1,229
12
1
Hevdet veirett og utskilling av tomt - har den nye tomten veirett?
76
0
Hei!
Jeg har et hus fra 1950 hvor veiretten ikke er tinglyst, men altså "hevdet". I og med at huset ble bygget for over 50 år siden og veien har blitt brukt hele tiden, er dette ikke en diskusjonssak.
Nå ønsker jeg å skille ut en tomt (dele eksisterende tomt i to), og den noe spesielle grunneieren av veien mener den nye tomten ikke skal få veirett. Det innebærer ingen "tap" for grunneieren, men dette er som sagt en spesiell og vanskelig person.
Mitt spørsmål er om veiretten vil "arves" fra hovedtomten min når jeg skiller ut en ny tomt slik at jeg automatisk kan "hevde" veirett til den nye tomten? Er det noen som har erfaringer med dette?
Jeg har et hus fra 1950 hvor veiretten ikke er tinglyst, men altså "hevdet". I og med at huset ble bygget for over 50 år siden og veien har blitt brukt hele tiden, er dette ikke en diskusjonssak.
Nå ønsker jeg å skille ut en tomt (dele eksisterende tomt i to), og den noe spesielle grunneieren av veien mener den nye tomten ikke skal få veirett. Det innebærer ingen "tap" for grunneieren, men dette er som sagt en spesiell og vanskelig person.
Mitt spørsmål er om veiretten vil "arves" fra hovedtomten min når jeg skiller ut en ny tomt slik at jeg automatisk kan "hevde" veirett til den nye tomten? Er det noen som har erfaringer med dette?
Hva om det var noen fra det gamle huset som fikk seg et eget hus, f.eks. en kårbolig, slik at antallet mennesker i huset/husene ikke endret seg, kunne da grunneier da nekte de som flytter ut i det nye huset å bruke veien? Sett at han ikke kan nekte dem det: Når så kårfolket dør og det flytter nye mennsker inn i kårboligen, kan grunneier nekte dem å bruke veien, fordi de aldri har bodd i gamlehuset? De erstatter jo bare mennesker som hadde veirett.
Sett at grunneier nekter beboerne av nyhuset å kjøre på veien. Så kjøper de gjenværende i gamlehuset en bil til, som de i blant lar kårfolket bruke. Må da ungfolket kjøre bilen ut på offentlig vei for de gamle, fordi de ikke har veirett, men ungfolket har det? (M.a.o. at veiretten blir avhengig av person, ikke tomt?)
Hvis det etter hvert vokser opp fire tenåringer i gamlehuset, som fortsatt bor hjemme etter at de har fått seg hver sin bil (i tillegg til foreldrenes): Har de full veirett for alle sine biler, men ikke besteforeldrene i den nye kårboligen?
Hvis nyhuset settes opp uten å dele tomta, og veiretten forblir uberørt for begge husene, og så etter noen år splittes tomta i to. Kan da nyhuset bli fratatt sin veirett, selv om det ikke er noen endring verken i behov eller belastning på veien, kun en ren formell endring?
Mitt poeng: Det er ikke nødvendigvis lett å avgjøre slike spørsmål hvis det ikke foreligger 100% entydig skriftlige avtaler.
Dersom tomta hadde hatt tinglyst veirett uten begrensninger, ville ventelig veiretten også smitte over til utskilt tomt.
Her er det uklart med "veirett". Det nevnes hevd. Hevd er et uklart begrep og det er mange hensyn. Ofte er det mye vanskeligere å hevde enn det mange tror.
Så for min del vil det være jussen som avgjør, og ingenting annet. Jeg lurer altså på om det finnes noen med erfaring på feltet som kan gi veiledning. Og i ift til en eventuell rettslig prosess, er det noen som har erfaring med slikt (hvor lang tid en slik prosess tar og hva som er normal advokatkostnad)? Risiko ift at jeg må dekke motparten sine kostnader osv?
Takk for gode innspill så langt
Derfor er det viktig at "veirett" beskrives og ev begrenses til én ved salg av delbare tomter.
Her er uklarheten at det synes ikke å eksistere noen veirett. "Veirett" har vært brukt i 50 år, men rettsforholdet er uklart. Om en kan påberope seg hevd og om denne ev hevden kan spliittes, er nok en juridisk nøtt.
Kommunen skal være svært forsiktige med å blande seg i privatsrettslige tvister. Dersom man søker deling med hevd på veirett, og naboen sender inn merknad på dette, så løper man en stor risiko på å få saken avvist av kommunen. Så må man fikse dokumentasjon på vegretten, dvs enten tinglysning, rettsavgjørelse eller lignende, før man kan søke igjen.
Ved deling av tomt med tinglyst veirett, er det normalt at veiretten også gjelder for den nye tomten. Dette er normal rettspraksis. Unntaket er det veiretten eksplisitt presiserer at veiretten kun gjelder for én boenhet, eller lignende begrensninger.
Om veirett basert på hevd og arves videre til en ny tomt vet jeg ikke. Men i mine øre høres dette rart ut, da den nye bruken og tomten ikke har naturlig opparbeidet seg noen rettighet. Men dette er min synsing.
Grunneier av veien klaget og mente at den utskilte tomten ikke hadde veirett. Klagen gikk helt til Fylkesmannen i Hordaland, og vi fikk medhold. Her var argumentet at når den eksisterende tomten har veirett, så har en tomt som er skilt ut fra denne også veirett.