361
12
3
Gjelder vegretten til tomt uten søknad om den endres fra enebolig til kjedet enebolig med tilhørende 3 avkjøringer?
192
Nannestad
0
Vi har en eiendom med privat vei opp til huset vårt fra kommunal vei. Veien går i sin helhet på vår grunn som nabotomt har tinglyst veirett til. Veiretten er begrenset til å gjelde opp en bakke til en sving da det var meningen at det skulle bygges et hus på toppen av tomta. Nå endres planene fra å være en enebolig til å bli 3-delt bolig med tilhørende mer trafikk.
I tinglysningen er det ikke spesifisert at det skal bygges en bolig, men det var det som intensjonen den gangen dette ble gjort. Det var to barn som fikk hver sin tomt for å bygge hus. Men den ene tomta ble stående ubrukt og det er derfor ikke etablert noe veistyre. Alle kostnader for opparbeidelse og vedlikehold av vei er tatt av eiendommen som vegen er opparbeidet på.
Reguleringsplanen for området er vel en generell plan som kanskje vil tillate 3 enheter på tomta, men dette vet jeg ikke om er avklart med kommunen.
Veien er i dag dimensjonert kun for vår egen bolig og det er ikke plass til å møte andre biler på lengden det er snakk om 70-80 meter.
Spørsmålet jeg ønsker innspill på fra andre som har vært i samme situasjon er:
1. Kan de gjøre disse endringene uten innspill fra oss?
2. Kan vi kreve at de for egen regning ruster opp veien så den tåler trafikk fra 4 eiendommer som må ha mulighet til å møtes i veien eller om vi må ta ½ av kostnadene til dette da vi jo pr i dag deler retten med «nabotomta»?
I tinglysningen er det ikke spesifisert at det skal bygges en bolig, men det var det som intensjonen den gangen dette ble gjort. Det var to barn som fikk hver sin tomt for å bygge hus. Men den ene tomta ble stående ubrukt og det er derfor ikke etablert noe veistyre. Alle kostnader for opparbeidelse og vedlikehold av vei er tatt av eiendommen som vegen er opparbeidet på.
Reguleringsplanen for området er vel en generell plan som kanskje vil tillate 3 enheter på tomta, men dette vet jeg ikke om er avklart med kommunen.
Veien er i dag dimensjonert kun for vår egen bolig og det er ikke plass til å møte andre biler på lengden det er snakk om 70-80 meter.
Spørsmålet jeg ønsker innspill på fra andre som har vært i samme situasjon er:
1. Kan de gjøre disse endringene uten innspill fra oss?
2. Kan vi kreve at de for egen regning ruster opp veien så den tåler trafikk fra 4 eiendommer som må ha mulighet til å møtes i veien eller om vi må ta ½ av kostnadene til dette da vi jo pr i dag deler retten med «nabotomta»?
Du skriver "Veiretten er begrenset til å gjelde opp en bakke til en sving ... ". Er det nedskrevet i en avtale? Eller er det din tolkning? Hva mener naboen om det?
Du skriver "Reguleringsplanen for området er vel en generell plan som kanskje vil tillate 3 enheter på tomta, men dette vet jeg ikke om er avklart med kommunen. ". Hvis det er egen reguleringsplan for området så burde atkomstforholdene vært beskrevet der. Kanskje naboen har info som ikke du har satt deg inn i?
Du skriver "Veien er i dag dimensjonert kun for vår egen bolig ...". Høres veldig rart ut hvis det var intensjon om å bygge en bolig til der. Er naboen enig i dette?
Derfor tror jeg det er klokt å prate med naboen først, og finne ut hvordan han ser på saken. For alt du vet kan det hende han har planer om å bygge ut veien.
I så tilfelle er det en særdeles dårlig utformet avtale.
Hva er det som faktisk står i det tinglyste dokumentet, og er det skissert et kart?
Spiller ingen rolle hvem eier er eller fremtidige eiere blir, dersom erklæringen er avgitt som en reell servitutt (til fast eiendom) og ikke en personlig servitutt.
Jupps, men det er jo ganske ofte dårlige avtaler og dermed viktig å finne ut hva som FAKTISK er avtalt
Derfor man bør bruke fagmenn også til slikt, for at tvilstilfeller ikke skal oppstå
Det er ikke å prate med utbygger eller ikke som er problemstillingen, det må selvfølgelig skje. Men først er det greit å ha kontroll på jussen selv. Eplehageutbygger tenker kun på egen lommebok forståelig nok. Har vært med å selge flere "prosjekteiendommer" til slike tidligere.
Jeg kommentere på andre ting det gis innspill på en siste gang, men stopper nå om ingen har innspill på selve jussen.
Problemet med slike avtaler/servitutter på eiendommer er at de ofte skrives med generelle formuleringer av ikke jurister. Så går årene og så skal avtalene tolkes etter en eller begge parters død. Vår avtale likner i så måte på mange andre veierettsavtaler jeg har sett opp gjennom årene. Dvs generelle formuleringer som må ses i sammenheng med gjelder lover og forskrifter i dag. Det eneste som er konkret formulert i vår avtale er at veiretten kun gjelder til en sving på veien. Ellers mye som må tolkes ut fra dagens gjeldende lover.
Mht dimensjonering så er det min tolkning at utbygger av vårt hus tenkte på seg selv og ikke mulig fremtidig bruk på naboeiendom. Veien ble bygd 11-12 år før det ble skilt ut tomt ved siden av og inngått avtale med om veirett til nabotomt. Veirettsavtalen er fra 1980 tallet Huset vårt ble bygget rundt 1970. Tipper opprinnelig eier av eiendommen vi har ikke tenkte på mulig fremtidig nabo når de bygget veien rundt 1970 når det først etter 11-12 år etter ble skilt ut tomt ved siden av.
"Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.
Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei."
Så da kan man diskutere om utbedring er det samme som oppgradering. Det er slikt advokater lever av