Det er alltid vanskelig med tolking av ordlyd i slike rettigheter. Da denne servitutten ble tinglyst, var det krav om stedfesting gjennom eksempelvis kart. Dette kravet ble fjernet ved endring av tinglysingsforskriften i 2017, slik at servitutt for eks atkomst kunne tinglyses uten sikker stedfesting. I så måte er du heldig, i og med at det tross alt er et kart vedlagt. Likevel gir ordlyden rom for usikkerhet.

Siden rettigheten din er kartfestet, er det omfanget av rettigheten i kartet som er din sikre rett. "Tillatelse til å snu" innebærer at du har en rett utover det skraverte felt inne på naboens eiendom, men her er det rom for tolkning. I og med at dette er en heftelse på naboens tomt kan det argumenteres med at nabo med dette har fått en ytterligere råderettsbegrensning, som innebærer at nabo ikke fritt kan parkere på sin tomt.

Det er ellers ikke leietaker som er din motpart her. Du kan be eier av nabotomten om å informere om din rett til å snu.

Vedrørende plen på din tomt: Se til servituttlova § 2 første ledd: Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

Dette innebærer at du ikke kan bruke din servitutt (atkomstrett) på en slik måte at du legger uforholdsmessig ulempe på avgivereiendommen. Det er kartfestet atkomst som er din grunnleggende rett. Hvis plen foran huset ditt innebærer at du må utvide bruken av naboens tomt til atkomst, kan det argumenteres med at dette er "urimeleg" jfr ordlyden i loven. Merk ellers at bestemmelsen går begge veier, både eier og rettighetshaver omfattes av bestemmelsen.

Hvis kartet faktisk følger med tinglysing så har jo TS i hvertfall ingen rett

Men det vanlige med gamle avtaler er jo at det ikke er noe kartskisse med kun en tekst beskrivelse, ofte står det også i skjøte ved fradeling av tomt

Vi delte gårdsplass med nabo i Trondheim selvfølgelig hadde vi lov å parkere på vår tomt så lenge nabo klarte å komme inn til seg. TS trenger mye ekstra tekst eller et annet kart hvis han skal ha noen rett.

TS har en rettighet som går utover det kartfestede arealet, slik han skriver. Men omfanget av den utvidelsen er usikkert.

Ved ikrafttreden av tinglysingsforskriften kom det krav om sikker stedfesting av servitutter, enten gjennom kart eller en skriftlig beskrivelse. Dette ble som sagt fjernet i 2017, ved endring av forskriften. Se ordlyd i tinglysingsforskriften § 4 før endringen i 2017:

«Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Stedfesting kan skje ved tekstlig beskrivelse eller ved anmerkning på tegning eller kart. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing. For øvrig kommer matrikkellovas bestemmelser til anvendelse.

Det er mulig du tror at det er slik men jeg har sett/fått beskrevet mange veiretter og det er kun de jeg selv har vært med på å lage som har hatt kart

Det er veiretter etablert alt fra 1950-1980 tallet men som jeg skriver rettighetene er ofte skrevet inn i skjøte

Kun tekstbaserte veiretter gir veldig lett problemer der er vi enig

Tillegget beskriver ikke hvor langt inn på tomten hans han skal kunne snu fra

Er carport etablert i ettertid så står han også svakere

Tinglysingsforskriften trådte i kraft 01.01.1996. Etter den tid ble stedbundne servitutter som manglet tilstrekkelig beskrivelse av stedfesting, returnert som nektet tinglyst av kartverket. Dette er ikke noe jeg tror, dette er noe jeg vet. Men som sagt ble kravet til stedfesting fjernet 18.04.2017, ved endring av tinglysingsforskriften. Jeg holdt forøvrig et foredrag i 2017, blant annet for Kartverket, der jeg advarte om endringen som var vedtatt (men ikke trådt i kraft enda). Det var nemlig Kartverket som hadde foreslått endringen, for å lette deres arbeid med tinglysing av rettigheter.

Parallelt med endringen i tinglysingsforskriften ble det fremmet forslag til en bestemmelse i matrikkelovens § 19, om stedfesting av rettigheter der. Forventningen til Kartverket var at stedfestingen skulle fjernes fra panteboken, og heller etableres som et eget register i matrikkelen. Bestemmelsen ble tatt inn i § 19 i 2021, men ble gjort valgfri. Resultatet ble at den sikkerhet som var etablert i 1996 ved at eks atkomstretter måtte stedfestes før tinglysing, forsvant.

Før 1996 kunne servitutter tinglyses uten stedfesting, som eks "gnr 1 bnr 2 har rett til atkomst over gnr 1 bnr 1". Etter 18.04.2017 kunne dette skje på nytt. Men mellom 1996 og 2017 ble servitutter for eks atkomst returnert som nektet tinglyst av Kartverket der det manglet beskrivelse av stedfesting. Kart kan fremdeles legges ved erklæring om rettighet som hjelpedokument, men det er ikke krav om det.

Eiendomsrett, offentlig forvaltning og plan- og bygningsrett med mer, er ikke hobbyen min. Det er det jeg lever av. Jeg gjetter ikke når jeg uttaler meg om servitutter. Men som du så riktig skriver, gir veiretter (og alle andre retter) lett problemer.

Den ekstra veibredden lenger ned kan de si at gir det ekstra som er beskrevet ut over veirett. På veirett jeg fant i Statsarkiv til slutt på noe fra 30 tallet var bredde på vei angitt.

Jeg er ikke enig med Tst. TS oppgir at teksten i erklæringen angir "Utover skravert kart gis det også tillateles til gnr.42 bnr. 257 (Håvarsvegen 47A) til å snu i forbindelse med inn- og utkjøring til/fra egen parkering".

Etter ordlyden ser det ut til at TS er gitt rett til atkomst over skravert areal, og i tillegg rett til snuareal utover skravert areal. Dessverre er en tolkning av ordlyden enten avhengig av god vilje hos eier av tjenende eiendom, eller avhengig av en runde i rettssystemet.

Det er få formkrav til erklæring om rettighet:

-Det skal gå klart frem hvilken eiendom som avgir rettighet,
-hvilken eiendom som mottar rettighet (i tilfelle realservitutt),
-og i tilfelle servituttlova gir begrensninger i adgangen til å avgi rettighet skal begrensningen klart tas stilling til. Eksempel på det siste er servituttlova § 12, om hogstrett. Der kan rettigheten enten tidfestes til 25 år, eller manns og kones levetid. I erklæringen om hogstrett må det klart fremgå at retten enten opphører etter 25 år, eller etter at navngitt mann og kone er gått bort. Er ikke rettigheten avgrenset i tid, vil Kartverket returnere erklæringen som nektet tinglyst.

Utover grunnleggende formkrav står partene fritt til å angi rettigheten slik de vil. Og det gir rettsystemet noe å henge fingrene i, og det gir advokater salt til maten.