Enig i at solpanel kommer utenom. Størrelsen kan være bestemt av pris og behov for lading. Imidlertid, hva kommer ut av solpanelet, og hva krever kraftveggen på inngangen fra solpanelet?
minst 30 grader C for å kunne utnyttes til boligoppvarming).
Jeg ser hvor du vil hen; men jeg tror ikke dette blir helt riktig alikevel - på grunn av sjikting i varmelager/teknikktank. Spesielt på vacuumrør har utvending temperatur lite å si, ja til og med i -40'C på Sydpolen fungerer disse bra til oppvarming.
Det er heller ikke tapsfritt å gå vha spenningsregulator for solceller, via en DC-AC converter - og så videre. Heller ikke varmepumpa har en COP på 4 når det er kaldt og/eller fuktig.
Fordelen med å lagre energi i batteri, er jo et relativt lite energitap på disse. Litt selvutladning har man, men er noe usikker på om dette blir like mye som i en større tank? (Her spørs det jo igjen hvor godt isolert tanken er etc.)
minst 30 grader C for å kunne utnyttes til boligoppvarming).
Jeg ser hvor du vil hen; men jeg tror ikke dette blir helt riktig alikevel - på grunn av sjikting i varmelager/teknikktank. Spesielt på vacuumrør har utvending temperatur lite å si, ja til og med i -40'C på Sydpolen fungerer disse bra til oppvarming.
Det er heller ikke tapsfritt å gå vha spenningsregulator for solceller, via en DC-AC converter - og så videre. Heller ikke varmepumpa har en COP på 4 når det er kaldt og/eller fuktig.
Fordelen med å lagre energi i batteri, er jo et relativt lite energitap på disse. Litt selvutladning har man, men er noe usikker på om dette blir like mye som i en større tank? (Her spørs det jo igjen hvor godt isolert tanken er etc.)
Du kan nesten se bort i fra selvutlading på li-ion. Om man ikke har parasitt-tap (som styringselektronikk) så vil li-ion batterier kunne stå i åresvis uten å tappes helt ned.
Da er lagret energimengde i forhold til 20C ca 13 kWh. Som ikke er så langt unna det et batteri på 7 kWh kan gi ut når kombinert med en L-L varmepumpe. (Og det er kanskje lettere å koble opp 9 stk batterier i garasjen enn å sette opp 9 stk 300l varmtvannstanker. Hvert batteri har et volum på totalt ca 200 liter, men er bare 18 cm tykt.)
Det er ingen teknisk grunn til at vi skal oppleve energimangel nå eller i fremtiden når fossil energi fases ut. Sol, vind, geotermisk, vannkraft, tidevannskraft osv blir stadig rimeligere og er i ferd med å kunne konkurere med fossilt på kostnadsnivå. Utfordringen er økonomisk og i større grad knyttet til lagring og distribusjon. Når det kommer til distribusjon gjelder dette å kunne utvelskle strøm over store avstander slik at man får en utjevnende effekt ved ulikt vær f.eks i øst-vest og nord og sør i Norge samt og videre i Europa samt at man må dekke effekttopper i forbruk. Et distribusjonsnett må dimensjoneres for maksimal belastning og i Norge idag er dette middagslaging på kalde vinterdager. Dersom man ønsker å begrense sårbarhet og kostnader i distribusjonsnettet må man derfor adresere effekttoppene i forbruk. Dette kan gjøres på flere måter: 1.Redusere behovet for elektrisk kraft til oppvarming slik at kalde dager gjør mindre utslag; Dette adreseres med enøktiltak som etterisolering, varmepumper, ved/bio, fjernvarmenett etc. og forverres av utfasing av oljefyr, 2. Redusere samtidige effekttopper som kommer i tillegg til oppvarming. Dette er komfyrtopper som krever mer strøm, sanntidsoppvarming av varmtvann og uhensiktsmessig lading av el-biler. Her kan vi hjelpes av varmestyring og lagring i hus (slå av varmtvannsbereder og gulvvarme når komfyren er på, Starte El-bil lading senere på kvelden etc,) 3. Desentralisert lagring av energi slik at effekttopper i distribusjonsnettet kan reduseres. Dette kan gjøres termisk som slik som varmtvannsberedere og akkumulatortanker, i form av hydrogen som produseres fra elnettet når belastnignen er lav og nyttiggjøres når belastningen er høy eller som batterier i ulike skala fra parkerte elbiler, faste batterier i husstandsstørrelse, nabolagsstørrelse osv..
Ved fergekaiene til batterifergen Ampere er kapasitets problemer i strømnettet kompensert for med lokale batterier ved ladestajonen på hver kai. Ved Elbil hurtigladestasjonen på Danmarksplass I Bergen planlegges det å produsere Hydrogen ved ledig nettkapasitet som lagres til det er behov for denne.
Dette ble en lang innledning for å komme til TS's spørsmål om hvorvidt et hjemmebatteri kan møte kravet om alternativ varmekilde. Svaret er vel at det ikke gjør det per idag men at det burde kunne gjøre det i fremtiden. Dersom husstandene har et batteri som glatter over effektoppen man ser i distribusjonsnettet på kalde dager når alle skal lage middag samtidig ville strømnettet bli mindre sårbart og mindre kostbart. En tilrettelegging for slike batterier kan være mer økonomisk hensiktsmessig en tilsvarende opprustning av strømnettet. Videre ville det føre til at hver husstand ville få mer nytte av solcelleinstalasjoner på eget hus og med det bidra til økt strømproduksjon som kan komme til nytte på annet vis som f.eks transport, kraftforedlene industri osv.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Du har mange gode poenger her, Reodor - og jeg er overbevist om at det er i ferd å komme et stort marked for integrerte styringssystemer som gir mulighet for en mer dynamisk tilpasset energibruk + lokal energilagring.
Virkningsgraden ØKER jo kaldere det er. Greit det er varmetap og at man trenger høyere varme for å varme opp huset. Men du glemmer at jo kaldere det er jo mer varme blir produsert fordi man bruker rett og slett mer varme. Virkningsgraden er mindre i en solfylt juli enn solfylt mars. Alle som har solfangere vet dette. Virkningsgraden er 80+ for gode vacumm solfangere.
Visjonen til Reodor vil nok slå til av seg selv hvis/når vi får strømmålere og strømtariffer som priser strømmen høyere når det er sterkere etterspørsel. Spotmarkedet har allerede et innslag av et "rushtidspåslag", og det vil være samfunnsøkonomisk riktig å speile dette til forbrukerne. Da blir det opp til markedet å oppdage og styre i hvilken grad det er best å styrke sentral produksjon/distribusjon, å styrke lokal produksjon, å bruke lokal lagring eller å styre forbruket til lavkosttider av døgnet for å kompensere for forbrukstoppene.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Har ikke lest denne tråden tidligere og ser den sporer litt av. Slenger med mitt bidrag i den retning. DSB skjerper krav om brannvarsling i vaskerom etc pga at det er her, naturligvis, mange husbranner oppstår. Ved "smarte" produkter som arbeider utenom peak tariff, er det nærliggende at vaskemaskina slår seg på når huset ellers sover. Dette medfører at ev brann blir oppdaget senere enn ellers. Følgelig strengere varslingskrav.
Dagens solcellesystemer leverer nettspenning direkte til kurs og er det tilkoblet etter inntaksmålingen, vil produsert størm levert nett være netto reduksjon av forbruk.
I prinsippet er det å tilkoble et batteri til nettet kunne fungere på det samme som å en kondensator i en forsterker. Innføring av AMS vil endre tariffmodell og for husstander med stort forbruk, vil slike løsninger fort være aktuelle.
Vår husstand er kan hende eksepsjonell i så henssende, med samlet forbruk tett opp under 50.000 kWh årlig på to boliger. Elektrisk snøsmelting og Elbil (foreløbig kun hybrid) medfører at jeg lett gjør en kalkyle på å være early adaptor.
Signatur
Ethvert boligkjøp medfører bratt lærekurve om bygningsoppføring.
Hvem vet, løp, reserver, Power to the people.
Interessante betraktninger av petterg.
Jeg ser hvor du vil hen; men jeg tror ikke dette blir helt riktig alikevel - på grunn av sjikting i varmelager/teknikktank. Spesielt på vacuumrør har utvending temperatur lite å si, ja til og med i -40'C på Sydpolen fungerer disse bra til oppvarming.
Det er heller ikke tapsfritt å gå vha spenningsregulator for solceller, via en DC-AC converter - og så videre. Heller ikke varmepumpa har en COP på 4 når det er kaldt og/eller fuktig.
Fordelen med å lagre energi i batteri, er jo et relativt lite energitap på disse. Litt selvutladning har man, men er noe usikker på om dette blir like mye som i en større tank? (Her spørs det jo igjen hvor godt isolert tanken er etc.)
Så klart, i et komplekst system har man som oftest parasitt-tap, men det ville overraske meg om man snakker om mer enn la oss si 10W. Hvis man ser på en 300l varmtvannstank vil den ha et tap på ca 103W ved en temperatur på 57C. http://www.forbrukerradet.no/annet/tester-og-kj%C3%B8petips/produkter/_attachment/1168015?_ts=1440be53954
Da er lagret energimengde i forhold til 20C ca 13 kWh. Som ikke er så langt unna det et batteri på 7 kWh kan gi ut når kombinert med en L-L varmepumpe. (Og det er kanskje lettere å koble opp 9 stk batterier i garasjen enn å sette opp 9 stk 300l varmtvannstanker. Hvert batteri har et volum på totalt ca 200 liter, men er bare 18 cm tykt.)
Når det kommer til distribusjon gjelder dette å kunne utvelskle strøm over store avstander slik at man får en utjevnende effekt ved ulikt vær f.eks i øst-vest og nord og sør i Norge samt og videre i Europa samt at man må dekke effekttopper i forbruk. Et distribusjonsnett må dimensjoneres for maksimal belastning og i Norge idag er dette middagslaging på kalde vinterdager.
Dersom man ønsker å begrense sårbarhet og kostnader i distribusjonsnettet må man derfor adresere effekttoppene i forbruk.
Dette kan gjøres på flere måter:
1.Redusere behovet for elektrisk kraft til oppvarming slik at kalde dager gjør mindre utslag; Dette adreseres med enøktiltak som etterisolering, varmepumper, ved/bio, fjernvarmenett etc. og forverres av utfasing av oljefyr,
2. Redusere samtidige effekttopper som kommer i tillegg til oppvarming. Dette er komfyrtopper som krever mer strøm, sanntidsoppvarming av varmtvann og uhensiktsmessig lading av el-biler. Her kan vi hjelpes av varmestyring og lagring i hus (slå av varmtvannsbereder og gulvvarme når komfyren er på, Starte El-bil lading senere på kvelden etc,)
3. Desentralisert lagring av energi slik at effekttopper i distribusjonsnettet kan reduseres. Dette kan gjøres termisk som slik som varmtvannsberedere og akkumulatortanker, i form av hydrogen som produseres fra elnettet når belastnignen er lav og nyttiggjøres når belastningen er høy eller som batterier i ulike skala fra parkerte elbiler, faste batterier i husstandsstørrelse, nabolagsstørrelse osv..
Ved fergekaiene til batterifergen Ampere er kapasitets problemer i strømnettet kompensert for med lokale batterier ved ladestajonen på hver kai. Ved Elbil hurtigladestasjonen på Danmarksplass I Bergen planlegges det å produsere Hydrogen ved ledig nettkapasitet som lagres til det er behov for denne.
Dette ble en lang innledning for å komme til TS's spørsmål om hvorvidt et hjemmebatteri kan møte kravet om alternativ varmekilde.
Svaret er vel at det ikke gjør det per idag men at det burde kunne gjøre det i fremtiden. Dersom husstandene har et batteri som glatter over effektoppen man ser i distribusjonsnettet på kalde dager når alle skal lage middag samtidig ville strømnettet bli mindre sårbart og mindre kostbart. En tilrettelegging for slike batterier kan være mer økonomisk hensiktsmessig en tilsvarende opprustning av strømnettet. Videre ville det føre til at hver husstand ville få mer nytte av solcelleinstalasjoner på eget hus og med det bidra til økt strømproduksjon som kan komme til nytte på annet vis som f.eks transport, kraftforedlene industri osv.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
"Time will show", som Blodstrupmoen sier det.
DSB skjerper krav om brannvarsling i vaskerom etc pga at det er her, naturligvis, mange husbranner oppstår. Ved "smarte" produkter som arbeider utenom peak tariff, er det nærliggende at vaskemaskina slår seg på når huset ellers sover. Dette medfører at ev brann blir oppdaget senere enn ellers. Følgelig strengere varslingskrav.
Dagens solcellesystemer leverer nettspenning direkte til kurs og er det tilkoblet etter inntaksmålingen, vil produsert størm levert nett være netto reduksjon av forbruk.
I prinsippet er det å tilkoble et batteri til nettet kunne fungere på det samme som å en kondensator i en forsterker. Innføring av AMS vil endre tariffmodell og for husstander med stort forbruk, vil slike løsninger fort være aktuelle.
Vår husstand er kan hende eksepsjonell i så henssende, med samlet forbruk tett opp under 50.000 kWh årlig på to boliger. Elektrisk snøsmelting og Elbil (foreløbig kun hybrid) medfører at jeg lett gjør en kalkyle på å være early adaptor.