje «tålt bruk». Hevd må være utelukket da nåværende eier har hatt oppmåling og er kjent med at tomten Y, både før hans eierskap og under hans eierskap, ikke grenser mot gammel adkomstvei. Tomt Y har også like muligheter som tomt X til å anlegge ny adkomst uten problemer. Eier av tomt Y er selv åpen på at de har 2 biloppstillingsplasser ved ny vei.
Vi har ingen sterke følelser om bruken av tomt Ys bruk av vår eiendom. Vi er at vi kan få en annen utnyttelse av tomten om bruken opphører, men vi ønsker ikke å skape en konflikt med å nekte tomt Y dagens bruk.
Når vi (tomt X) nå søker ferdigattest og kan kommunen, slik jeg skjønner, stenge gammel adkomst. Kommunen mener at tomt Y også fikk godkjent nytt hus med adkomst med ny vei, men dette dokumentet er «borte» fra saksmappen. Eneste vi kan lese i nabovarsel er at nytt hus på tomt Y skal kobles til kommunal vei. Situasjonskart med adkomst og biloppstillingsplass er ikke å finne. At dokumenter er borte gjør denne saken litt betent.
Slik saken står nå, som jeg ser det, er at tomt Y benytter tomt X sitt areal uten å kunne dokumentere en juridisk rettighet, og det er knyttet spørsmål om hvor den godkjente adkomsten er etter at det blebygget nytt hus på tomt Y. Stenger de min gamle adkomst ved ferdigattest, vil også tomt Y stå uten opparbeidet adkomst.
Jeg har «gått stille i dørene» i denne saken, men spurt eier av tomt Y om de har noen juridiske rettigheter vi ikke har funnet. De har dessverre tatt dette i verste mening og tror at vi skal presse de ut av tomt Xs arealer de bruker til sin adkomst.
Kan kommunen stenge min adkomst, med konsekvens av at tomt Y må opparbeide ny adkomst ved ny kommunal vei? Kan kommunen argumentere med at det ikke er knyttet kostnader til at tomt Y også oppretter ny adkomst?
Ved gammel adkomst er det også etablert et veilag. Dersom kommunen opprettholder to adkomster til eiendom X, hva vil i såfall skje med mitt forhold til veilaget? Kan denne veien benyttes for tomt X til varelevering m.v. selv om man ikke er med i veilaget?
Om det skulle vise seg at Y har en rettighet over tomt X, hvordan stiller denne seg ansvarsmessig og juridisk ovenfor eier av tomt X dersom kommunen stenger vår adkomst?
Nabotomten ble også innløst på samme dag av andre i familien. La oss kalle denne tomten Y
Eiendommene ligger slik til at t eiendom Y måtte kjøre over tomt X for for å komme til adkomstvei. Tomt X grenser direkte til adkomstveg. Adkomstvegen ligger nord for eiendommene. Veien ligger på kommunal tomt, men ikke definert som kommunal vei. Denne ble i sin tid anlagt for å avlaste trafikksituasjonen der gammel adkomst knyttes til fylkesvei.
Tidligere har det forekommet en arealjustering/»makeskifte» mellom eiendommene, slik at tomt Y har fått areal nærmere adkomstvei av tomt X, og tomt X har fått areal av tomt Y (tomt X har benyttet dette arealet til ny adkomst).
Mellom 1985-1990 ble det anlagt en ny vei som både tomt X og tomt Y har direkte tilkomst til fra hver sine tomter. Dette er definert som kommunal vei og er anlagt sør for eiendommene. Begge tomtene har tinglyst adkomst til gammel vei, (tinglyst i nyere tid) men tomt Y har ingen tinglyste rettigheter over tomt X. Eneste vi har funnet i dokumenter fra 1925 er at det i festekontrakten er skrevet at (omskrevet til nåtidstekst) at «eier har rett til å kjøre over eiendommen». Tomt X har også sikret seg tinglyst veirett på ny vei.
Husene på både tomt X og tomt Y har blitt revet og det er bygd nye hus på tomtene. Tomt Y har oppretholdt sin innkjøring mot gammel vei etter det ble bygget nytt hus på midten av 1990. Tomt X har anlagt innkjøring mot ny vei. Dette innebærer at tomt X har to adkomster som ved tinglyst veirett.
Saksbehandler i kommunen sa ved søknad at «det er kun tillatt med en adkomst til en eiendom». Jeg sitter med to adkomster til min eiendom X.
Vi har nå etablert ny adkomst og biloppstillingsplass og skal søke ferdigattest og bruken av gammel vei som adkomst skal nå opphøre som primæradkomst for tomt X.
Problemstillingen er da som følger:
Om man ikke kan ha mer enn en adkomst til kommunen, kan kommunen stenge vår gamle innkjøring. Tomt Y har ingen kjente rettigheter annet enn kanskje «tålt bruk». Hevd må være utelukket da nåværende eier har hatt oppmåling og er kjent med at tomten Y, både før hans eierskap og under hans eierskap, ikke grenser mot gammel adkomstvei. Tomt Y har også like muligheter som tomt X til å anlegge ny adkomst uten problemer. Eier av tomt Y er selv åpen på at de har 2 biloppstillingsplasser ved ny vei.
Vi har ingen sterke følelser om bruken av tomt Ys bruk av vår eiendom. Vi er at vi kan få en annen utnyttelse av tomten om bruken opphører, men vi ønsker ikke å skape en konflikt med å nekte tomt Y dagens bruk.
Når vi (tomt X) nå søker ferdigattest og kan kommunen, slik jeg skjønner, stenge gammel adkomst. Kommunen mener at tomt Y også fikk godkjent nytt hus med adkomst med ny vei, men dette dokumentet er «borte» fra saksmappen. Eneste vi kan lese i nabovarsel er at nytt hus på tomt Y skal kobles til kommunal vei. Situasjonskart med adkomst og biloppstillingsplass er ikke å finne. At dokumenter er borte gjør denne saken litt betent.
Slik saken står nå, som jeg ser det, er at tomt Y benytter tomt X sitt areal uten å kunne dokumentere en juridisk rettighet, og det er knyttet spørsmål om hvor den godkjente adkomsten er etter at det blebygget nytt hus på tomt Y. Stenger de min gamle adkomst ved ferdigattest, vil også tomt Y stå uten opparbeidet adkomst.
Jeg har «gått stille i dørene» i denne saken, men spurt eier av tomt Y om de har noen juridiske rettigheter vi ikke har funnet. De har dessverre tatt dette i verste mening og tror at vi skal presse de ut av tomt Xs arealer de bruker til sin adkomst.
Kan kommunen stenge min adkomst, med konsekvens av at tomt Y må opparbeide ny adkomst ved ny kommunal vei? Kan kommunen argumentere med at det ikke er knyttet kostnader til at tomt Y også oppretter ny adkomst?
Ved gammel adkomst er det også etablert et veilag. Dersom kommunen opprettholder to adkomster til eiendom X, hva vil i såfall skje med mitt forhold til veilaget? Kan denne veien benyttes for tomt X til varelevering m.v. selv om man ikke er med i veilaget?
Om det skulle vise seg at Y har en rettighet over tomt X, hvordan stiller denne seg ansvarsmessig og juridisk ovenfor eier av tomt X dersom kommunen stenger vår adkomst?
Men min oppfattelse oppsummert.
- Nabo har veirett over din tomt
- Ny vei gjør at begge tomter har egen adkomst
- Kommunen ønsker å sperre gammel adkomst
- Nabo ønsker å beholde veiretten
Kan det stemme?
Bruker nabo veiretten eller har han behov for den?
Dette med at kommunen kun ønsker en adkomst burde jo gjelde din nabo også?