Jeg synes også det er merkelig at de kan begrense tiltak på din tomt med bakgrunn av "dispensasjoner" på andre tomter i området.
Har du nøyaktig tekst i reguleringsplanen og i avslaget forrige gang? Hvis ingenting er tinglyst på din tomt så ville jeg vurdert søknad og klage til fylkesmannen ved evt avslag.
Fra reguleringsplanen: Paragraf 3.2.: Område for konsentrert småhusbebyggelser (aktuelle felt)
3.21 I områdene skal det oppføres konsentrert småhusbebyggelse i kjede, grupper eller rekker med innbyrdes avstand mindre enn 8 m. Kommunen skal påse at bebyggelsen utformes med sikte på mangfold og variasjon (...)
3.22 Største tillatte TU = 40%, inkludert garasje. Gesimshøyde 7 m, mønehøyde 9 m fra ferdig planert gjennomsnittsterreng.
3.23 Det skal utarbeides en samlet situasjonsplan for feltet før det kan bebygges. Situasjonsplanen skal sendes på høring til (..) før den godkjennes av kommunen og igangsettelse kan gis.
3.24 Den samlede stiuasjonsplanen m/beskrivelse skal være kote- og målstatt, samt vise følgende: - plassering av ny bebyggelse med gesimshøyde og mønehøyde/takform - private og felles uteoppholdarealer/andre fellesarealer - naturlinge ganglinjer internt samt forbindelser til omkringliggende bebyggelse. - (parkeringsløsninger) - (lek-- og grøntarealer) - (fellesarealer)
3.25 Det skal avsettes parkering (2 plasser for større leiligheter, en i garasje.
3.26 fellesarealer må være ferdig opparbeidet før bebyggelse tas i bruk.
I avslaget står det: Melding om tiltak er etter plan- og bygningslovens § 86a er mottatt den (dato)2009. Omgjort til ordinær ett-trinns søknadsbehandling den (dato)2009 på grunn av mangelfullt utfylt melding, samt at dette tiltaket krever en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Søknaden omhandler oppføring av frittstående garasjegarasje
VEDTAK: Søknaden er i strid med reguleringsbestemmelsenes § 3.22. Søknaden avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens § 1-5 om virkninger av reguleringsplan. Vi kan ikke se at det foreligger særlige grunner etter plan- og bygningslovens § 19-2 som tilsier at dispensasjon bør gis. Dispensasjon avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens § 1-5. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Eventuell klage må fremsettes skriftlig for kommunen, og fristen for å klage er 3 uker fra mottagelse av dette vedtaket.
Begrunnelse: Reguleringsbestemmelsenes § 3.22 sier følgende: ”Største tillate TU=40%, inkludert garasje. Bebyggelsen kan oppføres med gesimshøyde inntil 7m og mønehøyde inntil 9m fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå”. Omsøkte bolig har pr. i dag 1 stk garasje som er i samsvar med reguleringsplanens § 3.25 om antall garasjeplasser. Ved å tilføre eiendommen en ny frittstående garasje vil det føre til at TU på dette området vil bli for høy. Det er allerede i HOP utvalgssaksnr. (saksnr fjernet, dato i 2006). gitt en dispensasjon for TU=54 % for hele delfeltet. mot en TU=40 % tidligere. Forutsetningen for dette var at området på nordre del skulle bestå av 3 stk eneboliger i kjede. Disse er bygget i henhold til denne dispensasjonen. Kommunen er betenkt over å tillate ytterligere bebyggelse i dette området uten en ny planmessig avklaring. Det må da til en omregulering av området. Det heter i plan- og bygningsloven til plan- og bygningslovens § 19- 2, annet til fjerde ledd: ”dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tilegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderinger av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statelige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.”
Konklusjon: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Lovens § 19-2 har hevet terskelen, og stiller krav om at hensynene som taler for dispensasjon må være klart større enn ulempene etter samlet vurdering. Omsøkte garasje medfører at TU på dette området vil bli i strid med tidligere gitt dispensasjon og kommer i ytterligere strid med reguleringsplanens bestemmelser. Denne garasjen kan ikke tillates bebygd uten at det er søkt om omregulering av hele delfeltet. Etter en helhetsvurdering av ovennevnte momenter er hensynene som taler mot dispensasjon klart større enn hensynene for etter plan- og bygningslovens § 19-2.
Notis fra meg: Jeg skjønner kommunens logikk i avslaget, gitt tidligere vedtak. Minner om at spørsmålet er altså om de hadde lov å gi dispensasjonen i 2006 for de andre eiendommene på bekostning av vår rett til å bygge mer. Og/eller: om det er lov å sette en felles %TU på tvers av separate eiendommer med forskjellige bruksnr..
Jeg tok en titt i grad av utnytting T-734 som definerer TU%.
Ut i fra denne er det rimelig tydelig at arealet er definert på enkelttomter og jeg tviler på om kommunen har mulighet til å applisere det på et område. Videre står det at dersom man ønsker ensartet bebyggelse må man kombinere TU% med regulering av høyde, form etc.
Videre defineres det følgende i byggesaksforskriften fra 1987 Tomt – Det areal som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde. Tomteutnyttelse – Tillatt bruksareal i prosent av tomtens areal.
Merk at det hele tiden er snakk om tomtens areal, aldri reguleringsplan eller område. Jeg greier heller ikke finne noen kilder som definerer grad av utnytting på tvers av tomter...
Ville vært interessant å høre hva Ebe tenker om dette.
Etter det du skriver virker det som om reguleringsplanen ikke er "lovlig", selv om den er formelt vedtatt etter alle kunstens regler (for saksgang). Finnes det eksempler på tidligere tilfeller av slikt?
Hva gjør man i slike tilfeller? Det som virker mest logisk på meg er at hele reguleringsplanen trekkes tilbake i sin helhet, og det fremmes en ny reguleringsplan som må vedtas før nye byggesøknader blir vurdert. Å trekke tilbake enkeltsetninger i et vedtak som ikke er i samsvar med begrepsdefinisjonene, og la resten stå, gir inntrykk av en ganske "tilfeldig" saksbehandling.
Det har åpenbart vært kommunepolitikernes intensjon at området som helhet ikke skulle bebygges for tett. De har trodd at den måten de gjorde det på var gyldig. Når det ikke er tilfelle, kan man ikke bare ignorere politikernes intensjoner, sette dem til siden på grunn av feil bruk av et begrep. Politikerne må få lov til å vurdere planen helhetlig på nytt, og finne formuleringer som ivaretar deres intensjoner. Tidligere vedtak om dispensasjoner for enkelttomter er gitt under forutsetning av at utnyttingsgraden for hele området ikke skal gå over 40%, men det vannet er rent ut i havet. Hadde politikerne vært klar over at de ikke har anledning til å se på området som helhet ville de kanskje ikke innvilget disse dispensasjonene. Kanskje de ville satt grensen for hver tomt på 30% eller 35% for hver enkelt tomt, med intensjon om å vurdere dispensasjoner mer liberalt slik at området som helhet ville holdes under 40%. Hvor riktig er det å sette til side intensjonen til folkevalgte representanter, fordi de har misforstått definisjonen av TU%?
Naturligvis kan politikerne eksplisitt endre på sine intensjoner for området, fortelle at de nå har forandret mening, og vedta en ny reguleringsplan som tillater høyere TU% enn de tidligere vedtok. Det bør i så fall være et eksplisitt nytt vedtak, ikke noe som kommer implisitt av å oppheve enkeltsetninger i et gammelt vedtak.
Et annet alternativ er naturligvis å oppheve reguleringsplanen fullstendig og la alle gjøre akkurat som de vil
En annen side: Hvis de én gang har vedtatt en "ulovlig" reguleringsplan, er det ikke usannsynlig at de har gjort det også i andre planer. Hvordan skal man forholde seg til det? Skal denne saken danne presedens, slik at i alle andre saker der det er vedtatt TU% for et område kan hver enkelt tomteeier gjøre krav på å få sette til side en TU% vedtatt for området som helhet, og kreve at det skal gjelde for hans tomt isolert sett? Det kan ha konsekvenser for naboer, som med grunnlag i reguleringsplanen har vært overbevist om at siden TU-grensen for hele området er nådd, var de rimelig sikre på å beholde lys og luft som i dag, at ikke mer bebyggelse på nabotomta skulle ta det fra dem. De kan reagere svært negativt på at naboen får rett til å gjøre noe som verken de eller kommunepolitikerne trodde skulle tillates.
Her som i mange nabo-saker: "Where you stand depends on where you sit". Vi har en sterk tendens til å la våre holdninger til hva myndigheten bør gjøre være sterkt farget av hvilken rolle vi har i saken. Er det naboen som vil ha enkelte setninger i en plan kjent ugyldige for å få bygge ut som han vil, mener vi ofte noe helt annet enn om det er oss selv som vil ha setningene opphevet for å få bygge ut som vi vil.
Etter det du skriver virker det som om reguleringsplanen ikke er "lovlig", selv om den er formelt vedtatt etter alle kunstens regler (for saksgang). Finnes det eksempler på tidligere tilfeller av slikt?
Her tror jeg du blåser problemet litt opp. Slik jeg ser det er reguleringsplanen (fra 2000) helt innenfor. Der sier man simpelthen at maks tillatte %TU er 40% for feltet, men ikke at det gjelder for feltet som helhet.
Det er først i 2006 de begynner med å definere %TU på tvers av tomtene. Det er i dette dispensasjons-vedtaket at de har bommet, tror jeg. Også har den feilen fått følgefeil i avslaget på søknad om utbygging i 2009. (hvis det er en faktisk feil...)
Jeg har også foreløpig kommet til samme konklusjon til oddbjoh: At det tilsynelatende ikke er anledning til å beregne %TU på tvers av tomter, men kun for enkelttomter, basert på offentlige retningslinjer for dette..
Planen er etter min mening helt grei, men det er ikke anledning til å gi dispensasjon på en tomt som påvirker de andre.
Etter min mening har da politikerne/kommunen misforstått regelverket og begrepet %TU. Dette har medført tidligere saksbehandlingsfeil, men skal ikke gå ut over TS.
Det som skjer når reguleringsplan blir erklært ulovlig er forresten at forrige lovlige plan gjelder, ref hendelsene med småhusplanen som ble klaget inn til fylkesmannen i Oslo.
Her som i mange nabo-saker: "Where you stand depends on where you sit". Vi har en sterk tendens til å la våre holdninger til hva myndigheten bør gjøre være sterkt farget av hvilken rolle vi har i saken. Er det naboen som vil ha enkelte setninger i en plan kjent ugyldige for å få bygge ut som han vil, mener vi ofte noe helt annet enn om det er oss selv som vil ha setningene opphevet for å få bygge ut som vi vil.
Her er jeg saklig uenig. Det er et nedfelt prinsipp at man har mulighet til å utnytte sin egen tomt i henhold til plan og at naboens tiltak ikke skal påvirke denne muligheten. Langt mindre at naboens dispensasjoner skal påvirke denne retten.
Satt på spissen kunne naboen etter dette få bygge 80% TU slik at TS ikke hadde rett til å bygge ut sin tomt i det hele tatt, det gir veldig lite mening.
Det kommunen kunne krevd hvis de ønsket å påvirke flere tomter med samme eier var å kreve reseksjonering slik at ingen av tomtene fikk %TU over 40.
Her er jeg saklig uenig. Det er et nedfelt prinsipp at man har mulighet til å utnytte sin egen tomt i henhold til plan og at naboens tiltak ikke skal påvirke denne muligheten. Langt mindre at naboens dispensasjoner skal påvirke denne retten.
Satt på spissen kunne naboen etter dette få bygge 80% TU slik at TS ikke hadde rett til å bygge ut sin tomt i det hele tatt, det gir veldig lite mening.
Det kommunen kunne krevd hvis de ønsket å påvirke flere tomter med samme eier var å kreve reseksjonering slik at ingen av tomtene fikk %TU over 40.
Her er det altså utbygger som har søkt, og fått dispensasjonen. De overutnyttede tomtene på feltet ble bygd mellom 2003-2004, og var allerede ved bygging for mange/store. Den siste tomta (vår) ble først bygget i 2007.
For meg virker det som utbygger har gått for en "bedre å be om tilgivelse enn tillatelse" når de bygde, for de må åpenbart ha visst at de bygde for mye i forhold til reguleringen. Spesielt mistenkelig blir det når man sammenligner med nabogata, som har helt like boliger, bygget i 2007-2009, men med bare 2/3 av antallet boliger.
Uansett har altså kommunen tilsynelatende forsøkt seg med et kompromiss, om å la utbygger bygge ut siste tomt, mot at man ikke bygde så mye der fordi det var bygget for mye tidligere.
Jeg skylder altså ikke på mine naboer. De har ingen skyld i dette.
Har du nøyaktig tekst i reguleringsplanen og i avslaget forrige gang? Hvis ingenting er tinglyst på din tomt så ville jeg vurdert søknad og klage til fylkesmannen ved evt avslag.
Paragraf 3.2.: Område for konsentrert småhusbebyggelser (aktuelle felt)
3.21 I områdene skal det oppføres konsentrert småhusbebyggelse i kjede, grupper eller rekker med innbyrdes avstand mindre enn 8 m. Kommunen skal påse at bebyggelsen utformes med sikte på mangfold og variasjon (...)
3.22 Største tillatte TU = 40%, inkludert garasje. Gesimshøyde 7 m, mønehøyde 9 m fra ferdig planert gjennomsnittsterreng.
3.23 Det skal utarbeides en samlet situasjonsplan for feltet før det kan bebygges. Situasjonsplanen skal sendes på høring til (..) før den godkjennes av kommunen og igangsettelse kan gis.
3.24 Den samlede stiuasjonsplanen m/beskrivelse skal være kote- og målstatt, samt vise følgende:
- plassering av ny bebyggelse med gesimshøyde og mønehøyde/takform
- private og felles uteoppholdarealer/andre fellesarealer
- naturlinge ganglinjer internt samt forbindelser til omkringliggende bebyggelse.
- (parkeringsløsninger)
- (lek-- og grøntarealer)
- (fellesarealer)
3.25 Det skal avsettes parkering (2 plasser for større leiligheter, en i garasje.
3.26 fellesarealer må være ferdig opparbeidet før bebyggelse tas i bruk.
I avslaget står det:
Melding om tiltak er etter plan- og bygningslovens § 86a er mottatt den (dato)2009. Omgjort til ordinær ett-trinns søknadsbehandling den (dato)2009 på grunn av mangelfullt utfylt melding, samt at dette tiltaket krever en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Søknaden omhandler oppføring av frittstående garasjegarasje
VEDTAK: Søknaden er i strid med reguleringsbestemmelsenes § 3.22. Søknaden avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens § 1-5 om virkninger av reguleringsplan. Vi kan ikke se at det foreligger særlige grunner etter plan- og bygningslovens § 19-2 som tilsier at dispensasjon bør gis. Dispensasjon avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens § 1-5. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Eventuell klage må fremsettes skriftlig for kommunen, og fristen for å klage er 3 uker fra mottagelse av dette vedtaket.
Begrunnelse:
Reguleringsbestemmelsenes § 3.22 sier følgende: ”Største tillate TU=40%, inkludert garasje. Bebyggelsen kan oppføres med gesimshøyde inntil 7m og mønehøyde inntil 9m fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå”. Omsøkte bolig har pr. i dag 1 stk garasje som er i samsvar med reguleringsplanens § 3.25 om antall garasjeplasser. Ved å tilføre eiendommen en ny frittstående garasje vil det føre til at TU på dette området vil bli for høy. Det er allerede i HOP utvalgssaksnr. (saksnr fjernet, dato i 2006). gitt en dispensasjon for TU=54 % for hele delfeltet. mot en TU=40 % tidligere. Forutsetningen for dette var at området på nordre del skulle bestå av 3 stk eneboliger i kjede. Disse er bygget i henhold til denne dispensasjonen. Kommunen er betenkt over å tillate ytterligere bebyggelse i dette området uten en ny planmessig avklaring. Det må da til en omregulering av området. Det heter i plan- og bygningsloven til plan- og bygningslovens § 19- 2, annet til fjerde ledd: ”dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tilegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderinger av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statelige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.”
Konklusjon: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Lovens § 19-2 har hevet terskelen, og stiller krav om at hensynene som taler for dispensasjon må være klart større enn ulempene etter samlet vurdering. Omsøkte garasje medfører at TU på dette området vil bli i strid med tidligere gitt dispensasjon og kommer i ytterligere strid med reguleringsplanens bestemmelser. Denne garasjen kan ikke tillates bebygd uten at det er søkt om omregulering av hele delfeltet. Etter en helhetsvurdering av ovennevnte momenter er hensynene som taler mot dispensasjon klart større enn hensynene for etter plan- og bygningslovens § 19-2.
Notis fra meg:
Jeg skjønner kommunens logikk i avslaget, gitt tidligere vedtak. Minner om at spørsmålet er altså om de hadde lov å gi dispensasjonen i 2006 for de andre eiendommene på bekostning av vår rett til å bygge mer. Og/eller: om det er lov å sette en felles %TU på tvers av separate eiendommer med forskjellige bruksnr..
Ut i fra denne er det rimelig tydelig at arealet er definert på enkelttomter og jeg tviler på om kommunen har mulighet til å applisere det på et område. Videre står det at dersom man ønsker ensartet bebyggelse må man kombinere TU% med regulering av høyde, form etc.
Videre defineres det følgende i byggesaksforskriften fra 1987
Tomt
– Det areal som i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er avsatt til byggeområde.
Tomteutnyttelse
– Tillatt bruksareal i prosent av tomtens areal.
Merk at det hele tiden er snakk om tomtens areal, aldri reguleringsplan eller område. Jeg greier heller ikke finne noen kilder som definerer grad av utnytting på tvers av tomter...
Ville vært interessant å høre hva Ebe tenker om dette.
Etter det du skriver virker det som om reguleringsplanen ikke er "lovlig", selv om den er formelt vedtatt etter alle kunstens regler (for saksgang). Finnes det eksempler på tidligere tilfeller av slikt?
Hva gjør man i slike tilfeller? Det som virker mest logisk på meg er at hele reguleringsplanen trekkes tilbake i sin helhet, og det fremmes en ny reguleringsplan som må vedtas før nye byggesøknader blir vurdert. Å trekke tilbake enkeltsetninger i et vedtak som ikke er i samsvar med begrepsdefinisjonene, og la resten stå, gir inntrykk av en ganske "tilfeldig" saksbehandling.
Det har åpenbart vært kommunepolitikernes intensjon at området som helhet ikke skulle bebygges for tett. De har trodd at den måten de gjorde det på var gyldig. Når det ikke er tilfelle, kan man ikke bare ignorere politikernes intensjoner, sette dem til siden på grunn av feil bruk av et begrep. Politikerne må få lov til å vurdere planen helhetlig på nytt, og finne formuleringer som ivaretar deres intensjoner. Tidligere vedtak om dispensasjoner for enkelttomter er gitt under forutsetning av at utnyttingsgraden for hele området ikke skal gå over 40%, men det vannet er rent ut i havet. Hadde politikerne vært klar over at de ikke har anledning til å se på området som helhet ville de kanskje ikke innvilget disse dispensasjonene. Kanskje de ville satt grensen for hver tomt på 30% eller 35% for hver enkelt tomt, med intensjon om å vurdere dispensasjoner mer liberalt slik at området som helhet ville holdes under 40%. Hvor riktig er det å sette til side intensjonen til folkevalgte representanter, fordi de har misforstått definisjonen av TU%?
Naturligvis kan politikerne eksplisitt endre på sine intensjoner for området, fortelle at de nå har forandret mening, og vedta en ny reguleringsplan som tillater høyere TU% enn de tidligere vedtok. Det bør i så fall være et eksplisitt nytt vedtak, ikke noe som kommer implisitt av å oppheve enkeltsetninger i et gammelt vedtak.
Et annet alternativ er naturligvis å oppheve reguleringsplanen fullstendig og la alle gjøre akkurat som de vil
En annen side: Hvis de én gang har vedtatt en "ulovlig" reguleringsplan, er det ikke usannsynlig at de har gjort det også i andre planer. Hvordan skal man forholde seg til det? Skal denne saken danne presedens, slik at i alle andre saker der det er vedtatt TU% for et område kan hver enkelt tomteeier gjøre krav på å få sette til side en TU% vedtatt for området som helhet, og kreve at det skal gjelde for hans tomt isolert sett? Det kan ha konsekvenser for naboer, som med grunnlag i reguleringsplanen har vært overbevist om at siden TU-grensen for hele området er nådd, var de rimelig sikre på å beholde lys og luft som i dag, at ikke mer bebyggelse på nabotomta skulle ta det fra dem. De kan reagere svært negativt på at naboen får rett til å gjøre noe som verken de eller kommunepolitikerne trodde skulle tillates.
Her som i mange nabo-saker: "Where you stand depends on where you sit". Vi har en sterk tendens til å la våre holdninger til hva myndigheten bør gjøre være sterkt farget av hvilken rolle vi har i saken. Er det naboen som vil ha enkelte setninger i en plan kjent ugyldige for å få bygge ut som han vil, mener vi ofte noe helt annet enn om det er oss selv som vil ha setningene opphevet for å få bygge ut som vi vil.
Her tror jeg du blåser problemet litt opp. Slik jeg ser det er reguleringsplanen (fra 2000) helt innenfor. Der sier man simpelthen at maks tillatte %TU er 40% for feltet, men ikke at det gjelder for feltet som helhet.
Det er først i 2006 de begynner med å definere %TU på tvers av tomtene. Det er i dette dispensasjons-vedtaket at de har bommet, tror jeg. Også har den feilen fått følgefeil i avslaget på søknad om utbygging i 2009. (hvis det er en faktisk feil...)
Jeg har også foreløpig kommet til samme konklusjon til oddbjoh: At det tilsynelatende ikke er anledning til å beregne %TU på tvers av tomter, men kun for enkelttomter, basert på offentlige retningslinjer for dette..
Etter min mening har da politikerne/kommunen misforstått regelverket og begrepet %TU. Dette har medført tidligere saksbehandlingsfeil, men skal ikke gå ut over TS.
Men dette er nok ikke problemet her.
Her er jeg saklig uenig. Det er et nedfelt prinsipp at man har mulighet til å utnytte sin egen tomt i henhold til plan og at naboens tiltak ikke skal påvirke denne muligheten. Langt mindre at naboens dispensasjoner skal påvirke denne retten.
Satt på spissen kunne naboen etter dette få bygge 80% TU slik at TS ikke hadde rett til å bygge ut sin tomt i det hele tatt, det gir veldig lite mening.
Det kommunen kunne krevd hvis de ønsket å påvirke flere tomter med samme eier var å kreve reseksjonering slik at ingen av tomtene fikk %TU over 40.
Her er det altså utbygger som har søkt, og fått dispensasjonen. De overutnyttede tomtene på feltet ble bygd mellom 2003-2004, og var allerede ved bygging for mange/store. Den siste tomta (vår) ble først bygget i 2007.
For meg virker det som utbygger har gått for en "bedre å be om tilgivelse enn tillatelse" når de bygde, for de må åpenbart ha visst at de bygde for mye i forhold til reguleringen. Spesielt mistenkelig blir det når man sammenligner med nabogata, som har helt like boliger, bygget i 2007-2009, men med bare 2/3 av antallet boliger.
Uansett har altså kommunen tilsynelatende forsøkt seg med et kompromiss, om å la utbygger bygge ut siste tomt, mot at man ikke bygde så mye der fordi det var bygget for mye tidligere.
Jeg skylder altså ikke på mine naboer. De har ingen skyld i dette.
Absolutt ikke, var bare for å illustrere problemet med denne typen praktisering av reguleringsplan.