547
12
0
De manuelle
6,704
Akershus
0
Dumpet over et meget lesverdig essay i Morgenbladet, skrevet av tømrermester Ole Thorstensen. Innsiktsfullt og tankevekkende.
www.morgenbladet.no/ideer/2014/de_manuelle
Essayet minner meg også om en kollega som skulle kaste litt av hvert på dynga. Han tenkte han skulle være litt folkelig, så han sa til vakten at han hadde en dass på hengeren og lurte på hvor den skulle kastes. Vaktens svar: det er vel et klosett, men det er jo semantikk!
God helg!
www.morgenbladet.no/ideer/2014/de_manuelle
Essayet minner meg også om en kollega som skulle kaste litt av hvert på dynga. Han tenkte han skulle være litt folkelig, så han sa til vakten at han hadde en dass på hengeren og lurte på hvor den skulle kastes. Vaktens svar: det er vel et klosett, men det er jo semantikk!
God helg!
Og svært aktuell problemstilling.
Good find Le Chef, takk!
God helg
Precission Engineering
Since 1997
Learning by Doing
Fyren er bare bitter, at han ikke også tok en lengre utdannelse.
Også fyrer han opp den klassiske klisjeen, sammenligner lønn med viktigheten av arbeid. Slik fungerer det bare ikke. Hverken i vårt samfunn eller naturen.
Er det viktig å redde liv? Isåfall burde legene tjent ufattelig mye penger. Ikke pølsemaker petter som selger 1000 hotdog pr dag nede i gate og har blitt mangemilionær på det.
Yrkesfagene er under press. Tømrerelever skifter fra arbeidsbuksa til jeans før de går i kantina for ikke å skille seg ut og bli sett ned på av de som studerer "kreativt" eller skal bli ingeniører og leger. Det er ikke noe særlig. Og de som er bekymret for at det er stadig flere polske bakere og postmenn som jobber i norsk byggebransje, bør bli enda mer bekymret.
Ellers enig i at sammenlikningen av lønn og viktighet av arbeidet ikke holder vann i dagens samfunn.
Det er mange med deg.
Problemet blir ikke borte av den grunn.
"Tømrermesteren er bitter og skulle ønske han hadde valgt anderledes."
Kan hende. Men det er egentlig ikke så viktig. Viktigheten ligger i at han reflekterer rundt et eskalerende, alvorlig, og på sikt problematisk utvikling av samfunnet vårt.
Vårt, altså både ditt og mitt.
Betraktningene er gode fordi de for en gang skyld ikke kommer fra en representant av akademia, men fra en av de manuelle selv.
Precission Engineering
Since 1997
Learning by Doing
Jeg har selv akademisk og yrkesfaglig bakgrunn. Mitt daglige virke er en kombinasjon av manuelt og akademisk arbeid. Med andre ord, en "hands on" problemløser.
Som deg har jeg bakgrunn fra både akademia og de manuelles verden.
Og jeg har innsikt i hva som skjer nettopp på yrkesfagene i videregående, det ER en alvorlig trend.
Delen som omhandler byråkratiet har jeg ikke så mye å si om, men det som handler om yrkesfag, utdanning og status, og ikke minst det at vi kommer til å ende opp med et stort manko på manuelle, er et voksende samfunnsproblem.
Samfunnsproblemer er ikke svada.
De er utfordringer vi må ta på alvor.
Tømrermesterens bidrag til debatten tar nettopp opp noen av disse utfordringene.
Og det er vel flott?!
Precission Engineering
Since 1997
Learning by Doing
Vi har også et stort manko på (realfaglige) akademikere. Det er et voksende og meget alvorlig samfunnsproblem. Jeg bestrider ikke viktigheten av "manuelle" i et samfunn, men de er ikke alene om å få et samfunn til å fungere. Forfatteren setter opp et skille mellom akademikere og ikke-akademikere. Det er et kunstig og misvisende skille.
Det egentlige skillet går mellom "de som tar utdanning som samfunnet trenger", og "de andre". En del manuelle, men ikke alle, inngår i den første kategorien. En del akademikere, men ikke alle, inngår også i samme kategori.
Jeg savner initiativ fra myndighetene. Myndighetene har i mange år vært relativt desperate etter å øke rekruttering til realfaglige studier, men veldig få tiltak har fungert. Det mange tror ville fungert, inkludert meg: Se på fremskrevne behov for kompetanse, identifiser utdanninger som leverer slik kompetanse, og bruk økonomiske incentiver for å pense folk inn på den utdanningen.
Eksempel: Det er mangel på ingeniører. Sett opp en garanti som sier at de som utdanner seg som ingeniør med et snitt høyere enn X, får tilbakebetalt hele sitt studielån når de har jobbet 5 år. Eller tilsvarende løsninger. Tilsvarende løsninger kan selvsagt også brukes for "manuelle" yrker.
Jeg er veldig enig med ang realfagene, det er også et problem.
Det jeg ikke er enig i er at dette er "syting" og ikke samfunnsoroblemer av forholdsvis stor grad.
:)
Precission Engineering
Since 1997
Learning by Doing
16% med fagbrev etter fem år.
90.000 i manko i 2035.
Det er triste tall...
Reformene i norsk skole har jo vært kjempevellykket...
Precission Engineering
Since 1997
Learning by Doing