Når sant skal sies: DAB-adapteret til stereoanlegget mitt, med digital overføring til forsterkeren, fungerer helt utmerket. Det er kjøpt på Hi-Fi-klubben.
Kanskje jeg tråkker noen på tærne nå, men jeg har aldri oppfattet Klubben som mer enn et wannabe-HiFi-asyl. De er liksom et forsøk på å selge asyl-lignende produkter til de store massene som ikke har råd til high-end-produkter, men ønsker å tro at det er det de har kjøpt seg. Stort sett er jeg ganske skeptisk til kvaliteten på mange av produktene deres. DAB-radioene er intet unntak.
Det gjelder over hele fjøla: Generelt er kvaliteten på DAB-radioer elendig - spesielt de bærbare modellene. Men at mange mottakere er av skrot-kvalitet betyr ikke at DAB-systemet, som system, er like dårlig.
Jeg skulle ønske at noen ville ta utgangspunkt i gode gamle Tandberg Portable TP41 og lage en modere reiseradio med tilsvarende kvalitet i desgin, forsterker, høyttaler... TP41, i nøttetre-kabinett, med skikkelig høyttaler og robust design som ikke virket "raklete", den hadde internasjonalt ry og ble rost opp i skyene i en skokk stereo-blader, ikke minst i USA. De 655 kr den kostet i 1970 tilsvarer innpå fem og et halvt tusen i dag - men hadde den blitt relansert i samme kvalitet, med DAB-tuner, da ville jeg ikke vurdert særlig lenge før jeg fant fram lommeboka. Men jeg har nok intet håp om at noe slikt vil skje. Kanskje det kommer noe som ser ut som samme kvalitet ved første øyekast, men jeg tror ikke at det vi være samme kvalitet.
Ellers forstår jeg ikke dette med Sveits og 10 år, hva det refererer til. Framdirftsplanen for slukking av FM er trinnvis: De første senderne er planlagt stengt i 2020, og så går det område for område helt til den siste senderen stenges i 2024, og Sveits er fulldigitalisert. For noen områder skjer det altså om litt over tre år - hvis da ikke planene forseres. Hvis du har informasjon om noe annet, setter jeg pris på en link.
Dette med at "det er dekning for å si at volumet for DAB-mottakere er for lite" kan vel ikke kalles noe mer enn løs synsing. Hvis du mener noe med det, får du fortelle hvilke kriterier du bruker i den vurderingen - hvor stort volumet må være for å være "stort nok", og hvem det er som har definert dette nødvendige volumet. Hva er volumet i dag, og hvor har du hentet de tallene fra? Dessuten: Hvilken effekt har det at volumet, etter hva du sier, ikke er stort nok? Hvilke endringer vil vi se når volumet blir stort nok? Hadde vi de samme problmemer med at volumet for MPEG4 digital-TVer var for lite da Norge digitaliserte TV-nettet? Hvor mange andre land har i dag skiftet fra MPEG2 til MPEG4 - har volumet for MPEG4-mottakere blitt vesentlig større enn for DAB-mottakere? Jeg tar gjerne imot alle slags linker som kan dokumentere at det - etter veldefinerte kriterier - er et stort nok volum MPEG4-mottakere på verdensbasis, mens det er et for lite volum DAB-mottakere.
Hvis du ikke ser at leverandører ikke er så ivrige med å lage gode billige ting siden den kun er marked for dette i 3-4 land så foreslår jeg at vi avslutter. Du bekrefter jo at kvaliteten er elendig. Derfor sitter jeg også på gjerdet og lar tiden løpe ut så får vi se hva som er på markedet. Poenget er jo at vi nesten er alene og å lage mottagere til et lite antall forbrukere er dårlig butikk.
Du skriver lange innlegg som stort sett er gjentagelse av dine tidligere innlegg. Den runddansen orker ikke jeg å være med på. Vi får konkludere med at vi er uenige.
Greit nok. "Problemet" er at du, som de fleste DAB-motstandere, kan lese det samme omigjen og omigjen - og skyve det til siden. "Jeg blir visst nødt til å ignorere det enda en gang". Du skal få lov til det. Men selv om kanksje du bare et begrenset antall ganger har framført anti-DAB-argumenter, er det i all hovedsak de samme mantraer som har blitt messet i årevis, i håp om at de skal gå inn i blodet på folk.
Jeg ønsker å balansere disse mantraene: Når de messes på nytt, da sitter ikke jeg der og sier: Jeg tilbakeviste den påstanden en gang for fire år siden, da behøver jeg ikke gjøre det en gang til. Når argumentet framføres enda en gang fra anti-DAB-lobbyen, framfører jeg mine tilsvar enda en gang.
Om du ikke vil svare på mine argumenter, på annen måte enn at "Det der har du sagt før", da er det greit. Jeg setter pris på saklig motbør mot mine argumenter, men vil du ikke gi det, så avslutter vi her.
Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver, men angriper meg på generelt grunnlag. Å hevde at det bare er du som har saklige argumenter løfter ikke debatten. Som jeg skrev. Jeg bruker ikke mer tid på dette.
Fattern fikk nettopp pris på å oppdatere radioen i bilen til dab+. 12000,- for billigste og 18000,- for dyreste alternativ. Bilen er 9 mnd gammel og fra tyskland. Har allerede premium sound høyt. I bilen.
Her er noe av kjerneproblemet. Myndighetene skulle satt som krav at alle nye biler i Norge fra 1995 skulle hatt dab (og ev midlertidig fm) og kostnadsfri (for bileier) oppgradering til Dab+ og ++ og +++...
Nå påtvinger de oss store kostnader for å få noe som fungerer dårliger i bilen enn det vi har.
Hva er kostnaden med å holde i drift et ferdig utbygget nett i 10-15 år til? Alt er der, master, sendere, hus, strøm, transmisjon... Kostnaden blir strømkostnader og utbytting av enkelte defekte enheter?
7 av 10 er uenige i nedstenging av FM. Politikerne har, som vanlig, utvist stor handlekraft - når andre tar regninga!
Når norge digitaliserte tv nettet hang leverandørene knapt med. Grundig klarte med nød å utvikle og levere bokser til stengingen. Dtr8720 som standard boks med "riktigt" prispunkt og Dtr8740 til dobbel pris. Sistnevnte kunne pause tv sendingen hadde man kjøpt en stor nok minnepenn. (Minnepenner var hverken store eller billige som i dag.) Grundig boksene hadde ein designfeil som gjorde at alle kunder som skulle bruke boksen på 12V måtte klippe medfølgende strømforsyning å lime den sammen med et 12V adapter. Også var det boksene fra Sagem... Fy søren for noe elendig skvip! Elendig følsomhet og konsekvent feil på 3 av 5 bokser. Solgte rundt 100 Sagem bokser om dagen og fikk mesteparten i retur dagen etter. (Hadde solgt grundig kunne dei levert nok bokser). Norge er et lite marked... Da er det flott at vi er først..(ironi). Påstanden om at 2 av 3 hustander allerede har Dab+ radio vil eg gjerne sjå dokumentert. Eller er spørsmålet formulert slik: Har du noen gang hørt på radio via parabol,tv tuner,internett?
Signatur
Mine svar er basert på ukyndig synsing om ting eg ikkje kan.
Hvis du ikke ser at leverandører ikke er så ivrige med å lage gode billige ting siden den kun er marked for dette i 3-4 land så foreslår jeg at vi avslutter. Du bekrefter jo at kvaliteten er elendig.
Som du skriver: Jeg bekrefter at kvaliteten er elendig, så hvordan kan du konkludere med at jeg "ikke ser at leverandører ikke er så ivrige med å lage gode billige ting"?
Det som er viktig er likevel at mange DAB-motstandere bruker den elendige kvaliteten på en stor del av mottakerne som et "bevis" på at DAB i seg selv har dårlig lyd. Jeg vet at det ikke er tilfelle - DAB-systemet har utmerket lyd. Og jeg protesterer når noen finner fram en skrot-radio og sier "Jammen hør her, så dårlig lyden er!" Da svarer jeg med å tilby å sende lydprøver med slik lyden kan være i DAB (og slik den er når jeg kobler mitt DAB-adapter med digital utgang til forsterkerens digitale inngang).
Det er ikke nødvendig å sitte på gjerdet for å få god DAB-lyd: Adapteret i mitt stereoanlegg kjøpt jeg for 3-4 år siden. Jeg kjøpe en relativt billig bærbar, en Pure One Classic Series 2, som er langt fra noen Tandberg TP41, men likevel: Til en pris på 699 kr er det absolutt en akseptabel radio, slett ikke elendig. Det er hva jeg er fornøyd med for de pengene. Men jeg forkastet mange modeller, tildels betydelig dyrere, før jeg falt ned på den.
Jeg sender deg gjerne en DVD-ROM med orginal CD-lyd og slik det kan høres ut i DAB, slik at du kan sammenligne (hvis du har skikkelig kvalitet på lydutstyret til PCen, eller kobling til stereoanlegget). Bare gi meg postadressen i en PM. Så kan du prøvelytte, og svare tilbake med hvilken variant du hører at er originalen og hva som har vært gjennom DAB komprimering og dekomprimering.
Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver, men angriper meg på generelt grunnlag. Å hevde at det bare er du som har saklige argumenter løfter ikke debatten. Som jeg skrev. Jeg bruker ikke mer tid på dette.
Men du har jo nettopp gjort det...
Er det ikke også et problem at å motsi veletablerte, men likevel feilaktige, påstander om DAB fra anti-DAB-lobbyen blir oppfattet som et personangrep? Jeg forholder meg overhodet ikke til din person, kun til argumentene mot DAB.
Jeg gir meg selv lov til å mene f.eks. at det for mange ligger et ikke ubetydelig element av å ville "kreve" en original BMW-radio i sin nesten nye BMW, den skal ikke ha noe billig folke-anlegg! (Du behøver slett ikke gå så høyt på skalaen som til BMW for å se slikt blant folk!) Jeg presenterte det som en helt generell kommentar om hvorfor mange får en høy regning for å skifte ut bilradioen; det var overhodet ikke rettet mot deg spesielt. Føler du at du selv er i den gruppen jeg viser til, er det din sak. Jeg kan ikke hindre det.
Det som følger nedenfor er i all hovedsak en gjentagelse av tidligere argumentasjon. Når Torango hevder at jeg "ikke forholder meg til det han skriver", må det være fordi han ikke forstår at det er nettopp det jeg gjør. Det er ikke mye nytt i det som følger nedenfor, men for å hjelpe Torango til å se hvordan det jeg skriver er direkte svar på hans argumenter.
Jeg oppfatter det som saklige argumenter fra meg at:
* Bak dekselet til "original-radioer" ofte sitter en standard ISO eller dobbel-ISO-ramme * Mange ikke-originale radioer kan kobles til rattkontrollene * "Originale" bilradioer er ofte laget av produsentene av "ikke-originale" bilradioer * Det har kommet mange uriktige påstander i media de siste 3-4 årene om at det er "umulig" å få levert DAB-radio til gitte bilmerker, selv når det har vært standardutstyr. * For et år siden hadde allerede 2/3 av norske husstander fått seg minst én DAB-radio, selv om FM ville være fullt ut tilgjengelig i halvannet år. * Norkring, P4 og Radio Norge er kommeriselle, konkurranseutsatte bedrifter i et fritt marked. * Både NRK, P4 og Radio Norge ønsker selv å avslutte sitt FM-tibud. * En betydelig andel av apparatene som har FM-mottaker har også andre funksjoner, som gjør at de ikke blir kassert. * Selv FM-tuneren vil være anvendelig i andre sammenhenger: Til lokalradioer, i utlandet, ... * Sveits har en tidsplan for stenging av FM-nettet, Danmark og England har besluttet stenging, men etter andre kriterier (andel FM-lytting under 50%), ikke på noen dato fastsatt pr i dag. * Danmark var ute før Norge med å beslutte stenging av FM-båndet (opprinnelig fastsatt til 1.1.2019, senere endret de det til under 50% FM-lytting) * Heller ikke i Norge "stenger" vi FM-nettet. Sendingene fortsetter selv om tre dominerende aktører trekker seg ut. * Mange land i Europa har ikke tilsvarende dominerene aktører, det er mange aktører av vekslende størrelse, og om tre av dem trekker seg ut (som i Norge) vil de ha en langt svakere virkning. Det vi nå ser i Norge vi vi aldri få noen parallell til i land som f.eks. Tyskland og Frankrike. Å si at Norge er "først" med at tre aktører trekker seg ut av FM-markedet er lite relevant. * En rekke FM (og AM)-stasjoner i Europa har allede lagt ned sine analogsendinger og gått over på DAB * Norge har vært først eller helt i fronten på en lang rekke andre felter: MPEG4, NMT, GSM, digitalisering av telefonnettet, ... uten at noen har vært kritiske til det da. Vi er ikke "mer først" for DAB enn for disse teknologiene. * Lydkvaliteten i DAB-systemet er utmerket; hvis lyden er dårlig, skyldes det 99% mottakeren. * Det har vært parallellsendinger DAB/FM i tjue år for enkelte kanaler; i godt over ti år for samtlige av de kanaler som går av FM-båndet i 2017.
Og så kan jeg ta for meg Torangos argumenter, utsagn for utsagn, og knytte kommentarer til dem. Enkelte detaljer har ikke kommet fram tidligere, eller de har vært litt indirekte presentert. Her blir det forhåpentligvis tydeligere:
* "De slukker vel ikke FM før 2018 på Østlandet"
I Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland avslutter NRK sitt FM-tilbud 26. april 2017 P4 og Radio Norge avslutter sitt tilbud 16. juni 2017. Her vil 44 mindre stasjoner fortsette på FM minst fram til 2022.
I Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo avslutter NRK FM-tilbudet 20. sept 2017 P4 og Radio Norge avslutter sitt FM-tilbud 8. desember 2017. Her fortsetter 37 mindre stasjoner FM-sendingene til 2022.
* "Nå gjenstår det å se om de holder tidsplanen. Det ligger jo noen forutsetninger for å slukke FM-båndet."
Det ligger i formuleringen din en antydning av at "noen forutsetninger for å slukke FM-båndet" ikke nødvendigvis er oppfylt, og at det kan påvirke "tidsplanen". Det er for lenge siden slått fast at samtlige forutsetninger for å slukke FM-båndet er oppfylt. Dette ble på nytt bekreftet av Stortinget for få uker siden.
* "Når fremtiden er nettradio ser jeg på dette som et dyrt blindspor" (min framheving)
Det er sterke faglige argumenter mot at nettradio vil kunne erstatte all trådløs kringkasting. For trådbundet radio er det bare et spørsmål om å investere i mer linjer og svitjseutstyr, men for trådløs lytting støter vi på fysiske lover. For å kunne diskutere dette på skikkelig vis er det nødvendig at debattantene har i det minste en grunnleggende forståelse av Shannons informasjonsteorem. Ellers blir det mer undervisning og forklaring enn diskusjon.
* "Lille Norge bør ikke prøve å lede an i en slik utvikling."
I Europa er Norge tidlig ute med å ta i bruk teknologien, men EU har utviklet den - ikke Norge. Vi bare bruker den. Det er solgt mange hundre millioner DAB-mottakere over hele verden, tretti land har i dag DAB-nett, og det kommer stadig flere til.
"Lille Norge"-argumentet ville passe like godt på verdens første cellulære mobilnett (NMT), utbredelsen av GSM (der vi lå i løypa omtrent som vi har gjort med DAB), eller med MPEG4 der vi virkelig var først. Alt var svært vellykket.
For DAB har vi gode grunner til å være tidlig ute: Vårt fjell- og dal-land er teknisk sett svært dårlig egnet for FM, men nærmest ideelt for å vise hva DAB er godt for. Dessuten har vi et nedslitt sendernett som må byttes ut i alle fall. (Vi var i samme situasjon med analog-telefonnett: Så nedslitt at hadde vi ikke da full-digitalisert, måtte vi oppgradert for mange milliarder. Televerket valgte å digitalisere.) Vi er så få mennesker til å dele på kostnadene at å fortsette dobbeltdistribusjon (FM og DAB) blir uforholdsmessig dyrt i forhold til andre land.
* "Det norske markedet er lite, derfor blir overgangen dyr."
Markedet er ikke norsk, det er internasjonalt! Ingen bygger verken sendere eller mottakere spesielt for det norske markedet. Det finnes mange tusen DAB-sendere bare i Europa, og det er produsert mange hundre millioner mottakere. I Sør-Korea alene er det solgt 62 millioner mottakere som både har DAB radiolyd og DMB video (dvs. moderat oppløsning video sendt over en DAB-kanal). At det "bare" er solgt tre-fire millioner DAB-mottakere i Norge, og ikke installert mer enn drøyt tusen sendere, betyr ikke at det er dyrt fordi Norge er lite. Det er også vesentlige besparelser i driftskostnader og vedlikehold, særlig sammenlignet med det nedslitte FM-nettet NRK har sendt over.
* "Fremdeles har ikke 3 av 4 biler DAB-radio."
For et år siden, ved utgangen av av 2015, hadde 26% DAB-radio. Mener du seriøst at prosenten overhodet ikke har økt i løpet av 2016? Hvor har du informasjonen fra om at det nå bare er 25% som har DAB?
* "Jeg skjønner også at adaptere til husanleggene ikke koster 5.000 for stykket, men til sammen blir det mange tusen"
Vurderer du ulike teknologier likt, nå, eller behandler du DAB spesielt? Ta f.eks. utbygging av 4G mobilnett - regner du inn i utbyggingskostnadene hva forbrukerne må betale for å få seg 4G-telefoner for å kunne utnytte de nye mulighetene? (Jeg har aldri i DAB-debattene sett noen gjøre det, når kostnader sammelignes!) Det samme gjelder da vi gikk fra 2G til 3G, eller da TV ble digitalisert. Eller vi kan se på hva streaming koster oss ved å multiplisere sammen abonnentprisen på Spotify (og andre) med antall abonnenter i Norge. For streaming over moibil kan vi i tillegg ta med prisforskjellen fra aller laveste datakvote opp til det folk har, og mulitiplisere med antall mobiler - det blir et betydelig beløp, i tillegg til totalsummen Spotify og andre inkasserer fra det norske markedet.
Vi har ingen tradisjon for å regne sammen slik når vi vurderer ny teknologi. Slik argumentasjon er tatt fram, konstruert opp, av DAB-motstanderne for å få det til å se ut som at DAB er enormt kostbart. Regnet på samme måte har 4G en langt, langt høyere prislapp!
* "Det du ikke nevner er at Norge er det første landet i verden som slår av FM-nettet."
Kanskje fordi vi ikke "slår av FM-nettet"? Godt over to hundre stasjoner fortsetter å sende på FM. Vi er heller ikke først ute med at noen FM-stasjoner går over til DAB og nedlegger FM-sendingene; det har skjedd med en rekke av dem i andre land.
Sant nok: Vi er først med at tre dominerende aktører trekker sitt FM-tilbud - det er et grunnleggende premiss for diskusjonen! Også jeg nevner herved dette faktum: Tre dominerende kringkastere i Norge vil i løpet av 2017 avslutte sine FM-sendinger. Var noen i tvil om det?
* "Derfor har jeg rett i at Norge leder denne utviklingen."
Ja, du har helt rett i at Norge er det første land der tre dominerende kringkastere nedlegger sine FM-tilbud. Det er ikke mange andre land som har muligheten - de har ikke tre så dominerende kringkastere. Nedover i Europa er så mange kringkastere i ferd å gå over fra FM til DAB i løpet av få år at lytterne gradvis glir over til DAB-tilbudet. Før de nasjonale kringkasterne forlater FM har de fleste lytterne forlatt dem på FM, og lytter digitalt på kanalene. Jeg kan ikke peke på noe land der det at tre kringkastere forlater FM vil ha en tilsvarende betydning som i Norge. Vi leder ikke an i noe kappløp; vi er tidlig ute fordi vi har våre egne gode grunner til det (se argumenter over).
* "Hadde vi har beholdt begge alternativene ville det vært problemfritt."
Det mest direkte problemet er driftskostnadene ved dobbelt-kringkasting, som vi er altfor få mennesker til å dele på, særlig når akkurat det samme tilbudet finnes på både DAB, nettradio og TV-nettet. Neste problem er stabiliteten til de nedslitte senderne våre. Så har vi sett et mindre problem ifm. DAB-utbygging i tunnelene: Det er ikke fysisk plass til både DAB-utstyr, FM-utstyr og nødnett-utstyr. For brukerne er problemet med sus og forvrenging, særlig i bilradio, noe vi gjerne vil bli kvitt. På noe lengre sikt er det et problem om FM-båndet holdes okkupert til noe som likevel er tilgjengelig på 3-4 andre måter.
Du forutsetter også at alle er enige om å fortsette på FM, men det er slett ikke tilfelle. Verken NRK, P4 eller Radio Norge ønsker det; de må i så fall tvinges. Ser du på det som et problem?
I 2011 gjorde Stortinget det endelige vedtaket om at NRK skulle fase ut FM. I fem-seks år har de gjort sine disposisjoner i henhold til Stortingsvedtaket. Norkring har gjort sine disposisjoner i henhold til det. Når vi i mer enn fem år har hatt et endelig vedtak, ser du da ingen som helst formelle, kontraktsmessige problemer ved å nå si at de landsdekkende kanalene likevel skal fortsette på FM? I perioden fra det første forslaget om at NRK skulle gå av FM, i 2005, og fram til 2011, kunne vi funnet gode nok argumenter for å fortsette på FM, ikke legge ned, ville NRK og Norkring (og P4 og Radio Norge) gjort andre disposisjoner, men det skjedde ikke. Vi kan diskutere hva som da kunne ha skjedd, om 2011-vedtaket hadde vært annerledes, om det ville gitt mindre problemer, men jeg finner ikke kontrafaktiske diskusjoner spesielt viktige i denne sammenengen.
* "Sammenligningen med mobilnettene blir feil. De bygges ut for å innfri konsesjonsvilkårene og kundekrav, men de medfører ikke teknologiskifte for kundene."
Er ikke overgang fra 2G til 3G et teknologiskifte for kundene? Er ikke overgangen fra 3G til 4G et teknologiskifte? Vil ikke overgang fra 4G til 5G være et teknologiskifte?
Det er mange mellom-generasjoner: Ikke alle 4G-telefoner støtter VoLTE; skal du utnytte det må du ha en passende mobil. Er ikke VoLTE et teknologiskifte?
I den aller første fasen for en ny mobil-teknologi (antatt at du aksepterer at det er ny teknologi) skal konsesjonsvilkår oppfylles, men ganske raskt er vi over på at 95% er rene kundekrav (dessuten er det så å si alle krav i konsesjonsvikårene sammenfallende med kundekrav).
Her snakker vi om utbyggingskostnader for nettet, og du hevder at kostnadene for hhv. DAB-nett og mobilnett ikke kan sammenlignes fordi mobilutbyggingen tilfredsstiller kundekrav. Men... Når publikum klager på dårlig DAB-dekning, og det settes opp to hundre nye DAB-sendere, er ikke det kundekrav? Hva er så forskjellen?
* "At nye tjenester krever nytt håndsett er noe annet."
Hvorfor er det så viktig å regne sammen kostandene for å kjøpe DAB-radioer for å illustrere hvor dyrt DAB blir, men at brukerne må kjøpe nye mobiler for nye mobilnett "er noe helt annet", der vi skyver bruker-kostnadene til side? Det henger ikke på greip.
* "Vinyl - CD er en avsporing siden begge standarder lever side om side."
Nei, det gjør de slett ikke - ikke i noen likeverdig forstand. Det som har vært tilbudt på vinyl de siste tjue år er bare innen enkelte smale sektorer, og selv innen de sektorene er bare en ørliten del tibudt på vinyl. De siste tjue år har vinyl overhodet ikke vært noen aktuell erstatning for CD. Vinyl dekker en vesentlig lavere andel av det totale musikkmarkedet (uansett om vi snakker om Norge eller verden) enn hva lokale bygderadioer som fortsetter på FM utgjør av det totale radiomarkedet i Norge.
* "Dvs. at du ikke trenge å bytte håndsett før du ønsker nye tjenester."
Dette argumentet er som å si at "Ingen trengte å kjøpe FM-radio før i 1995, da Kløfta-senderen ble lagt ned". 4G kom for å tilby nye tjenester - og folk ønsket dem. DAB kom for i tilby nye tjenester - og folk ønsker dem.
Det er ikke slik at 70% av det norske folk er uinteressert i DAB-tjenestene - de aller fleste vil ha dem! De har kjøpt seg DAB-radioer nå, for å få de nye tilbudene, den bedre lydkvaliteten. Folk har byttet "håndsett" (radioer) i bøtter og spann. Det de ønsker er å ha den gamle FM-radioen som ekstra-radio for et subsett av tjenestetilbudet, som reserve. Akkurat som at jeg beholder den gamle tri-band-GSM-telefonen som reserve nå som jeg har kjøpt meg en 4G-mobil. Hvis jeg ble spurt: "Ønsker du at GMS-nettet skal nedlegges og alt flyttes over på 4G?", da ville jeg naturligvis protestert: "Nei!" slik folk som blir spurt om de ønsker å miste reserve-radioen sin svarer "Nei!"
Hvis Dagbladet i sin gallup hadde spurt folk: Hva ønsker du? Enten: DAB-nettet stenges og alle kanaler som ikke finnes på FM forsvinner; NRKs tilbud reduseres til P1, P2 og P3 og det blir ikke plass til nye lokal- og nisjeradioer i byene. Eller: DAB-nettet beholdes og bygges ut, og du må bruke en av DAB-radioene dine for å høre på også NRK P1, P2 og P3, Radio Norge og P4, og hele FM-båndet blir tilgjengelig for mindre stasjoner. Foretrekker du å gå tilbake til bare FM, eller foretrekker du å ha nisjeradioer og nærradioer på FM, med NRK, riksdekkende kommersielle kanaler, og et stadig økende antall lokalradioer på DAB?
Jeg er fulstendig overbevist om at om folk fikk dette valget, ville minst 80%, trolig 90%, ønsket å beholde DAB-nettet, selv om de da måtte bruke DAB-radoen også for rikskanalene. Folk vil ikke gi fra seg DAB-tilbudet: de vil kjøpe DAB-radioer like mye som de vil kjøpe 4G-mobiler.
* "Digitalisering av telenettet medførte ikke utskifting av terminalene."
Jo, det krevde at hver enkelt terminal ble utstyrt med et adapter, akkurat som du i dag med et adapter kan fortsette å bruke den gamle FM-radioen eller stereo-receiveren din. For de fleste kundene var adapteret plassert i motsatt ende av abonnentlinja, rett på innsiden av veggen til telefonsentralen, men hver eneste brukerterminal hadde sitt adapter. Forskjellen til DAB-adaptere er minimal - den består for det meste i om du vet om adapteret eller ikke!
* "Telex ble avsluttet i 1990 når teknologien var utdødd."
Ifølge Wikipedia ble Telex-tilbudet lagt ned i år 2000, ikke i 1990. SNL sier også år 2000.
Særlig på sendersiden kan du si at er er rett før døden også for FM! Det ville være absurd å i dag starte en massiv modernisering av et sendernett for en teknologi som hele den internasjonale radiobransjen i årevis har vært entydige om at synger på siste verset. Vi kunne kommet til få en brå og uventet død om vi bare kjørte videre. FM tilfredsstiller ikke lenger ønsker og krav. Den eneste begrunnelse for å videreføre Norkrings FM-nett er at "Vi har terminaler for det". Det gjaldt også Telex: Terminalene fantes. Men det var kommet et nytt og bedre tilbud, eller rettere sagt flere: Først og fremst epost, men med teletex som et lite intermesso. Folk skiftet til det nye og bedre - slik de gjør med DAB.
* "Nedleggelsen av telegram-tjenesten påla ikke folk kostnader."
Nedleggelsen av NRKs FM-tilbud pålegger heller ikke folk kostnader. Det som eventuelt gir kostnader er om folk ønsker det nye og utvidede tilbudet du finner på DAB. Klarer du deg uten DAB, har du ingen kostnader.
Hvis du "må" ha NRK P1, P2, P3, Radio Norge eller P4 da "må" du spandere noen få hundrelapper for å få det behovet dekket. Men telegram-tjenesten hadde også funksjoner du må betale for erstatningene for, og iblant kan det være dyrt. Telegram ble levert på døra - du kunne nå fram til mennesker som ikke hadde telefon, og mennesker som av ulike grunner ikke kunne nå på telefon eller gjennom andre kanaler. Skal du i dag ha sendt en melding med bud til en angitt mottaker, med bare minutters forsinkelse i tillegg til transporttiden, får du det trolig gjort, men til en skyhøy pris. Hvis du reelt har behov for det telegramtjenesten tilbød, ville du få signifikante kostnader. Slik som du får kostnader om du reelt har behov for rikskanalene på radio.
* "Mener du jeg skal lytte til diverse lokalradioer når jeg kjører gjennom flere kommuner eller fylker?"
Når du argumenterer for at vinyl stadig finnes, da forutsetter du at jeg og andre er interesser i det knøttlille (i forhold til totalmarkedet) utvalg innspillinger i noen få smale sjangre som blir gitt ut på vinyl.
Jeg lyttet mye på lokalradioer da jeg sist sommer kjørte noen tusen kilometer rundt omkring i Norge. Mange av dem fyller en ikke ubetydlig del av sendetiden med musikk som er like grei underholdning i bilen som P4 og Radio Norge - mye av musikken er den samme. Det er ikke spesielt stor forskjell på reklamene, heller.
Det holder naturlivis ikke hvis du "må" ha én spesiell plateprater på P4, for eksempel. En av mine grunner for å installere DAB var at jeg ville ha NRK Jazz under bilkjøringen. Og NRK Nyheter. Det krever DAB. Hvis du har en tilsvarende favoritt-kanal eller favoritt-plateprater kan du være i samme situasjon. Skal du bare ha noe musikk å fordrive kjøretiden med, annet enn den du har hermetisk, sparer du penger på å begrense deg til det som finnes på nærradio. Eller, om du har en nyere bilradio med Bluetooth kan du bruke mobilen din til å streame både NRK-kanalene og de andre i fritt monn. De fleste har jo allerede smarttelefoner, som du skrev. Det koster litt av datakvoten din, men du har vel et abonnement med tilstrekkelig stor kvote.
* "Det er forskjell på at du kjøpte ny mobil for å høre nettradio. Det er en ny tjeneste."
Nei, det er bare en annen måte å teknisk formidle radiolyden. FM er en måte, DAB en annen, IP-streaming over LTE en tredje. Jeg får samme tjeneste levert i alle tre tilfellene. Skal vi skille mellom IP over LTE og DAB, da må i like sterk grad skille melllom DAB og FM.
* "Hele poenget er jo at FM forsvinner når DAB overtar. Trodde du skjønte at det er det folk reagerer på."
Nei, FM forsvinner ikke. FM-tilbudet blir (sterkt) redusert. Og det tilbudet som forsvinner, det har folk fortsatt på TV-kanalene, på Internett, på DAB, og gjennom mange kabelnett. Praktisk talt alle i hele Norge har full mulighet for å få det som forsvinner fra FM-nettet. Det de taper er at den gamle FM-radioen ikke lenger kan fungere som reserve for de riksdekkende kanalene. Det er ikke mer enn det folk reagerer på.
* "Her var begge tilbud tilgjengelige parallelt i lang tid. Det er nettopp det folk etterspør."
Og de har fått det! Da 'Digitalradio i Norge' ble publisert i 2005 var alle de riksdekkene kanalene fast etablert på DAB. Tolv år senere forsvinner de fra FM. Er ikke det lang nok tid? I 2005 ble det foreslått at rikskanalene gikk av FM i 2014, vi har fått tre år i tillegg til det. Kanskje noen ikke trodde på DAB i 2005, men I 2011 ble det endelig vedtatt at rikskanalene skulle bort fra FM - i seks har det vært fast bestemt at du må få deg en DAB-radio, og i alle disse seks årene er parallell-distribusjonen på plass.
Enhver ren FM-radio kjøpt i 2011 eller senere er kjøperens eget ansvar; han "visste eller burde ha visst" at det var en midlertidig løsning. Jeg vil gjerne skyve grensen enda et par år bakover: I 2009 var det allerede så mye "masing" om den kommende DAB, at folk visste det ville komme, de burde tatt hensyn til det.
Å kreve enda mer parallellkjøring enn 12-21 år blir litt absurd, i mine øyne.
* "Du skriver lange innlegg som stort sett er gjentagelse av dine tidligere innlegg."
Og her har jeg gjentatt en hel masse av det, og knyttet det direkte opp opp mot din argumentasjon. Det er nesten ingenting nytt i det som står her, men likevel skriver du:
* "Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver"
Det virker som at du slett ikke forstår at jeg konkret og direkte har forholdt meg til det du har skrevet, men du har sett rett forbi det. Jeg håper at du nå, når jeg eksplisitt har knyttet det til dine argumenter, forstår at jeg absolutt har forholdt meg til det du skriver - også forrige gang jeg skrev de sammen tingene i svar til ditt innlegg.
Hvis du mener at du har framført vesentlige argumenter som jeg har ignorert, håper jeg at du kan vise eksplisitt til dem i dine tidligere innlegg. Jeg kan ha oversett noe, men mener at jeg har forholdt meg til det aller, aller meste.
* "men angriper meg på generelt grunnlag".
Jeg har ikke noe ønske om å angripe deg som person på noe som helst måte. Etter å ha lest gjennom debatten de siste dagene forstår jeg fortsatt ikke hvor jeg eventuelt skal ha gjort det. Hvis du kan vise til hvor det skjer, er jeg villig til å beklage det.
MEN: Hvis du med "på generelt grunnlag" viser til at jeg uten å identifisere noen person, men f.eks. sier at det er et element av forfengelighet i å "måtte" ha original bilradio - og så føler du at dette treffer din person, fordi du "må" ha original bilradio, da står jeg ved mine utsagn. Vi kan ikke sensurere bort ethvert generelt utsagn der det er en ørliten mulighet for at noen føler at det treffer dem. Å føle seg truffet av et generelt utsagn er ikke å bli utsatt for personangrep!
Myndighetene skulle satt som krav at alle nye biler i Norge fra 1995 skulle hatt dab (og ev midlertidig fm) og kostnadsfri (for bileier) oppgradering til Dab+ og ++ og +++...
Når du først tar i, da tar du i...
Hvis vi skalerer det ned noen hakk, kan jeg si meg delvis enig. Men 1995 var da de aller første prøvesendingene startet, ingenting var skikkelig i gang. Du kunne umulig kreve DAB i alle biler da - det fantes ikke en eneste modell på markedet, og det var uklart om DAB ville bli tatt i bruk. (Fra 1995 til rundt 2010 ble det utviklet minst et halvt dusin alternative digitalradio-teknologier, som mange trodde ville vinne over DAB.)
Som et absolutt minimum må du skyve datoen til 2005, da den første offentlige utredningen 'Digitalradio i Norge' konkluderte med at Norge burde satse på DAB, og at rikskanalene burde gå av FM-nettet i 2014. Da var det kommet et visst utvalg bordradioer og tunere/adaptere, og prisene var begynt å falle (men radioene var fortsatt grovt overpriset). Det var vist modeller av bilradioer, men de var slett ikke generelt tilgjengelige for alle merker, og slett ikke til en akseptabel pris. Det var vel rundt de tider jeg beynte å argumentere med at bordradioer med kun FM, ikke DAB, burde bli pålagt en egen avgift, en straffeskatt, der inntektene var øremerket til å subsidiere radioer med DAB. Alternativt, eller i tillegg: At en kjøper av en kun-FM-radio måtte undertegne et skjema der vedkommene erklærte seg kjent med at radioen ville ha en begrenset levetid før digitaliseringen gjorde den ubrukelig.
Men går vi fram til stortingsvedtaket i 2011, burde det vært sterk offentlig styring av mottaker-markedet. Da var prisene kommet ned på et semi-folkelig nivå (men stadig en del overpriset!), modell-utvalget upåklagelig, og i de fleste biler kunne man få installert DAB-radioer. Fra det tidspunktet skulle vi hatt importforbud for rene FM-bordradioer. DAB+ var på plass; det burde vært innført salgsforbud for DAB-radioer uten DAB+. Bilimportører som ikke kunne skaffe DAB-mottakere i bilene burden vært ilagt en FM-vrakpant (gjerne i størrelsesorden noen hundrelapper) for hver rene FM-radio ble tatt inn i Norge. Dette ville legge et sterkt press på importørene til å få fram DAB-alternativene. Panten måtte bli refundert når FM-radioen ble skiftet ut med en DAB+ modell, og burde gjelde også for eldre biler som fikk seg DAB+. (For å unngå "forbud"-ordet kunne vi tillatt import av FM-bordradioer også, men da med samme FM-vrakpant - og det ville gjøre prisen på slike mottakere fullstendig uspiselig i markedet.)
Selv for biler der det ikke kunne leveres DAB på kjøpetidspunktet, i 2011-2012, ville "FM-vrakpanten" gjøre at mange flere ville oppgradert sine bilradioer i god tid før overgangen.
Dette ville vært mulig å gjennomføre, dersom det hadde vært politisk vilje til det, men det var det ikke. Hadde vi gjort det, ville praktisk talt alle biler nyere enn seks år når NRK går av FM-nettet (og mange eldre) vært fullt forberedt på overgangen.
Jeg argumenterte sterkt for dette i ulike nett-fora i noen år, men gikk aldri ut noe sted der politikerne ville hørt meg klart og tydelig. Selv om jeg hadde fått politikernes oppmerksomhet er det vel minimal sjanse for at jeg ville fått gjenhør. Man vinner ikke stemmer på å nekte folk å kaste bort pengene på femti-kroners-radioer, eller å gjøre nybilen fem hundre kroner dyrere (selv om beløpet senere kunne bli refundert).
Så det ble bare som et retorisk slag i lufta, for å fortelle hva myndighetene kunne/burde gjort om de hadde ønsket en problemfri overgang.
Når det gjelder "DAB+ og ++ og +++": Legg merke til at dette overhodet ikke har med sendernettet å gjøre. Ingenting ble endret utenfor lydstudio da DAB ble erstattet av DAB+. Det er som om du har en norsktalende eller engelstalende programleder: Sendernettet formidler lyden uansett språk. Studio-siden mottaker-siden må snakke samme språk, DAB og DAB+ er ulike språk, men over samme sender kan man blande ulike språk i samme signalpakke. Sendenettet bryr seg ikke.
Jeg har ikke hørt én eneste antydning om at DAB+ kommer til å bli erstattet av noe nytt, men en rekke forsikringer om at det overhodet ikke er emne for diskusjon pr i dag. Det er fortsatt en rekke u-utnyttede muligheter i AAC-kodingen (som brukes i DAB+), f.eks. handterer formatet surround-lyd, og definerer klart hvordan en mottaker med bare 1 eller 2 kanaler skal handtere det. Så hvis det noen sinne kommer en DAB++, ligger det mange år fram i tida.
Som sagt ønsker jeg ikke være med i en diskusjon som tenderer mer og mer mot krangel. Du går på person når du karakteriserer meningsmotstandere som kunnskapsløse. ref. feks. kjennskap til Shannons teorem. Jeg skulle ikke svart på dette innlegget siden jeg har meldt meg ut av debatten., men må erkjenne at jeg blir provosert av din arroganse.
PS. Du har rett i at telex ble lagt ned i 2000 og ikke 1990. Det interessante er at i 1990 var det noen få tusen abonnenter igjen, likevel ble tilbudet opprettholdt i ytterlige ti år.
Å påpeke at man må kjenne til Shannons informasjonsteorem for å kunne føre noen fornuftig diskusjon om muligheten for at nettradio skal kunne ta over for all tråløs kringkasting er IKKE å påstå at andre er "kunnskapsløse". Det er å sette opp et premiss for en faglig debatt.
Hvis du faktisk kjenner din Shannon burde det være greit å si "Selvfølgelig vet jeg som ligger i teoremet", og så går vi videre derfra. For alt jeg vet kan det hende du kan din Shannon bedre enn meg. Men hvordan kan man diskeutere mobil-båndenes kapasitet hvis noen mangler de grunnleggende forutsentingene? Det blir som å diskutere strømforsyningen i Norge med noen som overhodet ikke kjenner begreper som volt, ampere og watt. Enhver fagdiskusjon forutsetter et basisnivå fagkunskaper. Har du ikke det, har du blandet deg inn i feil diskusjon. Vi kan diskutere mye annet, men mobilnettenes kapasitet kan ikke diskuteres uten sideblikk til Shannon.
Sånn ær'e bare! Så får du stemple det som så arrogant som du vil.
Det er forøvrig mulig at 10.000 telex-abonnenter i 1988 var falt til "noen få" tusen to år senere. "Noen få" er et svært diffust begrep. 10.000 er en betydelig andel av norske AS på den tiden. Årsaken til at tilbudet "måtte" opprettholdes var at det var innebygget i systemet, på protokollnivå, en bekreftelse på sending og mottak som ble anerkjent som rettsgyldige bevis: Du kunne bevise at du faktisk hadde sendt en melding til en gitt mottaker på et gitt tidspunkt, og at den var blitt mottatt - mottaker kunne ikke nekte for det. Og hvis du prøvde å nekte for å ha sendt meldingen, kunne mottakere bevise at du hadde sendt den.
Da telex ble erstattet av andre løsninger, f.eks. epost, var det uten at dise mekanismene ble videreført. Det er mulig, på "frivillig" basis, i epost å bruke PKI-kryptering ("S-MIME") som bekrefter opphavet til en melding - at den kom fra deg. Men for det første er det ikke en grunnleggende del av protokollen, og selv i dag er den slett ikke vanlig. I 2000 var den fint lite i bruk. For det andre kan ikke S-MIME gir deg en rettsgyldig bekreftelse på at meldingen faktisk har kommet fram. For det tredje er det ingenting i S-MIME som kan bevise tidspunktet for når meldingen ble sendt.
I en del internasjonal handel er slike egenskaper helt essensielle - typisk der det er snakk om budgiving. Du må kunne bevise at du la inn et bud. Du må kunne bevise at du la det inn før en konkurrerende budgiver. Selger/mekler må kunne bevise at du faktisk la inn et forpliktende bud.
Telex var en internasjonalt standardisert mekansme for dette, der det ikke var opp til hver enkelt selger/kjøper-par å bli enige om å bruke den; den var alltid der. Det var grunnen til at Telex levde så lenge som den gjorde. Om så bare tusen, eller fem hundre, milliard-omsetning-firmaer er prekært avhengig av funksjoner som ikke erstatte av alternativene, da holdes tjenesten i live. Ja, selv om de fem hundre eller tusen firmaene bare er hundre-millioner-kroners firmaer. Derfor ble tilbudet opprettholdt helt til år 2000.
Når sant skal sies: DAB-adapteret til stereoanlegget mitt, med digital overføring til forsterkeren, fungerer helt utmerket. Det er kjøpt på Hi-Fi-klubben.
Kanskje jeg tråkker noen på tærne nå, men jeg har aldri oppfattet Klubben som mer enn et wannabe-HiFi-asyl. De er liksom et forsøk på å selge asyl-lignende produkter til de store massene som ikke har råd til high-end-produkter, men ønsker å tro at det er det de har kjøpt seg. Stort sett er jeg ganske skeptisk til kvaliteten på mange av produktene deres. DAB-radioene er intet unntak.
Det gjelder over hele fjøla: Generelt er kvaliteten på DAB-radioer elendig - spesielt de bærbare modellene. Men at mange mottakere er av skrot-kvalitet betyr ikke at DAB-systemet, som system, er like dårlig.
Jeg skulle ønske at noen ville ta utgangspunkt i gode gamle Tandberg Portable TP41 og lage en modere reiseradio med tilsvarende kvalitet i desgin, forsterker, høyttaler... TP41, i nøttetre-kabinett, med skikkelig høyttaler og robust design som ikke virket "raklete", den hadde internasjonalt ry og ble rost opp i skyene i en skokk stereo-blader, ikke minst i USA. De 655 kr den kostet i 1970 tilsvarer innpå fem og et halvt tusen i dag - men hadde den blitt relansert i samme kvalitet, med DAB-tuner, da ville jeg ikke vurdert særlig lenge før jeg fant fram lommeboka. Men jeg har nok intet håp om at noe slikt vil skje. Kanskje det kommer noe som ser ut som samme kvalitet ved første øyekast, men jeg tror ikke at det vi være samme kvalitet.
Ellers forstår jeg ikke dette med Sveits og 10 år, hva det refererer til. Framdirftsplanen for slukking av FM er trinnvis: De første senderne er planlagt stengt i 2020, og så går det område for område helt til den siste senderen stenges i 2024, og Sveits er fulldigitalisert. For noen områder skjer det altså om litt over tre år - hvis da ikke planene forseres. Hvis du har informasjon om noe annet, setter jeg pris på en link.
Dette med at "det er dekning for å si at volumet for DAB-mottakere er for lite" kan vel ikke kalles noe mer enn løs synsing. Hvis du mener noe med det, får du fortelle hvilke kriterier du bruker i den vurderingen - hvor stort volumet må være for å være "stort nok", og hvem det er som har definert dette nødvendige volumet. Hva er volumet i dag, og hvor har du hentet de tallene fra? Dessuten: Hvilken effekt har det at volumet, etter hva du sier, ikke er stort nok? Hvilke endringer vil vi se når volumet blir stort nok? Hadde vi de samme problmemer med at volumet for MPEG4 digital-TVer var for lite da Norge digitaliserte TV-nettet? Hvor mange andre land har i dag skiftet fra MPEG2 til MPEG4 - har volumet for MPEG4-mottakere blitt vesentlig større enn for DAB-mottakere? Jeg tar gjerne imot alle slags linker som kan dokumentere at det - etter veldefinerte kriterier - er et stort nok volum MPEG4-mottakere på verdensbasis, mens det er et for lite volum DAB-mottakere.
Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver, men angriper meg på generelt grunnlag. Å hevde at det bare er du som har saklige argumenter løfter ikke debatten. Som jeg skrev. Jeg bruker ikke mer tid på dette.
Her er noe av kjerneproblemet.
Myndighetene skulle satt som krav at alle nye biler i Norge fra 1995 skulle hatt dab (og ev midlertidig fm) og kostnadsfri (for bileier) oppgradering til Dab+ og ++ og +++...
Nå påtvinger de oss store kostnader for å få noe som fungerer dårliger i bilen enn det vi har.
Hva er kostnaden med å holde i drift et ferdig utbygget nett i 10-15 år til? Alt er der, master, sendere, hus, strøm, transmisjon... Kostnaden blir strømkostnader og utbytting av enkelte defekte enheter?
7 av 10 er uenige i nedstenging av FM. Politikerne har, som vanlig, utvist stor handlekraft - når andre tar regninga!
Grundig boksene hadde ein designfeil som gjorde at alle kunder som skulle bruke boksen på 12V måtte klippe medfølgende strømforsyning å lime den sammen med et 12V adapter.
Også var det boksene fra Sagem... Fy søren for noe elendig skvip! Elendig følsomhet og konsekvent feil på 3 av 5 bokser. Solgte rundt 100 Sagem bokser om dagen og fikk mesteparten i retur dagen etter. (Hadde solgt grundig kunne dei levert nok bokser). Norge er et lite marked... Da er det flott at vi er først..(ironi).
Påstanden om at 2 av 3 hustander allerede har Dab+ radio vil eg gjerne sjå dokumentert. Eller er spørsmålet formulert slik: Har du noen gang hørt på radio via parabol,tv tuner,internett?
Som du skriver: Jeg bekrefter at kvaliteten er elendig, så hvordan kan du konkludere med at jeg "ikke ser at leverandører ikke er så ivrige med å lage gode billige ting"?
Det som er viktig er likevel at mange DAB-motstandere bruker den elendige kvaliteten på en stor del av mottakerne som et "bevis" på at DAB i seg selv har dårlig lyd. Jeg vet at det ikke er tilfelle - DAB-systemet har utmerket lyd. Og jeg protesterer når noen finner fram en skrot-radio og sier "Jammen hør her, så dårlig lyden er!" Da svarer jeg med å tilby å sende lydprøver med slik lyden kan være i DAB (og slik den er når jeg kobler mitt DAB-adapter med digital utgang til forsterkerens digitale inngang).
Det er ikke nødvendig å sitte på gjerdet for å få god DAB-lyd: Adapteret i mitt stereoanlegg kjøpt jeg for 3-4 år siden. Jeg kjøpe en relativt billig bærbar, en Pure One Classic Series 2, som er langt fra noen Tandberg TP41, men likevel: Til en pris på 699 kr er det absolutt en akseptabel radio, slett ikke elendig. Det er hva jeg er fornøyd med for de pengene. Men jeg forkastet mange modeller, tildels betydelig dyrere, før jeg falt ned på den.
Jeg sender deg gjerne en DVD-ROM med orginal CD-lyd og slik det kan høres ut i DAB, slik at du kan sammenligne (hvis du har skikkelig kvalitet på lydutstyret til PCen, eller kobling til stereoanlegget). Bare gi meg postadressen i en PM. Så kan du prøvelytte, og svare tilbake med hvilken variant du hører at er originalen og hva som har vært gjennom DAB komprimering og dekomprimering.
Men du har jo nettopp gjort det...
Er det ikke også et problem at å motsi veletablerte, men likevel feilaktige, påstander om DAB fra anti-DAB-lobbyen blir oppfattet som et personangrep? Jeg forholder meg overhodet ikke til din person, kun til argumentene mot DAB.
Jeg gir meg selv lov til å mene f.eks. at det for mange ligger et ikke ubetydelig element av å ville "kreve" en original BMW-radio i sin nesten nye BMW, den skal ikke ha noe billig folke-anlegg! (Du behøver slett ikke gå så høyt på skalaen som til BMW for å se slikt blant folk!) Jeg presenterte det som en helt generell kommentar om hvorfor mange får en høy regning for å skifte ut bilradioen; det var overhodet ikke rettet mot deg spesielt. Føler du at du selv er i den gruppen jeg viser til, er det din sak. Jeg kan ikke hindre det.
Det som følger nedenfor er i all hovedsak en gjentagelse av tidligere argumentasjon. Når Torango hevder at jeg "ikke forholder meg til det han skriver", må det være fordi han ikke forstår at det er nettopp det jeg gjør. Det er ikke mye nytt i det som følger nedenfor, men for å hjelpe Torango til å se hvordan det jeg skriver er direkte svar på hans argumenter.
Jeg oppfatter det som saklige argumenter fra meg at:
* Bak dekselet til "original-radioer" ofte sitter en standard ISO eller dobbel-ISO-ramme
* Mange ikke-originale radioer kan kobles til rattkontrollene
* "Originale" bilradioer er ofte laget av produsentene av "ikke-originale" bilradioer
* Det har kommet mange uriktige påstander i media de siste 3-4 årene om at det er "umulig" å få levert DAB-radio til gitte bilmerker, selv når det har vært standardutstyr.
* For et år siden hadde allerede 2/3 av norske husstander fått seg minst én DAB-radio, selv om FM ville være fullt ut tilgjengelig i halvannet år.
* Norkring, P4 og Radio Norge er kommeriselle, konkurranseutsatte bedrifter i et fritt marked.
* Både NRK, P4 og Radio Norge ønsker selv å avslutte sitt FM-tibud.
* En betydelig andel av apparatene som har FM-mottaker har også andre funksjoner, som gjør at de ikke blir kassert.
* Selv FM-tuneren vil være anvendelig i andre sammenhenger: Til lokalradioer, i utlandet, ...
* Sveits har en tidsplan for stenging av FM-nettet, Danmark og England har besluttet stenging, men etter andre kriterier (andel FM-lytting under 50%), ikke på noen dato fastsatt pr i dag.
* Danmark var ute før Norge med å beslutte stenging av FM-båndet (opprinnelig fastsatt til 1.1.2019, senere endret de det til under 50% FM-lytting)
* Heller ikke i Norge "stenger" vi FM-nettet. Sendingene fortsetter selv om tre dominerende aktører trekker seg ut.
* Mange land i Europa har ikke tilsvarende dominerene aktører, det er mange aktører av vekslende størrelse, og om tre av dem trekker seg ut (som i Norge) vil de ha en langt svakere virkning. Det vi nå ser i Norge vi vi aldri få noen parallell til i land som f.eks. Tyskland og Frankrike. Å si at Norge er "først" med at tre aktører trekker seg ut av FM-markedet er lite relevant.
* En rekke FM (og AM)-stasjoner i Europa har allede lagt ned sine analogsendinger og gått over på DAB
* Norge har vært først eller helt i fronten på en lang rekke andre felter: MPEG4, NMT, GSM, digitalisering av telefonnettet, ... uten at noen har vært kritiske til det da. Vi er ikke "mer først" for DAB enn for disse teknologiene.
* Lydkvaliteten i DAB-systemet er utmerket; hvis lyden er dårlig, skyldes det 99% mottakeren.
* Det har vært parallellsendinger DAB/FM i tjue år for enkelte kanaler; i godt over ti år for samtlige av de kanaler som går av FM-båndet i 2017.
Og så kan jeg ta for meg Torangos argumenter, utsagn for utsagn, og knytte kommentarer til dem. Enkelte detaljer har ikke kommet fram tidligere, eller de har vært litt indirekte presentert. Her blir det forhåpentligvis tydeligere:
* "De slukker vel ikke FM før 2018 på Østlandet"
I Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland avslutter NRK sitt FM-tilbud 26. april 2017
P4 og Radio Norge avslutter sitt tilbud 16. juni 2017.
Her vil 44 mindre stasjoner fortsette på FM minst fram til 2022.
I Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo avslutter NRK FM-tilbudet 20. sept 2017
P4 og Radio Norge avslutter sitt FM-tilbud 8. desember 2017.
Her fortsetter 37 mindre stasjoner FM-sendingene til 2022.
* "Nå gjenstår det å se om de holder tidsplanen. Det ligger jo noen forutsetninger for å slukke FM-båndet."
Det ligger i formuleringen din en antydning av at "noen forutsetninger for å slukke FM-båndet" ikke nødvendigvis er oppfylt, og at det kan påvirke "tidsplanen". Det er for lenge siden slått fast at samtlige forutsetninger for å slukke FM-båndet er oppfylt. Dette ble på nytt bekreftet av Stortinget for få uker siden.
* "Når fremtiden er nettradio ser jeg på dette som et dyrt blindspor" (min framheving)
Det er sterke faglige argumenter mot at nettradio vil kunne erstatte all trådløs kringkasting. For trådbundet radio er det bare et spørsmål om å investere i mer linjer og svitjseutstyr, men for trådløs lytting støter vi på fysiske lover. For å kunne diskutere dette på skikkelig vis er det nødvendig at debattantene har i det minste en grunnleggende forståelse av Shannons informasjonsteorem. Ellers blir det mer undervisning og forklaring enn diskusjon.
* "Lille Norge bør ikke prøve å lede an i en slik utvikling."
I Europa er Norge tidlig ute med å ta i bruk teknologien, men EU har utviklet den - ikke Norge. Vi bare bruker den. Det er solgt mange hundre millioner DAB-mottakere over hele verden, tretti land har i dag DAB-nett, og det kommer stadig flere til.
"Lille Norge"-argumentet ville passe like godt på verdens første cellulære mobilnett (NMT), utbredelsen av GSM (der vi lå i løypa omtrent som vi har gjort med DAB), eller med MPEG4 der vi virkelig var først. Alt var svært vellykket.
For DAB har vi gode grunner til å være tidlig ute: Vårt fjell- og dal-land er teknisk sett svært dårlig egnet for FM, men nærmest ideelt for å vise hva DAB er godt for. Dessuten har vi et nedslitt sendernett som må byttes ut i alle fall. (Vi var i samme situasjon med analog-telefonnett: Så nedslitt at hadde vi ikke da full-digitalisert, måtte vi oppgradert for mange milliarder. Televerket valgte å digitalisere.) Vi er så få mennesker til å dele på kostnadene at å fortsette dobbeltdistribusjon (FM og DAB) blir uforholdsmessig dyrt i forhold til andre land.
* "Det norske markedet er lite, derfor blir overgangen dyr."
Markedet er ikke norsk, det er internasjonalt! Ingen bygger verken sendere eller mottakere spesielt for det norske markedet. Det finnes mange tusen DAB-sendere bare i Europa, og det er produsert mange hundre millioner mottakere. I Sør-Korea alene er det solgt 62 millioner mottakere som både har DAB radiolyd og DMB video (dvs. moderat oppløsning video sendt over en DAB-kanal). At det "bare" er solgt tre-fire millioner DAB-mottakere i Norge, og ikke installert mer enn drøyt tusen sendere, betyr ikke at det er dyrt fordi Norge er lite. Det er også vesentlige besparelser i driftskostnader og vedlikehold, særlig sammenlignet med det nedslitte FM-nettet NRK har sendt over.
* "Fremdeles har ikke 3 av 4 biler DAB-radio."
For et år siden, ved utgangen av av 2015, hadde 26% DAB-radio. Mener du seriøst at prosenten overhodet ikke har økt i løpet av 2016? Hvor har du informasjonen fra om at det nå bare er 25% som har DAB?
* "Jeg skjønner også at adaptere til husanleggene ikke koster 5.000 for stykket, men til sammen blir det mange tusen"
Vurderer du ulike teknologier likt, nå, eller behandler du DAB spesielt? Ta f.eks. utbygging av 4G mobilnett - regner du inn i utbyggingskostnadene hva forbrukerne må betale for å få seg 4G-telefoner for å kunne utnytte de nye mulighetene? (Jeg har aldri i DAB-debattene sett noen gjøre det, når kostnader sammelignes!) Det samme gjelder da vi gikk fra 2G til 3G, eller da TV ble digitalisert. Eller vi kan se på hva streaming koster oss ved å multiplisere sammen abonnentprisen på Spotify (og andre) med antall abonnenter i Norge. For streaming over moibil kan vi i tillegg ta med prisforskjellen fra aller laveste datakvote opp til det folk har, og mulitiplisere med antall mobiler - det blir et betydelig beløp, i tillegg til totalsummen Spotify og andre inkasserer fra det norske markedet.
Vi har ingen tradisjon for å regne sammen slik når vi vurderer ny teknologi. Slik argumentasjon er tatt fram, konstruert opp, av DAB-motstanderne for å få det til å se ut som at DAB er enormt kostbart. Regnet på samme måte har 4G en langt, langt høyere prislapp!
* "Det du ikke nevner er at Norge er det første landet i verden som slår av FM-nettet."
Kanskje fordi vi ikke "slår av FM-nettet"? Godt over to hundre stasjoner fortsetter å sende på FM. Vi er heller ikke først ute med at noen FM-stasjoner går over til DAB og nedlegger FM-sendingene; det har skjedd med en rekke av dem i andre land.
Sant nok: Vi er først med at tre dominerende aktører trekker sitt FM-tilbud - det er et grunnleggende premiss for diskusjonen! Også jeg nevner herved dette faktum: Tre dominerende kringkastere i Norge vil i løpet av 2017 avslutte sine FM-sendinger. Var noen i tvil om det?
* "Derfor har jeg rett i at Norge leder denne utviklingen."
Ja, du har helt rett i at Norge er det første land der tre dominerende kringkastere nedlegger sine FM-tilbud. Det er ikke mange andre land som har muligheten - de har ikke tre så dominerende kringkastere. Nedover i Europa er så mange kringkastere i ferd å gå over fra FM til DAB i løpet av få år at lytterne gradvis glir over til DAB-tilbudet. Før de nasjonale kringkasterne forlater FM har de fleste lytterne forlatt dem på FM, og lytter digitalt på kanalene. Jeg kan ikke peke på noe land der det at tre kringkastere forlater FM vil ha en tilsvarende betydning som i Norge. Vi leder ikke an i noe kappløp; vi er tidlig ute fordi vi har våre egne gode grunner til det (se argumenter over).
* "Hadde vi har beholdt begge alternativene ville det vært problemfritt."
Det mest direkte problemet er driftskostnadene ved dobbelt-kringkasting, som vi er altfor få mennesker til å dele på, særlig når akkurat det samme tilbudet finnes på både DAB, nettradio og TV-nettet. Neste problem er stabiliteten til de nedslitte senderne våre. Så har vi sett et mindre problem ifm. DAB-utbygging i tunnelene: Det er ikke fysisk plass til både DAB-utstyr, FM-utstyr og nødnett-utstyr. For brukerne er problemet med sus og forvrenging, særlig i bilradio, noe vi gjerne vil bli kvitt. På noe lengre sikt er det et problem om FM-båndet holdes okkupert til noe som likevel er tilgjengelig på 3-4 andre måter.
Du forutsetter også at alle er enige om å fortsette på FM, men det er slett ikke tilfelle. Verken NRK, P4 eller Radio Norge ønsker det; de må i så fall tvinges. Ser du på det som et problem?
I 2011 gjorde Stortinget det endelige vedtaket om at NRK skulle fase ut FM. I fem-seks år har de gjort sine disposisjoner i henhold til Stortingsvedtaket. Norkring har gjort sine disposisjoner i henhold til det. Når vi i mer enn fem år har hatt et endelig vedtak, ser du da ingen som helst formelle, kontraktsmessige problemer ved å nå si at de landsdekkende kanalene likevel skal fortsette på FM? I perioden fra det første forslaget om at NRK skulle gå av FM, i 2005, og fram til 2011, kunne vi funnet gode nok argumenter for å fortsette på FM, ikke legge ned, ville NRK og Norkring (og P4 og Radio Norge) gjort andre disposisjoner, men det skjedde ikke. Vi kan diskutere hva som da kunne ha skjedd, om 2011-vedtaket hadde vært annerledes, om det ville gitt mindre problemer, men jeg finner ikke kontrafaktiske diskusjoner spesielt viktige i denne sammenengen.
* "Sammenligningen med mobilnettene blir feil. De bygges ut for å innfri konsesjonsvilkårene og kundekrav, men de medfører ikke teknologiskifte for kundene."
Er ikke overgang fra 2G til 3G et teknologiskifte for kundene? Er ikke overgangen fra 3G til 4G et teknologiskifte? Vil ikke overgang fra 4G til 5G være et teknologiskifte?
Det er mange mellom-generasjoner: Ikke alle 4G-telefoner støtter VoLTE; skal du utnytte det må du ha en passende mobil. Er ikke VoLTE et teknologiskifte?
I den aller første fasen for en ny mobil-teknologi (antatt at du aksepterer at det er ny teknologi) skal konsesjonsvilkår oppfylles, men ganske raskt er vi over på at 95% er rene kundekrav (dessuten er det så å si alle krav i konsesjonsvikårene sammenfallende med kundekrav).
Her snakker vi om utbyggingskostnader for nettet, og du hevder at kostnadene for hhv. DAB-nett og mobilnett ikke kan sammenlignes fordi mobilutbyggingen tilfredsstiller kundekrav. Men... Når publikum klager på dårlig DAB-dekning, og det settes opp to hundre nye DAB-sendere, er ikke det kundekrav? Hva er så forskjellen?
* "At nye tjenester krever nytt håndsett er noe annet."
Hvorfor er det så viktig å regne sammen kostandene for å kjøpe DAB-radioer for å illustrere hvor dyrt DAB blir, men at brukerne må kjøpe nye mobiler for nye mobilnett "er noe helt annet", der vi skyver bruker-kostnadene til side? Det henger ikke på greip.
* "Vinyl - CD er en avsporing siden begge standarder lever side om side."
Nei, det gjør de slett ikke - ikke i noen likeverdig forstand. Det som har vært tilbudt på vinyl de siste tjue år er bare innen enkelte smale sektorer, og selv innen de sektorene er bare en ørliten del tibudt på vinyl. De siste tjue år har vinyl overhodet ikke vært noen aktuell erstatning for CD. Vinyl dekker en vesentlig lavere andel av det totale musikkmarkedet (uansett om vi snakker om Norge eller verden) enn hva lokale bygderadioer som fortsetter på FM utgjør av det totale radiomarkedet i Norge.
* "Dvs. at du ikke trenge å bytte håndsett før du ønsker nye tjenester."
Dette argumentet er som å si at "Ingen trengte å kjøpe FM-radio før i 1995, da Kløfta-senderen ble lagt ned". 4G kom for å tilby nye tjenester - og folk ønsket dem. DAB kom for i tilby nye tjenester - og folk ønsker dem.
Det er ikke slik at 70% av det norske folk er uinteressert i DAB-tjenestene - de aller fleste vil ha dem! De har kjøpt seg DAB-radioer nå, for å få de nye tilbudene, den bedre lydkvaliteten. Folk har byttet "håndsett" (radioer) i bøtter og spann. Det de ønsker er å ha den gamle FM-radioen som ekstra-radio for et subsett av tjenestetilbudet, som reserve. Akkurat som at jeg beholder den gamle tri-band-GSM-telefonen som reserve nå som jeg har kjøpt meg en 4G-mobil. Hvis jeg ble spurt: "Ønsker du at GMS-nettet skal nedlegges og alt flyttes over på 4G?", da ville jeg naturligvis protestert: "Nei!" slik folk som blir spurt om de ønsker å miste reserve-radioen sin svarer "Nei!"
Hvis Dagbladet i sin gallup hadde spurt folk: Hva ønsker du? Enten: DAB-nettet stenges og alle kanaler som ikke finnes på FM forsvinner; NRKs tilbud reduseres til P1, P2 og P3 og det blir ikke plass til nye lokal- og nisjeradioer i byene. Eller: DAB-nettet beholdes og bygges ut, og du må bruke en av DAB-radioene dine for å høre på også NRK P1, P2 og P3, Radio Norge og P4, og hele FM-båndet blir tilgjengelig for mindre stasjoner. Foretrekker du å gå tilbake til bare FM, eller foretrekker du å ha nisjeradioer og nærradioer på FM, med NRK, riksdekkende kommersielle kanaler, og et stadig økende antall lokalradioer på DAB?
Jeg er fulstendig overbevist om at om folk fikk dette valget, ville minst 80%, trolig 90%, ønsket å beholde DAB-nettet, selv om de da måtte bruke DAB-radoen også for rikskanalene. Folk vil ikke gi fra seg DAB-tilbudet: de vil kjøpe DAB-radioer like mye som de vil kjøpe 4G-mobiler.
* "Digitalisering av telenettet medførte ikke utskifting av terminalene."
Jo, det krevde at hver enkelt terminal ble utstyrt med et adapter, akkurat som du i dag med et adapter kan fortsette å bruke den gamle FM-radioen eller stereo-receiveren din. For de fleste kundene var adapteret plassert i motsatt ende av abonnentlinja, rett på innsiden av veggen til telefonsentralen, men hver eneste brukerterminal hadde sitt adapter. Forskjellen til DAB-adaptere er minimal - den består for det meste i om du vet om adapteret eller ikke!
* "Telex ble avsluttet i 1990 når teknologien var utdødd."
Ifølge Wikipedia ble Telex-tilbudet lagt ned i år 2000, ikke i 1990. SNL sier også år 2000.
Særlig på sendersiden kan du si at er er rett før døden også for FM! Det ville være absurd å i dag starte en massiv modernisering av et sendernett for en teknologi som hele den internasjonale radiobransjen i årevis har vært entydige om at synger på siste verset. Vi kunne kommet til få en brå og uventet død om vi bare kjørte videre. FM tilfredsstiller ikke lenger ønsker og krav. Den eneste begrunnelse for å videreføre Norkrings FM-nett er at "Vi har terminaler for det". Det gjaldt også Telex: Terminalene fantes. Men det var kommet et nytt og bedre tilbud, eller rettere sagt flere: Først og fremst epost, men med teletex som et lite intermesso. Folk skiftet til det nye og bedre - slik de gjør med DAB.
* "Nedleggelsen av telegram-tjenesten påla ikke folk kostnader."
Nedleggelsen av NRKs FM-tilbud pålegger heller ikke folk kostnader. Det som eventuelt gir kostnader er om folk ønsker det nye og utvidede tilbudet du finner på DAB. Klarer du deg uten DAB, har du ingen kostnader.
Hvis du "må" ha NRK P1, P2, P3, Radio Norge eller P4 da "må" du spandere noen få hundrelapper for å få det behovet dekket. Men telegram-tjenesten hadde også funksjoner du må betale for erstatningene for, og iblant kan det være dyrt. Telegram ble levert på døra - du kunne nå fram til mennesker som ikke hadde telefon, og mennesker som av ulike grunner ikke kunne nå på telefon eller gjennom andre kanaler. Skal du i dag ha sendt en melding med bud til en angitt mottaker, med bare minutters forsinkelse i tillegg til transporttiden, får du det trolig gjort, men til en skyhøy pris. Hvis du reelt har behov for det telegramtjenesten tilbød, ville du få signifikante kostnader. Slik som du får kostnader om du reelt har behov for rikskanalene på radio.
* "Mener du jeg skal lytte til diverse lokalradioer når jeg kjører gjennom flere kommuner eller fylker?"
Når du argumenterer for at vinyl stadig finnes, da forutsetter du at jeg og andre er interesser i det knøttlille (i forhold til totalmarkedet) utvalg innspillinger i noen få smale sjangre som blir gitt ut på vinyl.
Jeg lyttet mye på lokalradioer da jeg sist sommer kjørte noen tusen kilometer rundt omkring i Norge. Mange av dem fyller en ikke ubetydlig del av sendetiden med musikk som er like grei underholdning i bilen som P4 og Radio Norge - mye av musikken er den samme. Det er ikke spesielt stor forskjell på reklamene, heller.
Det holder naturlivis ikke hvis du "må" ha én spesiell plateprater på P4, for eksempel. En av mine grunner for å installere DAB var at jeg ville ha NRK Jazz under bilkjøringen. Og NRK Nyheter. Det krever DAB. Hvis du har en tilsvarende favoritt-kanal eller favoritt-plateprater kan du være i samme situasjon. Skal du bare ha noe musikk å fordrive kjøretiden med, annet enn den du har hermetisk, sparer du penger på å begrense deg til det som finnes på nærradio. Eller, om du har en nyere bilradio med Bluetooth kan du bruke mobilen din til å streame både NRK-kanalene og de andre i fritt monn. De fleste har jo allerede smarttelefoner, som du skrev. Det koster litt av datakvoten din, men du har vel et abonnement med tilstrekkelig stor kvote.
* "Det er forskjell på at du kjøpte ny mobil for å høre nettradio. Det er en ny tjeneste."
Nei, det er bare en annen måte å teknisk formidle radiolyden. FM er en måte, DAB en annen, IP-streaming over LTE en tredje. Jeg får samme tjeneste levert i alle tre tilfellene. Skal vi skille mellom IP over LTE og DAB, da må i like sterk grad skille melllom DAB og FM.
* "Hele poenget er jo at FM forsvinner når DAB overtar. Trodde du skjønte at det er det folk reagerer på."
Nei, FM forsvinner ikke. FM-tilbudet blir (sterkt) redusert. Og det tilbudet som forsvinner, det har folk fortsatt på TV-kanalene, på Internett, på DAB, og gjennom mange kabelnett. Praktisk talt alle i hele Norge har full mulighet for å få det som forsvinner fra FM-nettet. Det de taper er at den gamle FM-radioen ikke lenger kan fungere som reserve for de riksdekkende kanalene. Det er ikke mer enn det folk reagerer på.
* "Her var begge tilbud tilgjengelige parallelt i lang tid. Det er nettopp det folk etterspør."
Og de har fått det! Da 'Digitalradio i Norge' ble publisert i 2005 var alle de riksdekkene kanalene fast etablert på DAB. Tolv år senere forsvinner de fra FM. Er ikke det lang nok tid? I 2005 ble det foreslått at rikskanalene gikk av FM i 2014, vi har fått tre år i tillegg til det. Kanskje noen ikke trodde på DAB i 2005, men I 2011 ble det endelig vedtatt at rikskanalene skulle bort fra FM - i seks har det vært fast bestemt at du må få deg en DAB-radio, og i alle disse seks årene er parallell-distribusjonen på plass.
Enhver ren FM-radio kjøpt i 2011 eller senere er kjøperens eget ansvar; han "visste eller burde ha visst" at det var en midlertidig løsning. Jeg vil gjerne skyve grensen enda et par år bakover: I 2009 var det allerede så mye "masing" om den kommende DAB, at folk visste det ville komme, de burde tatt hensyn til det.
Å kreve enda mer parallellkjøring enn 12-21 år blir litt absurd, i mine øyne.
* "Du skriver lange innlegg som stort sett er gjentagelse av dine tidligere innlegg."
Og her har jeg gjentatt en hel masse av det, og knyttet det direkte opp opp mot din argumentasjon. Det er nesten ingenting nytt i det som står her, men likevel skriver du:
* "Problemet er at du ikke forholder deg til det jeg skriver"
Det virker som at du slett ikke forstår at jeg konkret og direkte har forholdt meg til det du har skrevet, men du har sett rett forbi det. Jeg håper at du nå, når jeg eksplisitt har knyttet det til dine argumenter, forstår at jeg absolutt har forholdt meg til det du skriver - også forrige gang jeg skrev de sammen tingene i svar til ditt innlegg.
Hvis du mener at du har framført vesentlige argumenter som jeg har ignorert, håper jeg at du kan vise eksplisitt til dem i dine tidligere innlegg. Jeg kan ha oversett noe, men mener at jeg har forholdt meg til det aller, aller meste.
* "men angriper meg på generelt grunnlag".
Jeg har ikke noe ønske om å angripe deg som person på noe som helst måte. Etter å ha lest gjennom debatten de siste dagene forstår jeg fortsatt ikke hvor jeg eventuelt skal ha gjort det. Hvis du kan vise til hvor det skjer, er jeg villig til å beklage det.
MEN: Hvis du med "på generelt grunnlag" viser til at jeg uten å identifisere noen person, men f.eks. sier at det er et element av forfengelighet i å "måtte" ha original bilradio - og så føler du at dette treffer din person, fordi du "må" ha original bilradio, da står jeg ved mine utsagn. Vi kan ikke sensurere bort ethvert generelt utsagn der det er en ørliten mulighet for at noen føler at det treffer dem. Å føle seg truffet av et generelt utsagn er ikke å bli utsatt for personangrep!
Når du først tar i, da tar du i...
Hvis vi skalerer det ned noen hakk, kan jeg si meg delvis enig. Men 1995 var da de aller første prøvesendingene startet, ingenting var skikkelig i gang. Du kunne umulig kreve DAB i alle biler da - det fantes ikke en eneste modell på markedet, og det var uklart om DAB ville bli tatt i bruk. (Fra 1995 til rundt 2010 ble det utviklet minst et halvt dusin alternative digitalradio-teknologier, som mange trodde ville vinne over DAB.)
Som et absolutt minimum må du skyve datoen til 2005, da den første offentlige utredningen 'Digitalradio i Norge' konkluderte med at Norge burde satse på DAB, og at rikskanalene burde gå av FM-nettet i 2014. Da var det kommet et visst utvalg bordradioer og tunere/adaptere, og prisene var begynt å falle (men radioene var fortsatt grovt overpriset). Det var vist modeller av bilradioer, men de var slett ikke generelt tilgjengelige for alle merker, og slett ikke til en akseptabel pris. Det var vel rundt de tider jeg beynte å argumentere med at bordradioer med kun FM, ikke DAB, burde bli pålagt en egen avgift, en straffeskatt, der inntektene var øremerket til å subsidiere radioer med DAB. Alternativt, eller i tillegg: At en kjøper av en kun-FM-radio måtte undertegne et skjema der vedkommene erklærte seg kjent med at radioen ville ha en begrenset levetid før digitaliseringen gjorde den ubrukelig.
Men går vi fram til stortingsvedtaket i 2011, burde det vært sterk offentlig styring av mottaker-markedet. Da var prisene kommet ned på et semi-folkelig nivå (men stadig en del overpriset!), modell-utvalget upåklagelig, og i de fleste biler kunne man få installert DAB-radioer. Fra det tidspunktet skulle vi hatt importforbud for rene FM-bordradioer. DAB+ var på plass; det burde vært innført salgsforbud for DAB-radioer uten DAB+. Bilimportører som ikke kunne skaffe DAB-mottakere i bilene burden vært ilagt en FM-vrakpant (gjerne i størrelsesorden noen hundrelapper) for hver rene FM-radio ble tatt inn i Norge. Dette ville legge et sterkt press på importørene til å få fram DAB-alternativene. Panten måtte bli refundert når FM-radioen ble skiftet ut med en DAB+ modell, og burde gjelde også for eldre biler som fikk seg DAB+. (For å unngå "forbud"-ordet kunne vi tillatt import av FM-bordradioer også, men da med samme FM-vrakpant - og det ville gjøre prisen på slike mottakere fullstendig uspiselig i markedet.)
Selv for biler der det ikke kunne leveres DAB på kjøpetidspunktet, i 2011-2012, ville "FM-vrakpanten" gjøre at mange flere ville oppgradert sine bilradioer i god tid før overgangen.
Dette ville vært mulig å gjennomføre, dersom det hadde vært politisk vilje til det, men det var det ikke. Hadde vi gjort det, ville praktisk talt alle biler nyere enn seks år når NRK går av FM-nettet (og mange eldre) vært fullt forberedt på overgangen.
Jeg argumenterte sterkt for dette i ulike nett-fora i noen år, men gikk aldri ut noe sted der politikerne ville hørt meg klart og tydelig. Selv om jeg hadde fått politikernes oppmerksomhet er det vel minimal sjanse for at jeg ville fått gjenhør. Man vinner ikke stemmer på å nekte folk å kaste bort pengene på femti-kroners-radioer, eller å gjøre nybilen fem hundre kroner dyrere (selv om beløpet senere kunne bli refundert).
Så det ble bare som et retorisk slag i lufta, for å fortelle hva myndighetene kunne/burde gjort om de hadde ønsket en problemfri overgang.
Når det gjelder "DAB+ og ++ og +++": Legg merke til at dette overhodet ikke har med sendernettet å gjøre. Ingenting ble endret utenfor lydstudio da DAB ble erstattet av DAB+. Det er som om du har en norsktalende eller engelstalende programleder: Sendernettet formidler lyden uansett språk. Studio-siden mottaker-siden må snakke samme språk, DAB og DAB+ er ulike språk, men over samme sender kan man blande ulike språk i samme signalpakke. Sendenettet bryr seg ikke.
Jeg har ikke hørt én eneste antydning om at DAB+ kommer til å bli erstattet av noe nytt, men en rekke forsikringer om at det overhodet ikke er emne for diskusjon pr i dag. Det er fortsatt en rekke u-utnyttede muligheter i AAC-kodingen (som brukes i DAB+), f.eks. handterer formatet surround-lyd, og definerer klart hvordan en mottaker med bare 1 eller 2 kanaler skal handtere det. Så hvis det noen sinne kommer en DAB++, ligger det mange år fram i tida.
PS. Du har rett i at telex ble lagt ned i 2000 og ikke 1990. Det interessante er at i 1990 var det noen få tusen abonnenter igjen, likevel ble tilbudet opprettholdt i ytterlige ti år.
Hvis du faktisk kjenner din Shannon burde det være greit å si "Selvfølgelig vet jeg som ligger i teoremet", og så går vi videre derfra. For alt jeg vet kan det hende du kan din Shannon bedre enn meg. Men hvordan kan man diskeutere mobil-båndenes kapasitet hvis noen mangler de grunnleggende forutsentingene? Det blir som å diskutere strømforsyningen i Norge med noen som overhodet ikke kjenner begreper som volt, ampere og watt. Enhver fagdiskusjon forutsetter et basisnivå fagkunskaper. Har du ikke det, har du blandet deg inn i feil diskusjon. Vi kan diskutere mye annet, men mobilnettenes kapasitet kan ikke diskuteres uten sideblikk til Shannon.
Sånn ær'e bare! Så får du stemple det som så arrogant som du vil.
Det er forøvrig mulig at 10.000 telex-abonnenter i 1988 var falt til "noen få" tusen to år senere. "Noen få" er et svært diffust begrep. 10.000 er en betydelig andel av norske AS på den tiden. Årsaken til at tilbudet "måtte" opprettholdes var at det var innebygget i systemet, på protokollnivå, en bekreftelse på sending og mottak som ble anerkjent som rettsgyldige bevis: Du kunne bevise at du faktisk hadde sendt en melding til en gitt mottaker på et gitt tidspunkt, og at den var blitt mottatt - mottaker kunne ikke nekte for det. Og hvis du prøvde å nekte for å ha sendt meldingen, kunne mottakere bevise at du hadde sendt den.
Da telex ble erstattet av andre løsninger, f.eks. epost, var det uten at dise mekanismene ble videreført. Det er mulig, på "frivillig" basis, i epost å bruke PKI-kryptering ("S-MIME") som bekrefter opphavet til en melding - at den kom fra deg. Men for det første er det ikke en grunnleggende del av protokollen, og selv i dag er den slett ikke vanlig. I 2000 var den fint lite i bruk. For det andre kan ikke S-MIME gir deg en rettsgyldig bekreftelse på at meldingen faktisk har kommet fram. For det tredje er det ingenting i S-MIME som kan bevise tidspunktet for når meldingen ble sendt.
I en del internasjonal handel er slike egenskaper helt essensielle - typisk der det er snakk om budgiving. Du må kunne bevise at du la inn et bud. Du må kunne bevise at du la det inn før en konkurrerende budgiver. Selger/mekler må kunne bevise at du faktisk la inn et forpliktende bud.
Telex var en internasjonalt standardisert mekansme for dette, der det ikke var opp til hver enkelt selger/kjøper-par å bli enige om å bruke den; den var alltid der. Det var grunnen til at Telex levde så lenge som den gjorde. Om så bare tusen, eller fem hundre, milliard-omsetning-firmaer er prekært avhengig av funksjoner som ikke erstatte av alternativene, da holdes tjenesten i live. Ja, selv om de fem hundre eller tusen firmaene bare er hundre-millioner-kroners firmaer. Derfor ble tilbudet opprettholdt helt til år 2000.