566    6    3  

Hvordan lese Lovdata (pbl)?

 2     0
Hei.
Har begynt å lese litt på Lovdata i håp om å kansje bygge mitt eget hus en gang i tiden, men lurer på om det finnes noen side som viser eller noen her som vet hvordan man navigerer Lovdata bedre.
En ting er nye ord, de kan løses med Store Norgske Leksikon, men fks. (pbl. § 20-1 andre ledd gjennom unntaksbestemmelsen i pbl. § 20-2 første ledd bokstav b.). Skjønner ikke hva menes med "ledd" eller ikke hva "§" betyr? Om noen ønsker å dele noen navigering tips så er de vel satt pris på.

   #3
 1,411     Hordaland     0
Det aller beste verktøyet i forhold til å forstå lovtekster er Rettsdata. Dette verktøyet koster penger, men da kan du lese vurderinger gjort av jurister, rettspraksis og hva enkelte vanskelige ord betyr. Har brukt dette veldig mye selv ifm jobb.
Signatur
   #4
 367     Tromsø     3
ordbruken til jurister har vært gjenstand for debatt i mange år, og det er vel egentlig konsensus på universitetene å gå over til et enklere språk. Men enn så lenge er teoretikere og forelesere vant å bruke det gamle språket, og universitetene har ikke gjort grep for å innføre et mer moderne språk.

Jeg kan hjelpe deg litt på vei.

Norges lover er delt inn i mange forskjellige regelverk som regulerer rettigheter og plikter til borgere og stat. Noen lover er generelle men det blir mer og mer spesialiserte lover som tar for seg en smalere del av et større rettsområde.
Noen lover har mer vekt enn andre og reguleres etter trinnhøydeprinsippet eller lex superior. Reglene med tyngst vekt er grunnloven og sedvanerett av grunnlovs rang som kalles lex superior. Disse reglene går fremfor alle andre regler ved motstrid. Videre har du lex spesialis som betyr at de regler som regulerer det aktuelle tilfellet går fremfor andre mer generelle lover eller lover på et annet rettsområde. Det vil si at forbrukerkjøpsloven går foran kjøpsloven ved forbrukerkjøp selv om begge lovene kan brukes på samme sak. Lex posterior betyr bare at et nytt vedtak går fremfor et eldre ett med samme eller lavere trinnhøyde.

Lovene er gjerne delt i enkeltbestemmelser, disse kalles normalt paragrafer som forkortes med §.
Hver § kan være delt opp i forskjellige bokstaver (a,b,c osv) eller tall (1,2,3). I tillegg er paragrafene delt opp i ledd. Ett ledd er det vi i dag kaller et avsnitt og er markert i loven med et innrykk. Videre snakkes det gjerne om punkt, dette er det samme som setning. Så §10 bokstav a, andre ledd tredje punkt er paragraf nummer 10, bokstav a i paragrafen, andre avsnitt under bokstav a og tredje setningen i andre avsnitt.

Det er ikke alle lover hvor du kan lese ut av loven hva som er gjeldende rett for hvert enkelt tilfelle. Så loven må ofte suppleres med andre kilder for å finne ut hva som gjelder i det aktuelle tilfellet. Du kan lese litt om forskjellige rettsområder på jusinfo.no. For deg som skal ha deg hus er nok fast eiendom og statisk tingsrett de mest aktuelle rettsområdene på den siden å lese litt om.

Håper det var til litt hjelp.