"Shannon er ikke viktig for utfasing av FM, men svært viktig om trådløs nettradio skal erstatte DAB." Kan du forklare hvorfor det?
(Legg merke til at dette er et svar på et direkte spørsmål, et ønske om en forklaring. Jeg må bare beklage til de som ikke liker forklaringer, og be dem hoppe over dette innlegget.)
Jeg tar det relativt kort, av hensyn til andre lesere:
Nettradio er uniksasting, ikke kringkasting. Hver eneste lytter må, for rimelig god kvalitet, ha sine egne 200 kbps av mobilcellens kapasitet. Det går fem samtidige lyttere pr Mbps kapasitet. I sommer opplevde jeg at basestasjonen jeg fikk kontakt med lå 24,3 km unna (ifølge OpenSignal-appen). Hvor mange streaming/radio-lyttere tror du det kunne være innenfor en sirkel med areal på rundt tusen kvadratkilometer? Selvsagt skjermer fjell og dal masse av dette, men likevel antyder det at antallet lyttere kan være høyt (hele Bodø var innenfor sirkelen - basestasjonen ligger midt i Bodø).
Shannon kommer inn for å beregne den teoretiske maksimal-kapasiteten til basestasjonen. Du kan aldri regne med at signalet til mobilen din er mer enn tusen ganger sterkere (30 dB) enn støyen i atmosfæren. (Selv det er optimistisk når du er langt fra basen.) De fleste basestasjoner har 5 MHz båndbredde tilgjengelig (noen har 10). Shannon forteller at det absolutt maksimale du kan overføre på 5 MHz / 30 dB er 50 Mbps. Det hjelper ikke med 4G, 5G eller 6G: Grensen på 50 Mbps er absolutt. Når hver streaming-lytter bruker 1/5 Mbps, betyr det at innenfor sirkelen på tusen kvkm er all kapasitet oppbrukt med 250 streaming-lyttere. Det er ikke mye på hele Bodø pluss drøyt 20 km utenfor byen! Begynner vi å streame video, tar hver bruker minst 3-5 ganger så mye kapasitet. Hvis alle streamer video, er det plass til 50-80 brukeren innenfor sirkelen.
Det finnes masse triks for å komme rundt denne begrensingen. Den første som ble gjort var å dele opp i mindre celler slik at det befinner seg langt færre lyttere i hver celle. Midtbyen i Trondheim, ca. 1500 x 1200 meter, har i dag 152 mobilceller. I teorien kunne vi bygge ut hele landet med 85 mobilceller pr kvkm - det holder selvsagt ikke i praksis. Det er også langt under kapasitetesbehovet når det sitter 20.000 tilskuere på Lerkendal som venter på at kampen skal starte, og vil streame musikk mens de venter.
Det finnes en hel bok med triks for å få det maksimale ut av det Shannon tilbyr oss. F.eks. hvis du sitter rett ved basen og har sterkt signal (lavere støy enn -30dB), da forteller Shannon hvor mye raskere basen kan sende data til din mobil, så den får mer tid på de som sitter langt unna og har lavere signalnivå (dvs. høyere støynivå) og må få dataene langsommere. Men vi har ikke spesielt mange triks igjen nå; vi butter imot Shannon-grensa nesten uansett hva vi finner på.
Når vi leser at "5G kan gi oss 1000 ganger så høy kapasitet", da må vi forstå at Shannon forklarer det med at signalnivået er en million ganger høyere i demonstrasjonsforsøkene enn ute i marka, fordi mottakere er plassert ti cm foran senderantennen i et lukket kammer som sperrer radiostøy ute. Dessuten brukes femti ganger så stor båndbredde som det en mobil-kanal får lov til å bruke. Skal du finne ledig plass i frekvensspekteret for en slik kanal, må du opp på frekvenser som trenger gjennom papirvegger, men ikke mye annet - du må hele tiden ha fri sikt til basen. På biltur i Norge har du ikke det.
Nettradio fungerer upåklagelig og kan erstatte DAB så langt jeg kan se.
(Legg merke til at dette er en kommentar/forklaring på et uttalelse. Uttalelsen er ikke så ament gyldig som den kan virke som. Jeg må bare beklage til de som ikke liker forklaringer, og be dem hoppe over dette innlegget.)
Det er to vesentlige sider:
Du er praktisk talt alene. Statistikken viser at mellom 1 og 2% av radiolyttingen foregår via mobil. Svært mye av denne lyttingen er innendørs, i områder med WLAN-dekning, til en fiberforbindelse eller ADSL. En liten promille går faktisk over mobilnettet. Utenfor WLAN-nettene - på landeveien, i fjellheimen, på Lerkendals tribuner - vil omlegging til mobilradio øke streaming-trafikken med en faktor på flere hundre, i endel tilfeller, om kapasiteten skal bli tilstrekkelig til å erstatte kringkasting (med Lerkendal som kronekesempel).
En annen side:
De aller fleste som har prøvd ut streaming over mobil (når de ikke er innenfor et WLAN-nett) har i all hovedsak holdt seg i urbane strøk, der du treffer en ny base for hver femti meter. Knøttsmå celler må ha kapasitet for å ta unna maks-belastningen, men vanligvis er det svært få brukere innen en knøtt-celle, med mye ledig kapasitet. Tenk om Lerkendal hadde kapasitet til 20.000 streaming-lyttere før en kamp, hvor mye ledig kapasitet det ville være når det ikke er kamp!
Utenfor bysentra, langs veiene, på vidda, utover i bygdene, har vi ikke nye baser for hver femti meter; en celle handterer stort sett det samme antall mennesker det meste av tiden og er dimensjonert direkte for det. Begynner der to tusen påsketurister på fjellet å legge beslag på hver sine 200 kbps til streaming, blir kapasiteten fullstendig sprengt. Det har ikke skjedd enda. Du er "den første". Derfor fungerer det rimelig bra. Du har hele kapasisteten for deg selv uten å måtte dele med de to tusen.
Ute på bilveien, utenom byene, har de fleste holdt seg til E18, E6 og veier på tilsvarende nivå. Der er det bygget ut god mobildekning, langs hovedveien og hundre meter inn i skogen. Men stikk ut på bomveiene opp i fjellheimen! Eller, du kan bare ta veien fra Trondheim over Jonsvannet til Selbu - der forsvinner selv 2G GSM-signalet på enkelte steder (både i Telenors nett og Telias nett). 4G kan du skyte en hvit pinn etter. Dette er ikke lenger fra "sivilisasjonen" enn at det var mitt trim-område i studentdagene: Å sykle rundt vannet er en fin ettermiddagstur. Men uten at du kan stole på mobilen, om du skulle kjøre ut av veien og må påkalle hjelp. Med andre ord: Selv om 4G fungerer noen steder, er det mange steder du tar for gitt at det er på plass, og du tar feil.
Et tredje punkt bør nevnes:
Samtlige tester jeg har sett i media for å sjekke om mobilradio fungerer har testet ut NRKs kanaler, med NRKs app. Appen er imponerende god i å skjule skiftende dekning. Kanskje du får noen avbrudd til å begynne med, men så blir det stabilt, uten brudd. Det er en viss "bløff" i det: For det første starter appen med en viss forsinkelse: Den henter en blokk lyd som varer en stund (minste-blokka er på 10 sekunder), som den så begynner å spille av for deg. Får du et tre sekunders brudd, fortsetter appen å spille av, uten at du merker bruddet i forbindelsen. Så snart forbindelsen er tilbake, skynder appen seg med å hente inn ekstra lyd, slik at den har nok lyd lagret til neste brudd. Blir et brudd så langt at den må gi opp i f.eks. et halvt minutt, setter den avspillingen på pause: Du mister ikke etterfølgende lyd, du må bare vente på den. Når forbindelsen kommer tilbake, skynder appen seg med å hente det halve minuttet, pluss det den allerede var forsinket med (etter en sen start), så nå har den kanskje 40-50 sekunder i buffer som den kan spille av for deg under neste halv-minutt brudd uten at du merker det. Appen kan ta vare på opptil en time lyd! Vet du at du skal ut i områder med dårlig dekning kan du enkelt be appen starte med ti minutter i buffer, så blir alle brudd i forbindelsen på opptil ti minutter "glattet over".
NRK-appen har en langt bedre dialog med den sentrale tjeneren, og ber om bufring og ny sending av det som gikk tapt når forbindelsen var borte, i langt, langt sterkere grad enn de aller fleste andre radio-apper og nettradioer. Det er kjempefint for NRK-kanalene, men skal du benytte deg av de mange tusen nettradio-stasjonene som finnes, kan du ikke regne med tilsvarende service: Appen bufrer verken en time eller ti minutter lyd. Og om den kan det: Radiostasjonen handterer ikke forespøsler av type "Kan du sende meg på nytt det jeg gikk glipp av de tolv minuttene jeg var inne i Lærdalstunnelen?"
NRK-appen kan også "lure" deg: Du vet dekninen er vekslende på veien opp til hytta, så du velger å starte med et kvarter bufring, for å være på den sikre siden. Mobilradioen spiller helt utmerket mens du parkerer bilen ved hytta. Neste morgen er den død. Hvorfor? De siste femten minuttene du hørte da du ankom var "tanket opp" nede i dalen; du hadde ingen som helst dekning på vei opp gjennom bjørkebeltet og inn på vidda, selv om det hørtes ut sånn. Neste morgen er buferen tom, og det er ikke noe signal der oppe. ... Vel, i beste fall er det 4G på akkurat din hytte, men det finnes utallige kilometer bomveier opp i fjellheimen uten 4G-forbindelse!
Vi kan bygge ut 4G-nettet, og gjør det hele tiden (til en kostnad på 8-10 milliarder i året). Det virker som at både Telenor og Telia "gjør en skikkelig jobb" når de nå bygger ut 4G (langt mer enn 3G, som tildels var tilfeldig og rotete). 4G når et godt stykke ut i naturen. Men se på "natur-senderne", uten for byene, hvor langt det er mellom dem: Det kan være ekstremt langt! Dekningsområdet kan være ekstremt stort, med diverse bygder og (hytte)grender under samme basestasjon. Så dekningen er der, men kapasiteten (ref. Shannon) pr person når feriefolket kommer strømmende kan vise seg å bli i minste laget, for å si det høflig. Det finnes knapt fastboende radiolyttere som bruker mobilen til radiolyhtting når de har kringkasting. Kutter vi kringkastingen, vil de fastboendes radiolytting alene gå langt, langt over basestasjonens kapasitet.
Så må vi ta i bruk høyere frevenser, i 2 GHz-området eller 5 GHz-området, men da rekker bølgene mye kortere, og vi må til med mangedobling av antallet basestasjoner. Vi har i dag rundt 15.000 basestasjoner i Norge, dvs. vi er drøut 300 mennesker, fra nyfødt til pensjonist, for hver av dem. Hvis streaming over mobilen blir vanlig, gjetter jeg på at antallet må minst tredobles, spesielt utenfor byene. Da blir vi hundre mennesker til å dekke investering, drift og vedlikehold, for hver basestasjon. Enda er vi langt fra det antall basestasjoner som kan sikre tjue tusen Lerkendal-tilskuere god nok forbindelse. Eller to tusen påsketurister når været er så elendig at alle sitter på hytta og ser på TV på mobilen.
Personlig vil jeg heller ikke sette pris på om Hardangervidda (utenom veiene), Jotunheimen, Saltfjellet og Finnmarksvidda ble oversådd med basestajoner med et par kilometer mellom hver. Heldigvis vil det aldri skje.
"Shannon er ikke viktig for utfasing av FM, men svært viktig om trådløs nettradio skal erstatte DAB."
Kan du forklare hvorfor det? Nettradio fungerer upåklagelig og kan erstatte DAB så langt jeg kan se. Mulig en må implementere noe mer rundt multicast. Vi kjørte multicast TV for mer enn 15 år siden over kobberlinje, hvorfor ikke smalbåndet nettradio?
Hvis vi kan legge tekniske argumenter til side et øyeblikk, siden det er et for langt lerret å bleke i denne spalten. Spør unge mennesker om de skal hjem for å rekke spillefilmen på TV. De ser bare rart på deg. De ser TV når det passer dem. Lineær TV er for gamlinger. Hvorfor skal radio være annerledes? Skal radio overleve må folk kunne høre det de ønsker, når de ønsker det. Da er svaret internettradio. DAB er bare en ny teknologi for å levere samme produkt. At DAB er teknisk overlegent FM er jeg enig i, men det er ikke det diskusjonen handler om. Det er derfor jeg, og mange med meg mener det er et blindspor. Teknologien er utdatert før den er rullet ut. DAB er ikke i stand til å tilpasse seg nye bruksmønstre. All informasjon vil bli streamet i fremtiden. Vi konsumerer det vi vil, når vi vil, ikke når NRK og andre ønsker.
Ok, DAB er kringkasting, lineærlyd. Ingen individuell strømming. Der er vi enige.
5G lover høy båndbredde, men synes også å bli IP-basert kommunikasjon. Gitt at mobilnettet blir ip-basert, hva er da begrunnelsen for ikke å implementere multicast i mobilnetter/5G? Med multicast vil én lydkanal oppta én båndsnutt på 200 kb/s for n lyttere, ikke 200*n. Noen lydkanaler ala dab, vil neppe kvele 5G.
Jeg kan ikke se hvorfor 5G ikke kan implementere en kringkasting på linje med lineær DAB. Individuell strømming er noe DAB ikke kan bibringe.
Muligens vil den yngre garde synes lineærlyd er kjipt. Dog det er lyd, informasjon, værmelding etc på en kanal som skalerer. Trenger en mer eksakt informasjon kan denne hentes over mobilnettet om enn ikke strømming av dab og tv-programmer pga båndbreddebegrensninger.
Nå er ikke 5G her enda, derfor kunne vi hold liv i FM litt til i stedet for å legge penger i et nytt, men midlertidig, dab-nett.
Problemet er vel radioaksessen mellom håndsett og basestasjon. Hvis flere håndsett kan kobles opp mot samme timeslot kan det være mulig. Det er lenge siden jeg var borte i mobilkommunikasjon, så 5G kan jeg ikke mye om. Jeg er ikke så bekymret om det tekniske. Det har frem til nå alltid latt seg løse.
Nå har jeg ikke giddet å lese gjennom de ekstremt lange uttværingene her. Men er det noen her som kan forklare meg hva jeg har gjort galt når det er mye bedre lyd i Leafen min når jeg bytter fra DAB til FM? Se bort fra dekningen som fortsatt er dårligere enn FM her innen siktavstand til Oslo. Det skal de jo fikse i løpet av de neste månedene.
Regner med det sendes med noe 'loudness' på FM for mer bass og diskant, mens det på DAB er flat lyd. På gamle Tandberg-anlegg blir det gjerne i overkant mye bass på grunn av dette da disse også er satt opp med litt loudness. Tipper lyden på DAB blir mer slik en liker hvis en får stilt denne inn via en equalizer.
at hvertfall enkelte kanaler på dab+ høres ræva ut er det ikke tvil om engang, og det er fordi man skal presse inn flest mulig kanaler, når man prøver å sende musikk i 48kbps bitrate , da er man på under halvparten av hva det burde vært som minimum (128k).
sitatet som følger er tatt fra dinside.no i intervju med lydansvarlig i NRK: NRK og Bjørn Aarseth er helt åpne på at de som er opptatt av den aller beste lyden, enten det er i bil eller hjemme på stereoanlegget, ikke får det med DAB+. Det har heller aldri vært meningen. DAB+ har ikke vært ment som en kvalitetsbærer av lyd.
5G lover høy båndbredde, men synes også å bli IP-basert kommunikasjon.
(Sorry, folkens - nok en gang er et mer eller mindre åpent spørsmål om "hvorfor kan vi ikke ...", og jeg velger å svare på det. Med forklaring. Forklarings-allergikere får lov til å hoppe over dette innlegget.)
IP og 5G på forskjellige nivåer:
IP definerer hvordan en datapakke ser ut - hvilke felter den har og hva de betyr - uavhengig av hvordan pakken transporteres (og det er som regel på ulike måter for ulike strekk av veien mellom sender og mottaker).
5G definerer hvordan en pakke transporteres mellom en basestasjon og en mobil, uansett hva som ligger i pakka. 5G er som ADSL: ASDL gikk fra din lokalsentral til ditt modem, bare det siste strekket. I praksis var ble det praktisk talt bare sendt IP-pakker over ADSL, men i prinsipp kunne det være "hvasomhelst". Ethernett er på samme måten: Det overfører en pakke, uansett innhold, og for en del år siden kunne du se mange andre protokoller på Ethernet, før de ble utkonkurrert av IP.
For de som har lest litt om nettverk: Vi kan kalle 5G for "fysisk lag" og "link-lag", mens IP er "nettverkslaget" (ikke trekk det for langt - Internett-protokollene er ganske 'rotete' i forhold til lagdeling).
Så når du sier at 5G "synes å bli IP-basert kommunikasjon", betyr det at "Vi kommer stort sett til å bruke 5G-nettet til å overføre IP-pakker, og lite andre typer datapakker, på det siste strekket (eller "hoppet", som nettverksfolk sier) fra basestasjon til mobil". Det er måten vi bruker 5G på - hovesaklig til IP-trafikk.
Ingen som ligger "bakover i nettet" vet at det er 5G på det siste hoppet. Selv om alle mobilnettene har multikasting på fysisk/link-lag, må denne funksjonen bli aktivert, og på rett måte. Nettverkslaget må vite hvordan det skal instruere link-laget. F.eks. SMS-funksjonen ble designet sammen med GSM link/fysisk lag, så der var dette på plass fra dag 1. Det er det ikke i IP. Skal radiostasjonen instruere basestasjonen om multikastign, måtte IP-protokollen utvides (eller suppleres med en annen, ny protokoll), og det kan du skyte en hvit pinn etter. Dessuten måtte radiostasjonen holde orden på hvor hver enkelt mobil befinner seg, for å kunne gi basen beskjed om at "Nå må du sende denne multikasten til telefon xxx, yyy og zzz". Det er totalt urealistisk. Og det er urealistisk at basestasjonen - den eneste som vet om multikasting-mulighetene den har - selv skal kunne finne ut at det er en multikast.
Ja, én radiokanal ville oppta 200 kbps. Men ti radiokanaler ville oppta 2 Mbps. Tjuefem ville oppta hele kapasteten til en bases som har 5 MHz analog båndbredde tilgjengelig.
Jeg kan ikke se hvorfor 5G ikke kan implementere en kringkasting på linje med lineær DAB. Individuell strømming er noe DAB ikke kan bibringe.
Problemet med kringkasting er at du ikke forteller hvem den er rettet til. Lytteren er en ren mottaker som ikke forteller at han lytter. Da må man sende ut "alt til alle". Ti radiokanaler ville beslaglegge 2 Mbps kapasitet fra hver eneste basestasjon i Norge, bare sånn "i tilfelle det er noen som hører på dette".
Det kunne fungert fram til 1980 da de som hørte på radio hørte på NRK Radio. "P1" var ikke nødvendig på den tiden, det var bare NRK Radio, og vi ville satt av plass bare for én eneste kanal. For kringkasting (evt. multikasting) kunne du være sikker på at du hadde ganske mange lyttere. I dag er det annerledes: I øyeblikket har jeg 34 ulike programkanaler på DAB-radioen ved siden av meg. Hvilke av dem skal få ta kapasitet på samtlige basestasjoner i hele Norge? Da RiksTV presenterete sin første kanalpakke for digital-TV ble det et ramaskrik: Det manglet både den og den kanalen! Det ble rest et voldsomt press for å få inn flere. RiksTV prøvde å holde fast ved at det ville gå ut over billedkvaliteten, men for mannen i gata var kvantitet langt vesentligere enn kvalitet, så RiksTV ble tvunget av pulikum/markedet til å presse flere kanaler inn på samme blokk. Hadde vi prøvd å reservere f.eks. 1 Mpbs til "faste" radiokanaler i hver eneste basestasjon, ville vi hatt et bikkjeslagsmål: Da skal ihvertfall P4 være med! Nei, mP3 er mye viktigere! Hør her, P1 må være med, det er beredskapskanalen! osv osv. Det kunne blitt borgerkrig av sånt... Og alle, uansett kanalønsker, ville skrike høylydt om å kaste bort verdifull mobilkapasitet til noe det slett ikke var sikkert at noen hørte på.
Distribusjon av liten håndfull kanaler over samtlige femten tusen basestasjoner i Norge, og beslaglegge verdifull mobil-kapasitet, har få eller ingen fordeler sammenlignet med å kringkaste førti kanaler over tusen sendere, med langt bedre dekning utenfor allfarvei.
En DAB signalpakke, som formidler 12-20 radiokanaler, krever én eneste kanal på 1,5 MHz analog bredde, for hele landet, uansett antall lyttere og antall sendere. Det minste en mobilbase krever er 5 MHz, og samme kanal kan ikke brukes i noe tilstøtende celle, verken mot nord, sør, øst eller vest - da ville du fått interferens-problemer. Du kan bruke samme kanal som en annen base, men da må den være så langt borte at dere ikke hører hverandre. Motsatt vei: Vil du sette opp en ny basestasjon i "din" celle, på en annen kanal, kan den ikke bruke samme kanal noen av nabo-cellene. I hver celle har du maksimalt tilgang til tredelen av de kanalene som er tildelt mobilbruk. På en måte kan du se det som at en mobilkanal trenger minst 15 MHz: Selv bruker den 5 MHz, men det er minst to andre 5 MHz-kanaler denikke kan bruke. Når alternativet er å bruke 1/10 av dette til 12-20 kanaler synes DAB å være ganske "økonomisk" i nett-belastning
Nå er ikke 5G her enda, derfor kunne vi hold liv i FM litt til i stedet for å legge penger i et nytt, men midlertidig, dab-nett.
Selvfølgelig er DAB-nettet "midlertidig", men midlertidigheten blir vel ganske tilsvarende som for FM-nettets midlertidige periode, som nå er over.
Så kommer Shannon og kakker oss på skuldrene igjen: For å få noe nytt til å se enda flottere ut, blir det sammenlignet med noe utgammelt, primitivt. Men moderne LTE-teknologi utnytter faktisk 60-70% av det teoretisk mulige, etter Shannons teorem. Vi vil aldri nå opp til 100%, men i aller beste fall kan vi kanskje håpe på at ny teknologi kan få oss 25-30% nærmere grensen. Sorry, 25-30% ekstra gjør ikke riktig susen, i forhold til det vi ventet oss! Den eneste måten å få vesentlig mer totalkapasitet på, er å gå opp i 5 GHz-båndet - både fordi det er ledige frekvenser der, og fordi signalene når så kort at cellene bare blir små av den grunn. Da må vi sette opp mange flere av dem. Særlig ute i naturen: Både Telenors og Telias "utenbys-baser" bruker 800 MHz-båndet, for å slippe å sette opp så mange baser. 800 MHz har dramatisk støtte utbredelse enn 5,2 GHz, på mer enn seks ganger så høy frekvens.
Granskog "suger til seg som en svamp" bølger i GHz-området - det fikk de svenske DAB-mostanderne sørgelig erfare da de i 2005 i en stort anlagt praktisk demo i Nord-Sverige skulle vise at WiMax, på 2,4 GHz, var et fullgodt altenativ til DAB. 2,4 GHz-signalene gikk rett ut i skogen og ble der. Demoen var DAB-krigenes største "opp som en løve og ned som en skinnfell" noen sinne. 5,2 GHz er ikke det minste bedre enn 2,4 GHz i granskog.
Ingen seriøse kilder forventer at reell utbygging av 5G vil starte før i 2020. Vårt "norske" problem er at da vil vi sitte med et svært godt utbygget 4G-nett; antallet baser har sikkert vokst til minst 20-25.000 stasjoner utstyrt med moderene, effektiv teknologi (ikke 80+ år gammel teknologi, som FM), som slett ikke er nedslitt men gjør jobben utmerket. Grunnen til at vi var først ute med å heldigitalisere telefonnettet var at det analoge nettet var på sammenbruddets rand; vi måtte ha noe nytt. Grunnen til at Norkring slutter å tilby FM-formidlig et at sendernettet er på sammenbruddets rand, vi må ha noe nytt. En tilsvarende situasjon vil ikke være tilfelle i 2020 for 4G-nettet; da er vi bare så vidt ferdige med utbyggignen slik at vi kan slå av 3G-nettet! Mitt stalltips er at Norge slett ikke vil være i teten for 5G; vi må et stykke ut i 20-tallet før 5Gt begynner å gro fram. Så lenge holder ikke FM-sendernettet. Dessuten, skulle vi unnlatt å legge penger i et DAB-nett, ville vi vært begrenset til NRK P1, P2 og P3 fram til kanksje 2025, og for utskiftingen da måtte hver eneste en av oss bruke noen tusen kroner på en 5G-mobil for å kunne ta inn radio. Det virker ikke som noen særlig aktuell løsning.
Regner med det sendes med noe 'loudness' på FM for mer bass og diskant, mens det på DAB er flat lyd.
Min nye bilradio har den muligheten, og kan sette den ulikt for FM og DAB. Men NRK/Norkring har ved flere anledninger benektet hårdnakket at de prosesserer lyden fra CD-plater på noen måte før den sendes ut.
De fleste påstandene om behandling av lyden er at de gjør "dyamisk komprimering" - demper de sterkeste partiene, hever de svakeste - for å få et jamnere lydnivå. (Dette har vært svært vanlig å gjøre i USA.) NRK gjorde noen eksplisitte forsøk med dette (jeg tror det er så langt tilbake som til slutten av 70-tallet), men konkluderte med at detikke var aktuelt for dem, og de har senere vist til dette. Jeg har ikke sett noen eksplisitt benekting av at de bruker tonekontroller, med det litter implisitt i "ingen prosessering". Dessuten hører jeg ingen signifikant endring i tonebalanse nå jeg skifter mellom FM og DAB i min bil. Jeg bruker alltid flat frekvenskurve.
Hva kommersielle kanaler gjør skal jeg ikke uttale meg om. Jeg har i mindre grad veksler fram og tilbake mellom DAB og FM for dem, men i den grad jeg har gjort det har jeg ikke reagert på noe slikt.
at hvertfall enkelte kanaler på dab+ høres ræva ut er det ikke tvil om engang, og det er fordi man skal presse inn flest mulig kanaler, når man prøver å sende musikk i 48kbps bitrate , da er man på under halvparten av hva det burde vært som minimum (128k).
Du burde ta imot mitt tilbud om å få tilsendt en skive med 29 ulike lydprøver i hhv. orignal CD-rip, 96 og 48 kbps AAC+, slik som det brukes i DAB+. De tre alternativene er ikke merket, så det er opp til deg å gjette hvilken som er original, hvilken som er "ræva" (48 kbps) og hvilken som er et godt hakk under "hva det burde vært som minimum" (96 kbps).
Bare send meg postadressen din som en PM, så sender jeg en DVD-ROM med prøvene, og et ABX-program (for Windows). Har du en PC med skikkelige lydmuligheter kan du lytte raskt gjennom, og fortelle hvilken fil som er hvilken - enten i en PM til meg, eller gjerne "offentlig", om du ønsker.
Mitt "problem" er at når jeg deler ut disse prøvene, får jeg aldri noen rapport tilbake. Hvis jeg purrer på det, er det alltid "Eeeh, vel, jeg er ikke helt ferdig med dem enda,...." og så koker det bort i kålen. Det er merkelig at det skal være SÅ vanskelig å gå raskt gjennom 29 kutt og krysse av for "ræva", "halvdårlig" og "helt fin, original", når det er så åpenbart. Men det er visst vanskelig.
(Legg merke til at dette er et svar på et direkte spørsmål, et ønske om en forklaring. Jeg må bare beklage til de som ikke liker forklaringer, og be dem hoppe over dette innlegget.)
Jeg tar det relativt kort, av hensyn til andre lesere:
Nettradio er uniksasting, ikke kringkasting. Hver eneste lytter må, for rimelig god kvalitet, ha sine egne 200 kbps av mobilcellens kapasitet. Det går fem samtidige lyttere pr Mbps kapasitet. I sommer opplevde jeg at basestasjonen jeg fikk kontakt med lå 24,3 km unna (ifølge OpenSignal-appen). Hvor mange streaming/radio-lyttere tror du det kunne være innenfor en sirkel med areal på rundt tusen kvadratkilometer? Selvsagt skjermer fjell og dal masse av dette, men likevel antyder det at antallet lyttere kan være høyt (hele Bodø var innenfor sirkelen - basestasjonen ligger midt i Bodø).
Shannon kommer inn for å beregne den teoretiske maksimal-kapasiteten til basestasjonen. Du kan aldri regne med at signalet til mobilen din er mer enn tusen ganger sterkere (30 dB) enn støyen i atmosfæren. (Selv det er optimistisk når du er langt fra basen.) De fleste basestasjoner har 5 MHz båndbredde tilgjengelig (noen har 10). Shannon forteller at det absolutt maksimale du kan overføre på 5 MHz / 30 dB er 50 Mbps. Det hjelper ikke med 4G, 5G eller 6G: Grensen på 50 Mbps er absolutt. Når hver streaming-lytter bruker 1/5 Mbps, betyr det at innenfor sirkelen på tusen kvkm er all kapasitet oppbrukt med 250 streaming-lyttere. Det er ikke mye på hele Bodø pluss drøyt 20 km utenfor byen! Begynner vi å streame video, tar hver bruker minst 3-5 ganger så mye kapasitet. Hvis alle streamer video, er det plass til 50-80 brukeren innenfor sirkelen.
Det finnes masse triks for å komme rundt denne begrensingen. Den første som ble gjort var å dele opp i mindre celler slik at det befinner seg langt færre lyttere i hver celle. Midtbyen i Trondheim, ca. 1500 x 1200 meter, har i dag 152 mobilceller. I teorien kunne vi bygge ut hele landet med 85 mobilceller pr kvkm - det holder selvsagt ikke i praksis. Det er også langt under kapasitetesbehovet når det sitter 20.000 tilskuere på Lerkendal som venter på at kampen skal starte, og vil streame musikk mens de venter.
Det finnes en hel bok med triks for å få det maksimale ut av det Shannon tilbyr oss. F.eks. hvis du sitter rett ved basen og har sterkt signal (lavere støy enn -30dB), da forteller Shannon hvor mye raskere basen kan sende data til din mobil, så den får mer tid på de som sitter langt unna og har lavere signalnivå (dvs. høyere støynivå) og må få dataene langsommere. Men vi har ikke spesielt mange triks igjen nå; vi butter imot Shannon-grensa nesten uansett hva vi finner på.
Når vi leser at "5G kan gi oss 1000 ganger så høy kapasitet", da må vi forstå at Shannon forklarer det med at signalnivået er en million ganger høyere i demonstrasjonsforsøkene enn ute i marka, fordi mottakere er plassert ti cm foran senderantennen i et lukket kammer som sperrer radiostøy ute. Dessuten brukes femti ganger så stor båndbredde som det en mobil-kanal får lov til å bruke. Skal du finne ledig plass i frekvensspekteret for en slik kanal, må du opp på frekvenser som trenger gjennom papirvegger, men ikke mye annet - du må hele tiden ha fri sikt til basen. På biltur i Norge har du ikke det.
(Legg merke til at dette er en kommentar/forklaring på et uttalelse. Uttalelsen er ikke så ament gyldig som den kan virke som. Jeg må bare beklage til de som ikke liker forklaringer, og be dem hoppe over dette innlegget.)
Det er to vesentlige sider:
Du er praktisk talt alene. Statistikken viser at mellom 1 og 2% av radiolyttingen foregår via mobil. Svært mye av denne lyttingen er innendørs, i områder med WLAN-dekning, til en fiberforbindelse eller ADSL. En liten promille går faktisk over mobilnettet. Utenfor WLAN-nettene - på landeveien, i fjellheimen, på Lerkendals tribuner - vil omlegging til mobilradio øke streaming-trafikken med en faktor på flere hundre, i endel tilfeller, om kapasiteten skal bli tilstrekkelig til å erstatte kringkasting (med Lerkendal som kronekesempel).
En annen side:
De aller fleste som har prøvd ut streaming over mobil (når de ikke er innenfor et WLAN-nett) har i all hovedsak holdt seg i urbane strøk, der du treffer en ny base for hver femti meter. Knøttsmå celler må ha kapasitet for å ta unna maks-belastningen, men vanligvis er det svært få brukere innen en knøtt-celle, med mye ledig kapasitet. Tenk om Lerkendal hadde kapasitet til 20.000 streaming-lyttere før en kamp, hvor mye ledig kapasitet det ville være når det ikke er kamp!
Utenfor bysentra, langs veiene, på vidda, utover i bygdene, har vi ikke nye baser for hver femti meter; en celle handterer stort sett det samme antall mennesker det meste av tiden og er dimensjonert direkte for det. Begynner der to tusen påsketurister på fjellet å legge beslag på hver sine 200 kbps til streaming, blir kapasiteten fullstendig sprengt. Det har ikke skjedd enda. Du er "den første". Derfor fungerer det rimelig bra. Du har hele kapasisteten for deg selv uten å måtte dele med de to tusen.
Ute på bilveien, utenom byene, har de fleste holdt seg til E18, E6 og veier på tilsvarende nivå. Der er det bygget ut god mobildekning, langs hovedveien og hundre meter inn i skogen. Men stikk ut på bomveiene opp i fjellheimen! Eller, du kan bare ta veien fra Trondheim over Jonsvannet til Selbu - der forsvinner selv 2G GSM-signalet på enkelte steder (både i Telenors nett og Telias nett). 4G kan du skyte en hvit pinn etter. Dette er ikke lenger fra "sivilisasjonen" enn at det var mitt trim-område i studentdagene: Å sykle rundt vannet er en fin ettermiddagstur. Men uten at du kan stole på mobilen, om du skulle kjøre ut av veien og må påkalle hjelp. Med andre ord: Selv om 4G fungerer noen steder, er det mange steder du tar for gitt at det er på plass, og du tar feil.
Et tredje punkt bør nevnes:
Samtlige tester jeg har sett i media for å sjekke om mobilradio fungerer har testet ut NRKs kanaler, med NRKs app. Appen er imponerende god i å skjule skiftende dekning. Kanskje du får noen avbrudd til å begynne med, men så blir det stabilt, uten brudd. Det er en viss "bløff" i det: For det første starter appen med en viss forsinkelse: Den henter en blokk lyd som varer en stund (minste-blokka er på 10 sekunder), som den så begynner å spille av for deg. Får du et tre sekunders brudd, fortsetter appen å spille av, uten at du merker bruddet i forbindelsen. Så snart forbindelsen er tilbake, skynder appen seg med å hente inn ekstra lyd, slik at den har nok lyd lagret til neste brudd. Blir et brudd så langt at den må gi opp i f.eks. et halvt minutt, setter den avspillingen på pause: Du mister ikke etterfølgende lyd, du må bare vente på den. Når forbindelsen kommer tilbake, skynder appen seg med å hente det halve minuttet, pluss det den allerede var forsinket med (etter en sen start), så nå har den kanskje 40-50 sekunder i buffer som den kan spille av for deg under neste halv-minutt brudd uten at du merker det. Appen kan ta vare på opptil en time lyd! Vet du at du skal ut i områder med dårlig dekning kan du enkelt be appen starte med ti minutter i buffer, så blir alle brudd i forbindelsen på opptil ti minutter "glattet over".
NRK-appen har en langt bedre dialog med den sentrale tjeneren, og ber om bufring og ny sending av det som gikk tapt når forbindelsen var borte, i langt, langt sterkere grad enn de aller fleste andre radio-apper og nettradioer. Det er kjempefint for NRK-kanalene, men skal du benytte deg av de mange tusen nettradio-stasjonene som finnes, kan du ikke regne med tilsvarende service: Appen bufrer verken en time eller ti minutter lyd. Og om den kan det: Radiostasjonen handterer ikke forespøsler av type "Kan du sende meg på nytt det jeg gikk glipp av de tolv minuttene jeg var inne i Lærdalstunnelen?"
NRK-appen kan også "lure" deg: Du vet dekninen er vekslende på veien opp til hytta, så du velger å starte med et kvarter bufring, for å være på den sikre siden. Mobilradioen spiller helt utmerket mens du parkerer bilen ved hytta. Neste morgen er den død. Hvorfor? De siste femten minuttene du hørte da du ankom var "tanket opp" nede i dalen; du hadde ingen som helst dekning på vei opp gjennom bjørkebeltet og inn på vidda, selv om det hørtes ut sånn. Neste morgen er buferen tom, og det er ikke noe signal der oppe. ... Vel, i beste fall er det 4G på akkurat din hytte, men det finnes utallige kilometer bomveier opp i fjellheimen uten 4G-forbindelse!
Vi kan bygge ut 4G-nettet, og gjør det hele tiden (til en kostnad på 8-10 milliarder i året). Det virker som at både Telenor og Telia "gjør en skikkelig jobb" når de nå bygger ut 4G (langt mer enn 3G, som tildels var tilfeldig og rotete). 4G når et godt stykke ut i naturen. Men se på "natur-senderne", uten for byene, hvor langt det er mellom dem: Det kan være ekstremt langt! Dekningsområdet kan være ekstremt stort, med diverse bygder og (hytte)grender under samme basestasjon. Så dekningen er der, men kapasiteten (ref. Shannon) pr person når feriefolket kommer strømmende kan vise seg å bli i minste laget, for å si det høflig. Det finnes knapt fastboende radiolyttere som bruker mobilen til radiolyhtting når de har kringkasting. Kutter vi kringkastingen, vil de fastboendes radiolytting alene gå langt, langt over basestasjonens kapasitet.
Så må vi ta i bruk høyere frevenser, i 2 GHz-området eller 5 GHz-området, men da rekker bølgene mye kortere, og vi må til med mangedobling av antallet basestasjoner. Vi har i dag rundt 15.000 basestasjoner i Norge, dvs. vi er drøut 300 mennesker, fra nyfødt til pensjonist, for hver av dem. Hvis streaming over mobilen blir vanlig, gjetter jeg på at antallet må minst tredobles, spesielt utenfor byene. Da blir vi hundre mennesker til å dekke investering, drift og vedlikehold, for hver basestasjon. Enda er vi langt fra det antall basestasjoner som kan sikre tjue tusen Lerkendal-tilskuere god nok forbindelse. Eller to tusen påsketurister når været er så elendig at alle sitter på hytta og ser på TV på mobilen.
Personlig vil jeg heller ikke sette pris på om Hardangervidda (utenom veiene), Jotunheimen, Saltfjellet og Finnmarksvidda ble oversådd med basestajoner med et par kilometer mellom hver. Heldigvis vil det aldri skje.
Hvis vi kan legge tekniske argumenter til side et øyeblikk, siden det er et for langt lerret å bleke i denne spalten. Spør unge mennesker om de skal hjem for å rekke spillefilmen på TV. De ser bare rart på deg. De ser TV når det passer dem. Lineær TV er for gamlinger. Hvorfor skal radio være annerledes? Skal radio overleve må folk kunne høre det de ønsker, når de ønsker det. Da er svaret internettradio. DAB er bare en ny teknologi for å levere samme produkt. At DAB er teknisk overlegent FM er jeg enig i, men det er ikke det diskusjonen handler om. Det er derfor jeg, og mange med meg mener det er et blindspor. Teknologien er utdatert før den er rullet ut. DAB er ikke i stand til å tilpasse seg nye bruksmønstre. All informasjon vil bli streamet i fremtiden. Vi konsumerer det vi vil, når vi vil, ikke når NRK og andre ønsker.
5G lover høy båndbredde, men synes også å bli IP-basert kommunikasjon. Gitt at mobilnettet blir ip-basert, hva er da begrunnelsen for ikke å implementere multicast i mobilnetter/5G? Med multicast vil én lydkanal oppta én båndsnutt på 200 kb/s for n lyttere, ikke 200*n. Noen lydkanaler ala dab, vil neppe kvele 5G.
Jeg kan ikke se hvorfor 5G ikke kan implementere en kringkasting på linje med lineær DAB. Individuell strømming er noe DAB ikke kan bibringe.
Muligens vil den yngre garde synes lineærlyd er kjipt. Dog det er lyd, informasjon, værmelding etc på en kanal som skalerer. Trenger en mer eksakt informasjon kan denne hentes over mobilnettet om enn ikke strømming av dab og tv-programmer pga båndbreddebegrensninger.
Nå er ikke 5G her enda, derfor kunne vi hold liv i FM litt til i stedet for å legge penger i et nytt, men midlertidig, dab-nett.
Regner med det sendes med noe 'loudness' på FM for mer bass og diskant, mens det på DAB er flat lyd.
På gamle Tandberg-anlegg blir det gjerne i overkant mye bass på grunn av dette da disse også er satt opp med litt loudness.
Tipper lyden på DAB blir mer slik en liker hvis en får stilt denne inn via en equalizer.
sitatet som følger er tatt fra dinside.no i intervju med lydansvarlig i NRK:
NRK og Bjørn Aarseth er helt åpne på at de som er opptatt av den aller beste lyden, enten det er i bil eller hjemme på stereoanlegget, ikke får det med DAB+. Det har heller aldri vært meningen.
DAB+ har ikke vært ment som en kvalitetsbærer av lyd.
(Sorry, folkens - nok en gang er et mer eller mindre åpent spørsmål om "hvorfor kan vi ikke ...", og jeg velger å svare på det. Med forklaring. Forklarings-allergikere får lov til å hoppe over dette innlegget.)
IP og 5G på forskjellige nivåer:
IP definerer hvordan en datapakke ser ut - hvilke felter den har og hva de betyr - uavhengig av hvordan pakken transporteres (og det er som regel på ulike måter for ulike strekk av veien mellom sender og mottaker).
5G definerer hvordan en pakke transporteres mellom en basestasjon og en mobil, uansett hva som ligger i pakka. 5G er som ADSL: ASDL gikk fra din lokalsentral til ditt modem, bare det siste strekket. I praksis var ble det praktisk talt bare sendt IP-pakker over ADSL, men i prinsipp kunne det være "hvasomhelst". Ethernett er på samme måten: Det overfører en pakke, uansett innhold, og for en del år siden kunne du se mange andre protokoller på Ethernet, før de ble utkonkurrert av IP.
For de som har lest litt om nettverk: Vi kan kalle 5G for "fysisk lag" og "link-lag", mens IP er "nettverkslaget" (ikke trekk det for langt - Internett-protokollene er ganske 'rotete' i forhold til lagdeling).
Så når du sier at 5G "synes å bli IP-basert kommunikasjon", betyr det at "Vi kommer stort sett til å bruke 5G-nettet til å overføre IP-pakker, og lite andre typer datapakker, på det siste strekket (eller "hoppet", som nettverksfolk sier) fra basestasjon til mobil". Det er måten vi bruker 5G på - hovesaklig til IP-trafikk.
Ingen som ligger "bakover i nettet" vet at det er 5G på det siste hoppet. Selv om alle mobilnettene har multikasting på fysisk/link-lag, må denne funksjonen bli aktivert, og på rett måte. Nettverkslaget må vite hvordan det skal instruere link-laget. F.eks. SMS-funksjonen ble designet sammen med GSM link/fysisk lag, så der var dette på plass fra dag 1. Det er det ikke i IP. Skal radiostasjonen instruere basestasjonen om multikastign, måtte IP-protokollen utvides (eller suppleres med en annen, ny protokoll), og det kan du skyte en hvit pinn etter. Dessuten måtte radiostasjonen holde orden på hvor hver enkelt mobil befinner seg, for å kunne gi basen beskjed om at "Nå må du sende denne multikasten til telefon xxx, yyy og zzz". Det er totalt urealistisk. Og det er urealistisk at basestasjonen - den eneste som vet om multikasting-mulighetene den har - selv skal kunne finne ut at det er en multikast.
Ja, én radiokanal ville oppta 200 kbps. Men ti radiokanaler ville oppta 2 Mbps. Tjuefem ville oppta hele kapasteten til en bases som har 5 MHz analog båndbredde tilgjengelig.
Problemet med kringkasting er at du ikke forteller hvem den er rettet til. Lytteren er en ren mottaker som ikke forteller at han lytter. Da må man sende ut "alt til alle". Ti radiokanaler ville beslaglegge 2 Mbps kapasitet fra hver eneste basestasjon i Norge, bare sånn "i tilfelle det er noen som hører på dette".
Det kunne fungert fram til 1980 da de som hørte på radio hørte på NRK Radio. "P1" var ikke nødvendig på den tiden, det var bare NRK Radio, og vi ville satt av plass bare for én eneste kanal. For kringkasting (evt. multikasting) kunne du være sikker på at du hadde ganske mange lyttere. I dag er det annerledes: I øyeblikket har jeg 34 ulike programkanaler på DAB-radioen ved siden av meg. Hvilke av dem skal få ta kapasitet på samtlige basestasjoner i hele Norge? Da RiksTV presenterete sin første kanalpakke for digital-TV ble det et ramaskrik: Det manglet både den og den kanalen! Det ble rest et voldsomt press for å få inn flere. RiksTV prøvde å holde fast ved at det ville gå ut over billedkvaliteten, men for mannen i gata var kvantitet langt vesentligere enn kvalitet, så RiksTV ble tvunget av pulikum/markedet til å presse flere kanaler inn på samme blokk. Hadde vi prøvd å reservere f.eks. 1 Mpbs til "faste" radiokanaler i hver eneste basestasjon, ville vi hatt et bikkjeslagsmål: Da skal ihvertfall P4 være med! Nei, mP3 er mye viktigere! Hør her, P1 må være med, det er beredskapskanalen! osv osv. Det kunne blitt borgerkrig av sånt...
Distribusjon av liten håndfull kanaler over samtlige femten tusen basestasjoner i Norge, og beslaglegge verdifull mobil-kapasitet, har få eller ingen fordeler sammenlignet med å kringkaste førti kanaler over tusen sendere, med langt bedre dekning utenfor allfarvei.
En DAB signalpakke, som formidler 12-20 radiokanaler, krever én eneste kanal på 1,5 MHz analog bredde, for hele landet, uansett antall lyttere og antall sendere. Det minste en mobilbase krever er 5 MHz, og samme kanal kan ikke brukes i noe tilstøtende celle, verken mot nord, sør, øst eller vest - da ville du fått interferens-problemer. Du kan bruke samme kanal som en annen base, men da må den være så langt borte at dere ikke hører hverandre. Motsatt vei: Vil du sette opp en ny basestasjon i "din" celle, på en annen kanal, kan den ikke bruke samme kanal noen av nabo-cellene. I hver celle har du maksimalt tilgang til tredelen av de kanalene som er tildelt mobilbruk. På en måte kan du se det som at en mobilkanal trenger minst 15 MHz: Selv bruker den 5 MHz, men det er minst to andre 5 MHz-kanaler denikke kan bruke. Når alternativet er å bruke 1/10 av dette til 12-20 kanaler synes DAB å være ganske "økonomisk" i nett-belastning
Selvfølgelig er DAB-nettet "midlertidig", men midlertidigheten blir vel ganske tilsvarende som for FM-nettets midlertidige periode, som nå er over.
Så kommer Shannon og kakker oss på skuldrene igjen: For å få noe nytt til å se enda flottere ut, blir det sammenlignet med noe utgammelt, primitivt. Men moderne LTE-teknologi utnytter faktisk 60-70% av det teoretisk mulige, etter Shannons teorem. Vi vil aldri nå opp til 100%, men i aller beste fall kan vi kanskje håpe på at ny teknologi kan få oss 25-30% nærmere grensen. Sorry, 25-30% ekstra gjør ikke riktig susen, i forhold til det vi ventet oss! Den eneste måten å få vesentlig mer totalkapasitet på, er å gå opp i 5 GHz-båndet - både fordi det er ledige frekvenser der, og fordi signalene når så kort at cellene bare blir små av den grunn. Da må vi sette opp mange flere av dem. Særlig ute i naturen: Både Telenors og Telias "utenbys-baser" bruker 800 MHz-båndet, for å slippe å sette opp så mange baser. 800 MHz har dramatisk støtte utbredelse enn 5,2 GHz, på mer enn seks ganger så høy frekvens.
Granskog "suger til seg som en svamp" bølger i GHz-området - det fikk de svenske DAB-mostanderne sørgelig erfare da de i 2005 i en stort anlagt praktisk demo i Nord-Sverige skulle vise at WiMax, på 2,4 GHz, var et fullgodt altenativ til DAB. 2,4 GHz-signalene gikk rett ut i skogen og ble der. Demoen var DAB-krigenes største "opp som en løve og ned som en skinnfell" noen sinne. 5,2 GHz er ikke det minste bedre enn 2,4 GHz i granskog.
Ingen seriøse kilder forventer at reell utbygging av 5G vil starte før i 2020. Vårt "norske" problem er at da vil vi sitte med et svært godt utbygget 4G-nett; antallet baser har sikkert vokst til minst 20-25.000 stasjoner utstyrt med moderene, effektiv teknologi (ikke 80+ år gammel teknologi, som FM), som slett ikke er nedslitt men gjør jobben utmerket. Grunnen til at vi var først ute med å heldigitalisere telefonnettet var at det analoge nettet var på sammenbruddets rand; vi måtte ha noe nytt. Grunnen til at Norkring slutter å tilby FM-formidlig et at sendernettet er på sammenbruddets rand, vi må ha noe nytt. En tilsvarende situasjon vil ikke være tilfelle i 2020 for 4G-nettet; da er vi bare så vidt ferdige med utbyggignen slik at vi kan slå av 3G-nettet! Mitt stalltips er at Norge slett ikke vil være i teten for 5G; vi må et stykke ut i 20-tallet før 5Gt begynner å gro fram. Så lenge holder ikke FM-sendernettet. Dessuten, skulle vi unnlatt å legge penger i et DAB-nett, ville vi vært begrenset til NRK P1, P2 og P3 fram til kanksje 2025, og for utskiftingen da måtte hver eneste en av oss bruke noen tusen kroner på en 5G-mobil for å kunne ta inn radio. Det virker ikke som noen særlig aktuell løsning.
Min nye bilradio har den muligheten, og kan sette den ulikt for FM og DAB. Men NRK/Norkring har ved flere anledninger benektet hårdnakket at de prosesserer lyden fra CD-plater på noen måte før den sendes ut.
De fleste påstandene om behandling av lyden er at de gjør "dyamisk komprimering" - demper de sterkeste partiene, hever de svakeste - for å få et jamnere lydnivå. (Dette har vært svært vanlig å gjøre i USA.) NRK gjorde noen eksplisitte forsøk med dette (jeg tror det er så langt tilbake som til slutten av 70-tallet), men konkluderte med at detikke var aktuelt for dem, og de har senere vist til dette. Jeg har ikke sett noen eksplisitt benekting av at de bruker tonekontroller, med det litter implisitt i "ingen prosessering". Dessuten hører jeg ingen signifikant endring i tonebalanse nå jeg skifter mellom FM og DAB i min bil. Jeg bruker alltid flat frekvenskurve.
Hva kommersielle kanaler gjør skal jeg ikke uttale meg om. Jeg har i mindre grad veksler fram og tilbake mellom DAB og FM for dem, men i den grad jeg har gjort det har jeg ikke reagert på noe slikt.
Du burde ta imot mitt tilbud om å få tilsendt en skive med 29 ulike lydprøver i hhv. orignal CD-rip, 96 og 48 kbps AAC+, slik som det brukes i DAB+. De tre alternativene er ikke merket, så det er opp til deg å gjette hvilken som er original, hvilken som er "ræva" (48 kbps) og hvilken som er et godt hakk under "hva det burde vært som minimum" (96 kbps).
Bare send meg postadressen din som en PM, så sender jeg en DVD-ROM med prøvene, og et ABX-program (for Windows). Har du en PC med skikkelige lydmuligheter kan du lytte raskt gjennom, og fortelle hvilken fil som er hvilken - enten i en PM til meg, eller gjerne "offentlig", om du ønsker.
Mitt "problem" er at når jeg deler ut disse prøvene, får jeg aldri noen rapport tilbake. Hvis jeg purrer på det, er det alltid "Eeeh, vel, jeg er ikke helt ferdig med dem enda,...." og så koker det bort i kålen. Det er merkelig at det skal være SÅ vanskelig å gå raskt gjennom 29 kutt og krysse av for "ræva", "halvdårlig" og "helt fin, original", når det er så åpenbart. Men det er visst vanskelig.