Aner ikke hva PEI står for, antar det er en skrivefeil.
Spillvann er det samme som svartvann, altså kloakk. Overvann er drenering og taknedløp. Spillvannsledning vil derfor alltid legges fra bolig.
Et krav om infiltrering av overvann til terreng vil være nedfelt i bestemmelser til nye reguleringsplaner, eller legges som vilkår til en byggetillatelse, og har ikke noen kobling til bestemmelser om tilknytning til kommunalt ledningsnett. Hensikten med bestemmelser om infiltrasjon er blant annet å begrense tette flater (betong og asfalt). Tette flater gjør at overvannet ikke infiltreres, og at vannet ikke fordrøyes (vannet kommer fort inn i overvannsledning). Planbestemmelsene vil i utgangspunktet kun gi føring for nye tiltak, eks hos naboen din som skal bygge nye boliger, og skal benyttes der kommunalt overvannssystem ikke har tilstrekkelig kapasitet for å ta unna flom. Nye overvannsledninger skal dimensjoneres for 100-års-nedbør.
Infiltrering skal i utgangspunktet benyttes for å minske belastningen på overvannsnettet ved store nedbørstopper, slik at overvannssystemet til kommunen ikke overbelastes. Dette betyr ikke at overvann fra bolig ikke skal tilknyttes kommunalt anlegg, bare at lokal infiltrasjon skal eksistere. For bygater og lignende områder vil det i praksis ikke finnes lokal infiltrasjon, siden det stort sett bare er tette flater der For småhusbebyggelse varierer dette, noen steder kan infiltrasjon begrense nedbørstopper, andre steder har ikke grunnen en beskaffenhet som gjør at den infiltrerer i større grad. Det benyttes forskjellige løsninger i tillegg til infiltrasjon for begrensning av nedbørsflom, blant annet fordrøying vha basseng og overvannslabyrinter. Hensikten er å sette ned farten på vannet. Slike installasjoner kan etableres i selve det offentlige overvannsanlegget. Infiltrasjon er uansett mer som en teoretisk øvelse der kuldeperioder gir tele, frossen mark drenerer ikke.
Kun infiltrasjon på egen tomt som overvannshåndtering vil i utgangspunktet kun være aktuelt på rene naturtomter i spredtbygget område.
Spillvann er det samme som svartvann, altså kloakk. Overvann er drenering og taknedløp. Spillvannsledning vil derfor alltid legges fra bolig.
Da rotet jeg med begrepene da jeg svarte deg, men poenget var i hvert fall at vi ifølge kartet fra vann- og avløpsetaten har tre separate ledninger som går fra hagen til veien slik at vann, kloakk og drenering har hvert sitt rør. Taknedløpene går ut til terrenget, så de er ikke tilkoblet avløpet. Uansett høres det lovende ut at regler om lokal håndtering av overvann ikke har tilbakevirkende kraft, for grunnforholdene er stort sett stiv blåleire, så å lede dreneringen ut i terrenget ville ikke være noen god løsning selv om vi har massevis av planter og flere store trær.
Spillvann er det samme som svartvann, altså kloakk. Overvann er drenering og taknedløp. Spillvannsledning vil derfor alltid legges fra bolig.
Et krav om infiltrering av overvann til terreng vil være nedfelt i bestemmelser til nye reguleringsplaner, eller legges som vilkår til en byggetillatelse, og har ikke noen kobling til bestemmelser om tilknytning til kommunalt ledningsnett. Hensikten med bestemmelser om infiltrasjon er blant annet å begrense tette flater (betong og asfalt). Tette flater gjør at overvannet ikke infiltreres, og at vannet ikke fordrøyes (vannet kommer fort inn i overvannsledning). Planbestemmelsene vil i utgangspunktet kun gi føring for nye tiltak, eks hos naboen din som skal bygge nye boliger, og skal benyttes der kommunalt overvannssystem ikke har tilstrekkelig kapasitet for å ta unna flom. Nye overvannsledninger skal dimensjoneres for 100-års-nedbør.
Infiltrering skal i utgangspunktet benyttes for å minske belastningen på overvannsnettet ved store nedbørstopper, slik at overvannssystemet til kommunen ikke overbelastes. Dette betyr ikke at overvann fra bolig ikke skal tilknyttes kommunalt anlegg, bare at lokal infiltrasjon skal eksistere. For bygater og lignende områder vil det i praksis ikke finnes lokal infiltrasjon, siden det stort sett bare er tette flater der For småhusbebyggelse varierer dette, noen steder kan infiltrasjon begrense nedbørstopper, andre steder har ikke grunnen en beskaffenhet som gjør at den infiltrerer i større grad. Det benyttes forskjellige løsninger i tillegg til infiltrasjon for begrensning av nedbørsflom, blant annet fordrøying vha basseng og overvannslabyrinter. Hensikten er å sette ned farten på vannet. Slike installasjoner kan etableres i selve det offentlige overvannsanlegget. Infiltrasjon er uansett mer som en teoretisk øvelse der kuldeperioder gir tele, frossen mark drenerer ikke.
Kun infiltrasjon på egen tomt som overvannshåndtering vil i utgangspunktet kun være aktuelt på rene naturtomter i spredtbygget område.
Skulle ha vært en L. Det blir da en PE-Ledning. Altså en vannledning av PE normalt i størrelse 32.
Da rotet jeg med begrepene da jeg svarte deg, men poenget var i hvert fall at vi ifølge kartet fra vann- og avløpsetaten har tre separate ledninger som går fra hagen til veien slik at vann, kloakk og drenering har hvert sitt rør. Taknedløpene går ut til terrenget, så de er ikke tilkoblet avløpet. Uansett høres det lovende ut at regler om lokal håndtering av overvann ikke har tilbakevirkende kraft, for grunnforholdene er stort sett stiv blåleire, så å lede dreneringen ut i terrenget ville ikke være noen god løsning selv om vi har massevis av planter og flere store trær.
Skjønner! Da er svaret fortsatt nei til om det ble lagt PE-ledning for vann, siden vi kun fikset på det første strekket av kloakkledningen.